Theo343

Korrekt. Sopra Steria blant flere lever godt på Staten og hadde knapt klart seg uten.

Det må sies at det heldigvis ikke er laveste pris som er høyeste prioritet og det bør vi alle være glad for. Da hadde vi fått mange dårlige løsninger og løsninger med skjulte kostnader. Men det er stor forskjell på det og sløsing av penger.

Jeg har hatt mange arbeidsplasser siste 30 år Men ja symbolpolitikk er ofte i bruk rundt om kring. Utbrenthet er ganske så vanlig i bransjen. Kanskje ikke like mye for utviklere som andre roller. Men det snakkes ikke om i særlig grad. Og som ikke nevnes. Arbeidsmiljøet i form av kolleger kan være godt selv om arbeidsbelastningen er uoverkommelig. Når det gjelder kognitiv overlast over tid så er det en viktig faktor ift. hvordan det kan påvirke både fysisk og mental helse. Men tilbake til temaet. Det som søkes mest etter i dag fullstack utviklere.

Ikke uenig. Men nå diskriminerer ikke Frelsesarmeen på hvem de hjelper men forstår at det handler om religionens generelle aksept ift. homofile.

Trist da denne appen er noe jeg har brukt i ca. 10 år da den eks. støtter knappene på rattet i bilen. Denne appen er jo hovedsaklig en "portal" og ikke noe jeg ser skulle kunne utfordre NRK. Det blir litt som Spotify for Radio med unntak av at de ikke er en betalingstjeneste. Lytterne får jo NRK uansett. Hvis NRK ønsker å være fremtidsrettet så er det en merkelig oppførsel å motarbeide dette.

Sex og nærhet er litt som å sykle. Ja man kan bli litt rusten men jeg ville ikke blitt nervøs for at man "glemmer hvordan det fungerer". Det kommer rimelig fort tilbake når det skjer. De fleste litt voksne forstår seg på dette og har iboende en grei forventningsavklaring. Det er helt sikkert at årene går fort. Det mange gjør for å treffe nye mennesker er å reise på ferie. For en kvinne er det mye enklere å få oppmerksomhet fra menn når man reiser alene - hvis man ønsker det. Samt å tørre å gå litt utenfor komfortsonen for å bli "kjent med boken". Nettmetoden byr ofte på skuffelser. Folk som ikke tør møte opp og menn som utgir seg for å være kvinner og det motsatte. Kvinner og menn som er gift eller samboere som later som de er single osv.

Godt nytt år og godt å se at laget fortsatt lever

En annen mulighet er å tilby deg selv som trainee i åpne søknader. Da lav lønn i starten men man har fått en fot innenfor. Men her kan også NAV være en god samarbeidspartner ift. at de kan dekke noe av lønnen.

Her gjemmer man seg bak "hvis vi skulle gjort alkohol lovlig i dag så hadde det neppe blitt lovlig". Akkurat som om styre og stell består av en gjeng idioter som ikke forstår at lover kan endres.

Nå tenkte jeg hovedsaklig statlig men det forekommer selvsagt også i kommunal sektor. Ellers er det selvsagt slik i de fleste instanser og bedrifter som får budsjett tildelt fra tidligere års vist behov. Noe som er litt tullete. Men dette er ikke unikt for offentlig sektor. Problemet er å bruke pengene riktig. Ikke å bruke minst mulig (de som sparer seg til fant) eller sløse. Detter noe gjerne begge endene av problemstillingen sliter med.

Jeg er ikke riktig rådgiver der men ta gjerne kontakt med utdanningsinstitusjoner som har det på pensumet (google etc.). Ulike universiteter og høyskoler. Hvis du har mulighet oppsøk evt. sikkerhetskonferanser og bygg nettverk der. Forsvaret har også muligheter. Når det gjelder å ha dårlig tid med å få seg jobb så er det årsaken til at veldig mange med én utdanning må finne seg i å jobbe med noe helt annet i korte og lange perioder. En annen vei kan være å be NAV om å få mulighet til å vise hva du duger til hos IT bedrifter. Jeg er selv pådriver for å få flere ressurser via NAV og dette kan være en god inngangsbillett for mange. Men jeg ønsker deg selvsagt lykke til. Så kan det være andre kan gi deg mer konkrete og matnyttige anbefalinger. Uansett et godt nytt år PS. Et annet område det er stor behov for om dagen er ulike former for sky-arkitekt. Ofte krever dette et langt og komplisert sertifiseringsløp og at man har en del kunnskap i bunn. Norge har igjen kommet inn i en ny renessanse rundt sky og sikkerhet. Det var heller ikke min hensikt å demotivere, mer en realitetsorientering og forventningsavklaring.

