Simen1

Ble du svar skyldig? Jeg observerer bare at det virker sosialt akseptert å omtale utleiere som bolighaier, vise bilder av mikro-fioliner og ironisk hevde man spiller en liten sørgesang for de "stakkars stakkars bolighaiene som må redusere antall utleieenheter", ordet profitt brukes gjentagende nedsettende osv. Hvordan i all verden havnet vi der at dette virker sosialt akseptert i Norge? Hvilke ideologiske influensere er det som har blåst en vind over det norske folk og fått det sånn? Moxnes?

Du bruker mobbeuttrykk og nedsnakk, men helt riktig, du har ikke rettferdiggjort det ennå. Jeg venter i spenning. Alle som vinner budrunder drar prisene opp - enten de kjøper for å bo der selv eller for å tilby sin tjeneste til leiemarkedet. Igjen, hva mener du er negativt med å dra prisene opp? Tjenestetilbyderne konkurrerer i et konkurranseutsatt marked. Noen priser seg ut og må justere seg ned, andre for lavt, andre riktig. Hva så? Hvorfor uttrykker du så mye sympati med leietakere og antisympati med utleiere? Fra et mer filosofisk ståsted: Hvorfor har Norge gått fra å være et inkluderende og respekterende folkeslag til å bli ett der mobbing har blitt sosialt akseptert dersom det gjøres i "riktig" retning? Med riktig mener jeg i tråd med ytterliggående rød politisk agenda. Boligmarkedet er jo langt fra det eneste området slik mobbing og nedsnakking av profitt har blitt sosialt akseptert. Har de røde partiene rett og slett lykkes i å etablere en grunnleggende rød ideologi i befolkningen?

Mange byer opplever sentrumdsøden. I praksis er det et økende folkeskille mellom de som kjører bil (sjeldent drar til sentrum) og de som sykler, går og busser (drar ofte til sentrum). Vi får typisk barnefamilier som lever sine liv i økosystemet rundt kjøpesentre utenfor bykjernen, mens barnløse voksne og studenter bor i gang og sykkelavstand fra bykjernen.

Å snakke ned profitt, nærmest som en sosialt akseptert mobbekultur - er definitivt vanlig ytterliggående rød ideologi. Det er bare sånn det politiske landskapet er og ikke så mye mer enn en faktaopplysning. Det var et spørsmål om du tilhører den ideologien eller om det er andre grunner til at du hiver deg på deres tankerekke og mobbekultur ang profitt. Videre ba jeg deg utdype dette, så jeg kan forstå mer av hvordan du rasjonaliserer det.

Hvordan rettferdiggjør du din nedsnakking av utleiere ved å kalle de bolighaier? Hva er galt med å selge boliger til høystbydende? Skulle man selge lavere enn høyeste bud så tilsvarer det å gi bort penger - mener du noen burde gjøre det eller hva er poenget ditt? Selvsagt driver det opp prisen å selge til høystbydende - men du får det til å høres negativt ut. Nei, det betyr ikke at folk må leie i stedet for å eie. Det betyr at folk ikke verdsetter eierskap høyt nok, eller at de verdsetter leie høyere enn de bør, eller begge deler. En fordel med å leie er at man slipper å tenke på risiko for verdifall f.eks på grunn av rentehevinger, slipper risiko for bygningsmessige skader og reparasjonskostnader, f.eks i forbindelse med flom. Selvsagt er profitt en del av bildet. Hva annet skal man forvente av sparepengene enn at de skaper profitt når man tar risiko? Ville du investert sparepenger i ting som gir risiko uten at det gir profitt? Det er typisk at ytterliggående "røde" ideologer snakker ned profitt. Er det der du hører til på den politiske skalaen eller er det andre grunner til at du nedsnakker profitt? Utdyp gjerne ideologien bak mobbingen av profitører. Hvis folk synes utleiere er unødvendige fordyrende mellomledd så er løsningen uhyre enkel: Omgå fordyrende mellomledd. Poenget mitt er at folk faktisk verdsetter disse tjenestene så mye at de i praksis ikke vil omgå de.

