Simen1

Linken ligger på forrige side i denne tråden. For enkelhetsskyld legger jeg den her også:

Google translate gjør ikke tastefeil, men har dårlige "sosiale antenner" for språklige bilder, hvordan nordmenn bruker ord som kamerat på en annen måte enn i f.eks Russland og denslags. Ingen historiske ord eller dialektord. Ikke at jeg anklager noen for å bare google translate, men det er gjerne en kombinasjon av det og unorsk manuell korrigering av oversettelsen. Helt enig i det med unormale innskutte temavridninger. En ting til er at det blir tyst når man stiller ubehagelige spørsmål tilbake. Noen ganger "dør" bare kontoen når den blir konfrontert, også "popp" noen dager senere våkner en annen dvalekonto som starter der den forrige slapp.

Hva er det som har dårlig rykte mener du? Fabrikkbrød, mykhet eller gluten? Fabrikkbrød kan jeg være enig i har dårlig rykte på grunn av lav lønn, frakt av halvprodukta fra store sentrale bakeri etc. Mykhet ser jeg ikke noe problem i. Ei heller gluten, for de 99% av oss som ikke er rammet av Cøliaki "glutenallergi". Gluten er faktisk en stor del av melet og en svært viktig del for god bakst. Personlig synes jeg glutenfri bakst har elendig konsistens og smak. Det er også mulig å øke gluteninnholdet i baksten for å få en ennå bedre bakst. Jeg har såvidt prøvd det med pizzadeig og resultatet ble fantastisk. Men det er arbeidskrevende så jeg gidder ikke å spandere så mye tid på det. Grovhet og mykhet er motsetninger. Jo grovere bakst desto dårligere heving og luftighet. Det gjelder å finne sin foretrukne balanse. Oppskriften jeg linket tidligere representerer min foretrukne balanse, men jeg skriver også at balansen mellom grovt og fint mel kan justeres for sånn at man får en annen balanse om man vil.

Jeg liker heller ikke tanken på at staten skal leie hustak og eie installasjoner på private bygg. Det er en snikende måte å gjøre (små?) deler av bygningsmassen til statlig eie. Hvis leieprisen blir symbolsk så blir det bare en form for statlig utnyttelse av private bygg, som potensielt kan presses på eiere via forskrifter a la fjernvarmeforskriftene. Hvis leieprisen blir ok så blir det en betydelig statlig utgift som nødvendigvis må tas fra andre poster eller føre til høyere beskatning. En tredje ting er at solceller vil kunne gi overflod av strøm i deler av distribusjonsnettet på visse tider av døgnet på godværsdager. Det kan øke kostnader i nettet og dermed nettleie. Hovedproblemet er at SV tenker at nettet skal "absorbere" all den samtidige krafttilgangen helt gratis, uten at byggenes eiere får anledning til å lagre og bruke energien lokalt uten å belaste kraftnettet så mye samtidig. En fjerde er at hvis f.eks nye bygg tilpasses solceller så vil ikke merkostnader med tilpasning nødvendigvis komme eier til gode, noe som gjør at eiere ikke har incentiv til å maksimere kraftprodksjonen på eget tak. Hadde de eid installasjonen selv så hadde synergieffektene mellom bygg og solceller kunne blitt utnyttet. SV er seg selv lik. Hvis det finnes økonomi i å installere solceller så bør det være opp til byggenes eiere å se mulighetene og utnytte de så godt som mulig.

SSB skriver at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg med 13,4% fra juni 2022 til juni 2023 (i snitt 1,2% per måned), derav et stort hopp på 2,4% bare siste måned fra mai 2023 til juni 2023. https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen Detaljer om innhenting av priser: Sånn jeg ser det fanger ikke SSB opp når forbrukere skifter fra en varetype til en annen fordi folk bytter til en billigere lignende vare, eller velger helt andre varer som erstatning. F.eks når familier bytter ut x antall årlige dyre kjøttmiddager med billige pastamiddager. SSB fanger heller ikke opp at nisjevarer utenfor de 650 valgte øker mer enn varer det går veldig mye av. Prisøkning på EMV fanges nok heller ikke opp siden det ikke er sammenlignbart på kryss av kjeder. Kjedene vet nok også hvilke 650 varer det gjelder slik at de kan "koke frosken" på akkurat disse, mens andre varer øker brattere i pris. Dette kan forklare hvorfor opplevd prisøkning virker mye høyere enn det SSB fanger opp. Personlig ser jeg en drøss med varer som har doblet seg i pris i perioden.

