NULL

Ja, de andre extenderne blir et eget wifi-nett. Om det er et problem er jo et spørsmål rundt hva wifi-nettet skal brukes til. Om det er for å f.eks. få bil, lader og andre faste ting i garasjen på nett, er det kanskje ikke en utfordring rundt roaming mellom dette nettet og nettet inne.

Det stemmer ikke. Hvis dette er samme elektriske anlegget, kan homeplug være løsningen. Men her må man bare prøve - hos noen fungerer det, hos andre ikke, litt avhengig av det elektriske anlegget. Det er også en del forskjeller mellom homeplug-produktene. Devolo er kjent for å gjerne ha ganske gode produkter på dette området. Hvis det er jordet tilkobling der man skal bruke homeplug, vil det være en fordel å velge homeplug-adaptere som kan bruke jordlederen også. Her er det også klart en forskjell om hvorvidt man trenger veldig høy hastighet, eller om omså 10-20 Mbps er mer enn godt nok i garasjen. Så er jo også spørsmålet om utendørs ethernet-kabel litt under torva kan være en opsjon. Eller et utendørs aksesspunkt i retning garasjen.

Eller at man markedsfører det feil.

Hvilket ellers ligger i serviceplan. Og servicer er utført i senere tid? Annen tanke her kunne vært luftmengdemåler ("klassisk" VW-gjengangsproblem), men da skulle den gjerne vært treg å starte også. Å ellers få lest av feilkoder kan være greit å få tatt først som sist, og spare en for mye "prøv og feil" i utbedringen.

Det som kan være forvirrende her, er at fargekodene for tilkobling er vist i forhold til to forskjellige standarder: 568A og 568B. Sistnevnte er den som normalt sett benyttes. Videre er det merket her hva som er A og B. Hvis det f.eks. i andre enden av denne kabelen er en annen veggkontakt eller en RJ45-plugg, så må den bruke samme standard. Som det ellers sies her, bruk kroneverktøy, ellers risikerer man at dette blir en dårlig kobling (selv om man vel alltids kan prøve å "knote" dette uten).

Er faktisk et program utviklet av en nordmann for formålet: https://pogostick.net/~pnh/ntpasswd/ Var veldig populært program å bruke til slikt tidligere - også på vanlig Windows.

Ja, for det som er motorvei, begynner man å innse at standarden i Norge er ganske bra. Erfaringen fra en deler av autobahn i Tyskland, er at det er veier - som med rette - ikke hadde hatt mer enn 80-sone i Norge. Men har i ganske liten grad bevegd meg så veldig langt fra større hovedveier de etter hvert ganske så mange landene man har besøkt med bil i Europe. Ser man selv på en del av veiene i Norge som har ganske stor trafikkmengde (f.eks. E16), er det ganske så urovekkende. Norske myndigheter har vel også en del mål når det gjelder forbedring av tunneller. Men det vil ta tid. Det er ikke bare snakk om penger, men også ressurser til å utføre jobbene og ganske mye prosjektering, eller at man ser på prosjekter hvor veier legges helt om. Og jeg vil tro at regler knyttet til dette vil være uavhengig av om vi er EU-medlem eller ikke - det er trolig regler som vil kunne være gjeldende som en del av EØS.

