Simen1

De har jo drevet på med det samme i lang tid: Shahed. Det er Ukrainerne som kommer sent til bordet.

Det irriterer meg litt at de ikke sparte den ene dronen et minutt ekstra bare for å bekrefte og dokumentere tapene godt, før det også kamikaze-stupte mot det siste målet. Videoer kan publiseres på enkelte anonyme plattformer uten særlig fare for sporing.

https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/magasinstatistikk/ Ikke uventet, NO1 Østlandet bryter nok en gang skalaen, med 101,5% fyllingsgrad. Man kan bare grøsse over tanken på hvordan det hadde sett ut dersom vi ikke hadde hatt dammer nedover de vassdragene. Dammer har som kjent to funksjoner, flomsikring og magasinering av energi.

Jeg forstår det handler x ganger mer om misunnelse enn faktisk prisnivå.

De klager nå fortsatt, med samme argument som i fjor "X ganger dyrere enn i billigste prisområde = urettferdig".

Verdens mest sameundertrykkende land anklager landet med verdens sterkeste samiske rettigheter for sameundertrykkelse. Dette er så dumt at det er flaut å se på.

Det burde jo holde en stund.. Det får da være måte på å støtte til mining-fabrikker i kjellere.

Vaskemaskiner bruker ca 1-2 kWh per program avhengig av temp osv. De fleste vaskemaskiner står i private hjem og mottar strømstøtte. Det vil si at kostnaden til strøm sjeldent overstiger kostnaden til vaskepulver. Strøm til en vask koster mindre enn pålegget på én skive med Norveiga. Hvor mange skiver konsumerer husstanden per dag? Hvor mange maskiner med klær kjøres? Helt greit å ha noe prinsipielt mot strømprisene, men man bør jo ha litt bakkekontakt angående størrelse på den kostnaden vs andre kostnader. Å diskutere om det er akkurat den vasken eller den brødskiva som velter familiebudsjettet blir litt meningsløst mener nå jeg.

Det finnes eksempler på helsepersonell som har brent så mye for aktiv dødshjelp at de har tatt saken i egne hender, men de aller aller fleste som brenner for saken holder seg nok til dagens lover og regler. Selv om de ser hvor uverdig det er å tvinge noen til å leve i smerter på slutten, mot deres vilje. Jeg er helt overbevist om at vi har nok helsepersonell som er villig til å bistå til en verdig, noe tidligere avslutning, til at alle innvilgede søknader om dødshjelp får det personellet som trengs. Ingen helsepersonell vil tvinges til å utføre aktiv dødshjelp mot sin vilje. Det er utrolig hvor mye dette falske dilemmaet skal misbrukes.

Haha! MER MER! 🤣🤣

Med strømstøtte basert på månedssnittpris så sies det faktisk at det er folk som har gjort nettopp det. Panelovnen på verandaen, invitert naboene til elbillading, fyre opp utebassenget på vinteren uten at noen skal bruke det, vinduene på vidt gap. Årsaken er at når strømprisen er 1 kr/kWh og strømstøtten 3 kr/kWh så får man betalt 2 kr/kWh for å sløse. Sløser man tilstrekkelig mye på riktige tidspunkt så kan man ende opp med gratis strøm hele den måneden. Jeg sier ikke det er vanlig, men noen ihugga folk har fått mediadekning for sine sprell i denne retninga. Det er dette lite konstruktive smutthullet i strømstøtten som nå tettes med timebasert strømstøtte. Det er en fordel for alle unntatt disse ihugga strømsløserne.

Det er et falsk dilemma. Det vil alltid være en viss andel av helsepersonell som vil bidra med aktiv dødshjelp. Da lar man enkelt og greit disse få uføre den ønskede hjelpen profesjonelt etter gjeldende regler, mens de som har noe i mot det får annet å gjøre. Det handler som i alle andre jobber å sette rett person til rett jobb. Men først må det finnes lover og regler for hvordan aktiv dødshjelp skal søkes om, vilkår for innvilgelse og prosedyrer for utførelse.