SV vil ha statlig selskap for solenergi (TU-artikkel uten betalingsmur for en gangs skyld) Skulle likt å se forutsetningene og regnestykket på dette.

@bim89 Når jeg oppdager kontroversielle innlegg fra brukere jeg ikke har lagt merke til før så liker jeg å orientere meg litt rundt hvem jeg prater med. Dette finner jeg med din bruker: 16 innlegg på innleggstelleren, derav bare halvparten synlige. Er resten slettet? I så fall hva er historien rundt det? Kontoen er opprettet 19. mars 2014, nøyaktig 4 uker etter Maidan, der kontoen har ligget i dvale i 9 år før første innlegg ble postet 1. juli 2023. Hva er historien bak det? 6 innlegg i helt andre temaer, gå litt rundt grøten, før du skifter over til krigen i Ukraina. Du ser, dette virker som en dvale-konto opprettet for mange år siden, kun for å potensielt kunne bli vekket til live om det virker å tjene brukerens skjulte mål. Kan du overbevise oss om hvem du er og hva du vil med disse innleggene?

@Snikpellik linket noen tall rundt det temaet, men ikke direkte svar på antall ikkebinære eller hvor mange av de som kan tenke seg å registrere seg med et tredje juridisk kjønn. Jeg tipper et tresifret antall.

Jøss, og norske myndigheter tillater russere i Norge som bare det, russiske "forskningstokt" på norsk sokkel etc. Her burde vi bare bli inspirert til å svare med samme mynt.

En ting til. Norges lover er omfattende nok som de er. Jeg heller til at lovverket ikke bør vokse og bli mer komplisert eller vilkårsavhengig, men være omtrent så omfattende som i dag, eller kanskje til og med litt av det bør skyves ned på forskrifts- eller norm-nivå, for å holde lovverket passe kortfattet og oversiktlig. Jeg ser det som et sykdomstegn når stadig mer skyves opp fra forskrifts- og norm-nivå til lovnivå, eller det finnes på nye lover for spesielle virkeområder som er irrelevant for de aller fleste av oss. Ønsker man f.eks å definere egenandel ved ulike kjønnsskifte-tiltak så kan det fint ordnes på forskriftsnivå eller lavere.

Joda, de bør lytte til eksperter som de har bestilt rapport fra. Merk deg at det kun er ett av de tre vurderte tiltakene som innebærer et tredje juridisk kjønn i artikkelen. Det virker også som det tiltaket er svært kostbart regnet per ikkebinær person. Så kostbart at det kanskje er mer hensiktsmessig å støtte disse personene økonomisk på andre måter for å heve levestandarden. Den korte oppsummeringen: Jeg har ikke lest mer enn oppsummeringa, så jeg vet ikke om det er gjort en større analyse av hvorfor ikkebinære opplever lav livskvalitet og hvorvidt disse tiltakene treffer spikeren på hodet eller om det er andre ting, utenfor lovverk og forvaltning, som ikke påvirkes nevneverdig av de tre tiltakene. Det virker ikke som ekspertgruppa har hatt mandat til å se på hvorvidt kjønnsdefinering i det hele tatt i lovverket driver frem forskjeller og er roten til det offentliges påvirkning på deres livskvalitet. En annen ting som jeg reagerer på er det du skrev om at et tredje kjønn ikke vil ramme kvinners rettigheter nevneverdig. Hvorfor bare kvinner? Hva med menn? Eller hvorfor dra i gang et sånt ensidig kjønnslig argument i det hele tatt? Det er jo bare å helle bensin på bålet i kjønnsdebatten. Når bestiller er Kultur- og likestillingsdepartementet så burde ikke en så kjønnsdiskriminerende uttalelse gått gjennom kontrollen. Noe er riv ruske galt når det likevel gjør det. Det burde heller vært lagt vekt på at kvinner, menn og ikkebinære bør ha både like rettigheter og muligheter. Har en person et sterkt behov for psykolog, tilrettelegging i familielivet, kjønnsoperasjon e.l. så bør ikke kjønnet definere hvorvidt man får tjenesten eller ei, eller hvor høy egenandelen blir. Meningsmålinger er motstykket til ekspertgrupper da de skal representere folket. Problemet med det er at folk flest ikke har satt seg inn i problemstillingene og er sterkt påvirkbar av den politiske vindretningen i media og trender. Så, ja, man bør høre mer på eksperter enn meningsmålinger i spørsmål som handler mer om juss og prinsipper enn om verdigrunnlag og følelser. Jeg høres sikkert ut som en likestillingsfundamentalist og det stemmer nok. Rett skal være rett og likt skal være likt. Kjønnsbetingede særrettigheter bør høre fortida til, uansett hvilket kjønn som tidligere dro mest nytte av forskjellsbehandlingen.

