Simen1

Tenker du på teflonpanner? Det er ikke noe jeg kommer til å savne noe særlig. Teflonpanner slites irriterende fort, så de må skiftes ut irriterende ofte. Jeg har gått over til støpejern for flere år siden. Panna kan gå i arv. Aldri mer bekymring for slitt teflon og stadig jakt etter neste panne.

Realiteten overgår det meste. Se for deg 690 tilsvarende hendelser bare siste døgn..

Skyr de ikke røyk? Få tak i en sigarett eller myggspiral og fyr den opp rett under bolet. Eventuelt i et rør dersom det er brannfare. Forsegl åpningen med plast og teip så de ikke kommer tilbake. (Nei, jeg er ikke selger for Biltema, det var bare lettvint og en landsdekkende kjede så du sannsynligvis har en i nærheten)

✊

När el är billigt betalar man i Norge det högsta priset i Europa. Du snakker kun om halvparten og ser ikke sammenhengen til å selge den samme strømmen dyrt tilbake.

Ikke så veldig morsomt eller idotisk, men jeg blir litt imponert over folk som klarer å kjøre bilene sine over en halv million kilometer. Disse har klart 550k på 18 år. Funfact, hvis vi anslår 0,9 liter på mila så har den altså drukket ca 50 000 liter i sitt liv. Ganger vi med en nøktern pris på 15 kr/l så har den drukket drivstoff for 750 000 kr.

Nå er du igjen i modusen "det bare er sånn - case closed". Du må forklare hvor industri og forbrukere skal hente kraft fra når forbruket øker og du ikke ønsker å bygge ut uregulerbar kraft. Det er alt for lett å komme med selvmotsigelser som "jada vi ønsker mer kraft - men neida vi ønsker ikke å produsere den". Forklar takk! Du må også forklare hvorfor det i så fall ikke er smart å kjøpe billig kraft og selge den dyrt tilbake. Øyeblikksbildet fra litt oppi her viste en inntekt på ca 1 million kroner per time når vi er transittland mellom DE og UK. Det samme fenomenet skjer når vi kjøper fra DE og selger tilbake til DE på et annet tidspunkt. Forklar gjerne hvordan forbrukere, industri og natur lider av det. Vi nyter godt av mye mer stabile kraftpriser enn f.eks DE.

Kim Dotcom er ikke alene, eller bare i samme klikk som Glenn Greenwald. Det virker som uttalte antiamerikanere ofte støtter Putin bare fordi "an enemy of my enemy is my friend". Det burde da gå an å ha to tanker i hodet på en gang - være mot begge ondene.

Jeg har to stk, et kombiskap på 180 cm og et kombiskap på 120 cm i en bod. Det hadde blitt samme volum og antagelig vært like oversiktlig med et rent kjøleskap på 180 cm. Nå har jeg heldigvis god plass hos meg, men jeg tror mange sliter med trange leiligheter med for lite plass. Stor fryser er viktig for å kunne ha buffer for tilbudsvarer og plass til middagsrester. Selv foretrekker jeg fryseskap siden det det gir bedre oversikt og tilgang til alle varene.

@Kahuna Før stor-invasjonen i 2022 så opererte Wagner hovedsaklig i Afrika, så det er ikke noe nytt territorie for de. Jeg har ikke noen liste over hvem som har erklært Wagner som terrororganisasjon, men Litauen var vel en av de første.

Jeg har inntrykk av at det er mye rart i avfallsbransjen. Både skyving av kostnader og utslipp over på forbrukerne sånn at det skal virke som kommunen gjør en bedre jobb fra henting til ferdig behandling av avfallet. Samt mye rart som ikke er miljøvennlig per i dag, men skal forberede oss og renovasjonen på en framtid der det ideelt skal bli miljøvennlig. F.eks dette biodrivstoffet eller materialgjenvinning av plast. Renovasjonen har nærmest blitt den nye jesus. Det er sosialt uakseptert å stille kritiske spørsmål og gjøre det som er best for miljø eller egen økonomi. Det er særlig blasfemisk å kritisere ordningene politisk. Det inkluderer tilknyttede fjernvarmeselskaper og deres mafiametoder for å presse grådig priset fjernvarme på nye bygg. Og at de bruker kreativ overføring av verdier fra renovasjon til fjernvarme for å omgå loven som forbyr å bruke renovasjonsavgiften som ekstraskatt som brukes til alt mulig kommunalt. Avgiften skal kun finansiere renovasjon og være non profit pga monopol. Likevel overføres store verdier til de kommunale fjernvarmeforetakene, der kommunene lovlig kan hente ut profitten.