Hvorfor har det utviklet seg slike nedsettende uttrykk? Det har blitt en sosialt akseptert mobbekultur mot de som tilbyr disse etterspurte tjenestene. Det er en forretningsmodell, en jobb / investering som bør gi avkastning. Folk bor jo ikke i leieboliger mot sin vilje - de bor der fordi de vil bo der (ut fra deres rådende omstendigheter osv) Så hvorfor har det blitt sosialt akseptert å mobbe? Er det fordi folk tror utleiere har en alt for lett jobb, er for lønnsom, har for lav risiko eller fordi vandrehistorier om dårlige utleiere sprer seg som ild i tørt gress? Hvorfor skal folk mobbes for å skape sin egen arbeidsplass og ta risiko med sparepengene sine?

VGs liste over matvarer som har steget dramatisk i pris.

Man behøver ikke være rakettforsker for å skjønne at det er ulurt å spise sopp man ikke er helt sikker på er trygg å spise.

Hvor har du det fra at det er husleie? Og hvilket tap på EK er det du snakker om? EK vokser jo proporsjonalt med boligprisene, så det er heller avkastning både på EK-delen og på den belånte delen. Det står jo også i artikkelen at verdiøkning var en del av investeringsplanen. Formueskatt får hun bare på EK-delen av investeringen og det ville hun også fått om hun lot være å kjøpe boligen. Kommunale avgifter har jeg allerede nevnt, så du kan ikke addere det til ennå en gang. Tja, men det er jo også en investering som man burde få avkastning på i form av verdiøkning. Jo, det er jo nettopp det det gjør. Hvert avdrag går jo rett i lomma som EK. EK er den delen av boligverdien som ikke er lånefinansiert og når låne-andelen krymper så øker EK-andelen. Jeg synes du skyter veldig høyt i de kostnadsestimatene, men som sagt så skulle jeg likt å se detaljene i regnestykket hennes.

Det er ikke ekvivalent. Vi har bygget ut alle vassdragene som ikke er fredet. Vannkraft er billig. Det er ekvivalent, uansett hva du mener om vassdrag og valg av energikilde. Produksjonskostnad og utsalgspris har ingen direkte sammenheng. I scenariet du skisserer er det faktisk stikk motsatt sammenheng. Dyre energikilder vil føre til økt overskudd som igjen presser ned utsalgsprisen. Markedskreftene rår og det er dagens fete marginer som vil lide dersom vi får økt produksjon. Privatøkonomi-analogien er helt grei den. Økte inntekter er matematisk ekvivalent med reduserte utgifter. Resultatet er økt overskudd eller redusert underskudd. Hvis det eksemplet var for kverulerbart, se for deg en demning. Den er stadig tom fordi den tappes mer enn den fylles. Om man da struper tappingen så er det matematisk ekvivalent med å øke innstrømmingen. Begge deler gir økt vannstand.

Skulle likt å se konteksten til det utsagnet. Det må jo være snakk om et strøk med kun familieboliger (to voksne i hver boenhet) eller noe sånt. Hvis det hadde vært en normal miks av boenheter: familier, enslige, pensjonister, studenter, så burde det være nok med ca 1 pr boenhet. Her jeg bor regnes det veldig ulikt ut fra type boenhet. Familieboliger 1 fast per bolig + 1/4 besøksplass + 1/4 for de som har utleieboliger. Dette summeres for definerte områder a 10-12 hus og rundes opp til nærmeste hele. Det er ikke tillatt med mer enn to boenheter pr hus. Ser for meg at kollektivtilbudet også spiller inn på reguleringer av antall plasser pr boenhet. En ny blokk like ved bybanen kunne sikkert klart seg med 0,5 plasser pr boenhet. Edit: Jeg ser det er spesifikt snakk om gateparkering. Gateparkering er noe dritt som kun skyldes manglende parkeringskjellere. Skjønner det er vanskelig å løse sånt i etablerte bymiljø, men i nye byggeprosjekter bør er det en tragedie at beboerne er tvunget ut i gatene for å parkere. Det kunne og burde vært løst med parkeringskjellere. Både utbyggere og kommunen må ta skyld når de feiler så grovt i nye byggeprosjekter.

