NULL

Og så skal man ellers huske, at i en del tilfeller vil det også kunne være mer hensiktsmessig å sette opp en veggkontakt i stedet for at kabel går direkte til enheten og direkte i f.eks. svitsj. Er det ganske man strekk man skal ha ut i fra et sentralt sted i huset, blir patch-panel også en mulighet. Ved bruk av patch-panel eller veggkontakter, er det normalt sett et kroneverktøy man trenger. Men skal sies at det også er veggkontakter som som kan benytte modulkontakter, som blir en avart av det du nevner her og slik sett også finnes i versjoner som ikke trenger verktøy.

Etter min erfaring av tjenestene som gir minst presist resultat. Om den har blitt noe bedre i senere tid skal jeg ikke svare for. De kom også med en app for dette, som i hvert fall tidligere fungerte svært dårlig.

Og du tester via kablet forbindelse til ruteren? WiFi vil - spesielt for litt høyere hastigheter og i miljøer med varierende forhold - ofte kunne gi varierende resultater. Telia sin Speedtest og Telenor sin er i utgangspunktet den samme - det er Ookla som står bak. Mulig det er noe forskjell i konfigurasjon for hvilke servere det evt skal velges mellom, f.eks. at Telenor sin Ookla Speedtest alltid velger server hos Telenor. Et alternativ til Ookla Speedtest kan være Netflix sin Fast.com. En videre test kan være å gjøre reelle nedlastinger - f.eks. via Steam, eller at man laster ned flere Linux-ISO-er i parallell for relativt lokale servere. Benytter man Ookla Speedtest via speedtest.net, kan man også velge å teste mot forskjellige servere.

Spørsmålet er hvordan tollen legges opp, for det er ikke sagt at hele produktprisen blir berørt. På en råvare som har toll, vil hele prisen være berørt. På en spesifikk produktgruppe, vil hele produktet få tollen. Men f.eks. om det er en toll på en råvare som inngår i et produkt, kan det være at det kan gjøres en kalkyle basert på mengden av råvare. F.eks. kan det være at det er 100 gram stål i et produkt, og så består det også av en del andre ting, vil man måtte ha en produktspesifikasjon som sier hvor mye stål det er, slik at tollen kan regnes ut i fra det. Det er ellers flere ting som har toll, som vi ikke "tenker over". F.eks. på klær. En del ellers som mer benytttes i industri, f.eks. kjemikalier, har vi i mange sammenhenger toll på. Slik sett blir det sentralt å skille litt mellom konkrete "sluttbrukervarer" som har toll, og hva som kan inngå i produksjon av andre varer - som da f.eks. kjemikalier.

For Taiwan, mistenker jeg vel at det er en veldig skjev handelsbalanse. Og TSMC alene kan vel være en stor grunn til det (men for så vidt også et par andre aktører innenfor halvlederproduksjonsindustrien). Så vil jo et steg for USA nå være at hvis de skal beskytte Taiwan mot Kina, vil de kunne omtrent kreve eierskap til aktører som TSMC.... Next up: Norge må gi fra seg oljeressurser for at USA skal stille sikkerhet........

Det er nødvendigvis ikke tilfelle. Husk også at mye skjedde på steder man hadde 4G fra starten av 4G til slutten. Et åpenbart eksempel her vil være hvordan man evt. reduserer tilgjengelige frekvensbånd med 4G og i stedet gjør det om til 5G. Et videre eksempel er jo også en overgang fra 5G NSA til 5G SA (som nødvendigvis ikke betyr høyere båndbredde, men redusert latency). Enm del steder hvor det er 5G, er det jo ellers nødvendigvis ikke alle frekvenser med 5G som er tilgjengelig alle steder. En del basestasjoner med 5G er nødvendigvis ikke fiber som backhaul, men kan få det senere. Kapasitet vil jo også handle om basestasjoner - og da også antallet av dem. Spesielt når det gjelder f.eks. høyere bånd. Hvorvidt slike utvidelser er nødvendig, vil kunne være basert på belastningen man ser i området. 5G-standarden i seg selv er også i utvikling, og revisjoner her vil kunne være støttet gjennom modernisering av utstyr både i radionettet og på terminalsiden, men potensielt også bare gjennom software-optimalisering. Her kan man jo ganske enkelt si også at f.eks. iPhone 16 er en bedre 5G-enhet enn iPhone 12, som begge støtter 5G....