Jeg tror det skjuler seg en djevel i de tallene. For eksempel at potetskrell, appelsinskall, rotenden på løken, paprikakjernen, kaffegrut etc som uansett ikke ville blitt spist, veies og regnes som tapt mat. I tillegg er det noe "ekte" matsvinn som ikke er så enkelt å gjøre noe med. F.eks det barn søler ut, ikke gidder å spise etc. Det er neppe mange som ville funnet på å skrape det opp og gjenbruke det. Så har vi rester av kokt ris og pasta som åpenbart veier mer enn det veide i butikken. Så selv om alle skjerper seg så tror jeg ikke det reduserer mengden matavfall så veldig mye. Matsvinn får automatisk tankene over på rent idiotisk sløseri, men det tror jeg ikke er så stor del av matsøpla. Jeg tror folk flest er ganske bevisste.

Kjernekraft og vannkraft er en god kombinasjon. Dvs. Sverige har et kraftforbruk som aldri går under x GW. Det betyr at kjernekraft fint kan forsyne disse x GW alene. På den måten frigir man vannkraft fra konstant forbruk og kan i større grad bruke det til effektkjøring. Frankrike har kjørt denne stilen litt for langt igjen og sliter dermed med for høy produksjon til tider. Det løser de enklere enn Tyskland løser overskudd av vindkraft: De åpner bare noen ventiler og slipper litt damp ut i atmosfæren. Vindturbiner har ikke noen innebygget enkel måte å kvitte seg med overskuddet på, så der må de betale forbrukerne for å sløse mest mulig med strømmen. aka negative priser. Edit: Smelteverk kan godt kombineres med kjernekraft siden begge har konstant effekt, men kjernekraft må vedlikeholdes av og til så det må uansett være backup i form av kraftlinjer fra regulerbar kraft.

Nå lirer du bare av deg noe på refleks. Du må forklare utbruddet grundigere enn "det bare er sånn - case closed". F.eks hva er galt med at Norge tjener penger på å kjøpe overskudd billig og selge det dyrt tilbake når det er underskudd? Fikk du med deg det at Norge ikke har kapasitet til å være Europas eneste batteri, men at vi likevel kan tjene gode penger på å bidra med det lille vi kan? Nok en påstand som trenger underbygging. Vi kan godt ha mer uregulerbar kraftproduksjon - men det har sine ulemper og må kompenseres ved å samtidig bygge ut regulerbar kraft, eller regulere forbruket i større grad, eller akkumulere energi i større grad, eller en kombinasjon av disse. Mer vindkraft må altså kombineres med løsninger på det økende reguleringsproblemet.

Ok, lite skadelig røntgen og gamma altså, målt i skadelighet på mennesker. Jeg vet at kunstig magnetfelt har vært diskutert før, men så vidt jeg vet har det enten vært diskutert kobberspoler (store energitap) eller superledende spoler med et svært kjøleanlegg (stort energitap). Klarer de å holde det godt avskjermet fra varme så tipper jeg det kan bli ganske energieffektivt. Ladde partikler forsvinner ikke, men de ledes mot magnetpolene så det må nødvendigvis være noe der som absorberer partiklene etter hvert. Hvis ikke så hoper det vel seg opp som i van allen-beltene. Statiske elektriske felt har også vært foreslått men det er visstnok lite praktisk.

Mindre luft, mer potetgull. Opp fra 250 til 260 gram per pose.

Sånn røffly 1 million kroner per time.. De har heftig kapasitet over den engelske kanalen (8400 MW), men det strekker ofte ikke til. Da er det kjekt at vi kan få en "timelønn" på 1 millon kroner for å hjelpe med ytterligere 1100 MW.

55% av det vi spiser er importert. Det er sånn vi får et variert kosthold med blant annet frukt som ikke vokser her i landet. Dette blir nok dyrere i takt med at krona svekkes. I tillegg øker nok €-prisen på typiske russiske og ukrainske eksportvarer som korn/mel, solsikkeolje og raps. Men at andre ting skal øke så mye målt i € skjønner jeg ikke. Hva tenker du på da og spesifikt hvorfor tror du de prisene i € øker? Hvor stor andel av prisen på norskproduserte matvarer tror du kan tilskrives bonden? Både foredlingsindustrien, distribusjon og salg tar en stor del av den kaka. Videre, hvor stor andel av norske bønders kostnader (inkl uttak av lønn) tror du kunstgjødsel, maskiner, drivstoff og strøm utgjør? Selv om strøm har gått fra rundt 40 til rundt 90 øre for bøndene (de mottar jo som kjent strømstøtte) så betyr det ikke nødvendigvis at det utgjorde noe nevneverdig på driftbudsjettet hverken før eller nå. Sau og korn for eksempel, trenger jo ikke akkurat mye strøm. Mye av den maten som produseres i Norge, produseres kun for det norske markedet. Det vil si lite eller ingen eksport, som betyr ingen direkte prissmitte som følge av markedet. I det hele tatt tror jeg du overdriver litt. Prisene kommer nok til å fortsette å øke noe, men det øker nok mest for bestemte varegrupper som f.eks fisk (pga prissmitte fra internasjonal handel), mel, solsikkeolje og rapsolje, men utenom det vil nok de fleste varene følge normal inflasjon (kronekursen er allerede en del av det).