Det virker ikke som du forstår balansen mellom produksjon, forbruk og eksport. Se for deg en privatøkonomi som tynges av f.eks høyt boliglån. Man sliter med å få resten til å gå opp hele tiden fordi pengene renner ut. Så tar man seg en ekstra jobb. Hva tror du skjer med balansen da? Rent matematisk er det ett fett om Norge struper eksporten med 1 GW eller øker produksjonen med 1 GW. Det er matematisk ekvivalent.

4,35 millioner + oppussing blir anslagsvis 5 mill. Maks belåningsgrad på sekundærbolig i Oslo er 60%. Dvs. et lån på ca 3 mill. Med 25 års nedbetaling og 5% rente blir det 12600 kr i rente og 5000 kr i avdrag hver måned, totalt 17600. Videre kan vi legge på et par tusenlapper i kommunale avgifter per måned (da tar jeg antagelig godt i). Strøm, oppvarming, varmtvann og internett er inkludert i leia og der regner jeg med hun har en utgift på 2-3 tusenlapper i måneden. Sum a summarum er totale kostnader opp mot 22600 kr, derav 5000 kr i avdrag som går rett inn i formuen hennes. Jeg forstår ikke hvordan hun kan påstå at 35 000 /mnd gir tap.

Det høres helt synnsykt ut, selv til Oslo-priser å være. Skulle likt å sett detaljene i det regnskapet. Annonsen er forøvrig satt inaktiv nå, og prisene justert til 31 000/mnd og 93 000 i depositum.

Norge har i motsetning til en del andre land stort behov for fjernvarme i bebyggelsen. Dersom kjernekraftverk forsyner store punktforbruk som smelteverk, så kan kjølevannet benyttes til fjernvarme i nærliggende byer. Eksempelvis Hydro Aluminium Karmøy + Haugesund. Optimal plassering kan gi god total virkningsgrad og utnyttelse. Men det må selvsagt passe med kraftnettet forøvrig. Hvis vi får et blokkskifte ved neste stortingsvalg så tror jeg det vil bestilles en utredning om hvor i landet et kjernekraftverk eventuelt bør bygges.

Nå tror jeg også Russland har brukt opp mer enn all godvilje fra verdenspolitiet (USA/NATO etc) til at de kan få hjelp dersom de blir angrepet f.eks av Kina. Kina kan forsyne seg av Russisk territorie uten at vesten griper inn. Kina har allerede omdøpt en rekke Russiske byer og steder til Kinesiske navn og flyttet grensene på nye offisielle kinesiske kart. Høyst usikkert om Putin har solgt disse områdene til Kina i bytte mot våpen, utstyr og eksportinntekter, eller om det bare er Kina som forbereder grunnen til å erklære det Kinesisk uten at Russland har ressurser til å gripe inn og uten at vesten har vilje til å gripe inn.

Første link er antagelig feil. Andre link: Uten å ha sjekket tallene så har jeg en magefølelse for at de er korrekt selv om det er absurde beløp. En elefant i rommet som det er politisk selvmord å ta tak i.

Et alternativ til nedleggelse er å kansellere bygging i NO2 og heller bygge fabrikken i et annet prisområde, som du er inne på i en av setningene. Problemet er at prismarkedet virker uforutsigbart og mer styrt av vær. Det gir risiko for at uflaks med været kan gi store økonomiske tap. Krafteksporten har økt, men ikke så mye at det er umulig å hente hjem kraftoverskuddet via ny kraftproduksjon. Men jeg synes planene om ny kraftproduksjon går ulidelig tregt framover i forhold til både eksporten og ny industri. Det virker som totalproduksjonen er et større problem enn kapasitetene til sentralnettet. Men det er jo ganske selvsagt at ny produksjon bør komme i områdene med høyest priser nå og i framtida. Et kjernekraftverk på Østlandet kunne løst mange problemer.

