Simen1

Nei Jeg mener det er vanskelig å forutse om det blir verre enn i 95, basert på at trykket i media er høyere.

Jeg vil nå si at trafikkfare inkluderer den som utsetter seg selv for den faren. Hva koster hver dødsulykke og alvorlige ulykke samfunnet igjen? Og ikke minst, hvor smertefullt er det ikke for pårørende, bekjente, arbeidskolleger, etc etc?

Mediebransjen har nok utviklet seg de siste 28 årene, så jeg vet ikke helt. Det er i hvert fall mye mer show og krigsfonter nå enn den gangen. "Alle" mediehusene ser dette som en lettmelket agurk i agurktida. De har flere team som spytter ut saker kontinuerlig uavhengig av om det skjer mye eller lite. Irriterer meg at Støre utroper Hans som en nasjonal krise og lover statlige midler for å rydde opp, omtrent før skadene har startet - i motsetning til tidligere stormer langs kysten, der sånne lovnader har blitt holdt tilbake til flere dager etter hendelsene. Vil også minne om at den "nasjonale" krisen, i hovedsak gjelder én landsdel, ikke hele landet.

https://www.tu.no/artikler/ekstremvaeret-hans/534886

Det er en vanskelig gråsone mellom det å tilby politiske flyktninger et sted å boesette seg, og det å tillate russifisering. Russland bruker aktivt russifisering (migrasjon og politisk påvirkning både gjennom stemmer og politisk deltakelse) for å øke sin interessesfære og preparere det politiske landskapet for invasjon. Ukraina må finne ut hvordan de vil balansere det. Det blir uansett vanskelig å definere hvem som er på hvilken side av gråsonen.

Godt poeng. Jeg synes ikke det er en god sammenligning ettersom risiko for å bli angrepet ikke faller tilfeldig som regndråper. Det er ganske så geografisk betinget og permanent tiår etter tiår.

Jeg har tenkt litt på det at ulike land har ulikt behov for beskyttelse, f.eks under NATO-paraplyen. Det er dermed litt urimelig at alle land må betale samme "forsikringspremie", 2% GDP til forsvar. For eksempel er den potensielle trusselen for Irland, Sveits og Østerrike svært lav av geografiske grunner. Mens Russlands naboer har et mye større behov. Kunne det vært en idé at f.eks Irland, Sveits og Østerrike får lavere "forsikringspremie", mens f.eks Georgia får medlemskap mot å betale en høyere "forsikringspremie"? Eller bryter det helt med NATO-konseptet?

158 941 lyn over Skandinavia siste døgn og det blir sikkert flere det neste.. Bare å trekke ut støpselet til sensitiv elektronikk (inkl. signalkabler) og ta høyde for strømbrudd, signalbrudd og lang rettetid.

Gode råd som kan gjøres umiddelbart. Jeg vil også legge til: Hjelp hverandre, spesielt de som av ulike grunner ikke klarer å forberede seg godt nok selv. F.eks eldre som bor i hus og kanskje ikke har helse til å rydde i kjelleren, sjekke takrenner osv. I tillegg vil det alltids være noen som vil trenge hjelp når det oppstår situasjoner. Omdirigere vannløp etc. Det er kanskje ikke tid for langsiktige råd akkurat nå, men folk bør ta langsiktig lærdom av ekstremvær og ta forholdsregler når de velger bolig. Når man er på boligjakt er det lur å være føre var, sjekke både om tomt og infrastruktur i nærheten er trygt for naturkrefter som flom, lyn, leirras, jordras, steinras, snøras, osv. Gode grunnforhold betyr antagelig lite for prisen fordi veldig mange ikke tenker så langt. Men du kan være en av de som tenker på sånt.

På vegne av oss forsikringsbetalere så håper jeg inderlig at de som får skylt bort huset sitt ikke får byggetillatelse for nytt hus på akkurat det samme og like flomutsatte området. Kommunene bør heller forsøke å finne løsninger der man får erstatte huset på et tryggere sted. Det er helt absurd å lese historier om folk som rammes av flom for n-te gang og får høye forsikringsutbetalinger hver gang..

Riksmediene fokuserer ofte på Østlandet når de skriver overskrifter om vær. Hvis jeg legger meg på samme nivå av selektivitet så kan man ikke se problemet

Jeg fant konkrete tall på hver aldersgruppe (kilde 1 og kilde 2), datert 2020. Her er tabellen med forholdstall. Mest relevante tall i fet skrift. Tabellen sier ingenting om forskjeller i helsetilstand, motivasjon, utstyrsnivå, kompetanse, stridsdyktighet, migrasjoner etter 2020 etc etc.

Negative strømpriser over hele landet tirsdag. Legg merke til tallene på aksen. Mye nedbør øker også magasinstanden etter hvert som det siger inn. Det lover godt for oss forbrukere som vil betale minst for strømmen utover høsten, men dårlig for kraftbransjen. Ikke at de lider noen nød akkurat, etter et par særs lønnsomme år.

Snart må man vel ha sertifisering for å kunne rulle gressklipperen også.. Jeg liker ikke at forsikrings- og kurs-bransjene lobbyerer inn krav til sertifiseringer for alt mulig. "Tenk på barna". Tillit og selvinnsikt er stadig på vikende front. Folk bør ha selvinnsikt til å innse sine egne begrensninger, ta kurs / kjøretimer for lette hengere om de føler det er nødvendig i stedet for å være pålagt det. Det bør kun være sertifiseringer når det er over en viss terskel for skadepotensiale og skaderisiko, og et behov for sanksjoner (tilbaketrekking av sertifisering) ved grove brudd på tillit eller regler. TLDR: I stedet for ennå en klasse i førerkortet bør kjøring av lette hengere gå under klasse B. Da unngår vi inflasjon i sertifiseringer. Så får man heller trekke tilbake sertifikatet for B dersom tilliten brytes grovt nok. Om noe, så bør det innføres billige nettbaserte obligatoriske oppdateringskurs i teori for å beholde B og kanskje leger bør øke fokuset på ansvaret de har for å vurdere om pasienter med B sertifikat fortsatt har helse til å beholde det.

