Simen1

Hva skulle liksom problemet være? Den som tar opp vet jo allerede hva jeg sa, og jeg er en type som står for det jeg sier. Så jeg ser absolutt ikke noe problem der. Problemet er vel de som lyver så det renner, manipulerer, presser og står på. Hvis deres skitne teknikker avkles så er det klart de ikke liker det. Skjulte opptak tar brodden bort fra slike giftige personer, så samfunnsnytten av lovligheten er jo krystallklar.

Tja, hele karibien har fullt av små pensjonat i umiddelbar nærhet til havet. Men ta deg gjerne tid til å filtrere bort: farlige steder* og steder som er uegnet for bading og natur. En ting du ikke slipper unna er masseturisme. * Margarita (Venezuela), Montserrat (skummel vulkan), Haiti (voldsanarki), Cuba (russisk utpost), Jamaica (mye kriminalitet) og hold deg generelt til trygge steder. Husk: det som dreper flest turister i karibien er ... kokosnøtter. Hold avstand til kokospalmer. Reis gjerne sammen med andre sånn at du kan gå ganske trygt sammen med de på kveldene hvis du har tenkt deg på barer osv. Det er ikke strand over alt. Mange steder er det klipper eller brygger eller andre ting som gjør det uegnet å bade. Finn et sted nært en bra strand.

1. Uthevet i rød: Det tviler jeg sterkt på. Det er neppe riktig begrunnelse. 2. Uthevet i grønt: Stopp en halv! Det er INGEN som prater om å "spre noe rundt" her. Hverken lydopptak eller annet. TS snakker om handlingen å ta et opptak, ikke hvordan det brukes eller spres i ettertid.

Lydopptak av samtaler man selv deltar i er lovlig. Det er bare å bli vant til det, i stedet for å hisse deg opp på lovlydige borgere.

Hvorfor tror du lydopptak har noe særlig med personvern å gjøre? Hvorfor mener du lydopptak av samtaler man selv deltar i er overvåkning?

Ja, det er vel flere her i tråden som har pratet varmt om norske investeringer i utenlandsk kraftproduksjon. Blant annet å bygge ny kjernekraft nedover kontintentet med norsk eierskap. Jeg vil gjerne ha mer av det. Gjerne norske investeringer i tekniske løsninger som av uforståelige politiske vinder er sosialt upopulære, men som er gode tekniske løsninger som folkeoppinionen før eller siden må innse er riktig vei. F.eks kjernekraft i Tyskland, gasskraft som rent døgnregulerende kraft og fjernvarme som også kan fungere som energibuffer som reduserer prisvariasjonene.

Absolutt ikke. Det er gode sikkerhetsmarginer på sånt, så det skal være trygt å lade med det sikringen tillater. Sikkerhetsmarginene tar hensyn til alt fra varme sommerdager, hvordan kabelen ligger, hvor varmt det er i sikringsskapet osv. Ellers: Regnestykket stemmer fint. 8,5 time * 230V * 25A blir ca 50 kW, som passer fint med 20-80% lading på et 80 kWh batteri. Jeg leser det som en bekreftelse på at det er enfase-lading. (IT: 2 faser, TN: 1 fase + N) Jeg ser ikke problemet med en sånn ladehastighet. Det er mer enn nok til over natta-lading. Det virker bare som litt sånn første elbil-panikk over at hjemmelading tar tid. Løsningen er veldig enkel: Man vet som regel på forhånd når man skal kjøre veldig langt og passer enkelt og greit på å lade til 80% (evt mer) rett i forkant av det. Skal man veldig langt, så planlegger man uansett ladestopp, pissepause etc. Så null problem der. Det handler bare om å bli vant til et annet mønster enn med fossilen.