Mye er uklart for hva som skjer her, og det er nesten ikke vits i å spekulere for mye nå. En ting er imidlertid at hvis du kjøpte elbilladeren via elektrofirmaet, er det i praksis de som sitter med fult ansvar om Easee skulle få bruksforbud eller pålegg som gjør at de går konkurs: Kjøpte du laderen f.eks. via Elkjøp og fikk et annet firma til å installere via en separat avtale, er Elkjøp ansvarlig for reklamasjon på selve laderen, men elektrofirmaet har ikke noe ansvar for konstnadene knyttet til installasjon - f.eks. hvis Elkjøp skulle gi deg en ny lader fra en annen leverandør. Ser jeg dette for min egen del, kjøpte jeg laderen via elektrofirmaet. Dette for å gjøre det enklere i tilfelle det skulle være reklamasjonssaker senere (der jeg omså ikke viste om det var pga. selve laderen eller pga. elektriske installasjonen). Problemet mitt her er potensielt at dette firmaet består av én enkelt elektriker, som de siste årene har installert mange Easee-ladere. Det gir en risiko for at dette elektrofirmaet vil også gå konkurs. For selve laderen kan jeg da prøve å finne ut av hvem elektrofirmaet kjøpte laderen av - altså hvilken distributør, og så rette reklamasjonen på selve laderen mot dem. Så er det jo videre hva som skjer med backend om de skulle gå konkurs. Her vil noen trolig kunne gjøre butikk av å kjøpe muligheter til å videreføre denne ved å betale konkursboet for det. Og man kan ende opp med en modell der man for online-tjenester må betale en månedssum. Hvorvidt dette er viktig komme an på typen elbil man har.

Å bruke en svitsj bak ruteren er sjeldent noe problem, bare svitsjen er OK og støtter IGMP og man ikke begynner å fikle med evt. innstillinger på smart/managed-svitsjer som man ikke vet hva er. Å begynne å ha flere rutere etter hverandre, er jeg enig med at fort kan bli en oppskrift på diverse problemer, spesielt om man ikke helt forstår hva man holder på med. Så det å sette en ruter bak Telenors ruter vil kunne gi en del problemer på andre områder ("klassisk" "ruter bak ruter" problematikk...).

Her mistenker jeg vel heller at problemet var at du hadde P8702N-ruteren bak en annen ruter, evt. kanskje også hadde koblingen fra ruter nr. 1 inn på en av de gule portene på 8702-ruteren? Annet enn at IGMP skal være aktivt, er det ingen andre konfigurasjonsendringer som skal gjøres. Du sier her du har bestemt at port 1 og 2 skal brukes? Under hvilken konfigurasjonsvalg er dette gjort? Port Setting? LAG? En switch har ingen betydning når det gjelder UPnP. Har man flere rutere i nettverket sitt som framstår som UPnP IGD, er det noe som kan skape problemer. F.eks. et problem som kan oppstår når du benyttet begge dine to Telenor-rutere samtidig potensielt.

En del innboforsikringer har også "uflaksforsikring". Har de siste årene brukt denne for bl.a. erstatte skjerm på iPhoner som har gått i bakken.... Tipset kollega her for noen år tilbake som hadde sølt væske i ny Macbook Pro. Gikk også greit å få på innboforsikringen.

Jeg har et par 2,5Gbps USB-adaptere med Realtek-brikkesett fra Fenvi. Har i praksis de samme problemene. Går bra en stund, og så ender det med krasj på Windows PC-ene. På Mac-en får jeg 2,5Gbps-link og det er stabilt, men får aldri hastigheter over 1 Gbps. En stund siden jeg har prøvd de nå. Burde kanskje sjekke om det har kommet noen oppdateringer, eller testet de på en Linux-burk. Lurer på om de kanskje fungerte greit så lenge jeg koblet mot en svitsj som bare var 1Gbps.

Kan godt være her at det blir påvirket hvis det bare er 10-12 % diskplass igjen. Du kjører RAID5, og enheten rapporterer ellers at alle disker er ok? Hvis det f.eks. et et kabelproblem, kan det godt være at du får pakketap en vei, men ikke andre vei, avhengig av hvilke ledere i kabelen som er påvirket. Du får kanskje kjørt SSH mot denne NAS-en? Har den iperf3 tilgjengelig? Evt. hvis du kan kjøre en webserver på den, kan du legge OpenSpeedTest på webserveren for å kjøre ytelsetester uten å involdvere diskytelse...

Må vel være flere enn to hvis det her også skal være mulig med blinklys og bremselys i tillegg til "kjørelys". Men ser ut som det er flere partier som er skadet her, så er kanskje greit å bare bytte hele. Kommer jo litt an på dimensjonen på lederne for hvor enkelt det evt. er å avisolere og fikse....