Det er ikke alle tilfeller det går på kompetansen til anskafferne som deltar i gruppen, men trumfende holdninger i ledelsen. Man kan ha stor faglig kompetanse i gruppen som jobber med anskaffelsen men de blir ofte trumfet av kortsiktige ønsker og krav fra ledelse som kan føre til stor pengesløsing på litt lengre sikt (typ 5+ år). Man har i tillegg også ofte dårlig kryssfaglig samarbeid. Noen instanser som bør være med fra start av kommer gjerne sent på banen som kan skape store endringer i kostnadsbildet. Ellers enig i at dette er et viktig tema som er offer for mye bagatellisering og kosting under teppet. Rapporter er også vanskelig å stole på da informasjon endres og vris i stor grad på vei opp i systemet. Det er ofte en betydelig dissonans mellom det som rapporteres og det som foregår. Enig i at det kanskje bør skilles ut i en egen tråd. Men sett opp mot alle innsparinger i samfunnet mot de svake gruppene så er pengebruk i Staten noe som bør ses nøyere på.

Godt poeng. Dette er en mentalitet jeg kjenner igjen.

Hvis du er bekymret for den psykiske helsen så er kanskje ikke IT den beste veien å gå. Mye drama, intriger, crunch, overarbeid, dårlige ansvarsavklaringer og forveningsavklaringer. Ofte stor avstand mellom ledelse og ansatte selv om det kan oppleves nært. Ekstreme krav til å lære og sette seg inn i nye ting på sjokkernde kort tid. Og gjerne mange nye ting samtidig. Det du har brukt 2-5 år på å bli god på er "yesterdays news" hele tiden. Mange ledere har 50-talls holdninger ift. å være fagorganisert. Det er få sektorer som har hatt en så stor mental belastning på de utførende som denne bransjen siste 20 år. Selvfølgelig finnes det unntak om man har klart å posisjonere seg som en "uvurderlig ressurs" eller fått en comfy utvikler stilling. Unntak finnes hvis man er særdeles god til å snakke for seg kombinert med ung alder (formbarheten og utømmelig energi som kan benyttes). Det er få bransjer som er mer aldersorientert. Python og SQL er dessverre bare en av flere tusen ting man må mestre godt når man er underbemannet - som ofte er tilfellet. Men alt monner og man må starte en plass. Å yte 100% i en 100% stilling er ikke noe alle vil oppleve at er godt nok. Siste 10 år har jeg ikke anbefalt barn i slekten om å gå denne veien med mindre de har helt spesielle interesser innen machine learning, neural nonetworks, AGI og lignende samt tenker å få Master innen noe hyper relevant. Innen cybersecurity har man fortsatt et stort gapende hull og stor etterspørsel, det kan være noe å se på. Utover dette er det en volatil bransje med ekstrem konkurranse hvor folk ofte blir satt opp mot hverandre. PS. Når dette er sagt så betyr det ikke at man ikke skal gå den veien hvis man virkelig brenner for det. Men det er nærmest påkrevd å ha en brennende pasjon.

Dette er i stor grad tullball og opplagte argumenter man gjemmer seg bak. Jeg og flere bekjente jeg har som har jobbet i sektoren har vært vitne til sløsingen. Man kunne kjøpe eks. en stol til 6000,- men kjøpte heller den til 38.000,-. Man kunne kjøpe godkjente telefoner på innkjøpslisten til 8.000,- men fikk uten å mukke godkjent telefoner over 12.000,-. Laptoper til mange titallstusen istedet fordi de litt lenger ned på godkjent listen (fordi man tar seg råd til det). 4 skjermer når man strengt tatt hadde klart seg med 2 men har status på "mange skjermer". Rådyre Macbooks man absolutt ikke trenger men "vil ha". Reiser til USA, Spania og andre land for å delta på konferanser (aka smøreturer) som også går i Norge og kan deltas på digitalt. Ikke helt uvanlig at disse ble kombinert med ferie slik at staten sponset reisen. 3-4+ Kurs per år hvor man kan velge fritt fra lister og sjelden får spørsmål om det faktiske behovet. Rent jåleri i lokaler og steindyre kaffe/drikke automater over alt. Svakheter rundt sikkerhet på bygninger og infrastruktur var det ofte ansatte som meg som måtte påpeke. Noe man skal være særdeles forsiktig med i staten da det å potensielt kunne "tape ansikt" er ille. Rammeavtalene tillater et stort spekter av produkter men de dyreste velges så og si alltid og man går i mange tilfeller over pristaket som er definert. Man ser det også når man får ansatte i kommuner som tidligere har jobbet i staten - de begynner straks å bestille dyre produkter som man absolutt ikke har behov for. Men jeg forstår at jeg har truffet et ømt punkt her. Nei jeg snakker nettopp om forskjellene man i stor grad ser i staten vs. kommunene på pengebruk og "flåtteri". Noen kommuner er unntaket, som nevnt. Men så til det positive. På sommerfester og julebord må man betale en symbolsk sum for å delta. Pålagt av lovverket og kantina har en begrensning på hvor mye av beløpet som kan dekkes av arbeidsgiveren. Så har man alle de andre "samlingene og seminarene" som skjer utenom hvor man ikke betaler noe. For ikke å nevne forkjærligheten for å ha "møter" i lunsjperioden så man kunne bestille dyr overdådig lunsjmat.

ikke uenig. Det er ikke et stort problem selv om man snakker om at det finnes. De fleste har nok ikke dette problemet.

gode innspill.

