Simen1

Rettferdighet etter innfallsmetoden eller hva føler jeg her og nå-metoden er ikke særlig robust for endringer. Det gir et konfliktgrunnlag og reduserer sannsynligheten for et varig forhold. I stedet for å være prinsippløs eller kjempe mot gode prisnipper så vil jeg anbefale deg å se verdien i, og omfavne gode prinsipper. Når det gjelder vedlikeholdsavgiftsmetoden så ser jeg en del svakheter i den. F.eks at man flytte inn til en som har null vedlikeholdsuftifter i mange år fordi leiligheten nettopp er pusset opp for et stort beløp. Da blir det vanskelig å se den kostnaden som en slags løpende avbetaling og hvorfor den nye beboeren skal være med på å avbetale utgifter fra før samboerskapet. Tilsvarende vil det fungere dårlig om man flytter inn i et renoveringsobjekt, bruker massevis av penger på oppussing, også poff blir forholdet over, og verdien har økt kun i eiers favør, for begges regning og egeninnsats. Begge disse svakhetene fikser man med gjengs leie-metoden. Ennå en svakhet med vedlikeholdsavgiftsmetoden er når egeninnsatsen blir svært forskjellig. Den ene vil gjerne bruke 100 timer egeninnsats, mens den andre vil gjerne betale en håndtverker for å gjøre samme jobben. For å finne en grei balanse så må man bli enig om en timepris for egeninnsatsen eller noe sånt. Eller rett og slett bli enige om å bidra med like mye egeninnsats og like mye penger. Men da får vi fort en situasjon der den ene sier at "jeg tar klesvasken hvis du maler den veggen" også har vi det gående om hvem som gjør mest, hva en tar for gitt av husarbeid og hvilken innsats man føler er usynlig for partneren. Dette er typiske konfliktgrunnlag, som reduserer varigheten på forhold. Hvorfor ikke bare gjøre det skikkelig med en gang og avverge slike situasjoner? Bli enige om gode rettferdige prinsipper som tåler at ting endrer seg under veis.

Jeg har vel aldri sagt at renter skal være en del av regnestykket, og om jeg har sagt det eller du har tolket det slik, så mener jeg personlig at renter skal den som eier formuesobjektet betale på. Se ellers til mitt svar over her, om vedlikeholdsutgifter. Jeg tror at svært mange ikke tar med slikt i beregningen når de skal sette en "riktig pris" for å flytte inn til kjæresten. Beklager, min feil. Det var TS som skrev det i dette innlegget og til og med refererte til "anbefaling fra økonomer". Jeg lurer fortsatt på hvem hun refererer til.

Ser du ikke at det slår veldig feil ut når leieprisen er så lav som de 2000 jeg nevner også? Forstår du nå hvorfor jeg mener metoden er feil i utgangspunktet selv om man kan være heldig å få det til å være sånn nogen lunde rettferdig hvis tallene på begge sider ved rene tilfeldigheter matcher bra? Verdiøkning kan man fint skaffe seg ved å sette formuen i fond eller investere i en utleiebolig. Så jeg ville ikke bekymret meg for lav avkastning på formuen til den som ikke eier. Dette er veldig enkelt. Eier av en formue må ta ansvar for sin egen formue og forvaltning av den. Ansvarsfraskrivelse blir veldig feil for begge parter. En annen, litt mer komplisert konstruksjon er å ha ulik eierandel eller splitte lånet i et stort og et lite. Det vil jeg fraråde siden det er vanskelig å finne en rettferdig balanse, noe som dyrker fram et framtidig konfliktgrunnlag. Og målet bør jo være at forholdet skal vare, ikke sant? Det høres ut som du og din samboer har god kontroll på rettferdig deling av utgifter. TV-abbonement er ikke nødvendigvis like viktig eller nyttig for den ene som den andre. Da blir det naturlig å dele det ulikt. Som nevnt tidligere i tråden: TS bør dele på boutgiftene hos han etter hvor omfattende hun bor hos han. Etter min mening bor hun ikke der på likt grunnlag som han ettersom hun ikke får flytte inn med møbler osv på likeverdig måte som han gjør med sine møbler. Så kanskje han bor der 3 ganger så "omfattende" som henne og dermed bør ta 75% av utgiftene der? Jeg bare tenker høyt her. TS og eier bør bli enige om en prosent som reflekterer deres situasjon. Dette kjenner de mye bedre på selv enn vi kan tolke ut fra innleggene til TS. Som sagt, gjengs leie i det området bør være et greit utgangspunkt for verdsetting av "total leiekostnad" i tilfelle de begge hadde vært leietakere. Normalt burde det fordeles 50/50 om man faktisk bor der på likeverdig måte, men det gjør åpenbart ikke TS. Jeg tenker bare høyt at 75/25 kunne hadde vært en mer rettferdig fordelingsnøkkel. Regneeksempel: Gjengs leie for en tilsvarende bolig i samme område er 20 000 /mnd inkl kommunale avgifter, strøm, fiber etc. De blir enige om at han har 3 ganger større nytte av boligen enn henne og dermed skal fordele denne gjengse leien slik at han betaler 15 000 /mnd og hun 5000 /mnd. Han som i regneeksemplet fungerer som både eier og leietaker betaler altså til seg selv 15 000 kr/mnd. Å betale til seg selv er bare tull, å gå over bekken etter vann, så da betaler han 0 til seg selv, og opptrer kun som eier. Dvs betaler 100% av sine låneutgifter, kommunale avgifter, vedlikehold osv. Hun har en veldig enkel totalsum å forholde seg til: 5000/mnd for å bo. Så får de fordele kostnadene for hobbyer (bil, hytte, restaurant, dameblader etc) utenom bokostnadene.