Spørsmål til neste video fra @Espen Hugaas Andersen : Hvor stor andel av strålinga (millisivert) skyldes ladde partikler? Altså, hvor mye kan man i teorien fjerne med en superledende spole rundt kabinen som leder ladde partikler til et sikkert sted / drivstofftank /vanntank etc. Superledende spoler bør kunne ha gode forhold ute i rommet om de skjermes godt nok fra sollys.

Spådom: Regulering av forbruk etter pris og akkumulering av energi til man har behov for den kommer til å bli ennå viktigere de neste ti årene. Det skyldes at uregulerbar kraft bygges ut kraftig i hele Europa. I det begrepet legger jeg også kjernekraft. Kjernekraft er ikke særlig regulerbart etter svingende forbruk. Konstant ikke-regulerbar kraft løser ikke problemer når forbruket varierer. Derfor er våre vannmagasiner verdifulle batterier for resten av Europa. Kapasitetsmessig er kablene alt for spinkle til å gjøre hele jobben alene og våre vannkraftverk er ikke designet for så kraftig effektkjøring som Europa har behov for. Det monner ikke, men vi kan likevel tjene milliarder på å skyfle kraft inn og ut et par ganger i døgnet. Europa trenger også egen energiakkumulering og mer regulerbar kraft.

Jeg kan forklare deg det. Tenk på sentraleuropa som en diger vindturbin og Norge som et digert batteri, en kabel mellom disse og forbrukere på begge sider av kabelen. Det som skjer er at når sentraleuropa sliter med negative priser så har vi på batterisiden ganske normal pris. Vi skjermes altså for de enorme prissvingningene de har i sentraleuropa. Når jeg sier sliter med negative priser så mener jeg produsentene. De taper penger så det suser på dette. Det ikke sunt for markedet. Forbukerne i sentraleuropa nyter selvsagt godt av at produsentene gir de både penger og strøm, men det må selvsagt tas igjen senere eller så går jo produsentene konk. Derfor får de også mye høyere pristopper der. Vel, ikke bare på grunn av at de må ta igjen det tapte, men også fordi tilgangen på strøm er for knapp når det ikke blåser. Da gjelder budrunder. Her på batterisiden av kabelen er vi skjermet for de høye pristoppene. Norges "batteri" skjermer oss kraftig fra prissvingninger. Både topper og bunner. Store svingninger er et stort problem for både industrien og private siden de i stor grad må justere forbruket etter prisene opp og ned, ofte ikke takt med det de ellers ønsker. Selv her i Norge med våre små svingninger er det folk som klager på at det svinger. Det sier litt om hvor ille svingningene er nedover sentraleuropa. Framstillingen er selvsagt veldig forenklet, men jeg tror det tar fram nerven i det som skjer på en pedagogisk måte.

Ser ikke ut som noe jordisk i hvert fall, men om det er satellitt eller en "treg" meteor er vanskelig å si. Jeg tipper satellitt fordi den var forutsett å styrte i dag og at sånne bolider er ikke dagligdags. Hvis det er satelitten så forklarer det også hvorfor NASA ikke ville anslå hvor og når den skulle ned. Hadde den ramlet litt raskere eller tregere så hadde det fort skjedd på russisk territorium og da ville de nok tolket det bevisst og fiendtlig. Mye bedre å ikke varsle og bare gamble på at russerne ikke er årvåkne.

Kina maler bare sin egen kake. De betalte altså 2300 $/tonn, mens markedsprisen er ca 9000 $/tonn. Når Kina fikk ~75% rabatt så vil jeg påstå Kina utnytter Russlands kjipe situasjon rått. Dette er bare en av mange ting som viser at Putin har blitt Xi Jinpings bikkje, omtrent som Lukasjenka er Putins bikkje.

Jeg ville satset på å holde boliglånet nært 80% av boligens verdi, selv om man i teorien har mulighet til å betale det ned til f.eks 60%. Dvs. differansen på 20% frigis til investeringer. Edit: Dette begrenses også av regelen om maks boliglån = 5x inntekta.

Jeg følger opp siste post med: Brukervilkår som er en kombinasjon av alt for lange til at noen kommer til å lese de og så juridisk vanskelig språk at det er ingen som kommer til å forstå det om de hadde giddet å lese de. Likevel godtar skjemaet at man trykker ok etter å ha fått presentert vilkårene i ett sekund. Som om det var teoretisk mulig å både lese gjennom og forstå på den tida. Jeg mener derfor at slike vilkår umulig kan være juridisk bindende.