1. Etter min mening er dette hovedproblemet 2. Uenig, jeg synes det fortettes for mye og bygges generelt for høyt. Barn og egentlig folk generelt har godt av å bo et sted med en egen eid plenflekk som man kan forme og bruke ganske fritt. 3. TEK17 er viktig og riktig for kvalitet og varighet. Jeg kunne faktisk ønsket meg noen få innstramminger til, om energiløsninger. 4. Dette er også en bra ting. Vi bør ikke tillate slavearbeidere fra midtøsten eller Asia. Det bør fortsatt være ordnede forhold. 5. Skatter er en bra ting. Det er bare ikke et pengesluk eller tap, men en måte å resirkulere og omfordele penger på. Det finnes selvsagt forbedringspotensiale, men det gjør ikke skatter til en grunnleggende gal ting. I tillegg: 6. Offentlige etater regulerer ikke nye boligområder raskt nok og legger ikke godt nok til rette for nybygging, særlig i form av infrastruktur. De sparer seg til fant ved å legge til rette for en stagnasjon i folketall, transport, infrastruktur osv. Det blir en selvoppfyllende profeti. Norge trenger flere folk og alt som hører til det å bo, leve, jobbe etc. Stagnasjon i folketall, eller ennå værre, nedang, er svært negativt for landets økonomi og utvikling.

Ja, nå er det vel ikke pulinga som er den vanskeligste oppgaven, men får man barn før man kjøper bolig så heves terskelen for å få boliglån. Barn er en såpass stor utgiftspost at det går ut over betalingsevnen, dermed reduseres hvor mye lån man får ta opp, og da ryker man ut i flere budrunder enn før. Det du kaller "norgeskultur" er ganske nødvendig metode for å komme seg inn på boligmarkedet. Følger man ikke "norgeskulturen" og er leietaker langt utover i voksenlivet så har man ikke nødvendigvis dårlig råd, i og med at leiekostnader ofte er i omtrent samme størrelse som eie-kostnader. Forskjellen ligger i at en som eier betaler avdrag på sitt eget lån, mens leietaker betaler "avdragene" på utleiers lån. Sagt på en annen måte: Når man gjør opp regnskapet etter x år i leiemarkedet så har man vesentlig lavere formue enn en som kjøpte bolig i stedet for. (med ellers like og sammenlignbare forutsetninger).

Når ungdommen får bestemme. Så ble søndagsmiddagen Barilla spaghetti med et glass Rema pastasaus og kjøttkaker, ikke små kjøttboller. Tilsatt en most halv hvitløk.

Det er derfor tollmurene må være akkurat passe lave eller høye til å kompensere mot 1. slavelignende arbeidsforhold (forskjellen i arbeiderrettigheter mv) og 2. forskjellene i miljømessige reguleringer mellom Europa og Kina. - Er tollmurene for høye så undergraver det konkurranseevne som du sier. - Er de for lave så undergraver de arbeiderrettigheter og miljøreguleringer. - Tollmurene må aldri bli statiske. De må være forhandlingsbare ut fra hvilke arbeiderrettigheter og miljøreguleringer som innføres, og dokumenteres grundig, blant annet med uavhengige ikke varslede kontroller. Er de ikke forhandlingsbare så finnes det ingen incentiv til å forbedre disse tingene i Kina.

Attehva? Nå tror jeg du forveksler med andre merker eller roter fælt. Teslas serviceapparat er på bærtur fiendtlig for bileierne.

I en krig der misinformasjon, propaganda og løgner er så utbredt som her så holder ikke en sånn påstand mål. Eventuelle bevis må graves fram for åpent kamera. Først DA blir det bekreftet eller avkreftet.

Ja, men likevel oppleves det som en ulempe at eieren må finne tid i hverdagen til å levere bilen til et verksted, som noen ganger er langt hjemmefra. Deretter skaffe alternativ transport (det er ikke alltid lånebiler å få). Deretter hente bilen. Desto oftere slike gratis-reparasjoner skjer desto større blir ulempen for eieren. Selv om det er gratis. En gang eller to er sikkert under tålegrensen for de fleste, men når man føler seg som ubetalt betatester ofte så har det gått for langt. Kjøper man en millionbil så burde slike ting vært designet bort og/eller filtrert bort i kvalitetskontrollen.