Og selv om man f.eks. kan få et bredbåndsabonnement på 500 Mbps både på fiber og på trådløst bredbånd, vil det for mye praktisk bruk gjerne være raskere på fiber ettersom latency normalt sett er lavere. Veldig mye av det vi gjør på nettet er ganske små overføringer. Tar man inn faktorer som tcp ramp-up, skal det litt større overføringer til for at man merker forskjellen mellom f.eks. 50 og 500 Mbps, ettersom det er veldig sjeldent man passerer en spesielt høy båndbreddebruk med bruksområder som websurfing. Men latency vil her kunne spille en rolle, spesielt når f.eks. en webside også består at elementer som skal hentes ned fra en rekke forskjellige servere, og som også i forkant f.eks. trenger en rekke forskjellige DNS-oppslag osv.

Hvordan løses hva med 5G? Interferes? I praksis snakker man her om regulert bruk av en frekvens, og en frekvens benyttes kun av en enkelt operatør. Basestasjoner som skal benytte samme frekvenser må planlegges i forhold til hverandre. Kapasitetsmessig har man også en noe bedre kontroll gjennom igjen at det er regulert og ikke fribruk. Mobilnett har svært kompleksitet i henhold til trafikkhåndteringen i radionettet På en måte kan man si at WiFi 7 minner enda litt mer 4G/5G enn tidligere, gjennom at man også legger opp til at en del enheter kan benytte flere frekvensbånd (carriers) i parallell - f.eks. da som at en mobiltelefon kan være tilkoblet på f.eks. 700, 1800 og 3500 i parallell, vil en del WiFi 7-klienter kunne benytte 2,4, 5 og 6 GHz i parallell - og videre f.eks. la være å bruke 2.4GHz hvis det ikke er tilgjengelig kapasitet der. 5G kan på langt nær gi "full hastighet" uavhengig av trafikkmengde i området. Hastigheten er svært avhengig av kapasitet og belastning i området man er i. Derfor ser man også at man på forskjellige steder, får helt forskjellige ytelsestall. Og så er man også begrenset av grunnleggende fysikk med tanke på hindringer. Mobilnett kan også påvirkes av interferens, og om dette kommer fra en 3. part, vil det for regulerte frekvenser være en sak for Frekvenskontrollen hos NKOM (som for så vidt også har en rolle når det gjelder støy som går inn i fribruksfrekvenser med høy effekt).

Det skulle ikke overraske meg at du sliter med det, selv i område med lite forstyrrelse fra andre wifi-nett........ 😉 Hvis du har slike problemer uten å ha nett tett på, på flere kanter, ville jeg kanskje sett etter andre støykilder. Skal ikke mer til enn en Temu-strømforsyning i nærheten av ruteren til å ødelegge for wifi-nett på i hvert fall ett av båndene. "uheldig" kan man også være med å bo tett på en P2P WiFi-forbindelse, og man har en ruter som f.eks. ender opp med å bruke samme kanal (eller at man har valgt å deaktivere automatisk kanalvalg). Svært svært gammelt eller defekt utstyr kan naturligvis også være forklaringer. At det i borettslag kan være problemer med å få mer enn 1-3 Mbps på 2.4GHz i perioder, skal man ikke se bort fra. Heldigvis har nyere løsning normalt 2.4 og 5GHz på samme SSID, og klienten vil som regel velge 5GHz hvis den støtter det, eller blir styrt til 5GHz av WiFi-løsningen.

