Simen1

Beklager OT, men det er ingen planer om å koble sammen det norske og finske jernbanenettet, som det virker som noen har fått for seg. Mer OT i spoiler: Tema: Jeg skjønte at det var noe ugler i mosen med damsikkerheten i Braskereidfoss og at det ville bli ettergått nøye nå. Damsikkerheten i Norge skal ikke være sånn at man risikerer en brist om luker ikke fungerer, selv i en så liten dam. Den passive sikkerheten skal være på plass, og det var den åpenbart ikke her.

Fantastisk! Denne var jo stappfull av kunnskap om Rødts lederskikkelser, forhold til Steigan, totaliarismen og mye annet. Innsiktsfull lesing!

Har en midlertidig test av hvordan det er å være Nord-Norge, uten å faktisk måtte reise dit? Vil bare minne om at Dovrebanen har knyttet Oslo og Trondheim sammen i 102 år, mens Nord-Norges to største byer, Tromsø og Bodø har vært knyttet sammen med jernbane i nøyaktig 0 år. Kan jo også nevne at selv om fergefri E39 har vært et politisk ønske mål i mange år, og mange milliarder er allerede delt ut i den forbindelse, så er det ingen debatt om fergefri E6, ingen mål og ingen penger til det heller.

Jeg tror bare de løp forbi avkjøringen fordi de løp rett fram, bort fra bombene. Avkjøringen til Zavitne var 90 grader på den retningen. Jeg tror ikke det var noen mer bevisst tanke eller taktikk bak det valget. Jeg tror ikke dette Ukrainske framrykket går noe særlig lengre enn Staromlynivka siden russerne er tung befestet noen kilometer sør for dette. Framrykket mot Pryiutne vil nok være ganske uavhengig av dette framrykket. Det finnes ingen veier mellom Pryiutne og Zavitne uten å komme alt for nær russernes befestninger.

Jeg så de to videoene og lokaliserte de til denne svingen, filmet med lav vinkel fra nord-vestlig retning. Den første videoen ser ut til å vise vanlige artillerinedslag. Den andre ser ut som en klasebombe. Soldatene som løper fremst løper forbi avkjøringen til Zavitne. Det er ca 3 km til neste tettsted, Staromlynivka. Sikkert fin løpetur det der Fortsetter man sør-østover i 37 km (halvveis til Mariupol) så kommer man til den omdiskuterte jernbanen russerne bruker til forsyninger østfra. Det gjelder å komme i rekkevidde til å ødelegge den logistikken.

Da ville jeg lagt røret midt mellom to stendere og dyttet dampsperra for å få plass på innsiden av den. Så ville jeg funnet en passe bred kabelkanal e.l. og ikke rundt rør for å ha inni veggen. Husk å ha plass til både kabler og plugger gjennom. Forslag. Denne bygger bare 18 mm i dybden, men er 40mm bred.

Takk for tips innenfor budsjett. Jeg har gitt 10-åringen den skuffende beskjeden om at det ikke finnes RC med god kvalitet til den prisen og at han må spare en stund til. Det ble selvsagt litt frustrasjon og drama, men det ser ut til å ha sunket inn. Nå planlegger han å selge noen andre leker for å få råd til en Traxxas.

I noen tilfeller kan kabelfriheten oppnås langt billigere enn å gå for en svindyr tv. Dvs. legge skjult rørføring i veggen mellom bak tven og f.eks lengre ned på veggen, bak et møbel. Det er litt jobb, men man får mange timer snekker og maler for bare 10% av prisen på de tvene som nevnes. Er man litt handy så kan man gjøre det selv også og spare de pengene. Jeg sier ikke at det lar seg løse sånn i alle tilfeller (glass, betong etc), men i noen tilfeller.

Fra et samfunnsperspektiv - hvor lønnsomt vil det være på sikt å gjenoppbygge ting gang på gang? Ville man med de kunnskapene man har nå gitt tillatelse til nybygging på like flomutsatte områder? Hvis nei, hvorfor i all verden skal man tillatte gjenoppbygging til tross for flomfare når man ikke tillater nybygging nettopp pga flomfare? Hvorfor basere gjenbyggingstillatelser på kunnskapsmangelen fra tidligere tider?

Over 200? Akkurat som det finnes nesten 4000 dagligvarebutikker i landet og da må det jo være fantastisk konkurranse, ikke sant? Grupperer man lokalavisene etter "kjede" så er markedet dominert av noen få store. En annen ting er at pressestøtten er formet sånn at det lønner seg å dele opp store mediehus i mange datterselskaper og dele innhold seg i mellom. Jeg tror norsk media kunne blitt sunnere uten mediestøtte, men med konkurranselover som blant annet begrenser samarbeid om innhold, og obligatorisk opprinnelsemerking av artikler. I dag er det svært mye lobbyisme, ferdigskrevne artikler, som leveres til "journalisten" som setter sitt navn på det og publiserer.