I tillegg har vi de som ikke får presset utenfra, men innenfra. De som føler seg til bry og til overs, til tross for at de kunne levd lenge med helt ok livskvalitet om de bare hadde litt bedre mental helse. En pessimistisk pensjonist som trenger mye assistanse og ikke har noe bra sosialt liv kan føle at h*n bare er til bry, kostnad, føler situasjonen som dødens venterom i årevis og bare vil ha det overstått og arven videreført. Eller kanskje folk som faktisk vet at arvingene synes vedkommende lever irriterende lenge. Eller som synes arvingenes dårlige økonomi er så tragisk at de ønsker å hjelpe de raskere ved å framskynde sin egen død. Det er mange gråsoner og kombinasjoner av mentale og fysiske årsaker til at folk ønsker å avslutte livet tidligere. Det sagt så er jeg for aktiv dødshjelp under forutsetning av at det er ganske strenge kriterier for å få det innvilget: Terminal sykdom med store smerter + en analyse av at pasienten har riktige motiver for å ønske dødshjelp. Men kriteriene bør ikke bli så strenge at pasientene føler de blir fratatt råderetten over eget liv.

Joda, skal vel ikke kimse av det, men den oppmerksomheten de gir LED-lampene ser jo unektelig litt komisk ut når ovnene under lampene bruker en million ganger mer strøm.

@Complexity Du skrev 513 og 629 km, men i videoen litt lengre ned sier han 554 og 678 km. Hva er rett? Fint at de ble kvitt duckface-uttrykket som frontlysene hadde, men fjerning av spaker er jeg absolutt ingen fan av. Batteri og motor står vel for tur ved neste facelift om noen år.

Jeg har gått helt over til nylonposer i butikken. Til restsøppel bruker jeg hvite poser med håndtak på rull eller kaster restsøpla i feil pose (papir, plast, matsøppel).

Nå trodde jeg @itgrevelin snakket om lavkostdroner når han skrev "å gjøre det samme", mer enn blåkopi av materialvalg, utforming eller lignende.

Jeg er uenig i det. Fyllingsgrad bør bare gå opp til det nivået som er kan brukes til magasinering av energi. Det skal være en ytterligere margin utelukkende ment for å ta unna flomtopper, men den marginen skal ikke være stor. Kun nok til å begrense skader ved 100-årsflom og forhindre skader ved 10-årsflom. At fyllingsgraden har vært helt oppe i 102% viser bare at det har gått ut over det som kan brukes til magasinering. Det stemmer. De tapper i harde takene men klarer ikke å ta unna mer enn NO1 klarer å både forbruke selv og sende til tilstøtende områder (NO2, NO5, NO3 og SE3). Disse områdene kan i sin tur enten sende krafta videre eller holde igjen vannet i sine egne magasiner mens de forbruker strømmen fra NO1. På den måten vil NO1 tappes ned til tryggere nivåer så raskt det lar seg gjøre, samtidig som tilstøtende områder magasinerer så mye det lar seg gjøre. I praksis gir det en geografisk utjevning av magasineringen. Til vinteren kan situasjonen potensielt snu seg og da er det fint om andre områder kan sende magasinert strøm tilbake til NO1. Vel, nå ha det jo vært særdeles tørt nord i både Norge, Sverige og Finland i flere måneder så det vil jo naturlig motvirke. Værsystemene har en utstrekning og tilhørende "motpol" et stykke lengre unna så det vil normalt kunne utligne hverandre ganske bra. Ser man på Norge totalt sett så ligger jo fyllingsgraden nesten perfekt på medianen.

Betalingsmuren er revet. Dette er nok en så stor skandale at redaktøren har valgt å spandere den gratis til alle.