For "folk flest" er ikke 10Gbps praktisk overhode med tanke på kostnad, mens 1Gbps holder i massevis "for folk flest". 2.5Gbps kan sies å være "praktisk", ettersom kostnadsforskjellen vil være liten. Cat8 er heller ikke relevant i hjemmesammenheng - da er det 10 Gbps fortsatt over CAT6/6a som er relevant. Vi snakker ikke her om datasenter med bunter av kabler eller spesielt lange strekk. 5-10 Gbps for WiFi 7 blir i hovedsak "optimale forhold, optimalt utstyr", der vi snakker MLO, 320 MHz kanalbredde, flere spatial streams enn det klienter vanligvis vil støtte (men som trådløs backhaul mellom en 4x4-ruter og et 4x4 mesh-AP kan støtte) og i praksis liten interferrens. Og ja, omtrent uten avstand eller noen form for hinder.

I teorien billigere i drift? Lønninger har gått opp. Her snakker man fort 3-5% årlig. Strømprisene har gått opp, og systemer, fibernett, aksessnett etc. krever relativt mye strøm. Valutakursen har endret seg, og utstyr må gjerne kjøpes fra utlandet - bare valuta her gjør investeriner for utbygging eller vedlikehold fort 30% dyrere for selve utstyret på ganske få år. Serviceavtaler med utenlandske selskaper for it-systemer og tjenester for veldig mange bransjer gjør at kostnadene på få år har gått kraftig opp. Legg på litt med nye regulatoriske krav (myndighetskrav), sikkerhetskrav osv. Trådløst "kan" være "superenkelt" å hacke, men har man en WiFi-ruter og utstyr med støtte for WPA2 eller nyere, og benytter en relativt bra nøkkel, så er det ikke så enkelt.

Tror man også skal huske at slik tv-tjenester er lagt opp i dag, krever de også i praksis internett. Der man har at man får aksess via felleskostnader, kan det da være at det er en veldig lav hastighet, men fortsatt en viss hastighet - f.eks. 50 Mbps. Så må man betale for mer. Hvis 60% av borettslaget ellers uansett hadde hatt avisen i papirformat, og borettslaget hadde fått en god avtale på en samleavtale og vedtok det, er det jo slik borettslag fungerer. Da er man litt der at aksepterer man ikke dette, er kanskje ikke borettslag det rette å bo i... Det er tilbud med bare aksess. Så er det også litt opp til borettslaget å vurdere ut i fra interessen i borettslaget for hva som er hensiktsmessig. Jeg tror også en del velger løsninger som gjør det enkelt for beboere, der det ikke skal være så mye de må gjøre - det kommer noe, installerer noe, og det fungerer. Så unngår også borettslaget en del jobb. En haug individuelle avtaler med forskjellig løsing der vel også noe av det en internett-og tv-tilbyder vil unngå, og kan godt være at det nødvendigvis ikke blir noe billigere for borettslaget hvis man skal forvente at flere hundre ringer inn for å få tilpasset sitt abo (digitale løninger viktig, men igjen - borettslaget må også tenke litt, hvis majoriteten av beboere er f.eks. 60+). Viktige blir jo at internett-tilbydere kan tilby løsninger som passer forskjellige borettslag - og så vidt jeg vet, gjøres det. Så trenger sikkert en del borettslag å bli flinkere å undersøke hva deres beboere ønsker. Kanskje er ikke avstemming med fysisk oppmøte en ettermiddag det riktige. Erfaringen min er vel fort at disse møtene kan fort bli litt "the elders of the borettslag" 😉

Kapasiteten til 5G er relativt begrenset gjennom de båndene som er gjort tilgjengelig. Her er det videre snakk om store investeringer for å ta i bruk eventuelle nye bånd som gjøres tilgjengelig (som staten "leaser ut" via auksjoner). Tråden har vel allerede vært gjennom mye diskusjoner rundt dette allerede. så vil det være videre ganske store investeringer for å få distribuert nettet på de nye båndene. At 5G i dag er kjapt, handler egentlig om balansen mellom bruk og tilgjengelig kapasitet. Mange steder er også kapasiteten langt lavere enn andre steder, fordi den forventede brukermassen er mindre, og det er da ikke behov for å bygge like mange basestasjoner eller ta i bruk alle båndene.