Javisst, men det bør gjøres en grundig og konkret risikovurdering - ikke tas impulsive beslutninger mens adrenalinet i dramaet ennå er på topp.

Hadde ikke kartlagt område – så gikk skredene 10 år er alt for lang tid. Jeg vil si at kommunen ikke har gjort jobben sin og bør settes under administrasjon (ROBEK). Lovpålagte oppgaver MÅ settes foran trivselstiltak og lignende. Kommuner som ikke evner å prioritere riktig må få "sparken". Jeg ser særlig nå i opptakten til kommunevalget at partiene kappes om å love ting som er populært eller kjekt å ha, som man forstår vil gå på bekostning av lovpålagte viktige oppgaver. Lovpålagte undersøkelser av naturfare er bare en av flere viktige lovpålagte oppgaver som bør få forrang framfor parker, subsidiering av kulturarrangementer etc. Vi kan ikke ha god samvittighet av å gå på subsidiert kulturarrangement når eldre sulter og dør alene på eldrehjem, folk som ikke får de helsetjenester de har krav på osv. Ikke at kultur er uviktig, men kommunene må kunne prioritere lovlig og etter viktighet.

Barndomshjemmet til Hilde Breie er jevnet med jorden. Men hun er fast bestemt på at det skal bygges opp igjen. Dette provoserer meg litt. Man bør ikke trekke bastante forhastede konklusjoner, men overveie nøye hvorvidt gjenoppbygging kan gjøres trygt nok, og eventuelt hva det vil koste å rassikre en gjenoppbygd gård på samme sted. Alternativet er å kjøpe eller bygge opp en gård et tryggere sted. Kan det ikke gjenoppbygges trygt nok på samme sted så bør det bli byggeforbud der. Samfunnet bør lære av sine feil - ikke legge opp til å begå de på nytt.

Hva er det som skjer med rubelen nå? Se bilde:

Butikker som åpenbart bytter om på tilsynelatende like varer (f.eks 400g pakke vs 500g pakke av samme vare, eller lett og vanlig variant), også setter de den ene varianten på tilbud, sånn at hvis man ikke finleser strekkoden på prisopplysninga i hylla så ender man opp med den varen som ikke var på tilbud.

Butikker som feilpriser Først når man har gått ut av butikken med kvitteringa finner man ut at tilbudsprisen inne i butikken må ha vært forrige ukes tilbudspris, så man har betalt mer enn prisen man fikk forespeilet. - også har man ikke tid til å gå inn for å krangle tilbake noen kroner. Sykt irriterende!

Holy macaroni som rubelen har fått juling i det siste.

Jeg liker å sammenligne matpriser i kr/kg. Hva betyr disse tallene i lønn per time innsats til hhv daglig leder og dugnadsarbeiderne? La oss si dugnaden gikk over to dager a 4 timer og 20 personer, altså 160 arbeidstimer. 20 000 / 160 = 125 kr/t. Nå vet jeg ikke reell pris på varmepumpa til samfunnshuset, men det kan potensielt være en dyrere varmepumpe for alt jeg vet. Videre, daglig leder tok ut 2 millioner i lønn, over hvor lang periode? 1,5 år? Jobbet daglig leder kun vanlig 8-16 jobb, eller var det kveldsjobb, helgejobbing og mye overtid for å få dette til å fungere? La oss kjapt anslå 3000 timer det siste 1,5 året. 2 millioner delt på 3000 timer = 667 kr/t. Er det sånn at lederskap med ansvar bør lønnes bedre enn folk som maler og klipper gress og sånn? I min verden helt klart ja. De to typene arbeid er og bør verdsettes ulikt. Jeg er tilhenger av ulik lønn for ulikt arbeid og lik lønn for likt arbeid. Hva er du? Videre så var daglig leder medeier i selskapet som tjente 20 millioner. Hverken investeringssum eller eierandel er oppgitt, men det er ganske normalt at eierskap bør lønne seg med 10-15% avkastning per år i snitt over tid. Det kalles arbeidende kapital og er et resultat av eierskapets innsats og risiko. Til sammenligning, så bør dette tallet sammenlignes med dugnadsarbeidernes eierandel. Hvor mye gikk de inn med i selskapet? Dersom ingenting så bør de selvsagt heller ikke få avkastning på kapital de ikke har investert. Når folk sammenligner investeringer til et helt selskap med dugnadsarbeid så blir det riv ruskende galt. Det kan ikke sammenlignes på den måten. Korrekt sammenligning er timelønn vs timelønn, da selvsagt med en forståelse for hva likelønnsprinsippet går ut på. Derfor mener jeg hele saken har en slagside av planøkonomisk tankegang.

