Simen1

Pumpekraft er nok billigere enn batterier, men begge deler er mye dyrere enn å magasinere varme i fjernvarmenettene. En diger vanntank er svært billig sammenlignet med et pumpekraftverk eller batterianlegg, regnet per energimengde. Fjernvarmenettene leverte 6,3 GWh i fjor. Mitt forslag er å bruke disse tankene som dumpingsted for billig kraft. Varmen bør produseres med strøm, på to forskjellige måter avhengig av strømpris. 1. sjøvannsvarmepumpe kan egne seg inntil en viss effekt. Man bør ikke dra det for langt fordi installert effekt koster relativt mye i forhold til .. 2. Passive varmeelementer (elkjel) som kan ta unna høyere effekt f.eks i forbindelse med negative kraftpriser. Slike varmeelementer er uhyre billige og kan "lynavlede" massive mengder overskuddsenergi fra f.eks vindkraft slik at resten av nettet slipper negative priser.

Samme her, men en ennå større dealbreaker for meg er å kjøre rundt i en 100% diktator-vogn, der jeg har skyflet en årslønn fra min konto til Xi Jinping sin. Direkte flaut å være så ignorant at man bor i og nyter godt av et demokrati, men støtter fullt opp om diktaturer bare fordi de hadde en grei deal på bilkjøp.

Månedsprisen kan oversettes til "kjøpepris" ved å se på det som et lån over bilens levetid. Kjapt og humpete: Med 5% rente, 10 års levetid på bilen / nedbetalingstid og 1400 kroner per måned, uten gebyrer av noe slag så tilsvarer det et lån på 132 000 kr. (https://laanekalkulator.no/) Så prisen på 450 000 kr kan egentlig jamføres med vanlige elbiler som koster 582 000 kr.

Du kan sammenligne ned politiske lovnader. Det eneste som er helt sikkert er at den ikke kommer før de har sagt, mest sannsynlig kommer den enten mot slutten av lovnaden eller noe etter, eller så kanselleres den av grunner de ikke har sagt noe om nå. De vil først og fremst holde håpet høyt og så holde det varmt litt til og litt til. VW er nok ikke like ille som Tesla, men å planlegge levering før desember 2025 er i overkant optimistisk.

Som du er inne på så er norske filletører neppe det mest relevante alternativet til kinesiske. Det mest aktuelle alternativet skal være maskinell filetering på norsk jord. De er billigere i drift enn kinesiske arbeidere, men ulempen er at maskinene ikke fileterer like bra, så man må regne med at rundt 5-10% av det som ellers ville blitt salgbar filet vil forsvinne som avfall. Det betyr at det må fanges eller oppdrettes tilsvarende 5-10% mer for å få samme mengde filet til salgs. Stykkene ser også mindre presentable ut enn når mennesker finskjærer de. NB. Ta prosenttallene med en klype salt, det satt langt baki husken så spørs hvor riktig det er, men det er i hvert fall korrekt at maskinell filetering gir høyere tap og at det er en mer aktuell konkurrent til kinesiske filetører.

Sett opp et regneark med de mest aktuelle valgene. F.eks 1 beholde e-up, 2. oppgradre til id3, 3 ha to biler, en e-up og en skitbillig fossilbil til langturene, 4. e-up + leie annen elbil på langturene osv. Sett gjerne opp både økonomisk regnskap og co2 siden du sier det er viktig. Da får du fort god oversikt og kan luke vekk et par alternativer.

Det kan godt tenkes, men er man oppvakt så skjønner man sikkert forskjellen på forbruk og i naturen. Jeg burde egentlig vite hvordan svensker og dansker pakker inn søpla si, men jeg vet ikke nok til å si om det er store statistiske forskjeller. Men så vidt jeg vet bruker nordmenn en stor del av posene de kjøper til å pakke inn søppel. De fleste poser kjøpt i butikk brukes altså minst 2 ganger. Men nå har min kommune praktisert utlevering av fargekodede engangsposer i mange år. Posene er ikke gratis, bare bakt inn i renovasjonsgebyret med et fast beløp per år (ikke basert på faktisk forbruk).

Flott. Beklager at jeg antok ordet markedsmekanismer ikke klang helt bra hos deg.