Det ser ut som en gammeldags biljekk. Kanskje et midlertidig tiltak fordi noen opplevde at gulvet gynget eller noe sånt.

Dårlig grunnarbeid. Man bør bygge opp veien med drenering og riktig helling. Så bygger man på med duk, grus og pukk. Absolutt minimum 10 cm, men mye mer hvis underlaget er mykt. Pukken må komprimeres osv. Poenget her er at drenering og fall fører bort vann som kan gi næring til f.eks løvetann og at massene er næringsfattige så frø ikke har noe sted å hente næring. Videre så vil duken fungere som sperre mellom underlaget (jord?) og pukk-grus. Det er litt typisk at man skal spare litt penger og kutte noen hjørner på grunnarbeidet som gir løvetann livsgrunnlag.

Tenker du på et lite hus som er forankret til bakken, eller et med hjul på? TS snakker nok om mikrohus med hjul på.

Det fine med denne løsningen er at man kan justere bildet i vater hvis det er skjevt og at de er ganske stabilt selv om man kommer borti bildet eller veggen utsettes for støt/risting. ___________________ Hvis bildet monteres i en trang passasje så det er fare for at man kommer borti det så ville jeg festet det bedre. F.eks med skrue i hull både oppe og nede. Det blir litt mer synlig, men da ramler det ikke i gulvet selv om man støter borti det.

Fra humor til dobbeltgjengere. Er det bare jeg som ser likheten?

Forskere som har blitt sparket og måttet ta seg annet arbeid eller går ledig har liten sannsynlighet for å nå fram i pressen med sin forskning. Når forskere sparkes selektivt basert på om deres vitenskapelige resultater er i tråd med eller i mot RFK og Trump sin agenda, så gir det en politisk dreining på vitenskapen, en partisk ubalanse. Som nevnt før i tråden, cherrypicking av ekte forskning er en stor trussel mot balansert vitenskap. Nettopp fordi ektheten gir den legitimitet selv om den er ubalansert. Det samme skjer når "uønsket" forskning forties, bagatelliseres, mister finansiering på bakgrunn av upopulære resultater. Det har vært flere saker på dette i Norge og er neppe mindre av det i USA. Særlig under konspirasjonsteoretikeren RFK. Utblåsning: Jeg synes RFK er helt forferdelig å høre på. Han burde vært konsekvent dubbet eller automatisk mutet og tekstet.

@Milhouse85 forteller deg bare ganske så objektivt hvordan norsk lov fungerer i dag. Han har rett. Så kan man moralisere over hvordan det burde vært og hvorfor og spissformulerte scenarier. Dere snakker altså forbi hverandre.

