Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Theo343

Medlemmer
  • Innlegg

    51 245
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    5

Alt skrevet av Theo343

  1. Jeg er ikke spesielt god der selv. Det er ofte for mye GPP som jeg er litt allergisk mot. Det handler ofte om å si de rette tingene for å få deg til å godta noe du ikke ønsker å godta og det ser jeg for lett igjennom. Jeg liker ikke å bli forsøkt manipulert men hvordan man svarer skal man likevel være forsiktig med. Når det er sagt er jeg samarbeidsvillig og fleksibel og kunne nok vært bedre i slike samtaler.
  2. Adecco har jeg selv jobbet for på 90-tallet hvor jeg slet med å få jobb etter et nakkebrudd (ble oppsagt pga. 3 måneder sykemelding etter nakkebruddet som passasjer i en bilulykke hvor den andre kjørte på rødt). Gjennom Adecco fikk jeg fast stilling hos firmaet jeg var leid inn til i løpet av 6 måneder. Jeg hadde ikke noe ønske om å bli i Adecco.
  3. @Gouldfan Vanskelig å svare på hvorfor du ikke beholdt jobben. Men sykemeldt i starten av en jobb er ofte ikke bra. Jeg har noen ganger gått med feber på jobb i ny jobb fordi man ikke vil ha fravær for tidlig.
  4. Jeg er absolutt ikke god på intervju. Det er en av mine store skrekksituasjoner. Jeg har hatt ganske horrible feil svar som kom helt feil frem kontra hva jeg ønsket å si. Men likevel fått jobben fordi jeg klarer å dra meg tilbake til hva jeg kan tilby og bidra med. Men jeg overselger aldri, det er ikke noe alle menn gjør. Ett av de feilaktige/misforståtte svarene i et intervju ble 4-5 år senere brukt mot meg når jeg valgte å ta et nytt jobbtilbud. Rent faglig sett har jeg en trygghet eller selvsikkerhet om du vil (langt fra arroganse som jeg avskyr) om at jeg alltid skal klare å løse utfordringen eller sette meg inn i det. Samt at det er viktig å legge vekt på at man kan se og benytte andres styrker for å løse utfordringer. Man vinner også ofte på at man gjerne deler kunnskap og kan prestere og fungere godt både i team og være selvstendig/autonom når det kreves. Bidra til et godt arbeidsmiljø som har fokus på at alle får utviklet seg og er villig til å ta lærdom fra andre for selv å bli bedre. En viktig ting jeg har lært er at havner du i ett helt elendig jobbmiljø med en kultur som bare bryter deg ned er det ikke nødvendigvis det riktige å "bli som dem", men heller finne en annen løsning. Slike miljøer vil ofte bruke alle som velger å ikke delta i den dårlige kulturen som syndebukker for de kulturelle problemene de har. Selv om turnover sier noe helt annet. Jeg har også latt meg dra inn i den dårlige kulturen og lært en viktig lekse av det. Men med alt sagt, nå er jeg over 50 og den største utfordringen videre blir alderdiskriminering man møter som en ganske solid vegg. Fordi man er hvit, mann og over 50. Med mindre man har fokusert på lederstillinger. Det blir nok den største utfordringen jeg har møtt i arbeidslivet til nå. Dette var kanskje en diggresjon fra hva TS ønsker svar på men tenkte at det kan være verdifult med innblikk i flere sider av saken. EDIT: Det jeg også vil fremheve er at "jobbrollen" har hjulpet ift. angst/deppresjon. Man får sosialisering i oftest trygge og gode rammer som i seg selv er en form for terapi. Man har ansvar for noe man får ros for og føler vekst i det.
  5. Såvidt jeg kan huske gjennom alle min intervju runder har man ikke lov til å spørre spesifikt om ting rundt helse. Og man plikter ikke å svare på det. For meg har det aldri vært noe problem å komme gjennom intervjuer fordi man styrer de over på hva man er god på og kan bidra med.