Om jeg husker rett så er Norges største kilder til plast i naturen i denne rekkefølgen: 1. Fiskerinæringa 2. Bøndene (rundballer etc) 3. Idretten (gummigranulat-baner) Her går det selvsagt an å starte på flere fronter, men akkurat bæreposer nok langt ned på lista av årsaker til plast i naturen. Bæreposeavgiften er mye mer en symbolsak. Jeg ser den som et slags mål på hvor populistisk politikken er. "Nå skal vi jammen ta de jævlene som forurenser med plast i naturen - la oss ta disse fæle folkene som kjøper plastposer fordi det er den første typen plast som faller oss inn når vi hører ordet plast". Faktainnhenting og sånt fenger ikke velgere.

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tariff/flaskehalsinntekter/ Aiven har rett i beskrivelsen, som jeg antar er ment nedlatende, men den beskrivelsen er bare halve historien. Påslaget som oppstår i flaskehalsen, flaskehalsinntekten, er en helt nødvendig mekanisme for å begrense kraftflyten ned til det linjene har kapasitet til å frakte. Hvis det ikke hadde blitt gjort på den måten så ville ordrene for overføringer oversteget kapasiteten på linjenettet, og hvem skal da bestemme hvem som får sin ordre gjennom og ikke? En Oligark, som da stikker av med sin del av kaka for å slippe gjennom krafta fra sine venner? Selvsagt ikke, vi har ikke et så korrupt system for å regulere kraftflyt. Vår system bygger på grunnleggende markedsmekanismer, som i sin tur muliggjør transparens og forhindrer korrupsjon. Hvem som helst kan by prisen i naboområdet + flaskehalspåslaget og få sin kraft gjennom. Uten å måtte smøre gode venner ved spakene. Hvis det ofte oppstår store flaskehalsinntekter ett sted, så betyr det indirekte at linjekapsiteten er for lav. Statnett bruker altså flaskehalsinntektene som indikasjon på hvor de bør prioritere oppgraderinger.

Det er jo holdninger vi tillegger indiske folk på call-sentere - ikke akkurat noe man forbinder med lusekofte og brunost.

.. fordi folk får stadig flere tommeltotter? Hvor ble det av god gammeldags mekking på sykkelen selv? Jeg ble selvlært på sånt fra 7-8 årsalderen.

Uggent! Det var riktignok et mye brukt språklig bilde her oppe i nord før, men det hører ikke hjemme i internettsamfunnet. Uttrykket er på full fart ut, men enkelte grupperinger bruker det fortsatt. Jeg har mine tanker om hvilke type folk som bruker det. Håper politiet tar tak i det sånn at vi får satt ennå en spiker i kista for det uttrykket. Sa ikke Finnmarkingen, Ex rallyjører og Ex Frp-politiker Martin Schanke skuddpremie i en eller annen tv-debatt? Mener å huske det ble noe bråk av det.

Man kan jo lure på om de som koster dobbelt så mye vil vare dobbelt så lenge, eller om de er dobbelt så gode, eller bare 20% bedre. Jeg tenker at jeg uansett ønsker å kvitte meg med hvitevarene etter 15-20 år siden de sikkert har gulnet i plasten, ser gammeldags ut, mangler moderne funksjoner osv. Min gamle Miele vaskemaskin holdt koken i 35 år, men da hadde jeg ønsket i mange år allerede at den ville daue.

Takk, jeg fant et registreringsnummer i bildekarusellen. Kjøretøyopplysninger UK3260 Det virker som det kun gjelder trekkvogna og ikke vognene. Jeg lurer på hvordan de er registrert? Det finnes et utall tilhengere av ulike slag til biler, men jeg har aldri sett en der passasjerer kan sitte lovlig under kjøring. F.eks campingvogner. Det var da jeg begynte å lure på det med ansvarsforsikring og lovlighet. Men ansvarsforsikringa følger vel trekkvogna om man f.eks skader en henger eller det som fraktes i hengeren? Hvis det er lovlig med persontilhengere, hvorfor finnes ikke det i utvalget til tilhengerleverandører? Jeg tenker at det kunne vært kjekt å leid en i forbindelse med utflukter der personbilens seter blir for få, og man vil slippe å måtte kjøre flere biler eller leie en stor nok bil.

