NULL

Det de altså krever er at det skal inn en "eltaksmann". Spørsmålet er jo om ikke evt. elsjekk fra elektriker burde holde.... Kjøper mener dere skal betale dette, eller tar han selv regningen?

Og i prinsippet kan du ha kablede AP-er og fortsatt ha "mesh". Nå er noe av det "mesh" gir sammenlignet med selvstendige AP-er logikk som client steering, i stedet for at bare klienten på egenhånd skal gjøre valg for hvor den skal være tilkoblet. For min egen del er det en blanding av kablede mesh aksesspunkt og med trådløst backhaul. For WiFi-ytelse er "godt nok nok" - det jeg har som krever "maks" ytelse kablet. Bruker WiFi 6E også, så ekstra båndbredde tilgjengelig for enhetene jeg har som støtter det.

OK, ble omtalt som en switch av OP.

OC200 er bare en kontroller, og ikke en ruter? Tenker du å kjøre dette bare for wifi-delen, eller hva tenker du å ha som ruter?

Relevant i denne sammenhengen: https://nkom.no/internett/nettnoytralitet/nettnoytralitet-og-ipv6

I borettslag o.l. er det gjerne inkludert.

AX200 er PCIe, og skulle da kunne byttes med AX210 - så lenge ikke PC-en har noe begrensning for kort som godtas...

Ikke når du vet hvilket kort du har i dag. Men om M.2-kortplassen støtter PCIe i tillegg til CNVio2, kan kanskje komme fram av noen spesifikasjoner eller ved å spørre i kanskje mer Acer- eller laptop-relaterte forum. Men siden kortet du har i dag er CNVio2 (altså AX201), skulle det være pussig om ikke f.eks. AX211 fungerte (men altså ikke sikkert at AX210 fungerer, hvis kortplassen ikke støtter PCIe). Spesifikasjoner på forskjellige Intel WiFi-kort: https://ark.intel.com/content/www/us/en/ark/products/series/59485/wireless.html Ser man på drivernedlastingssiden - https://www.acer.com/no-no/support/product-support/A515-55 - listes flere WiFi-kort. Så vidt meg bekjent, er det kun Intel som lager CNVio2-kort. Med mindre det ikke er modellvarianter her med et annet hovedkort, skulle det at wifi-driver for Atheros og Mediatek (MTK) også er tilgjengelig, tilsi at det er modeller av maskinen med M.2 PCIe-kort. Foreløpig er alle Intels WiFi 7-kort PCIe-baserte.

Tenker man kan sjekke litt når det gjelder Acer generelt, og om det er vanlig at de har modeller der de har en whitelist av kort som kan brukes. Når det gjelder HP, varierer det imidlertid en god del - på noen modeller er det, på andre ikke. Så jeg har blant annet et par maskiner med 8.gen Core der jeg uten problemer kunne bytte kortet (her er hhv. Intel AX200 og AX210 satt inn i to forskjellige modeller). Kom ellers over et mPCI-kort WiFi 6E-kort på Aliexpress. Vanlige er jo at slike kort mer M.2. Så planen her er å få kortet inn i en 12 år gammel PC som ikke har M.2-kortplass. Egentlig litt spent på om kortet overhode fungerer, eller om det er en form for "fake".

6GHz-versjonen av AX201 er AX211. Kortene som slutter på 1 er litt spesielle, med at de baserer seg på at deler av wifi-logikken ligger i Intels brikkesett. Spørsmålet da er evt. om kortplassen her også er en generell M2-kort-kortplass - ikke bare formfaktormessig, men funksjonelt (altså at kortplassen også er PCIe, og ikke bare CNVio2 - som er betegnelsen på teknologien for disse kortene). Potensielt er det da AX211 du trenger i stedet for AX210. Men litt usikker på detaljene rundt dette. Et AX211-kort skulle jo ellers egentlig være rimeligere enn et AX210 (i hvert fall rent produksjonsmessig, men ikke sjekket retailprisene). En vurdering vil jo ellers være om det kan være hensiktsmessig å gå for Intels WiFi 7-kort, som da også vil være WiFi 6E-kompatibelt. Bemerk at en del bærbare PCer ikke lar en skifte WiFi-kort. I hvert fall ikke uten modifisering av BIOS. Hvordan det er med denne aktuelle modellen vet jeg ikke, men en tips vil jo være å sjekke om andre har byttet WiFi-kort. Har et par Lenovoer der jeg har måtte brukt en modifisert BIOS-fil for at nyere WiFi-kort skal være "whitelista". Også opplevd dette på flere modeller fra HP. Er nødvendigvis ikke bare bare å få antennene festet til slike kort. Disse nye kortene har en veldig liten connector. Noen ganger har det tatt meg to sekunder. Andre ganger har jeg slitt som f....

Ah, ok - ser ut som de har "Smart WiFi Ruter C1" og "Smart WiFi Ruter F1", som er altså to helt forskjellige produkter med et nok så likt navn. Vet ikke noe hvordan denne settes i bridge mode, men har vel vært problemer å få til med tidligere modeller også så vidt jeg har forstått, og en del kunder har klart å få seg et rent Docsis-modem fra Telia når de har maset litt.