Boligannonser lister opp kommunale avgifter, salgsomkostninger, fellesutgifter, indirekte energiutgifter (energikarakter) og mye annet, men akkurat forsikringspremien på naturskade står ikke oppført, så det er jo typisk noe man ikke har enkel tilgang til å sjekke før kjøpet. Enig i at det bør reflekteres i forsikringsprisen (premie forbinder jeg med noe helt annet enn en regning, så det ordet bruker jeg bevisst ikke). Men risiko og pris er noe noe man bør være klar over før man legger inn bud. Det sagt så er det ikke så lett å sette en sånn fast pris i annonsen. Det vil jo typisk avhenge av mange ting. Også bør vel prisen for forsikring av selve boligen også være med i annonsen. Naturskade og boligforsikring er jo to forskjellige ting.

Hvis du redigerer første innlegg i tråden så finner du en fane som heter poll, spørreundersøkelse eller noe sånt. Forsk litt på det så får du sikkert laget en.

https://www.tu.no/artikler/7-av-10-vil-vurdere-fare-for-naturskade-ved-valg-av-ny-bolig/536060 Med andre ord: 5 av 10 er impulsivt etterpåkloke rett etter store hendelser. Siden det står såpass dårlig til med bevisstheten rundt faren for naturskade - kanskje boliger bør merkes med mer enn bare energikarakter. En karakter for fare for naturskade kan også være på sin plass, der dårligste underkarakter (flom, rasfare, lyn, skogbrann etc) blir gjeldende hovedkarakter.

Høyeste antall flyktninger noensinne 35 700 flyktninger ble bosatt i 2022. Dette er uten sammenligning det høyeste antallet flyktninger som Norge har tatt imot i løpet av et år, og skyldes først og fremst flyktningstrømmen fra Ukraina. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn/artikler/hoyeste-antall-flyktninger-noensinne Leiemarkedet fungerer sånn at man har et vippepunkt. Når antall leieboliger og antall leietakere er i nogen lunde balanse så holder prisene seg stabilt, men dersom etterspørselen er noe høyere så vil det føre til en prisgallopp fordi folk overbyr hverandre og tar til takke med noe dyrt. Utleiere leier jo selvsagt ikke ut for mye lavere enn markedspris bare for å være grei - det gir bare problematisk høy pågang ved visninger, svært mange av de som møter opp må skuffes. Underprising med f.eks 1000 kr/mnd er også en slags månedlig gavepakke til leietakerne. Noen unntak finnes selvsagt, men det er ikke sånn markedet fungerer på generell basis. Hva styrer priselastistiteten til leietakere? Dersom prisene øker dramatisk så er ofte alternativet å flytte hjem til foreldre, selv om man kanskje er godt voksen, bo i bobil, husbåt, campingvogn etc, velge studier i foreldrenes hjemby framfor en annen by og lignende. Men flyktninger har sjeldent mulighet til disse tingene, samt at de får hjelp til å dekke leieutgiftene enten direkte eller indirekte ved at kommuner går til innkjøp av utleibare leiligheter og deretter leier de ut til flyktninger. Uansett hvor mye man støtter Ukrainas kamp og flyktningene i den situasjonen de er i, og det er ubehagelig å skylde på flyktninger - de kan jo ikke noe for situasjonen i hjemlandet - så er det ignorant å gå hardt inn for å bortforklare at de har stor påvirkning på leiemarkedet. Det er bedre å innse årsakene til leiemarkedet, uten at det skal bli noe blame-game av den grunn, og så forsøke å finne konstruktive måter å forbedre hele leiemarkedet på. Både flyktninger og andre leietakere fortjener en "reparasjon" av leiemarkedet. Jeg tror ikke økte skatter på sekundærboliger er riktig vei å gå. Hensikten med det var å frigi flere leieboliger til folk som vil eie, men det er jo åpenbart en ulempe for leietakere. At prisene er høye for de som vi eie også tyder ikke på at det er leietakernes feil, men at totalt antall boliger i markedet er for lavt. Løsningen er altså økt byggeaktivitet, enklere og mer gunstig å leie ut deler av boligen sin etc. F.eks kunne reglene for skattefri utleie økt fra 1/2 til 2/3 av boligens utleieverdi. Da hadde flere kunnet leie ut den største delen av boligen og bodd i den minste selv. I stedet for omvendt. Det hadde tilført totalmarkedet en del ekstra areal og soverom. Dette kommer som tillegg til nybygging. Jeg vet ikke akkurat hvor mye akkurat dette tiltaket vil frigjøre, men det er denne typen tiltak man bør se på for å øke totalmarkedet med et pennestrøk. Å øke den totale boligmassen med økt bygging tar svært lang tid fra regelendringer til det er innflyttingsklart.