Å ignorere troll er bedre enn å la de lage lange diskusjoner, men personlig foretrekker jeg å avsløre keiserens klær kort og effektivt og la det stå til spott og spe for andre lesere. Feilene må gjerne avsløres etter tur, kort og effektivt uten å forstyrre tråden alt for mye. Det skulle ikke forundre meg om både Glenn Diesen, Pål Steigan og mange i deres sfære har multiple kontoer her på Diskusjon.no og har deltatt med et utall innlegg her i tråden.

Hvorfor vake med hodet litt over og litt under vannet når man kan holde seg godt på det tørre hele tiden?

Kreditt koster ofte høye renter. Selv om reservasjonen bare henger én dag, så fyller man jo av og til så det blir en hel del tilfeller i løpet av året og da løper jo kronene av gårde. Jeg synes det er en urimelig kostnad å dytte over på kundene. Jeg tror ikke drivstofftyverier skjer så ofte at det kan forsvare med rimelighet at norske drivstoffkunder skal betale så mye i kredittrenter og gebyrer. Hele konseptet reservasjon er nok funnet opp av finansinstitusjonene (bank og forsikring) og pålagt bensinstasjonkjedene gjennom direktiver og vilkår i forsikringen. Bare funnet på for å kunne loppe oss for noen kroner ekstra. Lavt beløp * ekstremt mange tilfeller = mange penger i kassa, samtidig som det lave beløpet går under radaren for de fleste og godtas. Dette bør egentlig ryddes opp i politisk.

Det uthevede er feil. Pengene står fortsatt på samme konto. Det er en nyanseforskjell der ettersom f.eks rentene tilfaller den som fyller drivstoff og ikke bensinstasjonkjeden. Fyller man på nyttårsaften så regnes de 3000 som formuen til den som fyller, ikke bensinstasjonkjeden. Bortsett fra det så er jeg helt enig i mye av dette. 3000 er drøyt, men samtidig kanskje en nødvendig "forsikring" for bensinstasjonkjedene. Det beste hadde vært å ha et valg for noe annet enn standardbeløpet når man først holder på med betalingsterminalen. "Reservasjonsbeløp 3000,- trykk her for å endre, eller start fylling for å godta"

Jeg tror dessverre de to første linjene er de viktigste på 1-2 års sikt. Vestens oppramping av produksjon og leveranser ser ut til å gå i sirup. Russlands økonomi lider mindre enn ønskelig fordi kritiske varer finner veier forbi sanksjonene. BRICS framstår merkelig tvetydig - av og til mer samlet enn før og andre ganger sier Kina og India noe ullent om å respektere landegrenser uten å utdype om det er landegrensene som vesten mener er riktige eller Russlands grenseforståelse. Vesten må definitivt sette ræva i gir og levere de våpen og ammo som trengs. Ukraina har ikke ubegrenset med menn å pøse på med så de må bruke den ressursen med stor forsiktighet, altså med svært god materiell støtte.

Apropos - ville det ikke vært balansert journalistikk å lage tilsvarende overskrifter om hvor lite det koster nå? .. men nå er vel ikke folk ute etter balanse. Krisemaksimering genererer klikk - ikke ting man tar for gitt eller som er bra.

Det er helt klart et poeng, men så har også de et mye større behov enn vi har hatt for å overføre kraft mellom nord og sør. Overføring handler jo mye om i hvilken grad produksjon og forbruk kan være ute av synk. Bare for å sette det på spissen så kunne vi i et hypotetisk scenarie dekket alt forbruk innen hvert prisområde og i teorien kunne klart oss med null kraftoverføring mellom prisområdene. Ennå mer på spissen: Hver husstand og bedrift kunne vært selvforsynt med solceller, dieselaggregat osv osv så hadde vi ikke hatt behov for kraftnett i det hele tatt. Scenariet er ikke villere fantasi enn at det faktisk finnes land i verden som fungerer omtrent sånn.

Det var selvsagt ikke det jeg skrev og det vet du.

Som med alle andre kunnskaper i oppveksten så er det noe man både må få opplæring i og erfare i praksis bit for bit for at kunnskapen skal sitte. Jeg har inntrykk av at skolesektoren tar opplæringa seriøst, men at det mangler en del kunnskap både hos de som skal lære det bort, lærerne, og de som ble ferdig med grunnskolen før dette kom inn i læreplanene. Da mener jeg alle aldre fra 18 til 100+, ikke bare ungdom og folk i 20-åra. Så jeg synes det blir feil å skylde på barn. Akkurat som jeg synes det er feil å skylde på fotoapparater og videoapparater, enten de er digitale og ligger i lomma eller analoge. For det er jo ikke sånn at uheldige / uetiske bilder ikke var et problem før mobilkameraet. Antall bilder som blir tatt årlig har steget omtrent hvert år de siste 200 årene så problemet er selvsagt økende, men å bare legge skylda på mobilkamera blir for enkelt.

Insinuerer du at det ikke kan eller ikke bør være flere prisområder innenfor samme land? Har du forsøkt å si det til f.eks Sverige eller Italia?