Da er vi litt tilbake til det å ta ansvar for sitt eget liv. - Å frivillig skjevdele fødselspermisjonen burde man jo forstå kan få konsekvenser for lønnsutviklingen. - Å frivillig påta seg mer husarbeid enn partneren høres jo langt fra rettferdig ut. Føler man seg urettferdig behandlet så må man jo ta det opp og få en akseptabel fordeling. - Å ta seg fri fra jobb uten lønn kan begge kjønn. Det er i utgangspunktet frivillig uansett årsak. At man i et parforhold velger å skjevfordele ulønnet fri fra jobb: Se punkt 1. - Disse tingene kan være en gjensidig god løsning, hvis for eksempel mannen tar mer ansvar økonomisk i bytte mot f.eks at kvinnen tar seg ekstra fri fra jobb (og bare får en brøkdel finansiert via kontantstøtte). Eller at mannen veier opp for kvinnens innsats ved å gjøre innsats på andre områder. Kanskje litt i overkant klassisk/tradisjonelt: Oppussing og vedlikehold av hus, hytte og bil. Jeg er sikker på at hvis det føles ugreit for en av partene så er det noe de bør snakke om og finne en balansert løsning på. Altså basert på rettferdige prinsipper og frivillighet.

Beklager, det gikk meg hus forbi.. jeg får skylde på hurtingscrolling ved skumlesing.

Enig. Kostbar misbruk av ressurser i helsevesenet bør koste dyrt! Dette koster bokstavelig talt liv og livskvalitet for pasienter som står lengre bak i køa. Misbruk av køplass bør også føre til at man rykker langt bak i køa. Behandlingsfristgarantien bør nullstilles. I tillegg til at det bør koste så bør de vurdere å tenke litt som flybransjen. Pasienter som med letthet kan kalles inn og være "overbooket" i påvente av plutselig ledig tid, bør få den muligheten. Kanskje det blir noen bortkastede oppmøter og faster, men det er sikkert noen som vil være takknemlig for en potensiell framskyndig i køa. Bor man nært sykehuset, har ledig tid, hvorfor ikke ta i mot tilbudet og håpe på flaks?

USA er notorisk tettpakket av håpløse lyskryss med stoppskilter. Teller disse som en stopp? I så fall kan det forklare både påstanden om 117% forskjell mellom kart og telleverk, og hvorfor vi erfarer noe annet i rundkjøringslandet Norge. Må bare gjenta at jeg synes grunnlaget for saken virker svært tynt, det er svært lett å dokumentere langt grundigere så det er jo en mistenkelig gåte hvorfor de ikke har gjort det. Men det skjermbildet (som kan se ut som det kommer fra Tesla selv) hevder i hvert fall at Teslas målemetode vil telle færre km enn en mekanisk teller. Ikke flere. Jeg blir forvirret. Det er mye som må undersøkes nøyere og dokumenteres.

Det er ikke så enkelt. USA har holdt Europa "under amerikansk kontroll" med vilje, via NATO. _______________ Tidligere i tråden har vi også vært inne på hvordan ulike regnemetoder for disse prosentene har bidratt til å blåse opp USAs bidrag til NATO. Sammenligner man epler mot epler så går noe av lufta i USA-ballongen ut. Alternativt så må man blåse opp Europas tall tilsvarende for å få en epler vs epler sammenligning.

Noen som vet noe om hvilket forhold Stig Millehaugen hadde til Metkel Betew? En eller annen kjent konflikt mellom de to eller kan han ha drept han på oppfordring/oppdrag fra andre? Millehaugen sin siste dom som han nå soner er 21 år forvaring, fra 2011. Millehaguen er nå 55 år så han ville antagelig blitt 62 år når forvaringsdommen ble fullført (eller forlenget). Han har kanskje ikke så mye framtid / håp om rolig pensjonisttilværelse. Kan han ha "gitt opp" og følt at han ikke har noe å tape, sånn at terskelen er lav for å begå nye lovrudd? Jeg tenker bare litt høyt her og håper dette bidrar til å forstå hvordan kriminalomsorgen kan forbedres i framtida. Jeg mener vi bør lære av dette og ta om så politiske grep hvis det kan redusere risikoen for lignende lovbrudd i framtida. Loven bør aldri være statisk, men formes og forbedres kontinuerlig. Ikke at man skal legge veldig vekt på enkelttilfeller, men man bør analysere og forstå situasjonen og vurdere om lovendringer kan redusere faren for noe sånt i framtida.

