Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Simen1

Medlemmer
  • Innlegg

    95 604
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    224

Alt skrevet av Simen1

  1. Vel, nå fordeles flyktningene etter en slags bakromsavtale mellom staten og kommunene, etter ideologisk hjelpevilje framfor å strategisk velge kommuner der det er mange ledige boliger, og ditto lave boligpriser. Vi har egentlig en gylden sjanse til å heve boligprisene og aktiviteten i fraflyttingskommuner. Men er det rettferdig? Det er jo også et mål at flyktninger skal få seg lønnet arbeid så raskt som mulig så de kan betale sine egne utgifter, men det blir jo vanskelig om de sendes til fraflyttingskommuner (kommuner fraflyttes på grunn av sviktende arbeidsmarked). Er det riktig at flyktninger skal være B-mennesker som bare gis dårlige muligheter for lønnet arbeid - slik at vi innfødte skal få bo billigere mindre dyrt i byene der jobbene er? Jeg tror mye av løsninga er å få arbeidsmarked og flyktningestrøm til å jobbe hånd i hånd. Kan vi få verdifulle arbeidstakere til jobber som det er vanskelig å skaffe Nordmenn? Og som befinner seg i fraflyttingsområder?
  2. Flyktninger er nok en av de største grunnene til økt etterspørsel. Men det sagt så er det en gruppe "nye" boligtrengende jeg ikke har funnet statitikk på, det er de single. Andelen single øker og gir behov for 2 boliger i stedet for 1, sammenlignet med hvis andelen single var stabil. Dette er altså ikke relatert til folketall, men at flere folk bor alene i stedet for å dele bolig med en partner. Uansett hvem som utgjør den nye etterspørselen så skal man ikke tenke at priser stiger proporsjonalt med etterspørselen. Priselastisiteten er ganske liten, spesielt for folk som ikke har andre alternativer. Noen har jo alternativer som å fortsette å bo hjemme hos foreldrene, bo i bobil/båt, flytte ut av landet, bo i kollektiv selv om man vil bo alene etc. Men ikke alle har gode reelle alternativer og da vil betalingsviljen til å ha tak over hodet selvsagt være skyhøy. Hvem vinner budrunden for kjøp/leie? - jo, høystbydende. Det er disse som har hånden på pris-roret.
  3. Det er ikke helt sånn det fungerer. Man bygger ikke i et nedadgånde marked. Man kan derimot bygge nok til at prisene stagnerer en periode, og inflasjonen gir lavere realpris på boligene - men ikke billigere målt i kroner. Ett unntak fra det er når arbeidsmarkedet svikter så mye at man får storstilt lokal fraflytting. Da faller også boligverdien i kroner. Men det er ikke noe å trakte etter for noen. Atte hva for noe? Hvis det ikke hjelper å bygge der behovet er størst - da kan man jo bare slutte helt å bygge. .. Dette henger ikke på greip. Selvsagt hjelper det å bygge selv om etterspørselen stiger raskere enn tilbudet. Men det hadde hjulpet ennå mer å bygge ennå mer.
  4. Angående mva så er det ikke sånn at mva ikke beregnes når prisen er negativ. Mva har fast sats - uavhengig av strømprisen (selvsagt inkludert fortegnet). 1 kWh * 1 kr strømpris + 25% mva = 1,25 kr 1 kWh * 0 kr strømpris + 25% mva = 0,00 kr 1 kWh * -0,2 kr strømpris + 25% mva = -0,25 kr Sum av ovenstående linjer: 1,00 kr, derav 20 øre mva, fordelt på 3 kWh.
  5. Du illustrerer jo godt poenget når tallet 5 kan bety alt fra 2,5 til 50, og at 5 bare er et tilfeldig tall fra hatten. Så, hvorfor kan du ikke skrive "mye dyrere enn Oslo og Bergen" i stedet for å velge et bastant tall? I fjor var det Nord-Norge som var fienden, men nå er det altså Oslo og Bergen. Får litt fotballberg-vibber av at halve poenget i argumentasjonen er å rakke ned på andre.