Nå går det heftig for seg - sannsynligvis med høye tap på Ukrainsk side også.

Høyre går til politiet for å få stans på rein i gatene: − De spiser blomstene til folk Hvis vi klarer å heve oss over partipolitikk og valgkamp et øyeblikk og ser på saken alene, så har rein i bymiljøet vært et langvarig og stort problem. Reinen er utelukkende tamrein eid av eiere som ikke gjør nok for å holde de unna byen. Reinen spankulerer fritt og gjør skade og er til ulempe for folk i byen. Oppspiste blomster er en irritasjon, men de skader biler når gevirene klør, de driter i de samme gatene som hundeeiere er pliktig å plukke opp etter sine dyr, uten at reineierne gjør det samme. Barn blir skremt og må ta omveier på vei til skolen. Reindriftsutøvere er generelt tabu å angripe selv med saklige argumenter på grunn av deres urfolksstatus. Ca 99% av samer driver ikke med reindrift, men reindriftssamene regnes som "ektere enn ektest". Det fyrer selvsagt opp en motsetning som utvikler seg til konflikt, irritasjon og hos noen - et gryende hat. Til og med konflikt mellom reindriftsamer og andre samer. Er reineierne tjent med den steile holdningen? "Vi var her først"-debatten er jo ikke akkurat pragmatisk og konfliktdempende. Det er mer en måte å verbalt slå hverandre i hodet på. Hver gang arkeologene finner ut noe nytt så brauter en av partene ut "Hah - hva var det jeg sa!" som om det skulle forbedre dialogen og gjøre folket mer samlet. Hammerfest kommune har på vegne av skattebetalerne spandert på et stort gjerde rundt byen for å holde reinen unna bykjernen, men gjerdet er dårlig vedlikeholdt og reinen fant uansett veier utenom gjerdet også når det var nytt. MÅ vi ha en konflikt mellom reindriftsutøvere og byboere? Kan ikke begge parter forsøke å gjøre en innsats for å dempe konfliktnivået? Er egentlig bygater egnet som utmarksbeite? Bør ikke reineierne selv bekoste både bygging og vedlikehold av det omstridte gjerdet rundt byen? Bør ikke reineierne holde et visst oppsyn med og gjete flokken til et egnet beiteområde som ikke gir stor risiko for skader på andres eiendom, og ulemper som avføring i gatene? Er det noe galt med beiteloven eller håndhevelsen av den? Den virker ikke å være tilpasset gatemiljø. Ville de juridiske eller håndhevings-problemene blitt løst raskere dersom det var Oslo som var plaget av beitedyr i gatene?

Vel, nå er det en relativt effektiv price-cap på 70 øre, så det vil ikke ha noen stor betydning for husstander om det svinger noe høyere enn det. Bedrifter vil nok merke det mer, men sannsynligvis bare i ett av fem prisområder. Høye priser vil derimot gjøre det til en gullgruve å brenne søppel for å produsere fjernvarme. Fjernvarmeprisen er koblet til strømprisen, ikke til renovasjonsavgifta. Fjernvarmeselskapene er i stor grad eid av kommunene så her vil kommunene håve inn, uten at det får betydning for renovasjonsavgifta. Siden renovasjon utføres som monopol så er det lovmessig regulert slik at man ikke kan dra ut profitt fra det over tid. Siden kommunene eier både renovasjonsselskaper (med monopolregulert profitt) og fjernvarmeselskaper (uten monopol-regulert profitt), så styrer de selvsagt internprising av søppel mellom selskapene slik at profitten havner i fjernvarmeselskapet og gir kommunen store ekstrainntekter når prisene er høye. Nordmenn har generelt nisselua så langt ned over øynene at de tror slik korrupsjon ikke er særlig utbredt. Kommuner og miljøtiltak er jo tabu å angripe. Da må man regne med å bli sablet ned med floskler om miljø og at pengene kommer kommunenes mange gode saker til gode.

