Simen1

Av sovjetunionens nærmere 300 millioner innbyggere så er den halvparten som havnet utenfor Russland på full fart mot vestlig tankesett. Noen av de er allerede NATO-medlem, andre på vei til å bli det, atter andre stadig mer selvstendige vil ha mindre med Russland å gjøre. Jeg synes det har dreid kraftig i løpet av bare 30 år. Selv den russiske befolkninga er trolig svært splittet i synet på demokrati og vestlig tankesett. Russland er på vei mot en kollaps nr 2 og da vil nok ennå flere av innbyggerne vende seg mot vestlige verdier. Om et par generasjoner er antagelig homo sovjeticus en minoritet selv i Moskva og St.Petersburg. Vi trenger flere venner i verden, når Kina blir mer aggressiv og ekspansiv.

Jeg er helt enig i betraktningen om solid økonomi og passe risiko, men det gjør jo det jeg siterte deg på meningsløst: Hvis man har både lån og sparepenger, hvordan kan man si at sparepengene ikke er lånte? Det gir ikke mening. Generelt mener jeg man bør unngå superlav risiko (cache inn store deler av boliglånet med sparepenger), fordi man går glipp av både skattefordeler og avkastning på investeringen. Man bør holde boliglånet sunt, det vil si så høyt man er komfortabel med, altså trygt nok i forhold til livssituasjonen ellers. Det man da har i lånte "sparepenger" bør så investeres i noe som gir god avkastning. Fond, eiendom, etc. Sikkerhetsnettet er da at hvis man råker ut for noe og blir ufør, så kan man cache inn investeringen for løse utfordringer i livssituasjonen. Altså trygt nok. Men likevel ikke så trygt at man går glipp av skattefordeler og avkastning.

Sofaer er ofte konstruert for å sitte tilbakelent, med bakoverhellende sete og rygg. I sånne er det bare plagsomt å sitte fremoverlent f.eks for å spise middag forran tven. Da passer det best med bord med løper/pynt og et sted å legge fra seg fjernkontrollen når man reiser seg. Altså lav bordhøyde. Andre sofaer /kjøkkenbrisker er konstruert for å sitte mer framoverlent og f.eks spise og drikke fra. Da er det kjekt med litt høyere bord. Siden mange ikke har plass til to sofagrupper så burde det være et marked for hev-senk stuebord og tilhørende sofaer med justerbar rygg og sete-posisjon.

Jeg ser ingen som nevnte maks lån.. Bare lån generelt.

Mener du man bør være gjeldsfri for å plassere penger i fond? Hvis ja, blir det ikke veldig få vanlige folk som kan spare penger i fond da? Hvis nei, hvordan skiller du på sparepenger og lånte penger?

Det er bare å fortsette å "koke frosken" - Først landstyrkene, så luftvåpenet og til slutt marinen. Da slipper naboland alle veier å bekymre seg for invasjoner og de facto vasall-status.

Jeg hyller koke frosken metoden. Hvorfor? Fordi stadige grusomheter fra Russland skal møtes med opptrapping av sanksjoner og tiltak. Hadde vi brukt opp alt kruttet med en gang så hadde vi ikke hatt noe å tappe opp med. En annen ting er at Russland ville trukket seg ut med ~95% av landstyrker og materiell i god stand dersom de ble møtt med resolutt voldsom overmakt i starten av krigen. Nåværende situasjon er at de har tapt så mye at de er avskjært fra å finne på mer faenskap i tiår fremover. Verden er et tryggere sted de nærmeste tiårene, på grunn av Russlands militære svekkelse. DET sparer mange liv, sannsynligvis mange flere spart enn det som er tapt. Koke frosken metoden tilsvarer øverste jernbanespor her:

Jeg er skeptisk til at de maler Kina og India lyseblått, samt effekten de enorme folketallene har på søylediagrammene nedenfor. Det kan fort bli for farget i vestlig ønskelig retning. Lula i Brazil er heller ikke helt lyseblå akkurat.

Kina er en mye større bekymring enn Russland. Krigen i Ukraina er bare en lett forrett på hva vesten har i vente. Det er bare å mangedoble militære budsjetter og produksjonskapasiteter jo før jo heller.