Her må jeg bare legge til folk som tror plastproblematikken skyldes produksjon eller bruk av plast. De burde ta seg en kikk på hvordan de selv bruker plast og peke på hva som er problematisk ved det. De bør også ta seg en tur til en produsent for å lete etter plastproblemer der.

Hvis loven hadde vært kjønnsnøytral så hadde det ikke vært behov for en videre juridisk definisjon av kjønn for å få lovmessige rettigheter. Rettighetene bør være et minste felles multiplum, uansett hvilket kjønn man er eller føler seg som. At ca 5% av verdens land har innført et tredje kjønn i lovverket er ikke et argument for at vi bør gjøre det samme. Vi bør gjøre det som føles riktig for oss i dette landet, uten å dilte etter land vi mener har kommet "lengre" i en eller annen retning. At Bufdirs ekspergruppe mener noe, betyr ikke at de bestemmer over folkets representative lovgivere. Rapporten må leses med omhu for å se om den er kompatibel med det folk flest mener er riktig. Politikerne / lovgiverne skal representere hele folket, ikke bare ta hensyn til utvalgte etaters ekspertgrupper, pressgrupper eller trender i media. At det er få personer en slik potensiell lovendring vil påvirke er heller ikke et argument for lovendring. Det er et argument mot lovendring å opprette et så komplisert lovverk at det enhver liten pressgruppe skal få egne sær-lover. Lovverket bør i all hovedsak ikke skille på folk, men gjelde likt for alle. Like rettigheter og like muligheter for alle - uansett hvordan man definerer seg (rase, religion, hudfarge, kjønn, legning, ideologi, høyde, vekt etc.)

Ja, Ikkebinær har nok blitt det nye goth. Fra et eller annet sted i ungdomstida blir det kult å skille seg ut, føle seg spesiell og skape sin egen identitet. Det ironiske er at ungdom som vil skille seg ut går i flokk og prøver å være unik på samme måte.

Det er hovedsaklig Kina, EU, India og Tyrkia som fortsatt kjøper. https://www.visualcapitalist.com/whos-still-buying-russian-fossil-fuels-in-2023/

Da hadde det ikke vært noe vits med gjenopplivingsforsøk på druknede. Akkurat som "person skutt" ikke betyr at vedkommende er død. Det står ikke videre spesifisert om skuddet medførte død, stor eller liten skade, om tilstanden er alvorlig eller ei.

Jeg tror Orkney-øyene forsøker å få mer selvstyre ut av dette stuntet. Kanskje noe a la Åland. Ikke at de vil bli norsk, men det var åpenbart det som skulle til for å få oppmerksomhet fra sentralt hold i UK. De har neppe ressurser til å være selvstendig nasjon, men samtidig vil de ha litt "egentid" uten at UK skal styre alt for mye.

Nytt år - ny vulkan. Geologene spår at det bare er dager igjen før et nytt stort utbrudd ved Fagradalsfjall. https://www.dagbladet.no/nyheter/kommer-til-a-eksplodere-snart/79803691 https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=139803 https://www.mbl.is/frettir/innlent/2023/07/09/hissa_a_thvi_ad_kvikan_se_ekki_komin_upp/ https://www.dagbladet.no/nyheter/har-registrert-11-900-jordskjelv/79826643

Hvis det å sende våpen til Ukraina tolkes av russerne som svakhet, så håper jeg vesten pøser på med mer av samme svakhet. Bryr meg egentlig ikke så mye om hvordan Kreml desperat forsøker å mistolke det.

Orginaltittelen på dokumentaren i tre deler a 60 minutter heter Putin and the west og er laget av BBC. Den dukker sikkert opp på NRK etter hvert. Edit: Den ligger faktisk på NRK, under et annet navn (annen originaltittel, annen publiseringsdato m.m.) https://tv.nrk.no/serie/putin-mot-vesten/sesong/1/episode/1/avspiller

Men takk for forsøket i hvert fall

Har du link? Jeg fant den ikke på svtplay.se . Kanskje den ikke er tilgjengelig fra Norge.