  6. 5x hva da? Antar ikke du mener Oslo siden du trekker fram de negative prisene. 5x i fjor på samme tid? Det stemmer jo heller ikke. Eller mente du 0,5x? Da kan det stemme. Fint om du utdyper hva du ganger med fem.
  7. Den ene timen du spesifikt valgte å trekke fram for å sette i sammenheng med konkurser.
  8. Kommunisme? Det høres mer ut som markedsloven om tilbud, etterspørsel og pris. Forøvrig: De prosentsatsene der har jeg absolutt ingen tro på. Det er i hvert fall ikke representativt for de butikkene jeg handler i. Her er det snakk om rundt 100% prisøkning på bacon og kjøttdeig og rundt 50% på kjøttpålegg av de typene jeg spiste mye av i 2022. Dvs. jeg har kuttet dramatisk ned på forbruket av de som har steget mest. Tror jammen jeg ikke er så veldig langt unna de nye kostholdsrådene. Og det vises på både vekt og dagsform.
  9. Perfekt for Ukraina. Det er bare å bytte ut høyeksplosiver med hvitt fosfor. Antar det er lovlig når det ikke brukes mot mennesker, om UA i det hele tatt har signert den konvensjonen. De brennende dekkene burde sende skikkelige røyksignaler til den russiske befolkningen om at Putins mediekanaler ikke er til å stole på.
  10. Mulig jeg misforsto deg. Jeg trodde du mente at kommunene skulle kjøpe opp boliger som nå er private for så å leie de ut billigere enn det de private gjorde. Men du mente kanskje at stat og kommune skulle satse hardt på å bygge helt nye boliger? I så fall er jeg enig under forutsetning av at ikke privat nybygging faller tilsvarende. Noe det fort kan gjøre om folk skjønner konsekvensene av en sånn statlig satsing. Dvs. de direkte konsekvensene ville jo vært at boligprisene falt, og da sitter jo folk stille i båten og venter med bygging til det snur. Det samme gjelder leiemarkedet. Kjøper man i et synkende marked så renner jo verdiene ut og man risikerer å sitte igjen med mer lån enn det man man har lov til i låneforskriften - i verste fall mer lån enn huset er verdt. Egentlig spiller det ingen rolle for prisene i markedet hvem som bygger de nye boligene. Enn så lenge markedet er konkurranseutsatt, ikke planøkonomisk styrt, så vil nybygging bremse boligprisveksten. Men jeg har forstått at stagnering av prisene (utflating) er en slags nedre grense for hva som er sunt i markedet.
  11. Jada, krisemaksimer nå bare. Det er selvsagt den markerte timen som gjør at bedrifter går konkurs. ..og den lilla linja der nede gjør selvsagt den markerte timen dobbelt så ille. Som om den katastrofalt høye fyllingsgraden i NO1 som skaper de negative prisene har vært gratis for Østlendingene. Forsiktig med ønskene dine. De kunne jo finne på å gå i oppfyllelse. Her i Nord hadde vi en søkkvåt sommer i 2022, men det var litt trøst den ga oss gratis strøm i lange perioder. I år fikk vi tidenes sommer og det var jo deilig - men jeg skjønner jo at jeg må betale for det i høst og til vinteren.
  12. Det du skriver betyr at krigen fortsatt pågår. Den blir ikke avsluttet før Russland er helt ute av hele Ukraina. Videre må du skille mellom to ting. Det ene er sanksjonene mot handel med Russland. Det andre er hvorvidt Russland er et attraktivt land å investere sin business i. Med de sviende tapene mange selskaper har tatt i Russland med en president som ikke bare tillater men også beordrer rent tyveri av bedriftenes eiendom i Russland, så er det lite som tyder på at Russland blir attraktivt å investere i med det første. Som man reder, ligger man. Russland kan derimot fortsette å være et råvareland under sanksjoner, til summen av sanksjoner har betalt hele gjenoppbygningen av Ukraina. Det russiske folk vil kjenne Putins brutale krigsforbrytelser økonomisk i tiår fremover og det blir bare dyrere for hver dag Russland er inne i Ukraina.