  6. I 2005 anbefalte legen min at jeg skulle søke om ufør. Jeg skulle på et vis ønske jeg gjorde det den gang fordi å være i arbeidslivet med flere kroniske sykdommer, kronisk betennelsestilstander, angst/depresjon og annet sliter deg ned. Jeg møter de samme holdningen du beskriver selv om jeg alltid har vært i 100% arbeid. Gjennom årene har det blitt 8-9 opphold på arbeidsrelatert rehabilitiering for å klare å fortsette å stå i jobb som alltid krever 150% av deg som om du hadde vært en helt frisk. Men jeg har vært nødt til å gjøre de samme justeringene som deg i livet. Man orker ikke delta på sosiale ting. Så smått som bursdager, konfirmasjoner og bryllup fordi all fritid går med til å restituere fra 0 i energi. Pga. det mister man også kontakt med venner og familie. Man sier også ofte nei til ting kolleger foreslår fordi man vet at sjangsen for en nei senere nær tidspunktet er stor og de fleste forstår ikke at dagsformen kan endre seg drastisk på en time når som helst. Ja jeg angrer på at jeg ikke hørte på legen i 2005, stoltheten drev meg videre. Men legen hjalp meg heller ikke å finne hva som feilte meg. Det var kamper gjennom flere fastlegekontorer og først i privat helse med Aleris og Volvat at de fant ut hvilke lidelser jeg hadde men da hadde de også gjort stor skade på organer, skjelett og annet. Bare angst og depresjon (følge av ubehandlet sykdom som volvat fant) har vært vanskelig i jobb, men likevel føles jobbrollen "tryggere" enn sosiale settinger. Så lenge man slipper å holde foredrag, være kursinstruktør eller snakke for store forsamlinger. Den største utfordringen med å være i jobb med div. sykdom er alle de fordummende fordommene man møter på. Bare ting som å gjennom alle år få beskjed om "du må balansere fritid/jobb bedre så du ikke sliter deg ut" mens man timen etter på sier "det må være klart til i morgen". En annen utfordring er at arbeidsgivere ikke alltid ser på styrker og svakheter som noe positivt. De er heller ofte etter noen som kan prestere i alle typer situasjoner selv om det er "middels" over hele fjøla. Arbeidsgivere hadde tjent mye på å spille på folks individuelle styrker og ta hensyn der de ikke passer godt inn, uten på se på det som noe negativt. Alle skal ofte passe i samme "skuff". Man må regne med å møte mye diskriminering. Både fordi det ofte synes (kontra hva andre serverer av hvite løgner) at man er mindre frisk enn andre. Folk ser negativt på deg fordi de mener at man ikke tar vare på seg selv. Man kan ha perioder hvor man går opp i vekt fordi noen av sykdommene og medisinene er med på å forårsake det og da får man de samme leksene om ernæring a-b-c som er skivebom. Fordi man ikke orker å delta på alt utenom jobb som fredagspils, sommerfest, julefest, reiser og mye annet så blir det ofte brukt mot deg. Det hjelper ikke om du er verdens beste teambuilder når du er PÅ jobb. Er du ikke med ut og drikker deg full og snakker skit, til sjoa for å rafte eller opp i skibakken så er du ikke bra nok. Per i dag bare pga. kroniske betennelser gjennom 30 år har jeg 2 proteser og operert flere store ledd og problemer i alle ledd. De eneste unntakene jeg har sett opp mot å møte mye diskriminering på en arbeidsplass er hvis man eks. har en så opplagt og synlig "utfordring" at man går med stokk, sitter i rullestol, er svaksynt, har visse typer kreft eller lignende. Så jeg forstår ikke hvorfor det ofte skilles på slikt. Angrer jeg på at jeg har stått i jobb? Både ja og nei. På den ene siden må man jobbe hardere enn friske kolleger for å bevise at man er god nok til å være i arbeidslivet. Så fort du presterer "normativt", setter grenser eller har sykedager så blir du sett på som neste nedskjæring. Én som alltid