Vel, hva skjer i et totalmarked der tilbudet øker, mens etterspørselen er stabil? Prisene synker. Det finnes en slags balanse mellom leiepriser og eiepriser. Dersom rikfolk osv snapper opp veldig mange nybygde leiligheter slik du frykter og leier de ut, så vil leiemarkedet få sterkt økt tilbud, mens det ikke er flere leietakere i dette markedet. Da vil prisene synke. Konkurransen øker, beboerne vil flytte rundt og velge bort de minst attraktive leilighetene, som da må dumpe prisene osv. så har man spiralen i gang. Nå kan riktignok totalmarkedet for leide boliger øke noe på grunn av flyktninger og at flere av de som bor hjemme hos mor og far pga høye leiepriser, vil finne veien ut i leiemarkedet, men det er antagelig færre enn det antall leiligheter som tilføres dette markedet. (Blir det like mange eller flere så øker jo prisene igjen og flere flytter hjem til familie etc). Først var jeg veldig positiv til leie til eie-ordningen. Så begynte jeg å sette meg litt inn i det. Tanken bak er god, men det er noe husbanken og veldedighet over hele ordninga. Dvs. det fungerer bare fordi banken/kommunen gir spesielt gunstig rente, en slags veldedighet. I tillegg så vil ikke den nye eieren ha incentiv til å pusse opp (lettere eller kraftigere) før man blir 100% eier. Ellers så pusser man jo bare opp kommunen/banken sin eierandel uten at de betaler for det, mens de bare skummer fløten av at boligprisene har økt og da må du betale mer for å betale ut kommunen/banken. Samtidig vil ikke banken/kommunen ha interesse av å pusse opp så lenge noen andre eier en del av boligen. Begge deleiere mangler altså incentiv til å legge penger i oppussing og til og med vedlikehold, så lenge man eier mindre enn 100%.

Du snakker om Oslo-problemer. Vi er nok mer enige enn du gir uttrykk for. Oslo er dyr å bygge infrastruktur i, sammenlignet med mindre byer.

Hvordan er dette kjøretøyet og tilhengerne registrert og forsikret? Det er ikke registreringsnummer hverken foran eller bak så jeg fant ikke ut mer fra den bildeserien. Har det f.eks ansvarsforsikring? Er det lov å kjøre med folk i tilhengerne? Er det setebelter til alle?

Entreprenørene ser på parkering som mindre verdt areal enn leiligheter, derfor forsøker de å forhandle ned antall parkeringsplasser. På andre siden av bordet i byggesakene sitter kommunen. De lever på luftige drømmer og føringer fra miljøidealister om at alle skal sykle, gå og busse. Da blir det hallelujastemning og alle er glade. Boligkjøpere og nabolag er nesten ikke med i dialogen (nabovarsel og høringsrunder etc går ofte rett forbi med korte prosesser gjerne lagt til fellesferien for "smidig" prosess). Derfor ender boligkjøpere og nabolaget opp med skjegget i postkassa. Må bare nevne at jeg vet om mange lignende saker fra min kommune. Husker friskt en sak der en parkeringsplass til benyttelse i et nabolag, ble omreglert til boliger. Der dukket det opp en diger blokk med ørten leiligheter og parkering til under halvparten av de. Nabolaget derimot - de mistet alle parkeringsplassene de hadde akkurat der, uten erstatning. Kommunen og utbygger var enig i at det ikke var behov siden de bare kunne gå, sykle og busse.

Bare ca 1% av Norges areal er bebygd (bygninger, hager, veier etc) så man trenger ikke lage nytt areal, bare ta i bruk det som finnes. At det koster et titalls til hundretalls milliarder å bygge vei til en ny bydel? ???? Regnet per 1000 bolig er det mye billigere å bygge noen nye veier i utkanten av byene, enn å rive bygninger sentralt for å bygge nytt og ennå høyere. Forskjellen er at det offentlige betaler veinett, mens private må betale for økning av byggehøyde i sentrale strøk. Det vi sparer på kommunale avgifter i den forbindelse tas igjen med det mangedobbelte i form av boligpriser. Kommunene sparer oss til fant. Enig angående distriktspolitikk. Jeg tror det finnes et spekter av bystørrelser som er mer optimale enn andre. Bondelandet er svært lite lønnsomt når det kommer til infrastruktur pr husstand, reisetider osv. mens Oslo er kanskje litt for langt ute på andre siden av skalaen igjen. Småbyer har ofte infrastrukturmessig gode størrelser. Det er rimelig å bygge nye bydeler, infrastrukturen er ikke for "låst", byen kan fint utvides uten at det klages på at "marka forsvinner", eller at pendleravstandene kveler folks fritid. Jeg tror også bokvalitet og oppvekstvilkår er bedre i små byer enn ytterkantene av skalaen, Oslo på ene siden og bondelandet på andre siden. Norge bør legge en strategi og ha flere incentiver til småbyer. Gjerne som perler på en snor langs europaveiene.