  13. Å skifte eier øker ikke antall boliger. Jeg tviler også på at det offentlige som eier vil ta lavere leie enn en privat utleier. De har stort sett de samme utgiftspostene som private i forbindelse med leien, men har ingen incentiv til å legge egeninnsats i å heve standarden eller ta ansvar for investeringen som om det var deres egne penger. Kommunalt ansatte er bare ansatte. Går investeringen dårlig så skifter de bare jobb - null konsekvenser for arbeidstakeren som ga grønt lys til investeringen eller har vanstyrt vedlikehold, kjøpt inn håndtverkertjenester ukritisk eller andre feil. Private eiere vokter disse eiendommene som om de var deres egne, legger inn egeninnsats, er påpasselig med å tidsbruken til håndtverkere, reklamerer på dårlig arbeid, overfakturering osv. Ansvarsfølelsen er noe helt annet og det gir resultater gjennom mer effektiv drift. Det er et systematisk trekk i kommunale tjenester som konkurrerer mot tilsvarende private. Noen tjenester finnes ikke i privat regi så der mangler vi sammenligningsgrunnlag. Andre tjenester finnes ikke i det kommunale, så der får vi heller ikke jamført. Men der det går an, så viser det seg at det offentlige er gjennomgående mindre effektive enn private - til tross for at private tar ut profitt, tar ut høyere lønninger til eventuelt lønnet driftspersonell og klarer å levere en bedre tjeneste til forbrukerne, fordi de ser at gode tjenester gir bedre betaling. Leiemarkedet er konkurranseutsatt. Dersom en kommunal leietaker ser at man kan leie bedre og billigere privat, så flytter de om de kan. Tilbud - etterspørsel - pris.
  14. Nettopp! Og hvordan kommer vi dit? Utbyggere er ikke interessert i å bygge så raskt at verdien på det de bygger faller, samt at de ikke vil risikere å sitte igjen med usolgte boliger dersom prisene skulle falle. Bankene er ikke interessert i å gi lån til utbyggere uten at de har solgt en stor andel av boligene, fordi bankene vil ikke risikere å sitte med råtne lån (til selskaper som sitter med usolgte boliger dermed og risikerer likviditetsproblemer. Boliger som bygges før de selges betales med selskapets penger og blir deres risiko inntil de er solgt videre.). Politikerne vil ikke regulere flere boligområder fordi det krever ressurser i bygg-etaten og fordi det truer verdien på deres egne eide boliger. Noe som igjen skaper problemer dersom de vil selge. Beboere flest, både de som eier sin egen bolig og de som leier ut primær eller sekundærbolig er ikke interessert i at det bygges for mye for det vil redusere verdien på deres boliger. Det skaper trøbbel med belåningsgrad og salg. Eldre som skal selge seg ned i boligstørrelse, gi forskudd på arv eller forlate verden snart er heller ikke interessert i lavere boligpriser fordi det vil gi mindre arv til arvingene. Selv om arvingene nødvendigvis må kjøpe i samme marked. Så.. veldig få har egentlig incentiver til å øke boligmassen. Nesten alle har incentiver til at boligprisene øker / holdes høye. Ingen gjør noe aktivt for å redusere verdien på egen formue eller øke risikoen for råtne lån. Førstegangskjøperne står ganske alene. Men før eller siden så arver mange seg inn på boligmarkedet. Kanskje gjeninnføring av arveskatt er løsningen på problemet?