Det betyr ikke at man behøver dyrere lokaler, dyrere utstyr, dyrere interiør og møbler, dyre reiser til utlandet osv. osv. Det er ingen korrelasjon der.

Uansett, godt nytt år til alle og takk for diskusjoner og at man takler uenigheter og forskjellige perspektiver og opplevelser. Måtte 2024 bli et bra år for alle!

Helt enig og Godt nytt år

Det er absolutt ikke bias men noe jeg har merket meg og fått bekreftet av andre som har jobbet både statlig og kommunalt. Det er vesentlig trangere budsjetter i kommuner enn stat. Det er ikke bare jeg som sier det men mange som har jobbet i ulike kommuner og mange som har jobbet i ulike statlige tilsyn, departementer og direktorater. Noen kommuner er nok et unntak som eks. Bærum kommune, Oslo Kommune og Lillestrøm kommune for å nevne noen hvor jeg kjenner folk som jobber.

Godt nytt år! samt ønske om masse nakenhet, jukking og deilig sex for TS.

Mange som kjemper med å gå ned i vekt, sliter med insulinresistens. Dvs. at det må mer insulin til for å senke blodsukkeret og at blodsukkeret blir værende for høyt lenger. Insulin er som kjent også et fettlagringshormon og alt som trigger blodsukkeret i stor grad vil føre til mer fettlagring og mindre bruk av fettlagrene man har. Dette er ganske enkelt å måle selv ved å ha på seg en blodsukkermåler man kan sette på armen så vil du kunne kartlegge hvilken mat som skaper blodsukker spikes og hvor lang tid det tar å noprmalisere blodsukkeret igjen (resistens). https://nhi.no/kroppen-var/hormoner/insulin-og-fettmetabolismen Selv om graden av dette er individuelt så har det vært vist at alt hjernen opplever som søtt vil trigge disse mekanismene likevel selv om det er "zero sugar/carb". Derfor må mange av disse holde seg i stor grad vekk fra mat med høyglykemisk indeks. men også disse "zero carb" sukkeralkoholene. Hvor det siste er stikk i strid med tidligere gammel forskning. https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-generelt/glykemisk-indeks Men nå er dette rundt vekt og sykdommer så mye preget av fordommer og stigma at selv så enkle mekanismer som dette er noe mange ikke er klar over.

Jeg vil si at det går mer på hvilke holdninger man har som menneske ift. arbeid enn hvorvidt man trener eller ei. Man kan blir mer oppvakt og effektiv på jobb hvis man allerede er en person med høy arbeidsmoral og faglig stolthet. Men disse er også ofte de samme som jobber seg litt ned helsemessig og sklir ut av gode treningsrutiner når arbeidsmengden blir for høy. Helsemessig har det bare positiver og ikke minst blir fritiden bedre fordi man faktisk har energi til å gjøre noe annet enn jobb for en gangs skyld. Smerte ved å presse seg på trening er supermotiverende, samt man får skryt av de fleste rundt det. Mens smerter og plager man har pga. kroniske sykdommer og plager er ekstremt demotiverende og man kjemper gjerne en usynlig kamp i dette. Disse latsabbene som du nevner er noen jeg har opplevd at drar ned hele avdelingen alle steder jeg har jobbet. Men det er like gjerne de hyperproduktive som setter jobb og innsats foran alt annet som opplever kroppslige plager i stor grad. Så og si alle stillingene jeg har hatt siste 30 år har det vært forventet at man skal yte 150% i en 100% stilling. Dette er jo noe man som arbeidstaker helst ikke ønsker da det går utover både helse, privatliv og familieliv. Men forventningene er der fra ledergruppen. Selv med ekstrem underbemanning lemper man mer over på de som er overarbeidet fordi "det må jo gjøres og det er dyrt med ansettelsesprosesser". Veldig forståelig og i mine øyne er dette kriminelt og jeg håper noen arrangerer et massesøksmål mot staten på at hvis man har vært mer enn 16-20 år i arbeidslivet før dette ble besluttet så er dette ugyldig.

Nei jeg har sett det i hele arbeidslivet. Men helt klart mest i statlig og kommunal sektor i det offentlige.