Hvis du har tatt jegerprøven og har lisens så skal det gå fint. Begge deler koster litt da. Har forstått det sånn at jegerprøven gjelder kun på land, så du kan spare den utgiften om du jakter sel i stedet for.

@Iterion Javisst, tusen takk

Irriterende søyleframstiling. Ønsker meg heller et 2D diagram med pris langs X-aksen og rekkevidde langs Y-aksen sånn at jeg kan fokusere på prisområdet som er mest aktuelt for meg og se om det f.eks er veldig mye rekkevidde å hente på å gå opp 20% eller veldig lite rekkevidde å tape på å gå ned 20% i pris. Edit: Om noen greier å eksportere pris og rekkevidde fra artikkelen så kan jeg godt lage et diagram etter min smak.

Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet. Helt greit med litt boikott og forbrukermakt for å presse fram endringer, men man må jo ikke være 100% konsekvent for å drive fram et press som fører til endringer. Mondolez/Freia får kjørt seg denne gangen, så får vi ta de andre merkene litt sånn som det kommer. Regner med endringer hos Mondolez, så vi kan skifte fokus til neste på lista.

Heng opp en plakat "Gjenglemt tøy fjernes hver natt på varierende tidspunkt og leveres til gjenvinning påfølgende dag." Evt. også en fremmedspråklig kopi. Det trenger ikke være noe bak ordene, men det kan være nok til å få orden i sakene. Hvis ikke så er det bare å begynne å ta jobben en stund, til det ordner seg selv.

Det kommer jo ikke til å legges fram forslag om at staten skal detaljstyre hvilke varer som skal få hylleplassering. Eller hvilke varer jeg og du skal velge i butikken. Forbrukermakt og næringslivets rett til å inngå avaler med hvem de vil, står rimelig sterkt. Vi er ikke Nord-Korea. Om noe så må regjeringen støtte opp om Mondolez-boikotten i tråd med vedtatte sanksjoner mot Russland. Eller så går regjeringen hodestups inn i årets største dobbeltmoral. Regjeringen kan nok heller ikke detaljstyre pensjonsfondets investeringer. Hva de vil gjøre med aksjeposten er mer usikkert og kan nok neppe avsluttes på et øyeblikk. Det tar tid å selge ned så store aksjeposter uten å filleriste markedet.

Av og til dukker de samme tankene opp igjen. Jeg har nevnt det i mange år på forumet. Varer bør merkes med andel av verdiskapningen som har skjedd i hvilke land, gjennom hele leverandørkjeden, samt CO2 fotavtrykk, andel av verdiskapningen som har stilt garantier om at det ikke finnes barnearbeid og flere andre faktorer. Hadde det vært pliktig merking av produktene så hadde folk fått et bedre beslutningsgrunnlag. Ikke at alle benytter seg av det, men det kunne dreid noe av salget over til produkter som er bedre for verden. Ser jeg en Freia-sjokolade som er merket med 4% russisk tilvirking, mens en annen sjokolade er merket 0% så kan jeg bruke infoen til å gjøre mine valg. Eller jeg kan f.eks vurdere om pris er viktigere for meg, eller om i visse tilfeller at prisforskjellen er så stor at jeg tar bismaken av krigsblod for å spare penger. Smak og behag. I dag har vi i praksis veldig dårlig beslutningsgrunnlag. Vi kan ikke vurdere varer ut fra hva vi selv synes er viktig her i verden fordi produsentene ikke er pålagt å opplyse om sånt. Når vi først er inne på det, så vil jeg gjerne ha en prissøkemotor for dagligvarepriser der jeg kan sortere på ulike egenskaper, f.eks næringsinnhold, klimafotavtrykk, opprinnelseslandene (alle som har bidratt til verdiskapninga bakover i kjeden), osv. Bare for å ta eksemplet sjokolade igjen, siden tråden handler om det, så kan jeg sortere på sjokolade, mellom 100 og 250 gram, mindre enn 1% assosiert med Russland, mindre enn 1% assosiert med Kina, 100% garantier for ingen barnearbeid etc og få opp hvilke sjokolader som tilfredsstiller mine krav. Så kan jeg trykke antall og bestill, eller skriv ut handlelapp. Sånn kan jeg gå gjennom handlelista mi og finne mine favorittprodukter som bokmerkes.

