Simen1

Smak og behag - jeg likte hverken Finland eller Tyskland sitt bidrag. Polen derimot - konkurransens beste låt! Merket meg at konkurransen var ganske så politisert med mye Ukraina-farger og greier, men de klarte også å holde politiseringen i tøylene. En annen ting jeg merket var at Norge, Sverige og Finland havnet veldig høyt på resultatlista. Kanskje fordi vi har god musikk? Eller kanskje også fordi vi er godt likte land som folk ikke vegrer seg mot å stemme på? Uansett så virker det som konkurransen påvirkes av ting som ikke har noe med musikk å gjøre. Jeg liker det ikke!

Ok, la oss komme ned på bakken her. Hva kan Putin realistisk finne på som følge av USS General R. Ford sitt besøk? Mine stalltips: Medvedev får ansvar for å uttale seg på Twitter, Solovjev får ansvaret for å uttale seg på TV. "Bruk fantasien - krydre sterkt"

Det virker som flere her forstår radar som ett bestemt fenomen. Husk at radar kan bruke vidt ulike bølgelengder med vidt ulike egenskaper. Visse bølgelengder reflekteres i atmosfæren og kan dermed "se" bak horisonten, noen reflekteres mer av bakke og sjø enn andre. Bølgelengde og oppløsning henger også sammen og de som kan se over horisonten er ikke akkurat høyoppløste. Størrelsen på antennene, ulike støykilder osv. varierer. Så her er en jungel av radarteknologier, som brukes på ulike måter. I kontekst hangarskip er ikke de bølgelengdene som ser bak horisonten relevante.

Avstanden til horisonten er også en funksjon av radarens høyde over bakken. Desto lengre opp, jo lengre kan den se. Det gjelder altså synlighet til ting på bakkenivå ved horisonten. Ting som stikker høyere opp, er selvsagt synlig lengre bort enn horisonten.

Gratis strøm i mårra, søndag 14 mai kl 14-15. Gjelder hele Norge. Edit: Gjelder store deler av Europa:

Jeg tenkte ikke på umiddelbare piratkopier, men som underlag for utvikling av egne framtidige våpen. F.eks våpen som optimeres for å ha litt lengre rekkevidde. Deler av teknologien kan sikkert også fungere som inspirasjon til egne framtidige våpen. F.eks valg av legering, måten varmeskjoldet er utformet på, reduksjon av radar-tverrsnitt etc.

En passende upassende kommentar hadde vært å si det der høyt til henne.. Alltid artig å tenke ut i ettertid hva man kunne ha sagt..

Neppe. Det vi ser her er mest sannsynlig en skjønn forening av inkompetente russiske luftvern-operatører, elendig kommunikasjon og panikkstemning. Mer 🍿 !

Jeg bare humret litt over formuleringa. Putin er ca 168 cm høy, så det kan jo ikke være han det er snakk om..

Krig er ubehagelig å se på. Grusomheter skjer mot begge sider i krigen. Men det er også viktig å ikke sammenligne den ene partens tap i et vakuum. Det ene påvirker naturligvis det andre. Taper ikke russerne så taper ukrainerne, og i lys av hvor groteskt det går ut over sivile, selvbestemmelsesrett, Europas sikkerhet mot framtidige invasjoner osv, så er russiske tap det minste ondet. Ubehagelig, men mindre ubehagelig enn å se på voldtekter, bombing av sykehus, boligblokker, teatere osv. Å sammenligne er helt nødvendig for å skaffe referansepunkter til det moralske kompasset. Filosofisk, spiller det egentlig noen stor rolle om en russisk soldat dør av at ukrainere dreper han, egne styrker dreper han, eller selvdrap? Resultatet er jo det samme.

Stadige branner, jernbaner som eksploderer osv tyder på at det er fullt mulig å ødelegge logistikkfunksjonen til og fra de to byene i Russland uten å angripe sivile og uten å bryte vilkårene for donasjon av blant annet Storm Shadow. Merk at logistikken er nesten totalt dominert av jernbane, ikke vei eller sjø. Samt at de enkleste målene i jernbanenettet er øde strekninger langt utenfor byene. Så det er bare idioti å tenke bombing av togstasjoner slik russerne driver med (Kramatorsk).

