NULL

Som regel er det et forbehold når operatører tar innledende bestillinger, at f.eks. 60-70% må signere kontrakt før utbygging starter. Selv om en konkret gate ikke har så mange kunder, kan man se området totalt sett som lønnsomt, samt at man f.eks. ser en del år inn i framtiden med tanke på demografi - f.eks. hvis det kan forventes at det vil være generasjonsskifte i gaten...

Husk at 940 Mbps er "payload" når du f.eks. gjør en test eller nedlasting. Det er en viss overhead i form av bl.a. protokoller på flere forskjellig lag. Så 940 Mbps er ofte det man regner som normalen på en 1Gbps-forbindelse med tanke på payload.

Mobilt bredbånd (altså ikke trådløst bredbånd) er typisk bak CGNAT. Å kalle CGNAT en sikkerhetsfordel er å dra det litt langt. Husk ellers at mye av trafikken i dag ellers går via IPv6, og da er det mer et spørsmål om klienten har IPv6 Privacy Extentions aktivert/på plass. For trådløst bredbånd hos norske operatører, benyttes å vidt jeg vet ikke CGNAT. I hvert fall ikke hos Telenor, men ikke fått med meg at eventuelt Telia bruker det. For de fleste bredbåndsaksesser, er det ikke lange tiden du skal ha utstyret avslått for å få en ny IP-adresse.

Nope. Trenger ikke managed (i tradisjonell forstand) for å sette opp VLAN. Bemerk at "managed" egentlig betyr mer enn at svitsjen kan administreres/innstillinger endres. F.eks. "Smart"-svitsjene fra TP-Link kan man fint sette opp VLAN på.

Husk at hvis du skal bruke T-We-appen, er den for enkelte kanaler/tjenester avhengig av å finne T-We-boksen i hjemmenettet. Om T-We-boksen står på "eget nett" blir det mer komplisert. Ruting av multicast/IGMP på basis av VLAN antar jeg man finner en del informasjon om i de tidligere trådene på diverse forum, websider etc, inkl. Ubiquiti sitt eget forum.

Gjør man et søk på eksempelvis 'telenor iptv unifi' ligger det en del informasjon på forskjellige steder. IGMP-aktivering er nøkkelen her, i hvert fall så lenge man ikke har valgt å "dele opp" sitt eget nett i VLAN. Så vidt jeg husker bør man se bort fra noe eldre tråder, da multicast/IGMP-støtten for en del UniFi-produkter ble ganske endret på et tidspunkt, men ikke oversikt over nå.

Nei, man trenger ikke managed switch. Men man trenger en svitsj som støtter IGMP. I utgangspunktet her skal det fungere med svitsjer av forskjellige typer også som regel.

Man snakker vel faktisk her om heller 1200-1300 kr for 2 stk. Xenon-pærer, f.eks. fra Osram som er det mange bruker originalt og tradisjonelt sett varer en del år. Så komplekst som det er å skifte Xenon på mange biler, bør man ta begge pærene normalt sett når man først er i gang.

Ingen erfaringer med Nest Pro. Men så vidt jeg vet, er det fortsatt ikke mulig på Google sin enheter å opprette en ekstra SSID som er kun 2.4GHz eller midlertidig deaktivere 5GHz. Dette skaper for mange utfordringer ved å koble til en del smarthus/IoT-enheter. Egentlig ikke Google sin feil at IoT-enhetene egentlig er dårlig implementert, men realiteten er i hvert fall at de fleste andre har implementert måter å komme rundt problemet. Så vidt jeg ser på websidene til Google nå, står det fortsatt at man manuelt må koble telefonen til 2.4GHz-båndet, via å deaktivere støtten for andre bånd på telefonen. Dette er gjerne i praksis ikke mulig.....

Forskjellen mellom å opprette flere SSID-er med samme navn kontra å ha flere bånd på samme SSID kan ligge i ting som 802.11r/k/v vil være aktivert eller ikke mistenker jeg. Så kan være at en del logikk knyttet til roaming/bandsteering fra løsningen blir annen, og det blir mer opp til klienten å gjøre valg, samt at da skifter mellom AP/bånd tar lengre tid.

Enheter som støtter 6GHz er gjerne såpass nye og har såpass god logikk at de er ganske gode til selv å forflytte seg - enten det er mellom bånd eller mellom aksesspunkt. For min del ser jeg ikke noe behov for å ikke samle både 2.4, 5 og 6 GHz på samme SSID. De enhetene jeg har som støtter 6GHz, ser ut til å velge 6GHz på en fornuftig måte (i husholdningen et par Android-telefoner, Macbook Pro og vel tre Windows PC-er med 6GHz-støtte). (Kjører ikke med Unifi, men Telenors WiFi 6E-ruter)

Ute å kjenne til løsningen her med tanke på Xstream Server, så kan det kanskje være at OBS (https://obsproject.com) kan levere en strøm som XStream kan ta som en kilde, evt. at Xstream bare konfigureres med en multicast-adresse og at VLC kan stå for selve distribusjonen med OBS som input. Litt vanskelig å si uten å kjenne Xstream-løsningen. Er klientene her en spesiell type set-top box-er?

Du ønsker å se tv-strømmer fra løsningen via VLC? Eller ønsker du å sette opp en PC som skal kjøre ut et multicast generert fra lokalt innhold som ligger på PC-en?

Generell anbefaling vil vel ellers være å bruke dhcp-reservering på ruteren i stedet for å sette statiske ip-er direkte på klienten. Vil jo i utgangspunktet tro at Altibox-ruteren støtter reservering?