Så vidt jeg forstår har Mondolez en rekke andre fabrikker i Russland. Altså andre enn Freia. Freia-fabrikken ligger i Oslo. Så når Mondolez er ute av Freia så er også Freia ute av Russland. Hvis jeg har misforstått noe og Freia har noe salg til Russland så blir det selvsagt en forutsetning for nye investorer at de trekker seg helt ut fra Russland. Ellers så blir de jo bare boikottet og mister salg, går dårlig osv og det er det jo ingen investorer som vil.

Vi verdensborgere måtte selvsagt blitt mye mer nøye med å unngå at rotter får tilgang til avfall. Det er utvilsomt en del som vil synes at mye strengere avfallsrutiner ville vært plagsomt.

Uenig. Det er et av to riktige fokus. Boikotten bør enten føre til at Mondolez trekker seg ut av Russland, eller opphør. Opphør betyr ikke nødvendigvis tap av arbeidsplasser eller nedleggelse. Som regel betyr det bare at nye eiere går inn og kjøper ut den gamle eieren. Spesielt i dette tilfellet der Freia sannsynligvis har både god lønnsomhet og en god merkevare å bygge videre på - med unntak av boikotten som skyldes eieren Mondolez. Dvs. at Freia har svært gode sjanser til å bli oppkjøpt, arbeidsplassene beholdt gjennom re-ansettelser under ny eier, videre drift av både fabrikken og salgsnettverk. Begge utfall er gode, men personlig holder jeg en knapp på hjemkjøp.

Hvis fabrikken har mer verdi som boligtomt enn som fortsatt fabrikk med tomt, store lokaler, maskiner, ansatte etc så er det noe riv ruskende galt med økonomien til fabrikken i utgangspunktet. Da er markedet utpint og det vil være en fordel for de resterende norske aktørene, Nidar, Minde, Hval + noen små, at Freia forlater markedet. Det vil være økonomisk mer logisk i så fall. Men som sagt, jeg tror absolutt ikke at tomteverdien overstiger verdien av tomt, fabrikk, maskiner og ansatte. Det sagt så er det jo ingen garanti for hva avviklingsboet vil bli solgt for. Det kan jo komme en Bill Gates og kjøpe det for en totalt urealistisk høy sum for eksempel. Det har man ingen garanti mot. Men er det sannsynlig? Neppe. Konkursbo / styrte avviklinger selges som regel langt under det en sunn bedrift normalt selges for. Omtrent som varer på opphørssalg. I teorien kan jo Bill Gates ramle innom og kjøpe opphørssalgvarer til dobbelt av original pris men det er lite sannsynlig. Opphørssalg er bare en dyr men nødvendig måte å unngå et ennå større tap på. Mondolez sin Freia kan ikke overleve som bedrift om de ikke får solgt varene sine. Da er de pent nødt til å avvikle. Altså opphørssalg av fabrikken. Det er bare å stå på å boikotte videre! Håper fabrikken blir kjøpt hjem til Norge.

Det stemmer ikke. Det er varierende grad av kinesisk innhold. Bil er den enkeltposten man i snitt bruker nest mest penger på, etter bolig. Bruker man hele den posten på kinesisk bil, så er det langt verre enn å kjøpe europeisk bil, med kanskje 10% kinesisk innhold (i verdi). Skal vesten klare å bli mindre avhengig av Kina så må man ikke gi opp allerede på startstreken. Det er ikke akkurat kjempevanskelig eller urimelig dyrt å kjøpe vestlig bil med ~90% av verdien produsert i Europa. Det er tross alt 10 ganger bedre enn å sende 100% av kjøpesummen til et diktatur. - Å argumentere for at alternativet til dagens bevisstløse diktator-support er 100% prinsipprytteri er nok ikke særlig konstruktivt. Litt kinesisk må vi regne med å kjøpe, men det går helt fint å tone ned fokuset på diktaturprodukter likevel.