møter opp og er tilstede fra 07:30 til 16:00 uten å prestere eller bidra særlig til arbeidsutfordringene i løpet av dagen vil ofte komme bedre ut enn deg. Man blir vesentlig mer diskriminert selv om man gjør en vesentlig bedre jobb enn dine friske kolleger så man må regne med å bli forbigått i så og si alt med mindre du står i en posisjon hvor du kan kreve. Å snakke om sykdom med ledere for å forklare hvorfor du er rød i øynene (de kan tro du drikker alkohol mens det er allergi), ser litt mer trøtt ut enn andre osv. er et tveegget sverd. Erfaringen gjennom 5 arbeidsplasser siste 25-30 år er at ledere på kun 1 av 5 arbeidsplasser tok til seg informasjon om sykdom uten å bruke det mot meg senere. Hva har vært positivt med det? Det positive har vært å oppleve til tider enorm mestringsfølelse på tross av alt det vanskelige man har som motvekt. Det kan også føre til større nedturer når sykdommene dine bidrar til at du ikke klarer å prestere, men bølgedaler må man regne med. Følelsen av å klare seg selv har også bidratt mye til selvfølelsen i det hele. Sum av summarum har jeg motbevist de aller fleste fordommer arbeidslivet har mot folk som er syke og sliter med kroniske lidelser. Jeg har også på alle arbeidsplasser vært talsmann for å la folk som står utenfor arbeidslivet få prøve seg og tilbudt meg å være den som følger de opp. I 9 av 10 tilfeller har det ført til at folk som urettmessig blir diskriminert kommer seg inn i arbeidslivet og blir verdsatt for sine bidrag.
  7. The future is bright
  8. Mare of Easttown er nice. Takk for tips Elsker slike serier med god kvalitet som dette.
  9. Det er merkelig hvor mange Politikere som gjør ting for egen vinning og ikke visste at det ikke var lov?
  10. Det verste er at jeg tror ikke det kun er politikere, men veldig mange i ledende stillinger og de som klatrer stigen som har samme mentalitet vi ser hos disse politikerne. Det har vært en stor vekst i grådighetskultur siste 20 årene.
  11. Er så deilig å slippe å tenke på GPU i 2-3 år av gangen.
  12. Minner litt om kolonihagen i Oslo på oversiden av ring3 ved tåsen området.
  13. Endelig en som skal bygge det jeg alltid har ønsket
  14. En ting jeg ikke helt forstår i moxnes saken. Alle ser ut til å ha glemt Stoltenberg som rygget på en bil og la igjen en falsk lapp. Hvorfor slapp han så lett unna? Det virker som alle de korrupte i politikken og de som støtter dem hiver seg på denne saken.
  15. Forøvrig synes jeg det er greit å påpeke at det er et ganske stort gap mellom overlagt skattesvindel eller utnyttelse av goder og annet. Altså vite hva du gjør og ikke vite hva du gjør. Samtlige politikere som har blitt tatt i disse sakene har bevisst forsøkt å utnytte systemet. Jeg ser enkelte forsøker å få det til å se ut som de ikke visste hva de gjorde. Om vi så har en vestkantgutt som får en thrill av å naske i butikker er en annen sak selv om det også er kriminelt. Dette er kjent fenomen blant butikkeiere på Frogner i Oslo, det er oftest de bemidlede/privilegerte som nasker i butikkene deres for litt spenning i hverdagen. Så kan psykologer si hva de vil om dette i media. Hvorvidt dette gjelder Moxnes eller ikke får så være, men profilen treffer.
  16. Jeg forsvarer ikke det som har skjedd og stemmer ikke på partiet. Men helt ærlig synes jeg den saken er en storm i et vannglass sammenlignet hva alle andre politikere har drevet med. Denne saken er litt i stil med Støre som kjører elbilen til kona på jobb i stortingsgarasjen for å lade gratis fordi strømmen var så dyr. Det unnskylder ikke det som har skjedd men er piss i havet sammenlignet med hva de andre har drevet med. Å kunne sykemelde seg når man har begått noe kriminelt er ikke alle forundt.