  15. Det er ikke et luftslott (som brukes som positivt drømmende scenarie), men et dystopisk scenarie der Putin får belønning for sine brutale krigsforbrytelser. Det finnes ingen annen (ikke-dystopisk) avslutning på dette enn at Russland trekker seg helt ut av hele Ukraina. Tsaren kan ha ute "følere" for å finne folkemeningen i ulike land og forsøke å rygge ut av krigen uten å "miste" alt han har annektert, men Tsaren skal vite at brutale krigsforbrytelser ikke lønner seg. Nei, sanksjonene forsvinner ikke og det blir ikke business as usual. Russland må betale krigserstatning gjennom blant annet sanksjoner, fram til de har gjort opp for ødeleggelsene de blir dømt for. Jo mer de ødelegger - desto dyrere blir det i form av sanksjoner og varighet.
  16. Jeg er ikke enig i at det er en spiral. Det er en balanse-vippe. Når det blir mindre attraktivt å leie så vil flere kjøpe. Når det blir mindre attraktivt å eie så vil flere leie. Attraktivitet handler om balansen mellom prisnivåene i de to markedene. Markedene griper altså inn i hverandre. Balansen er til og med betydelig politisk forskjøvet. Formueskatten på egen bolig inklusive utleieenhet etter visse kriterier skal regnes som 1/4 av reell formue, og er unntatt skatt på leieinntekter, mens sekundærboliger for utleie regnes som 100% formue og må skattes av. Staten har altså en betydelig vekt på den ene siden av balansevippa. Her kommer sekundærboligeiere betydelig dårligere ut enn primærboligeiere. Sekundræboligbeskatningen gir også noen ringvirkninger som forsøkes tas inn via leieprisene, men siden disse konkurrerer mot utleieenheter i primærboliger er det begrenset hvor mye de kan ta tilbake på den måten. Primærboligeiere favoriseres altså på bekostning av sekundærboligeiere og til en viss grad, leietakere. Hadde spiral-analogien vært riktig så ville vi fått eksponentiell vekst i oppkjøp av utleieboliger. Store utleiebedrifter ville spist små utleiebedrifter til vi sto igjen med noen få gigantiske utleiefirma som ikke får fusjonert på grunn av antimonopol-lover. Men det skjer jo åpenbart ikke så spiral-analogien havarerer på en eller annen måte. Det er en vippe og ikke en spiral.
  17. Enig i det. Jeg har selv bare en liten utleieenhet som er seksjonert fra min egen, nøkternt priset og jeg har mottatt mindre leie i mitt liv enn jeg har betalt. Så jeg føler meg ikke truffet av beskrivelsen hai, men føler mer jeg forsvarer en annen gruppe i tråd med Arnulf Øverlands kjente sitat "Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv".' Mobbing er ugreit - utleiere fortjener å bli omtalt med respekt og forståelse selv om man er uenig i hvordan de investerer sine sparepenger. Hovedpoenget mitt er nok at mange står og slenger skyld og dritt - så mye at det tar helt fokuset fra roten til problemet: For få boliger. Ser man ikke problemet så klarer man heller ikke å løse det.
  18. Noen utleiere bygger boligen de leier ut, andre kjøper en brukt bolig for så å leie den ut. Noen beboere bygger boligen de bor i, andre kjøper en brukt bolig og bosetter seg der. Noen bileiere kjøper ny bil, andre kjøper brukt. Noen bileiere leier ut bilen sin, andre bruker den selv. Men så vidt jeg kan se bombarderes én av disse gruppene med påstander om å være hai og andre ting som går langt i å forklare disse menneskene som onde, uetiske etc. En hel mobbeaksjon som folk ikke har selvinnsikt til å skjønne at de er med på. Mantraet er vel at mobbing har blitt sosialt akseptert så lenge mobben er kollektivt i mot noen?
  19. Hva er galt med å kjøpe bolig for så å leie den ut? Leiemarkedet etterspør denne tjenesten og de leverer den. Er det mer konstruktivt å la sparepengene stå på bankkonto, i aksjer eller starte andre typer bedrifter enn boligutleie? Bolighai brukes som nedsettende mot utleiere generelt, ikke bare en spesifikk del av utleietilbyderne.