De fleste fikk bare med seg overskriften da Rødt i mars vedtok støtte for å sende våpen til Ukraina. Det som gikk under radaren for de fleste var at landsmøtet hadde som mål å vedta ja til våpenstøtte for å være "på linje" med resten av stortinget, så ikke de var særingene. For å få dette til, måtte de tilpasse forslaget de skulle stemme over ganske mye, nettopp for å få det ønskede flertallet. Tilpasningen gikk på å presisere at våpenstøtten ikke gjelder jagerfly, stridsvogner eller norske soldater. Da gikk forslaget gjennom - så vidt. Det gikk gjennom med 109 stemmer for og 74 mot. Hele vedtaket de stemte over ligger på rødt sine sider.

Når du skal søke boliglån så ser de på totalt låneopptak, altså summen av boliglån og studielån. Det er mest gunstig for både deg og banken at det totale låneopptaket er fordelt sånn at studielånet er maksimalt og boliglånet minimalt. Eksempel: Du får om f.eks 10 år innvilget boliglån slik at ditt totale lån blir 2 millioner. Både du og banken har fordeler av at det består av f.eks 0,5 mill studielån og 1,5 mill boliglån, fremfor f.eks 0 studielån og 2 mill boliglån. Summen blir uansett 2, men pga fordeler som er nevnt av andre her så bør studielånet utgjøre størst mulig kakebit av totalt lån. Eneste grunn til å avstå fra studielån er dersom du står i fare for å bruke det opp på tull som spillegalskap, dop, horer, etc Da er det faktisk bedre å la være å ta opp studielånet. Som du ser, det skal altså veldig mye galskap til før studielånet faktisk kan skade deg økonomisk. Er du normalt fornuftig med penger så er studielån = gratis penger. Kjapt forklart: Ta i mot pengene som tilbys, invester og la pengene vokse, betal tilbake. For maksimering av perioden med pengevekst bør studielånet betales tilbake så sakte som mulig, og investeringene bør være så lønnsomme som mulige. F.eks er ofte obligasjoner, fond, eiendom etc mer lønnsomt enn å ha de på en bankkonto.

TS sier han skal studere (ved siden av sin nåværende jobb), så jeg ser ikke noe galt der. Han sier ikke noe om fordelingen av nedbetaling og eierskap. Jeg går derfor ut i fra at de har lik eierbrøk og vil betale likt, selv om den ene av de to velger å bruke studielånet sitt til det. Jeg synes det høres ut som en rettferdig og god plan. Utfordringen med slike delte eierskap er dersom de to eierne har ulike ambisjoner til nedbetalingstid eller annen ulik innsats inn i felleseiet. F.eks at den ene vedlikeholder og pusser opp, mens den andre ikke gjør noe sånt. Er begge innstilt på lik innsats på alle fronter så kan det gå bra.

Dette er et klart eksempel på å bevisst ignorere elefanten i rommet. Ukrainske flyktninger er nok en stor del av forklaringa i leiemarkedet. Jeg merket selv pågangen ved sist bytte av leietaker og hører at andre opplever det samme. Totalt antall leietakere i leiemarkedet har økt betraktelig etter at krigen startet - det driver opp prisene. KPI har økt 5,4% juli22-juli23, så det forklarer røffly halvparten av prisoppgangen på 9,3-10,1 %, men merk at KPI-tallet er mer drevet av matprisene (+8,1%) enn av byggeprisene (3,5%). Strøm, bensin og diesel har faktisk trukket ned en god del siden det var dyrere i 2022 enn i år. Derfor holder ikke forklaringen om generell prisoppgang mer enn til å forklare bare rundt halvparten av prisoppgangen. Leiemarkedsundersøkelsen har bare gamle tall fra 2022 så den kan ikke brukes til sammenligning.

Fiskepinner i stedet for torskepinner Fiskepanetter i stedet for torskepanetter Fiskeloins i stedet for torskeloins Fisk i tittelen har dessverre blitt synonymt med fremmede arter fra andre siden av jorda. Når jeg vil ha torskeprodukter så vil jeg slippe å måtte ta med lupe for å finlese bakpå pakkene, bare for å måtte legge tilbake vare etter vare og til slutt gå for grøt eller pannekaker.

Jeg siterer meg selv. Dronene skal ha kostet under 3500 $ pr stk. En annen kilde sier i området 670 - 3350 $. Det er imponerende utklassing økonomisk. Over 3500 $ i skader per $ investert i droner. Måtte det komme flere slike angrep!