Første sjekk er vel om du er bak CGNAT, hvilket en del av Altibox-kundene er nå så vidt jeg forstår. Så kan man jo si at dette er noe de burde gitt informasjon om når man prøver å åpne porter. Det som sier i mot dette, er jo riktignok at det fungerte en periode når du bruke "port forward"-programmet (som trolig bare baserer på bruke UPnP). Neste er vel om det er åpnet opp for kommunikasjon inn på porten på PC-en via brannmuren på PC-en. Så vil en anbefaling ellers være at man legger ekstra sikkerhet på dette. F.eks. om det er venner og bekjente i Norge som skal bruke dette, kommer man et vist steg videre med f.eks. å blokkere alle ikke-norske IP-adresser.

Et par år siden jeg så på dette, men det var en del diskusjoner rundt NEK700 og hvordan en del "kom seg unna", med å si at det kun legges opp til trådløskommunikasjon. Tror noe av utfordringen slik regulativet var utformet, var at hvis man først la opp ett punkt, slo det inn at det skulle være en haug punkter - men avvik kunne skrives på tomme rør/uterminerte punkter.

Husk at det i nye hus i utgangspunktet skal legges opp rør for kablet nettverk til alle rom. Dette som en del av NEK700:2022 og nyere. Det kan skrives avviksmelding på å ikke ha kabel i rørene eller ikke terminere. Men dette skulle i utgangspunktet tilsi såpass lite, at man i hvert fall legger ferdig rør med kabler i, selv om man kanskje sparer noen kroner på å ikke koble til veggkontakt. Reglene er ellers at i utgangspunktet skal også bredbånd settes opp i dedikert svakstrømsskap eller svakstrømsdel som en del av svakstrømsskap. Personlig ville jeg vel foretrukket å ha dette som separate skap. Her kan det altså være at du skal ha ONT og potensielt også ruter (evt. kombinert ONT/ruter) i skapet, og det kan godt være at et da også kan være behov for svitsj og at man kanskje vil ha noen gateways for IoT o.l. i dette skapet. Til blant annet stue skal det vet vel elleter NEK700 legges opp dobbel kablet forbindelse. Når tidbud her vurderes fra elektriker, bør det sjekkes om det da er tenkt at det skal legges opp kabler til alle rom eller om de kun ser for seg å legge opp tomme rør til alle rom for framtidig kabel (og som da kan være et herk å få trekt) Mitt tips her, ikke sats på et så lite skap som mulig. Husk også at når det blir flere enheter inne her, holder det nøvendigvis ikke bare med en enkelt vanlig dobbeltstikkontakt.

"Hill Hold" begynte vel å bli vanlig allerede for 15 år siden. Mener f.eks. Passat hadde det fra 2005. Men kan godt være at det har vært en del merker der man har vært lengre uten dette, eller kun på øvre utstysmodeller/tilleggsutstyr. Men at det er relativt vanlig for mange av manuellbilene som fortsatt er i bruk, er nok tilfelle.

Garantien utløpt, etter reklamasjonsrett på 5 år utløpt? På hvilken måte er den på tur til å ta kveld?

Ingen teorier om hvorfor de feiler? Bare at bil har blitt slått av for tidlig, eller potensielt andre ting? Forstått det slik også at dårlige glødeplugger kan påvirke DPF-rengjøringsprosessen for en del biler.

Må si jeg har hatt gode erfaringer med Osram. Men skal sies at det er en del år siden pærene ble kjøpt. Men kan godt være at de også har produktserier som ikke er spesielt gode. Merker at de pærene jeg har fra Osram og som sikkert er 10 år gamle, er ganske mye tyngre enn en del pærer jeg har vært borti ellers de siste årene. Ikea sine pærer sitter jeg også med et godt inntrykk av. God pris også. De billigpærene som selges av Europris, Energy+ elns heter vel "merket", har ikke hatt spesiell lang levetid. Disse Europris-pærene har også redusert lysstyrke i kulde. Men tenker her også at dette er et merke, og at det kan være at Europris selger pærer fra forskjellige leverandører og at leverandør omså kan byttes mellom partier av samme "modell".

Om du hadde klart deg med 15 Mbps kommer an på behovene. Hvis dette er noe du bruker alene og du har et ganske "lett bruk" med f.eks. vanlig nettsurf, sosiale medier og ellers ikke noe som krever overføring av store datamengder, så er det ikke sikkert du vil merke så stor forskjell. Hvis dette er hos samme operatør er det vel normalt sett enkelt å sjekke - bare endre abo, og så endre tilbake hvis du ser at det blir en utfordring. Hvis du her skal begynne å gjøre store nedlasting, så vil det ta tid og en nedlasting i bakgrunn vil i større grad kunne redusere opplevelsen for andre tjenester. Det kan her f.eks. være at du ikke får streamet i 4K, og spesielt ikke hvis du gjør noe annet i parallell som drar litt båndbredde. Spørsmål er jo også hvor stor prisforskjell det egentlig er snakk om?

Joda. Man hadde jo dimmere i mange sammenhenger for slike tidligere. En del lamper har jo også hatt en av/på-bryter som også har hatt dimmefunksjon, der man har kunnet bruke vanlige E-sokkel glødepærer.

Hvis vi snakker om gamle glødepærer, som jeg vel si ikke lengre er "vanlige pærer". så ja - de kan dimmes.

Ikke alle LED-pærer ("vanlig pære") liker dimmere. Det står gjerne på pakken til pæren om de kan brukes bak dimmer. "Smart pære" bak vanlig bryter fungerer, men du mister jo kontroll på pæren om bryteren er slått av. Med det sagt, dette er nok vanlig for mange. Jeg har smart belysning en del steder basert på Philips Hue, men dette er da også steder hvor det er bryter p.t. Så litt "irriterende" når noen har brukt bryteren for å slå av.