Utenfor garanti ja. Bilen hadde gått 165 000 på det tidspunktet. Jeg tror det var 12 000 og noen hundrelapper med eller uten mva de ba om for ny lykt. Og selvsagt ramlet det inn med andre ting som skulle utbedres. Jeg kjørte noen uker med defekt lykt mens jeg hadde en plan om å kjøpe brukt lykt fra et bildemonteringsselskap, men innen det skjedde så ramlet det inn med flere feil. Blant annet røk MCU, så jeg fikk nye prisforslag til utbedringer der. Pluss at jeg utsatt å fikse AC fra tidligere på grunn av en pris som var til å steile av. Før jeg rakk å la siste sjokk synke inn så fikk jeg feilkode om vannlekasje i hovedbatteriet og ennå et prisforslag som var til å ramle av stolen av. Summa summarum så ble det så mye at reparasjonene kostet mer enn å kjøpe tilsvarende fungerende bil brukt. Jeg fant meg heller en reservebil å bruke inntil videre så Teslaen ble stående og feilene formerte seg tydeligvis mens den sto der. Etter ørten salgsforsøk så endte den som delebil på vei til Litauen. Formuen jeg hadde brukt på bilen fire år i forveien var effektivt redusert til smuler. Men det var i hvert fall nok til å dekke kjøp av en sliten bensinbil fra 2004 og et par års forbruk av bensin. Jeg tror jeg har fortalt denne historien et utall ganger her på forumet i varierende detaljgrad etter hva vi diskuterer, men det er altså bakgrunnen til at min entusiasme for merket Tesla snudde seg. Egenerfaring med både bilen og service-avdelingen gikk fra gull og til septik i løpet av 4 år.

På min model S så det langt mer alvorlig ut. Også verre enn på videoen som ble vist litt lengre opp her. Den ene baklykten min hadde badebasseng med ca 2-3 cm dybde som skvulpet frem og tilbake. Den andre hadde bare 0,5 cm i bassenget men var helt tåkelagt av dråper inni hele lykta. Når dette frøs på så var det det rim i hele lykta. Etter hvert sluttet den lykta med minst vann å fungere. Tesla-verkstedet foreslo ny lykt + arbeid til et 5-sifret beløp. Jeg husker ikke eksakt beløp men det var i hvert fall over 10 lapper. "+ eventuelle merkostnader og andre feil og skader som oppdages under veis" som de så fint kalte det.

Fukt-eksponerte kretskort som ikke er lakkert eller forseglet på noe vis er heller ikke et helt heldig designvalg. Dette kunne man kanskje forventet i en billigbil fra Serbia eller noe sånt men ikke på en bil som kostet en million uten avgifter. Disse løsningene er akseptable i en ørken, ikke ellers. For meg ser det ut som den røde tråden er at designen er lite gjennomtenkt hastverksarbeid. I tillegg er hullet til høyre under lista rent slurvete utført. Hastverksproblemer kan komme av så mangt. Overarbeidede arbeidere som har for lite tid per bil, dårlig kontroll under veis, for dårlig opplæring, uheldige designvalg som det er vanskelig å rekke å fikse under veis osv.

Jeg ser fra tapstallene at vinteren definitivt er over nå. Det var ventet at tapene ville synke i vinter og ta seg opp igjen til våren. Kjapp analyse av tallene fra i vinter: Russerne tapte svært mange soldater i både november, desember og januar til tross for at tapene av tungt materiell som tanks, APV og artilleri var noe lavere enn i høst. I februar sank også tapene av soldater. Men i løpet av mars har det tatt seg opp igjen. Tapene av soldater og tungt materiell ligger på nivå med høsten igjen. På toppen av det ser vi en kraftig økning i tap av droner og lette kjøretøy i januar-mars.

Det kan jo også sees som en fordel. Skaff noen det står Toyota på eller noe sånt i stedet for.

Jeg tror ikke det er noen lekkasjer. Ut fra tallene over her virker det veldig sannsynlig at lufta forsvinner ut med vannet, selv om vannet ikke er i nærheten av mettet med luft.