Jeg klarte å lokalisere det karakteristiske skrå bygget via google maps. Det er hotell Druzhba-Plyus Hostynytsa midt i Luhansk by. Røyken stiger opp ca 1-2 km sør for dette, på østsiden av veien 16 a line. Solas lave høyde over horisonten og retning tyder på at videoen er tatt rundt kl 18-19 lokal tid. Så vidt jeg kan se er det bare vanlige by-bygninger i den retninga. Kjøpesentre, restauranter, barer, tannleger, kjøreskoler, teater, kino, bygårder med leiligheter osv.

I tillegg til det strategiske så vil bruk i Russland øke risikoen for at Russerne får tatt ned et eksemplar i hel eller delvis hel stand, som så kan plukkes fra hverandre og analyseres. I den hensikt å finne nøyaktige data på ytelsene, samt kunne kopiere teknologien.

Dagbladet supplerer videoen med flere interessante opplysninger: - Videoen er delt via Telegram av et statlig ukrainsk prosjekt som heter "jeg vil leve". - Talspersonen for prosjektet opplyser om at hele 16 000 russiske soldater har kontaktet de med ønske om å overgi seg, fra oktober i fjor til begynnelsen av mai i år (jeg ser datoen 4. mai et sted der).

Høye renter og kostnader generelt presser folk til å løse inn store verdier de ruger på. Hytter, dyre biler, etc, så de skal klare balansen mellom løpende inntekter og utgifter. De som er så heldige å ha en romslig økonomi nå kan altså gjøre et kupp på bilkjøp. Om det er en god investering, i stedet for å cache ned lån eller investere i eiendom eller noe sånt vil bare tiden vise.

Angående frunk, så er bagasjeplass en fin ting uansett hvor den sitter. Hadde man fått samme bagasjeplass bare ved å flytte rundt på bilens "innmat" så hadde jo alt vært i skjønneste orden. Men frunk har jo flere egenskaper enn det: - Frunk gjør det mulig å fylle last både foran og bak, som gir en bedre vektfordeling enn om man fyller alt bak og ikke har mulighet til å balansere med noe vekt foran. - Model S sin frunk var ikke en del av kupeen, og egnet seg derfor for ting som lukter, eller trenger utetemperatur i stedet for kupetemperatur. Her kunne de selvsagt vært ennå mer framsynte og hatt egen AC-sone til frunken. - Når man tar ut frunk-kassa i model S så gir det fantastisk tilgang til komponentene rundt. Andre motorrom er gjerne så tettpakket at man må være gynekolog for å finne noe som helst. - Frunken muliggjør en lang støtabsorbsjonssone. Å ha det foran på bilen er selvsagt bedre for risikobildet enn å ha all støtabsorbasjonssoner bak, og bare et kort og tettpakket motorrom foran. Sånn bortsett fra dette så er det vel ganske ett fett hvor bagasjeplassen befinner seg.

Å male koster nødvendigvis mye mer enn bare malinga, (stilas, evt lift, godværsdager med fri osv), så jeg vil ikke se så mye på prisen, men er det virkelig så stor forskjell som det oppgitte antall år vedlikeholdsintervall, eller er det bare en oppblåst egenerklæring? På den andre siden, så er det jo ikke sikkert jeg gidder å ha den samme fargen i 16 år..

Det har skjedd mye på malefronten siden sist jeg malte huset, og nå er det jammen på tide igjen. Men det er jo en jungel av malinger å velge mellom. Hva skal man velge? Hva tilsvarer hva fra de ulike merkene? Skal man gå for noe billig med 10-årsmerke eller koste på seg en mye dyrere variant med 16 års-merke? Hvor mange kvadrat dekker et spann på 9 liter? Underlag: Begynnende flass på forrige maling. Panel under.