  17. The Crowded Room (2023) For meg er dette en serie av kaliberet man nesten angrer at man har sett fordi man ikke får gleden av å se den fresh igjen. Anbefaler dog å vente til alle episoder er ute for det er lenge å vente 1 uke mellom episodene. Synes den får en litt svak karakter men den er sikkert ikke for alle.
  18. Hvis det er innsovning som er issuet så kan jeg anbefale Stilnoct. Det er på resept men ett godt verktøy å ha de nettene man av og til ikke får sove (eks. før store begivenheter ol). Anbefales ikke å bruke fast over lang tid. Imovane er en lignende variant men den fikk jeg mer bivirkninger av. Jeg har typisk en pakke Stilnoct over flere år.
  19. Jeg ser man gjerne går etter de svakeste i hva man kan spare på. Begynn heller der det monner og innenfor de "beskyttede". Outsource alt det generelle i administradjonen. Eks. alt som har med HR, Økonomi, regnskap og lønn til det private næringsliv så har man spart enormt med penger. Man hører over alt "vi ønsker å fokusere mer på våre kjerneområder og iverksetter derfor en omorganisering som vil gjenspeile dette". Hvor man så blir sittende igjen med en ekstremt svulmende administrasjon som har null og niks med kjerneområdene å gjøre. Deretter må man sporenstreks slutte å kvotere inn ansatte og praktisere symbolpolitikk i ansettelser, det er ren idioti og et pengebruk mens kompetente går arbeidsledig.
  20. Sitter på en båtreise på ferie når jeg leser dette og tenker at dette føles trist. Du @knutinh er en av de virkelig saklige og gode debattantene her inne som har en helt unik evne til å se vanskelige temaer fra alle sider. Du utfordrer andre saklig og ryddig samt bidrar til å løfte og synliggjøre vinkler man ikke ser uten dine bidrag. Du har en helt usedvanlig og sjelden evne til å stimulere diskusjonens forløp i en konstruktiv retning. Det har vært en sann glede å få diskutere med og lære av deg. Du er en av de få som får andre til å utvikle seg ved ordveksling med deg. Jeg har trukket meg ut litt selv da det til tider kan være tungt her inne, men det har alltid vært en glede å lese dine bidrag. Det er et knippe mennesker som alltid har skilt seg ut her og du er desidert en av de. Hvis alle hadde kommunisert på ditt nivå ville verden vært mye bedre stilt. Uansett ønsker jeg deg en flott sommer og kanskje er vi heldige og ser deg litt innimellom likevel. Ønsker deg alt godt!
  21. Også et viktig poeng. Hvor mange føler seg komfortabel med å ta en treningsøkt på Sats i Olabukse og jobbskjorte? Fokuset på hva en syklist har på seg er bare helt merkelig og hører hjemme blant troll.
  22. Flere bekjente har brukt bikeshop som den beste på sykkelklær med store størrelser i Norge. Ellers har også "Stormberg Store Størrelser" eller hva de het også et utvalg.
  23. Fint å vekke liv en gammel tråd for å spre litt kunnskap til de som trenger det. En BiB er først og fremst formsydd for å fungere godt med de bevegelsene man gjør på en sykkel. Dernest er de laget for å unngå gnagsår både her og der, som man fort kan få med kun 10km per dag etter en lang vinter uten sykkel. Deretter er de laget for å gi noe mer komfort på et sykkelsete fremfor feilen mange gjør ved å hive på et geltrekk som bidrar til å hindre godt blodomløp. Svette og fukttransport er også viktig for å unngå sårdannelser. Chamois krem for å hjelpe huden vil de færreste ha på vanlige klær. Ergo har man litt kunnskap velger man en BIB. Dernest jo tyngre eller mer overvektig man er jo viktigere er riktige klær ift. Aktiviteten for at man skal kunne fortsette over tid. Kunnskapsløshet er det størst problemet i samfunnet i dag. Ellers håper jeg TS har fått mange fine år på sykkel og fortsatt koser seg på sykkel. På tross av alle troll som skriker fjortiss mentalitet.
×
×
  • Opprett ny...