For de som er interessert i brød-oppskriften min så la jeg den ut her:

Brød (1 stk a 800g med ca 30% grovhet, totalpris ca 8 kr, aktiv baketid ca 8-20 minutter, totaltid ca 2-3 timer) 50g Lettkokt havregryn, uansett merke 1 kr 200g Regal Grovbakst 2 kr 250g Hvetemel, uansett merke 2,5 kr 1/2 pose tørrgjær (evt 1/2 fersk) 2 kr 1/2 teskje salt 0 kr 3 dl ca 40°C lunkent vann 0 kr Ca 0,5 kWh strøm til steking ca 0,5 kr Bak gjerne flere brød samtidig. Ønsker du grovere eller finere brød, juster melblandingen etter ønske, men behold gjerne havregrynet fordi det "limer" brødet sammen så det smuldrer mindre. Jeg synes Regal sin grovbakst hever bedre enn Møllerens. Bland det tørre først. Bruker du fersk gjær, rør det godt ut i vannet. Bland det våte oppi det tørre mens du rører godt. Eltes på moderat hastighet i 5-8 minutter. Bruker du maskin sparer du tid og krefter. Bruker du muskler får du en gratis treningsøkt. Trekk plastfolie over bakebollen og la det forheve til den har blitt 50~100% større, ca 30 minutter. Forhevingen kan droppes hvis du har dårlig tid, men da blir brødet mer smuldrete. Hensikten med forheving er at glutenet i melet skal danne bindinger og gi et fastere brød. Ikke overdriv forhevingen for da bruker du opp hevingen for tidlig. Ønsker du en fastere konsistens kan alt utenom gjær blandes dagen før og teller som første heving selv om det ikke hever. Bland i så fall gjær godt inn etterpå. Deigen eltes i 5-8 minutter før du former deigen til et brød og legger det i forma. Noen former bør smøres selv om de har anti-stick belegg. Går helt greit uten form også om man vil ha et lavere og bredere brød. Dryss bittelitt mel oppå brødet for å hindre det fra å sette seg fast i kjøkkenhåndkledet. Alternativt frø av noe slag. Pensling med vann limer frøene til deigen. La det heve under kjøkkenhåndkledet til det oppnår passe høyde. Ca 30 min. Ikke overdriv for da blir det enten for hult og smuldrete i toppen eller kollapser og blir flatt. Har du et kjølig kjøkken så kan du øke hevehastigheten ved å sette det i ovnen på 40-50°C. Ta forsiktig av kjøkkenhåndkledet og stek brødet på 200°C i 45 minutter regnet fra ovnen er kald / 20-50°C. Alternativt 220°C i 35-40 minutter. Prøv deg fram og finn din favoritt. Ta brødet ut av forma med en gang og legg det til kjøling på en rist. Hvis ikke brødet sklir lett ut av forma, hjelp det forsiktig ut og smør forma bedre neste gang. Smør helst med fast margarin som Melange, Soft Soja etc. Oppbevar brødet i en papirpose i brødboks eller rull papirposen inn i et kjøkkenhåndkle og la det ligge på benken. Brød som skal fryses deles opp etter ønske før frysing, legges så i papir brødpose, deretter plast brødpose. Brød skal ikke oppbevares i kjøleskap og må ikke oppbevares i f.eks handleposer pga giftstoffer. Tips til tildekking av deigen når den hever: Brett kjøkkenhåndkledet dobbelt og legg plastfolie (ment for mat) i mellom folden. Da tørker ikke brødets overflate ut under heving og det holder bedre på CO2-gassen. Brødet blir altså litt mer luftig da. Tips til oppdeling før frysing: Familier trenger nok ikke dele brødet før frysing. Enkelthusholdninger kan dele det i 2-4 deler så man bare tar opp det man trenger hver dag. Du kan også bake to små brød i én form, ved å legge et stykke bakepapir mellom de to delene. Personlig synes jeg ikke noe om å skjære hele brødet i skiver før frysing, siden skivene virker mer "rufsete" og bøyde når de tines. Men smak og behag.

Helt greit å ta siste del av tørkeprosessen i sommervarme, siden fisken er ekstremt holdbar når den er tørr. Men jeg går ut fra at hun starter med å henge den ferske fisken opp i vintertemperatur? Fersk fisk som får ligge i varme er jo ikke akkurat noe sjakktrekk. Det tar litt tid å komme i gang. Første gang må man kjøpe inn alt man trenger, gå for en eller annen oppskrift og prøve å følge oppskrifta slavisk. Da tar det også mye mer tid. Men etter hvert får man kontroll på bakingen og gjør det på noen få minutter med ren rutine. Også får man etter hvert erfaring med justeringer av oppskrift og metode etter sin egen smak.