@leticia Jeg spør deg og andre her ut om slike ting for å finne ut hva dere baserer deres prinsipper og metoder på. Prinsipper og metoder bør være så robuste at de kan anvendes på et spekter av saker og situasjoner. Prinsipper og metoder vil kunne overføres og sammenlignes på tvers av ulike situasjoner. Slik at hvis et par møter et annet som følger samme metode så finner man ut at det er rettferdig der også. Hvis man baserer meninger på innfallsmetoden, sympatimetoden, eller f.eks kjønnsaktivisme-metoden så faller det fort gjennom og blir et konfliktgrunnlag. Ting som ødelegger forhold. Skal man sikre et godt og varig forhold så må det ligge sunne og robuste prinsipper til grunn og rettferdige metoder som står sin prøve selv om livet forandrer seg. Klarer man å rydde unna alle ubalanser, økonomiske avhengigheter, moralske bånd osv så står man igjen med ett sterkt bånd: kjæligheten. Baserer man et forhold helt eller delvis på andre ting så er man allerede der ute å kjører.

Min erfaring: Når man sier noe, og følger på med et "men" så mente man ikke egentlig det man sa først. Det jeg tolker ut av dette sitatet er at du allerede med "Men.." begynner å flytte ansvar / livssutasjonen over på partneren. La meg bare understreke nok en gang at indivuduelle ting, alt fra innsats til (u)flaks, er noe man må ta ansvar for selv. Et forhold skal/bør være basert utelukkende på kjærlighet og ikke for noen av partene oppleves som en transaksjon i bytte mot kjærlighet. Triller man først utpå den logikken så lukter det togkræsj i sakte film lang vei. Samme fenomen her.. setning etterfulgt av "men.." Den kjøper jeg ikke. Fødselspermisjon deles ganske likt i dag så det er ingen grunn til å gi dårligere lønnsutvikling til en kvinne som føder i dag enn det er for mannen hennes. Vi har også offentlige ordninger som støtter opp med lønnsutbetalinger når begge uteblir fra jobben. Dette gjelder også fravær i forbindelse med syke barn. Forklaringen om at "jammen kvinner bidrar jo mer.." er også ganske tynn suppe. Menn bidrar langt mer enn før på akkurat de områdene, men de bidrar også mye på tradisjonelle områder som kvinnene fortsatt overlater til mennene. Alt dette er svært individuelt fra par til par og spriker i alle retninger. Det blir for tynt å bygge generaliseringer over det. I tillegg bør vi vel holde oss til tråden og TS har ikke nevnt noe om barn. Det er trolig ikke noe barn inne i bildet her, så det er nok en avsporing. Det samme gjelder insinuasjonene om tradisjonelt kjønnsmønster "kvinner bidrar mer hjemme.." osv. TS har i hvert fall ikke nevnt noe sånt ennå. Enig i at dette er noe hvert par må finne ut av. Det kan godt hende "den rike" i forholdet bidrar mer enn "den fattige" for å jevne ut forskjeller så man kan dra på ferie sammen, gjøre felles aktiviteter osv. Jeg er også helt enig i at det bør være basert på frivillighet og ikke noe pålagt hverken juridisk eller med sosialt press. Straks en part føler at dette er pålagt på noe vis så begynner det å føles ganske uggent og togkræsj i sakte film er nok en gang et bilde som kan trekkes fram. Det håper jeg hvert par finner ut av, før jo heller. Ca 50% av norske ekteskap ender med brudd. Ugreie følelser som bare skyves under teppet har en tendens til å bare bli større. Så det gjelder å ta tak i det tidlig. I praksis er eldreomsorgen i mange kommuner så dårlig at det prioriteres alt for hardt hvem som får det og i hvilken grad. Barn blir i praksis omsorgspersoner pga samvittighet når samfunnet svikter. Det er ikke tvang, men det er "tvang". Selvsagt, men nå handler vel denne tråden om å unngå å sette kjærlighet opp mot økonomi som om det var en transaksjon.

Tidligere skrev du at egenkapital ikke skal være en del av regnestykket, kun renter og løpende utgifter. Det vil si at den med minst formue skal nyte godt av den med høyest formue uten å betale noe for differansen. Dette fungerer sikkert greit hvis belåningsgraden er skyhøy (liten nettoformue) men hvis belåningsgraden er lav eller 0 så blir det jo svært ufordelaktig for den som eier den formuen at hans partner lever som om 50% av hans formue er hennes. Formuesnylting! Helt greit hvis man bare er på besøk og har et LAT forhold, men når hun bor ganske intensivt hos han, så virker det litt "ta seg til rette" i hans formue. Godt du presiserer at meningene dine er kjønnsuavhengige. Det stemmer sikkert at det er en statistisk overvekt av damer som flytter inn til menn.