  20. Vitser er én ting. Sporadiske nedsettende kommentarer går også greit - men når det gjøres systematisk over tid så må det kunne kalles mobbing. Systematisk mobbing av politi eller advokater har så vidt jeg vet aldri vært sosialt akseptabelt. "Godt betalt" er relativt. De er i et konkurranseutsatt marked. Prisene sier noe om markedet generelt, ikke utleierne spesifikt. Helt greit å mislike det å leie - vi lever i et fritt land og man står fri til å velge leie eller eie, fri til å gjøre sine valg om bosted, karrierevei, osv. Når noen velger å leie til det du mener er høy pris så har du ingen rett til å instruere at det må de ikke gjøre. Det blir et overtramp mot deres frihet. Hai er et brutalt rovdyr, er det noe penere enn å bli kalt svin, ulv, igle, gribb eller noe sånt? Kan vi ikke bare være enige i at uttrykket bolighai brukes nedsettende? Det er jo sjeldent formulert sånn i Linkedinprofilen deres. Jeg spiller ingen offerrolle - jeg bare synes det er generelt ugreit å mobbe og lurer på hvorfor akkurat denne formen for mobbing har blitt så sosialt akseptert som det har.
  21. Helt enig. Jeg sa det hadde vært interessant å se detaljene - uten å kreve de framlagt. Siden jeg neppe får min nysgjerrighet tilfredsstilt så vil jeg nok heller ikke stole fullt ut på Trines påstander.
  22. Tja, nå er det også kommunene som vedtar reguleringsplaner og eventuelt vedtar for få nye områder til boligbygging. Boligpolitikken henger sammen og får konsekvenser. Kommunen biter sin egen egen hale. Det får som du nevner også konsekvenser for studenter, folk med kortvarige jobber på steder de ikke har tenkt til å forbli osv. Videre så er det vi velgere som velger våre kommunepolitikere. Så på en måte biter vi oss selv i halen også. Alt henger sammen. Dersom tilgangen på boliger hadde vært mye større så ville rønnene vært de første til å tape konkurransen om både leietakere, utleiere og de som vil bo der selv. Så kan man gjøre seg noen tanker om hvorfor dagens marked har så stor mangel på boliger at rønner blir kjøpt av både utleiere og folk som skal bo der selv. Hvem har skylda for at det totale antall boliger er så lavt at til og med rønner blir bebodd?
  23. Tilbud og etterspørsel. Man får ikke leid ut til overpris. Den prisen man får leid ut for er per definisjon riktig pris. Synes noen det er for dyrt så lar man enkelt og greit bare være, finner andre løsninger etc.
  24. @Gouldfan Takk! Gode forklaringer uten å rakke ned på noen. Jeg er enig i det meste du skriver der, med unntak av det at vi må stole på Trine. Som sagt så vil jeg gjerne se detaljene i regnestykket hennes, før jeg velger å gi henne min uforbeholdne tillit. Det er noen påstander der som virker å ikke henger på greip, men det handler kanskje om måten man ser det på eller spesifikke ting ved akkurat hennes utleiebolig som påvirker regnestykket. Jeg skal ikke påstå hun lyver, jeg bare avventer med å gi henne min tillit til jeg har sett detaljene. Personlig har jeg betalt mer leie i løpet av mitt liv enn jeg har mottatt i leie, men er for tiden utleier. Jeg reagerer bare på at det begynner å bli en ganske massiv og konsistent nedsnakking av utleiere, uten at det tas til motmæle så man skaper litt vektbalanse. Når jeg tenker etter så føyer dette seg inn i rekka av holdninger mot investorer og profitt generelt som jeg ser overvekt av i andre saker også, uten at jeg skal lage en avsporing om andre saker her.
  25. Ikke grenseløs irritasjon, men irritasjon: Når noen ikke holder det de lover.
×
×
  • Opprett ny...