Det finnes en drøss med instruksjonsvideoer på nett: https://gjoerdetselv.com/hus/trapper/enkel-aa-bygge-flott-trapp https://gjoerdetselv.com/hus/trapper/utetrapp/flott-og-enkel-trapp-til-terrassen

Det enkleste er å kjøpe ferdige trappevanger. De selges med opp til 7 trinn. Da slipper du å regne på trappeformelen selv og det er helt enkle mål å forholde seg til. Du kan også vurdere å lage et trapperepos. Husk å planlegg håndløpere/rekkverk. Det er spesielt viktig for lange trapper, pga fall-fare. Under trappevangene ville jeg hatt et solid underlag som ikke flytter på seg. Her kan du f.eks støpe en kloss. Til det trenger du et par (?) poser B30 betong. Øverste del av trappa fester du til plattingen f.eks med vinkeljern. Antar du har planlagt fundamentering og understøtting av plattingen, så du vet det blir stabilt og dimmensjonert riktig. Artig sommerprosjekt - håper du legger ut etter-bilder også. Edit: Jeg så på bildene igjen og vil foreslå en støttemur i forlengelsen av lega-veggen i bakkant av garasjen (ser det ut som). Det vil nok bli penere enn en veldig bratt plen med litt udefinert form.

Javisst, men kylling var bare et eksempel. Kan godt dra paralleller til gris, oppdrettslaks og mye annet. Jeg innbiller meg at frittlevende dyr, altså utenfor fangenskap, har det generelt bedre enn dyr i fangenskap. Men dra gjerne poenget videre - hvor skal vi erstatte proteinkildene som dyr i fangenskap utgjør? Skal man først spise kjøtt så mener jeg fornuftig beskattet hval, elg, sel, rype osv er glimrende alternativer, for å ta de mest åpenbare norske.

Andre kilder har samme overordnede inntrykk. Medregnet et grovt anslag for sårede så nærmer de seg å ha tapt hele sin hær i antall soldater (riktignok antagelig større prosentvis tap blant mobiliserte enn blant de opprinnelige styrkene), men liten tvil om at det har gått brutalt ut over hæren/soldatene. I tillegg har de tapt store mengder utstyr. Tanks er omtrent brukt opp (de opprinnelige 3300 har antagelig økt til ~5000 ved å ta i bruk gammelt skrapjern. Blant tallene gjemmer det seg antagelig en del gjenværende T-90 og noen ytterst få T-14). APV og artilleri har tatt store tap, men der har de nok ennå en del slagkraft igjen, så man skal ikke kimse av det gjenværende i denne krigen, men de er nok temmelig skrape tomme og sårbare i resten av landet.

Hva er det de metalldetektorene scanner etter? våpen?

Har du noe mer info om dette? Det var nytt for meg. Forøvrig er det flere gode grunner til å spise hval. Ett av de viktigste er dyrevelferd. For å få like mye mat som 1 -ett- individ vågehval, som har levd et helt liv i det fri, så trenger man ca 10 000 kyllinger, som har fått trasig ensporet mat i et horribelt tettpakket fengsel de har levd i hele det ultrakorte livet sitt. Mange kyllinger ser aldri blå himmel og dør i en alder av gjennomsnittlig 33 dager - fugler som under naturlige omstendigheter lever i gjennomsnitt 15-20 år. Det hadde vært som å oppdrette en menneskepopulasjon til å bli i gjennomsnitt 6 mnd gammel. Elg, rådyr, villsvin er i likhet med hval et frittlevende dyr. Hvorfor omverden så voldsomt annerledes på beskatning av disse bestandene?

Skal man kjøpe et nytt blandingskrydder som man ikke har i sortimentet fra før, så er det jo ikke veldig vanskelig å snu krydderglasset og lese ingredienslista før man velger om den havner i handlevogna eller settes tilbake. Apropos krydderblandinger, så sliter jeg med å lage en autentisk erstatning for Maarud holliday dipmix. Den jo mest salt og sukker. Autentisk i betydningen at resten av familien ikke klager og skyver det unna.