Vi trenger et topris-system der Nordmenn (privat og industri) betaler mindre enn utlandet. Altså en videreføring og videreutvikling av strømstøttesystemet.

Jeg er klar over det. Poenget mitt er at elektrifiseringen av Melkøya er et politisk teater som koster mye og gjør ingenting. De kan sikkert bruke 15 år og flere milliarder på å flytte de generatorene over til "rettsida"av Melkøyatunellen og motstand fra reindrift vil gjøre at de beholder eksisterende kraftlinjer sør for Hammerfest. Altså over hodet ingen effekt, bare politisk sirkus.

Østlandet har god matjord mange steder, men Norge er ikke et spesielt egnet land å dyrke blant annet korn, sammenlignet med andre land, på grunn av ustabile værforhold. Da tenker jeg ikke bare på i år, eller klimaendringer, men også historisk. Norge er relativt dårlig egnet for korn. Det er ganske bingo hvorvidt kornet vil egne seg som menneskeføde. Vi har derimot mange andre ressurser som er langt mer stabile og i toppen internasjonalt, som er godt egnet for solide handelsavtaler "bytteavtaler" i både fred og kriser. I stedet for isolasjonsnasjonalisme bør Norge satse på det vi virkelig er gode på og heller styrke handelsavtaler både i fred og kriser. Korn og tomater og sånt kan fint importeres på permanent basis, til tross for argumentet om jordkvalitet.

Jeg synes faktisk det innlegget er litt vel farget av propaganda fra Ukraina. Husk argumentene rundt droner i Moskva, der det ble sagt at årsaken til at noen av dronene traff sivile bygg var at de ble skutt ned av russisk luftvern, over steder med sivile. Årsaken til at missilet falt ned over Kyiv i deler var nok at det nettopp var blitt skutt av luftvern. Det vil si at barnesykehuset neppe var målet denne gangen. Videre så traff fragmentene tomta - territoriet, til sykehuset. Hadde det truffet selve sykehuset så hadde de nok skrevet det på en annen måte. Selv om hvert missilangrep mot Ukraina er et for mye så synes jeg Ukrainerne forsøker å koke suppe på litt vel tynne spiker her. Jeg vil heller lese hva de tror var målet og hvor mye russerne feilet i å drepe og skade denne gangen.

Helt ærlig, det er noe ubehagelig jantelov over det hele. Det skal liksom være bedre å ikke ha noe sted å tilby til flyktninger, enn at onde folk skal tilby de tak over hodet. Hva mener man er alternativet? At samfunnshuset fikk en varmepumpe til kanskje ~20 000 kr i takk for en helgedugnad der over 10 mennesker deltok, og folk klager over dårlig betaling, synes jeg vitner mer om en kombinasjon av utakknemmelighet og missunnelse. Jeg synes også utbyttet og lønna til daglig leder og medeier, over de siste 1,5 årene blir en ganske skjev sammenligning opp mot helgedugnaden. Hvor mange timer har ikke daglig leder lagt ned i arbeidet med å skaffe folk tak over hodet? Hvor mye penger som potensielt kunne vært investert andre steder har ikke daglig leder satset, med risiko, for å skaffe folk tak over hodet? Brakkerigger er selvsagt ikke optimalt, men gitt behovet fra den voldsomme flyktningestrømmen, hvor høyt skal man legge lista? Høyere list = færre boliger. Klart ting kan bli bedre og det håper jeg de gjør kontinuerlig, men vi bør også innse at det er en ganske ekstraordinær situasjon, der ting ikke nødvendigvis blir perfekt med en gang. Kritikerne bør ta seg en bolle, hoppe ned fra gjerdet og investere egne sparepenger i et mottak som overgår dette mottaket i både kapasitet og kvalitet. Helst klart til innflytting i fjor.

Russiske tap av artilleri, soldater, luftvern, droner, cruise-missiler og spesialutstyr har også vært gjennomgående høyt i sommer. Det har nok vært et eget mål som ikke synes ved å bare telle kvadratkilometere.

Jeg tror også kildene i stor grad er twitter og telegram. Det er jo der det meste av informasjon kommer direkte fra krigsområdet i sanntid. Men personen har jo også stor forståelse for hvilke våpensystemer som fungerer hvordan, hvilke våpen fra fortida som potensielt kan gjenopptas produsert, kombineres med nye stridshoder eller styring og få ny funksjon osv. Denne kunnskapen tror jeg ikke stammer fra sosiale media. Skjønner at det er et ork å begynne å lese en vegg av tekst, men samtidig så synes jeg det er så innholdsrikt at jeg trekker pusten og begir meg ut på det. Inndelingen i avsnitt har heldigvis blitt bedre i løpet av tråden.