Synes det nesten er litt komisk at en del ikke helt ser en del grunnleggende prinsipper med å bo i borettslag/sameie. Det kan fort være en rekke ting som ikke er "optimalt for alle". Man ser jo noen av den samme diskusjonen når f.eks. en del borettslag skulle legge tilrette for elbillading, oppgradere uteområder, lekeplasser og andre fellesanlegg etc etc. Erfaringen også fra de årene jeg tilbragte i et par borettslag, er også at det alltids er en del som klager, som aldri har møtt opp på informasjonsmøter og møter der det har blitt stemt over avgjørelser - eller ikke ellers har ønsket å involvere seg noe rundt noe i borettslaget, men forventer likevel at ting skal være tilpasset på et individuelt behov.

For en gamer vil hovedelementet med raskere bredbånd være at det går raskere å laste ned spill/oppdateringer. Evt. at det er en del bruk av nettet ellers i husstanden, så kan det være fordelsmessig at eventuelle andres større oppgaver blir unnagjort raskere. Men ja, jeg vet ikke om familien egentlig hadde merket noe forskjell om jeg gikk tilbake til 100 Mbps....

Alle aktørene tilbyr i dag kollektive avtaler med eller uten TV, eller løsninger der man kan velge om man vil ha TV eller om man vil ha økt hastighet. Så kan det totalt sett kanskje være rimeligere for flertallet, hvis det er et større flertall som ønsker TV, potensielt med tilbud der det er inkludert for alle. Dette blir jo potensielt ellers litt av kompromisset med å bo i borettslag.

Hvilke enheter er det du har problemer med og hvordan framstår problemene? Er det noen enheter du ikke har problemer med å benytte?

I praksis da ender du vet opp med "ruter bak ruter"/"dobbel NAT", hvilket man skal være oppmerksom på kan ha sine utfordringer/ulemper.

Finner andre enheter Chromecast-en hele tiden - er problemet kun på din telefon? Og den nye Asus-ruteren er det eneste wifi-aksesspunktet du har? Hvis Android-telefon, kan du f.eks. prøve et verktøy ala dette når telefonen ikke finner Chromecast-enheten: https://play.google.com/store/apps/details?id=com.mdns_discovery.app&pli=1 Sentralt da, vil være å se i utgangspunktet hvilke andre enheter man finner via mDNS-discovery, og evt. da om det er kun Chromecast som ikke dukker opp når problemet oppstår. Generelt vil jeg normalt sett anbefale at man kjører med SmartConnect - som Asus kaller det - aktivert, med 2.4 og 5GHz på samme SSID. Men naturligvis, har man få enheter og er eneste bruker etc, er det som regel greit å ha kontroll på dette. Men så lenge man ikke har noen spesifikke utfordringer i utgangspunktet, ville jeg hatt det påslått.

I utgangspunktet her, er det vel fort at du må over på semi-proft ustyr hvis du skal ha denne seperasjonen gjennom f.eks. VLAN, og aksesspunkt med f.eks. flere SSID-er som igjen er knyttet til de forskjellige VLAN-ene. Hvis du kan leve med "dobbel NAT" er det jo riktignok sikkert flere muligheter. Er du heldig har du evt. en bredbåndsleverandør som gir ut flere offentlige IP-adresser, slik at du kan sette opp en svitsj bak fiber-ONT og koble til flere separate rutere. Få leverandører i dag som gir ut flere offentlige IPv4-adresser.

"Bøybarheten" er ofte knyttet til litt forskjellige faktorer: - Skjermet: Skjermede kabler er langt stivere - Tykkelse på ledere, der i utgangspunktet tykkere ledere i teorien er bedre. - Om det brukes "solid wire" eller "stranded wire" - altså en enkelt tykk leder vs. mange tynne ledere. I utgangspunktet er stranded noe som benyttes for fabrikksterminerte patch-kabler, men finnes også boks/trommel. Her er det litt andre termineringskrav vil jeg tro også. - En "ekte" CAT6-kabel for strukturert kabling har en plastkjerne som spiller trådparene (for å ytterligere redusere crosstalk). Denne er sentral for hvor stiv kabelen blir. - Kappetype - tykkelse og material. Her er det i en del sammenhenger også regualtorsiske krav, for hvilket type kappe kabelen må ha for visse bruksområder. Det meste av vanlige kabler beregnet for eksempelvis hjemmebruk er PVC, men hvis kabler skal legges i bunt i bygninger og gjennom åpninger i vegger osv, kabelsjakter etc. er det andre krav. Hvis man ser på en del kabler, vil de ha betegnelsen CMR eller CMP, som henviser til at kabelen kan brukes i henhold til en del forskrifter. Dette handler da blant annet om brannsikkerhet.