Veldig merkelig å bruke hennes leilighet som grunnlag for å beregne fordelingen av kostnader i hans leilighet. Mener du at hvis leieprisen for hennes leilighet var 40 000 pr måned så burde hun betalt 20 000 hos han? Og hvis leieprisen hos henne var 4000 så skulle hun bare betalt 2000 hos han? Og på samme måte, mener du faktisk at dette er en god oppskrift på fordeling av kostnader hos han uansett hvordan han bor? I campingvogn på landet? Eller i 4-etasjers villa på Bygdø? Beklager, men jeg henger overhodet ikke med på hvorfor leieprisen hos henne skal avgjøre hvor mye hun skal bidra hos han. Det er jo to totalt urelaterte størrelser.

Det er synd at samfunnet sviktet sine oppdrag: 1. Beskytte befolkningen mot Betews kriminelle løpebane 2. Reutdanne han fra den kriminelle veien over til en lovlydig levevei. Så kan vi sette oss ned og analysere hvor samfunnet sviktet, om og hvordan vi kunne lykkes. Lære av våre feil. La det påvirke hvordan vi utformer våre lover og kriminalomsorg. Det er det minste vi bør forvente av hensyn til framtidige offer for andre kriminelle.

Lol! Det der må være en parodi? Et samarbeid mellom Paradise hotell og luksusfellen?

Legg merke til at den ensidige våpenhvilen: - Ble varslet så kort tid i forkant at kun agressoren har kunnet planlegge og få nevneverdig nytte av omorgansiering - Har et massivt moralsk press for gjengjeldelse - Ukraina pådyttes ansvar for å holde en avtale eller lovnad de aldri har inngått - Russland bruker dette pådyttede ansvaret massivt i propaganda - Russernes påstand er at Ukraina skal ha brutt "sin del" av våpenhvilen - Russerne bruker denne påstanden for å legitimere ny aggresjon mot Ukraina.

Dette stemmer ikke. Dette kan jeg en hel del om. Jo, det stemmer. IQ både stammer historisk fra typiske logiske tester utviklet i UK under 2. verdenskrig for å sortere mennesker etter hva de egner seg til, med mål om å maksimere folks evner til å yte under krigen. Det var en test som den gangen, i kontekst av samfunnets oppbygning der og da effektivt skilte mellom akademikere og "bønder og håndtverkere" for å si det sånn. IQ-testenes utforming (matematiske sjanger) er i stor grad beholdt til den dag i dag. Selv om noen miljøer forsøker å utvide både testene og begrepet så er det ikke den utvidede forståelsen av begrepet som dominerer i dag heller. IQ misforstås massivt som et slags universelt mål på intelligens. Det er det overhodet ikke. Testene tester ikke et bredt spekter av egenskaper, de tester en svært smal del av logisk figurforståelse, som er relatert til liten del av "mattehjernen", eller sagt på en annen måte: Hvor godt man gjør det i et tema i faget matematikk. IQ er for eksempel ikke mer relevant for et menneskes brede intelligens enn et annet smalt tema innen et annet fag. Vi kan godt kalle det tilfeldigheter at de under krigen valgte å teste akkurat disse egenskapene, framfor f.eks språklige ferdigheter, motorikk eller noe annet. Det er litt synd at den folkelige misforståelsen av begrepet er så massiv. Inkludert misforståelsen om hva testene egentlig er i dag.

Dr. John Campbell omtaler det som en forferdelig tragedie med enorme menneskelige og økonomiske konsekvenser. For 50 år siden hadde ingen løftet et øyebryn. De hadde kanskje sagt "du blir sikkert en god bonde eller fisker". Yrker med langt høyere anerkjennelse den gangen enn nå. Rett og slett et vanlig godt liv. Det var langt lavere sosialt press for å "bli noe" som advokat, politiker, artist, få en nobelpris eller noe sånt. I dag får man jo nesten inntrykk av at man må bli noe sånt eller så er man mislykket. Det er en skjult men massiv nedsnakking av vanlige yrker som folk flest jobber med. Et slags tabu traume som svært mange vanlige mennesker bærer på, helt unødvendig.