Jeg tenker det mest relevante tallet er dette: Dette gjelder riktignok ved 25°C, men ved 6 bar absolutt trykk. I følge en av grafene der øker løseligheten av luft ved lavere temperaturer. Sånn på øyemål ca 35% høyere løselighet ved 10°C og 6,9 bar enn ved 25°C og 6,9 bar. Det vil si ca 0,184 gram luft per kg vann. Oversatt til liter så løser 1 liter vann 0,14 liter luft ved 10°C og 6,9 bar. Senker vi trykket til 1 bar (atmosfærisk trykk) så ekspanderer lufta fra 0,14 liter til 0,97 liter. I min kommune sier vann og avløpsetaten at gjennomsnittsforbruket per innbygger i private boliger 180 liter per døgn. Hvis deres to husstander inneholder totalt 6 personer så kan vi estimere 1080 liter per døgn. Forutsatt at lufta absorberes totalt i vannet så vil deres vannforbruk kunne tappe 1043 liter ikke trykksatt luft ut av tanken hvert døgn. Dette estimatet er en øvre grense med ganske mange forutsetninger. PS. Karbonert vann er en relevant sammenligning. Setter du en ballong over korka på en brusboks og klarer å åpne boksen uten å sprekke ballongen så vil ballongen blåse seg større enn volumet på boksen, hvis den får nok tid. Desto lavere temperatur jo lengre tid vil det ta før karbondioksiden slipper ut. Har du sodastream kan du prøve å karbonere kaldt og varmt vann og deretter la de to romtemperere seg og til slutt måle volumet som slipper opp i ballongen. Den kalde skal i teorien kunne karboneres mer enn den varme.

Gode poenger @Complexity og @Snowleopard Jeg er glad det er 2 pedaler. Filosoferingen var dårlig gjennomtenkt. Full gass burde jo være tilgjengelig under normal kjøring. Det samme bør full bremsing. Men under parkering bør kanskje gasspådraget begrenses av sikkerhetsmessige grunner. Uansett om man velger enpedals med creep og enpedal med bremsa eller motsatt. Men da bør den sikker akkompanjeres med en launch mode, så man har den muligheten også.

For å filosofere videre på den der så kunne man sett for seg enpedal-kjøring der pedalen fullt inne betyr maks bremsing, mens pedalen helt ute betyr sakte aksellerasjon. Egner seg nok best for biler med minimal aksellerasjon i utgangspunktet.

I normale situasjoner er det bare en vanesak. Normalt er det bare en vanesak, men forskjellen viser seg først i unormale situasjoner. Plutselige ting skjer og man får en kroppslig respons eller refleks. Har man foten på gassen da så kan resultatet bli full gass. I verste fall. Hvis og men. Styrer man farta med bremsa og får en plutselig reakasjon, enten på ting som skjer utenfor bilen eller man setter tyggisen å tverra i halsen eller nyser eller noe, så stopper bilen brått. Det er tryggere enn at potensielt gassen makser ut. Jeg har ikke hatt konkrete problemer med det ene eller andre selv, men har hørt om andre tilfeller der det har betydd noe. Statistisk burde det kunne ha betydning i en viss andel av ulykkestilfeller, særlig i parkeringssituasjoner.

Til orientering: Jeg har nesten sluttet å følge med på denne tråden og Trump 2025-tråden. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, tvert i mot, fordi jeg bryr meg for mye. Når verdens, demokratienes og vestens framtid har så store utfordringer som i det siste så er det en mental belastning å ta utviklingen for mye innpå kroppen. Zelenskys møte med Trump var dråpen som satt meg ut. Jeg har vært nødt til å ta litt avstand og ta tilbake nattesøvn og fokus på jobb og familie. Jeg kikker innom tråden litt nå og da men kommer til å bli mindre aktiv. I dag kom jeg over et lyspunkt jeg vil trekke fram. Ukrainerne har vært veldig dyktige til å ta ut russisk artilleri de siste par dagene.