Hvis man jobber med "åpne vegger", så kan det klart være en fordel. Viktig at man ikke "faller for fristelsen" av å ha litt bråe svinger om det kan unngås, i tilfelle man ønsker å erstatte kabelen en gang i framtiden, og ender opp med en situasjon der man ikke får brukt eksisterende kabel til å trekke ny kabel. For en elektriker er det jo også snakk om tid brukt vs. tid for materiell. Slik sett kan mindre jobb gjøre det mer aktuelt å bruke ferdigtrukket. Spesielt hvis det skal legges flere kabler i røret, vil det kunne være enklere med ferdigtrukket. En ulempe med ferdigtrukket, er vel ofte at det er 16mm-rør. En del vil foretrekke videre rør om det skal trekkes flere kabler (ref. mitt tidligere innlegg her, hvor jeg har endt opp med å bruke "kvasi-CAT6-kabel" som leverandør var åpen på at ikke tilfredsstilte CAT6-kravene, men fordelen var at kabelen var tynnere og dermed enklere å trekke dobbelt i 16mm-rør).

Å si at kabler er standardiserte at det er det samme hva man velger, stemmer overhode ikke. Det er i praksis mye dårlige kabler der ute. Som også nevnt i tråden her, man har også de som selger CCA-kabler, og man må i hvert fall sjekke at det ikke er det man kjøper. Spesifikasjonene for kablene som selges, blir det i praksis produsenten som setter på. For å si det slik, det finnes CAT5e-kabler som har bedre kvalitet enn det en del selger som CAT6-kabler. Men kjøper man fra normalt sett seriøse aktører og fra kjente merker, vil man i utgangspunktet kunna anta at kvaliteten er OK. Men ja, CAT7/8 blir meningsløst i en slik sammenheng. Og ja, terminering er viktig. Og det er her en del ender opp med å lage problemer for seg selv. Så kan man også si at det å legge opp kabler med plugger gjerne ikke blir det anbefalte - her kan det være anbefalt å termintere i veggkontakter, og i stedet bruke patch-kabel.

Nei, det er ikke det som er forskjellen mellom CAT5 og CAT6....

Viktig her er å unngå kabler som er basert på aluminium ("Copper clad aluminium", CCA). Spesielt når PoE er inne i bildet. Det du ellers øsnker er CAT6 eller CAT6A, og uskjermet. Skjermet kabel i "hjemmesammenheng" er sjeldent nødvendig, og det er en del ekstra krav til plugger, terminering og annet utstyr også for at det skal ha effekten man er ute etter. Kan ikke ellers si noe om kvaliteten på Biltema sine kabler. Jeg har tidligere handlet dette hos Elektroimportøren, som har levert kjente merker. Har da kjøpt i esker med 100M. Biltema selger jo også esker med 100m kabel. Når det gjelder Biltema, så mistenker jeg fort at det kan være forskjellige leverandører av kabel - så kabelen de solgte for litt siden kan være fra en annen leverandør enn de selger nå osv. Siden det potensielt er mye jobb i en del tilfeller å gjøre dette, bruker jeg heller litt ekstra penger fra starten av. Kjell&Co er også en aktør som bruker å ha OK priser på 100m-esker med kabler. Kjell oppgir i hvert fall at en av kabeltypene de har er CCA, som altså bør unngås. Om jeg ikke husker feil, har jeg vel kjøpt en 100m rull hos Kjell, av en type kabel som var ekstra tynn. Det var potensielt på bekostning av kvalitet, men strekket var ikke lengre enn ca. 20m og jeg trengte å kjøre to kabler gjennom et 16mm k-rør. Å få slike litt tynnere kabler gjennom rør med den dimensjonen er langt enklere enn mer "standard" diameter. Husk ellers glidemiddel hvis man skal legge kabler i eksisterende rør 😉