Hvorvidt modemet kan kobles på uttak på gutterommet, kan være avhengig av hvordan den kontakten er koblet til koaksnettet, samt hvilke uttakt det er på kontakten. Vet du om det går kabel videre fra uttaket du bruker nå for modemet, og videre til denne kontakten? Som @1Dr.E er inne på, kan det jo også være potensielt være mulig å ta bort koakskabelen hvis den går i rør, og i stedet trekke ethernet-kabel. Men kan være litt å sette seg inn i da rundt koaks for å unngå problemer, bl.a. knyttet til endeterminering - mao. nødvendigvis ikke bare å koble fra en kabel...

Men det virker som han skal være lønnsmottaker fra aktøren i utlandet, og ikke fakturere gjennom eget selskap. Da ser jeg ikke hensikten med å opprette et selskap.

Siden Telenor leverer ruteren for IPTV-bruk, er det vel opplagt at IGMP er støttet. Når det gjelder UPnP må man skille mellom UPnP og UPnP IGD. Det man kan slå av er UPnP IGD. At andre enheter sender ut "UPnP broadcasts" har ikke noe med ruter å gjøre. Nå er det lenge siden jeg har brukt P8702N, men mener å huske at UPnP IGD kan deaktiveres. UPnP/SSDP er i praksis også en forutsetning for at en del produkter skal fungere.

Det er vel ikke noe som tilsier at man "må ha en fast arbeidsgiver". Så jeg forstår ikke helt nå hvorfor det er ønskelig å opprette et selskap. Årsaken til at mange oppretter et ENK i stedet for en "bijobb" er at det gir muligheter for å fakturere det man jobber i stedet for å motta lønn. Videre vil man da kunne trekke fra kostnader man har knyttet til denne jobben - f.eks. kontorrekvisita, PC, telefon eller hva det måtte være. Faktureringen vil da være i stedet for lønn. Helt hvordan dette blir med tanke på at du jobber for noen i utlandet, og en del ting skiller seg fra land til land, kan det være at selskapet du jobber for, får lavere kostnader ved at noen fakturerer i stedet for å få utbetalt lønn. F.eks. arbeidsgiveravgift. Gjerne vil man da kunne få fakturert et noe høyere beløp ved fakturering enn det man får betalt i ordinær lønn. Å bare ha et ENK registrert på seg i seg selv, ser jeg ikke fordelene med her. Men mulig det er noe jeg har misset i spørsmålet/diskusjonen her....

Noe som skulle tilsi at mDNS/Bonjour-trafikk kanskje ikke går på tvers av VLAN-ene? Og mDNS/Bonjour er aktivert på NAS-en? Fungerer "smb://solan.local"?

Hva er hensikten med selskapet da, hvis du mottar lønn som privatperson og ikke har planlagt å fakturere i stedet for å motta lønn?

https://holteindustri.no/beregning-av-spenningsfall

Skal du fakturere selskapet du jobber for i stedet for å motta lønn fra dem?

Svitsj og noen kabler blir absolutt å anbefale, og den "investeringen" som nok vil gi mest opplevelseforbedring her.

Sveits er med i EFTA. Det er visse kvoter fra hvor mange fra EFTA/EU-land som kan bosette seg. I forbindelse med opprettelse av næringsvirksomhet, tenker jeg fort at det er egne prosesser (hvilket det er i Norge også). For de med høy formue, antar jeg prosessen starter med en advokat og kundeveileder i sveitsisk bank som bistand for flytteprosessen.

Om Easee skulle slå seg konkurs, har Elkjøp fortsatt forpliktelser ovenfor kunder som har kjøpt Easee via dem. De kan ikke videre bare peke på leverandøren i en slik sak eller en ellers vanlig reklamasjonssak. Men ansvaret er kun for selve produktet, ikke for installasjonen hvis det er kjøpt som tjeneste fra tredjepart uavhengig av Elkjøp.