Er ikke dette en ren "ethernet-ruter", hvor det i front ellers vil være et separat modem i en eller annen form? Hva er hensikten da med bridge mode fra en ethernet-WAN-port til en LAN-port? Er det ikke bare å fjerne ruteren for å oppnå det samme?

Sjekk også en del av URL-parameterene man kan bruke, om du ikke har sett dem allerede. Bl.a. for å kjøre tester over lengre tid.

OpenSpeedTest er egentlig veldig kjekt til dette, da enhver enhet med en browser kan testes mot. Kan da installeres både under Windows og MacOs, eller kjøres fra en webserver på en Linux-maskin eller som en Docker-kontainer. Kjører det selv på NAS via Docker. Skal man teste over 1Gbps trenger man naturligvis at enheten er koblet med ethernet raskere enn 2,5Gbps til ruter.

I utgangspunktet kan man vel si at Jensen Omni vel ikke er en løsning som er å anbefale.... Hvilket system hadde dere tidligere fra TP-Link, og hva var årsaken til at dere byttet fra dette til Jensen? Hvilken Zyxel-ruter er det dere har? Kan du si noe om husets konstruksjon? Størrelse, spesielle elementer - eks. type bygningsmaterialer, som skulle tilsi at wifi kan være ekstra utfordrende? Er det lagt opp kablet nett til deler av huset?

Jeg ser helt klart positivt på det. Utfordringen er bare at hvis du skal legge ett strekk, utløser det krav om veldig mange flere. Med tanke på kost for utbyggere, kan det for føre til at de velger NEK700-opsjonen om at "alt skal være trådløst, så ingen strekk".

Hvilken Lenovo-PC? (hele modellkoden...)

Med at det bygges hus nå og legger opp noen punkter for kablet ekomnett, skal vel NEK700:2022 følges og kravene om om antall punkter utløses. Da skal det vel egentlig legges opp rør til alle oppholdsrom, og i utgangspunktet skal det skrives avviksmelding hvis det også ikke er ført kabel og terminert. Til stue skal det være lagt dobbelt. Se eks: https://www.nelfo.no/siteassets/arbeidsliv-jus-og-tariff/tariffoppgjoret-2020/nek-700-tolkning-regelverk.pdf?_gl=1*1ejodex*_up*MQ..*_ga*NDE1MzA5NTEyLjE3MDc0NjMyNjI.*_ga_BR62RQWMJH*MTcwNzQ2MzI2MS4xLjAuMTcwNzQ2MzI2MS4wLjAuMA.. Jeg finner på en måte kravene litt urimelige. Jeg tenker at det i utgangspunktet er bra at det legges opp punkter for kablet nett, men problemet er vel at kravene som utløses gjør at det blir penger å spare på å legge opp 0 punkter for kablet nett. For legger man opp ett punkt, så må det plutselig være føringsveier rundt i hele huset. Som andre er inne på, virker det snodig å AP-ene inne i en bod. Her vil det hensiktsmessige være at disse settes så sentralt som mulig, og når man her starter med blanke ark og tenker takmontering, burde jo mulighetene være gode. Med mindre det ikke er noe her, der bodene er veldig sentralt plasserte. Uten å vite noe om planløsning/størrelse/materialer, er det jo også et spørsmål om det holder med ett aksesspunkt per etasje.

For produkter som videoovervåkningskamera og ringeklokker kombinert med at folk ikke forstår begrensningene, så er min mening at det er "bra". For det er også mange som ikke forstår utfordringene med å eksponere slike tjenester direkte. Her vil jeg heller ha anbefalt produkter som ikke er avhengig av å bli eksponert....

For de aller aller fleste, er ikke dette noe problem i praksis. De fleste sitter også med en del IPv4-adresser, så med mindre de ikke ser en mulighet for å selge disse for å tjene penger eller har andre bruksområdet der de trenger de mer, kunne jo kunder legges om til cgnat, og evt. at man fikk et valg om å deaktivere det. Ville anta at bare noen få prosent av kundene vil ha behov for å gjøre det. Samtidig det det nok en del som vil kunne ha problemer på veien med visse tjenester, før de forstår hva som må gjøres. I Norge har vi jo egentlig vært bortskjemte. I mange andre land har CGNAT være vanlig å bruke også på vanlig bredbånd i en del år nå.

Er du heldig, er det en rask diagnose via diagnoseverktøy og en billig fiks. Er du uheldig tar det veldig lang tid og det er dyre deler. Og så kan det være alt i mellom...

Men her snakker du om mobilt bredbånd, med de begrensningene det har, og ikke "trådløst bredbånd", hvor det er en dedikert antenne (som helst monteres utendørs), og hos de fleste aktører ikke noe datamengdebegrensning eller redusert hastighet etter en viss datamengde.

Er boksen koblet til antenne eller er den kun koblet til internet? Kjenner ikke detaljene for RiksTV sine bokser, men de har vel hatt noen varianter som bruker streaming når de ikke er koblet til antenne.

Husk å holde seg innen, eller sjekke det opp mot, forskriftene her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-10-17-976

Uhm. Når det gjelder å støtte Open Source, er det vel omtrent ingen i klassen som er dårligere enn Broadcom. Mulig det finnes noe for disse eldre.