Jeg ser ikke helt problemet. Vi er avhengige av leverandørkjeder uansett. F.eks hva som velges importert og hvilke norske produsenter som havner i kjedenes makt. Se f.eks saken om sjolkoladeprodusenten Hval. Svært mye slikt foregår "på bakromet", der vanlige forbrukere ikke ser. Det er mye vanskeligere for den jevne forbruker å stå for privat import, privat kjøp fra småprodusenter osv enn å bare vippe en vare eller to ekstra oppi handlekurven når vi først handler. Hvis du synes dette med "tvang" er et problem, så var det også det lenge før Mondolez-saken kom på bordet. Synes du det ikke var noe problem før nå, så kan du jo strengt tatt bare bestille Freia-varer fra fabrikken, på samme måte som du kunne bestille Hval rett fra fabrikken før 2015.

Veldig hyggelig at folk begynner å vurdere moral mot investeringer generelt. Mondolez er forhåpentligvis bare kimen til en større bevissthet rundt investeringers moralske dillemmaer. Ønsker at moralkompasset ikke blendes av Russlands krigføring, men også utvides til bevissthet rundt andre diktaturer også. Utenriks-moral kommer på moten igjen! Tenker spesielt på diktator-supportere som bruker hundretusner på kinesiske biler. Den store pengestrømmen bør bremses kraftig opp og styres mot allierte makter, via forbrukermakt. (Handelsbarriærer og sånt skaper for mye bråk)

VG har overskriften: I verste fall går Freia dukken For det første, Freia er ikke et selvstendig selskap, det er en merkevare under moderselskapet Mondolez. For det andre så går i beste fall denne merkevaren konkurs og må selge fabrikken. For eksempel til norske eller i hvert fall vestlige investorer - som sikkert er interessert i å bevare kompetansen til de ansatte også. Altså en økonomisk katastrofe for de ryggradsløse eierne som støtter Russland, om enn med bare noen få prosent av Mondelez omsetning. Mens det er et gledelig hjemkjøp en tidligere helnorsk fabrikk, som støtter Norge og våre allierte i stedet for Russland. Kanskje vi småsparere skulle gått sammen og forberedt oss på et hjemkjøp til en hyggelig pris? Straks Freia-fabrikken har brutt sine bånd til Mondelez og Russland så er det ikke lengre grunnlag for noen boikott og alle investorer kan vente en hyggelig verdistigning. Boikotten bør utvides stadig mer, fram til Mondolez ikke har noe annet valg enn å redde stumpene fra denne delen av selskapet.

- Argumentet mitt handlet først og fremst om utnyttelse av eksisterende infrastruktur til å møte samfunnets persontransportbehov. - Men store biler har helt klart også fordeler med tanke på co2-utslipp. Fortsatt under forutsetningen at man klarer å øke setebruken. Ikke at det er kjempeviktig å gjøre det på enhver reise, for behovet for antall seter varierer jo fra reise til reise for en og samme bileier. Men man burde jo dimmensjonere ut fra det maks antall personer man regner med å kjøre rundt på f.eks ukentlig. - Det forutsetter ikke at man får tak i nok lønnede sjåfører eller at autopilot avanserer til det nivået. Tvert i mot, man får faktisk et "ekstra" passasjersete dersom sjåføren selv er passasjer (skal samme strekning uten av andre grunner). Men det forutsetter at man har nok parkering. Et problem som minker når transportbehovet dekkes av færre biler med flere seter. Skjønt, busser, t-bane etc har fortsatt sin funksjon i byer. Der vil bedre seteutnyttelse i bilparken bety smidigere trafikk både for seg selv, andre bilister og busser. - Jeg berørte bevisst ikke innom temaet hvordan man skal fylle opp bilene bedre, for det er et bredt tema og mange er låst fast i tankegang som at ingen vil ta om bord folk som er utenfor sin egen familie og at planlegging må gjøres manuelt, ringes og avtales og er et helvetes prosjekt alene. Slik fastlåst tankegang fører selvsagt ikke debatten videre. - Siden jeg kastet inn denne brannfakkelen i elbiltråden, så må jeg bare nevne hvor viktig andelen elektrisk kjøring er for de ulike kjøretøyene, bil, buss, tohjuling. I min by har vi ingen t-bane eller trikk. Bussene er 100% dieseldrevne (ikke ladbare hybrider). Usikker på elbilandel, men vil anta rundt 15% av bilene er elbiler, men at elbiler i større grad brukes til bykjøring og fossilene til hytta etc.