Hvor stor andel av russere med normal inntekt eier sin egen bolig? Jeg vil anta en ganske lav andel. Mange leier bolig fra staten. Så det med lånerente vil i første omgang bare smelle skikkelig for de som har boliglån.

Liker ikke helt at noen forsøker å sette likhetstegn mellom vanlige folk og sykepleiere. Sykepleiere er vanlige folk, men vanlige folk er mye mer enn bare sykepleiere. Mange vanlige folk har råd til bolig i Oslo. Det sagt så er jeg enig i at boligprisene er veldig høye når mange ikke har råd til å kjøpe bolig på én sykepleierlønn. Det betyr at man enten må være flere om å kjøpe sammen, f.eks en kjæreste, eller man må legge seg opp egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Artikkelen om sykepleiere har tatt utgangspunkt i at man ikke har spart opp noe egenkapital og sånn er det jo ikke for alle. Mange klarer å spare opp egenkapital, selv de som jobber som sykepleiere. Hvis man ikke klarer å legge til side litt sparepenger så bør man gjøre noe med privatøkonomien sin. Så over til boligpolitikken. De høye prisene er først og fremst et politisk skapt problem. Det har vært regulert for få tomter, det bygges for lite i utkanten av byene og det legges for lite til rette for effektiv transport fra utkanten av byene. For veier, busser, nye skoler, barnehager etc koster penger. Da vil de heller spare ved å øke utnyttelsegraden av eksisterende infrastruktur ved å bygge høyere i etablerte områder, slik at skoler og barnehager overfylles og bare "må" finne plass til flere barn. Veiene kveles av ennå flere bilier på de samme veiene, så folk presses i større grad bort fra bil og over til gange, sykkel, buss etc. uten at kommunen behøver å bekoste en krone ekstra. Bankene er heller ikke med på finansiering av mange nye boligtomter for da vil jo boligprisene falle og det vil de jo ikke. Det betyr at eksisterende lån blir "råtne". Altså risikerer at boligprisen faller til under utestående lån på boligene. Bankene vil ha sikkerhet og da kan ikke boligprisen gå ned. Så har vi alle eksisterende boligeiere midtlivs. De vil jo ikke at boligene skal bli mindre verdt. De ønsker maksimal verdi når de skal selge seg ned til en mindre bolig rundt pensjonsalder. Disse stemmer selvsagt på politikere som ikke regulerer nok tomter. Så har vi byggebransjen. De vil selvsagt også ha høye boligpriser, for det betyr høy omsetning. Videre så vil de i hvert fall ikke ha prisreduksjon, for det kan være en alvorlig økonomisk trussel for selskaper som sitter med mange usolgte boliger. Sånn er det dessverre - veldig få i vårt samfunn ønsker virkelig lavere boligpriser. Veldig mange ønsker i praksis økte boligpriser, men det er ikke populært å si så vi bare lar det skure og gå, stemmer litt på politikere med restriktiv byggepolitikk etc.

Ja Rødt har rett i at eldrebølgen kommer - i likhet med alle andre partier. Det kalles å slå inn åpne dører. Jeg har ikke inntrykk av at eldre sitter og tviholder på alt for store boliger, mange som bikker pensjonsalder ønsker seg bort fra store hus med mye vedlikehold. De aller fleste er oppegående nok til å flytte til noe mindre og enklere, så kan arvingene få forskudd på arv og mulighet til å kjøpe seg opp i boligareal. Veldig få tenker det er lurt å vente med forskudd på arv og heller ruge på en bolig de ikke klarer å vedlikeholde et tiår eller to til slik at det raser i verdi og samler gammelt rot som arvingene må rydde opp i.

https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/magasinstatistikk/ Ikke overraskende har fyllingsgraden i NO1 (Øst), NO3 (Midt) og NO5 (Vest) økt formidabelt. NO1 har nå registrert 102% (!) fyllingsgrad for første gang.

Når butikker utnytter prisgaloppen. Eksempel: Denne pakken med hvite poser, med sterk nok kvalitet til å kunne brukes som søppelposer, kostet i fjor 15 kr normalpris og var av og til nede på 10kr-tilbud. Nå som prisgaloppen på vanlige poser har tatt av så har butikkene sørget for at disse ikke leveres lengre. Det har vært tomt i alle de butikkene jeg frekventerer i flere måneder. Dermed må man kjøpe de svindyre posene til 4,25 kr for å ha noe å kaste restsøpla i. Det er så irriterende at man fristes å kaste restavfallet i de prikkete sorteringsposene i stedet for.