NULL

Eksempelvis Telenor har rene ONT-er som standard og hatt det i alle år. Hos enkelte andre er det litt variasjon, men i praksis ganske vanlig. Telia leverer vel også rene ONT-er nå så vidt jeg forstår, etter tidligere å ha levert gateways. Så dette er ganske vanlig. Fiberkonverter kan vel strengt tatt sies å være når det er "ethernet over fiber" (typisk P2P). For PON-basert fiber, er det mer logikk i ONT-en enn ren mediekonvertering (blant annet dekryptering).

Det han i praksis vel prøver å si e at så lenge du har "en ruter", noe Google WiFi er, så burde det fungere. Men det er litt forutsatt at det ikke er noe spesielt oppsett hos leverandøren.

Et fibermodem i seg selv er jo gjerne bare en bridge. Det er mer snakk om en gateway, som da da kombinerer ruter og modem, for at bridge mode skal være aktuelt å sette. Det er ikke alle leverandører som bruker DHCP. Relativt liten bruk av f.eks. PPPoE i Norge heldigvis, men i en del andre land veldig vanlig for en del både små og store operatører.

Hadde du sagt hvilken leverandør det var, har det vært enklere. Med det sagt, ja - du vil trolig kunne ta bort ruteren og bruke Google WiFi Direkte. I hvert fall så lenge det ikke er noe spesielt med løsningen der de f.eks. bruker VLAN e.l. Vær også obs på at hvis det skulle være utfordringer, vil ikke leverandøren kunne hjelpe deg i samme grad. Siden Google WiFi-løsningene ikke støtter "brdige mode", er det potensielt litt bivirkninger ved at du i oppsettet du har i dag får to rutere.

Per i dag vil jeg kunne være enige med at mange ikke har behov for spesielt høy hastighet. Jeg ville vel tippe at 75% og vel så det ikke vil merke noen forskjell mellom 100 Mbps og 1000 Mbps. Når det gjelder fiber kan det til en viss grad også være delt medium. Støyelementet har man riktignok ikke i samme grad. Men det er flere elementer av delt kapasitet, inkludert ganske lang ut på kantene av aksessnettet. Mange operatører bygger PON, hvor det da blir delt kapasitet egentlig også i siste ledd mellom en del kunder. Og selv for aktører som har bygd P2P-fiber tidligere, kan jeg vel se for meg at det framover potensielt blir bygget mer PON i stedet for å redusere kostnader (både på bygging og videre drift). Det kan godt ellers med P2P stå ganske store mengder kunder som deler en link videre som potensielt kan gi begrensinger, men inntrykket her er egentlig at norske leverandører føler med på kapasitetesbruken og gjør oppgraderinger.

Været kan ha en innvirkning. Har man gode signalforhold, vil det være mye som skal til for at det har innvirkning. Er man i en randsone dekningsmessig, skal det mindre til. Jeg kjørte noen år med trådløs bredbånd. Dette relativt sentralt og med OK forhold. Stabilitetsmessig ikke noe å utsette egentlig - hele familien kom seg gjennom store deler av korona-perioden med hjemmekontor og hjemmeskole på 100 Mbps via trådløst bredbånd uten at det var et problem. Var vel litt minre hastighet i starten, før 5G kom på plass og hastighet kunne økes. Var også innom 500 Mbps-abo litt senere (da i praksis ca. 500/50). For de aller fleste, vil jeg i utgangspunktet tenke at trådløst bredbånd vil fungere bra. Men jeg ser ikke på det som spesielt relevant å bytte fra fiber til trådløst bredbånd med mindre det ikke er penger å spare, og så lenge man ikke har "spesielle behov". Skulle jeg gjette, vil trådløst bredbånd dekke behovene for 80%+. Men det betyr ikke at jeg tror at 80% av alle bredbåndskunder kunne gått over til trådløst bredbånd, med tanke på kapasitet i mobilnettene....

Definer raskere. Når jeg tenker ytelse her, er det to elementer - latency og båndbredde. Kanskje man kan sammenligne det litt med en bil. Min gamle bil er "raskere" enn min nye bil. Den gamle har høyere topphastighet (båndbredde). Min nye bil føles raskere i det daglige, ettersom akselerasjonen er bedre (latency). Som tråden ellers har vært inne på for lenge siden: Kapasiteten i mobilnettet - i hvert fall ut i fra dagens frekvenstilgang og teknologi - er langt unna fibernettene. Mobilnettet fungerer raskt så lenge det ikke er for mange som bruker det. Skulle man i et område flyttet til all bruken av fiber til hjemmene over til mobilnettet, ville det gått veldig tregt. Dette blir da et tredje aspekt i det hele: kapasitet, og evt. kostnad av å bygge høy kapasitet. Og kapasitet her handler ikke bare om en teoretisk båndbredde. Kapasitet handler om radiotid brukt også. Jo flere man får koblet til en basestasjon som har litt dårligere forhold, jo mer kapasitet vil de bruke i radioleddet. Det vil slik sett ikke hjelpe med hvor mye kapasitet man har inn til basestasjonen, men hvordan radiokapasiteten på basestasjonene kan fordeles. Så vil dette skalere med flere og høyere frekvenser. Og da også flere basestasjoner som bruker de høyere frekvensene. Men det er nødvendigvis ikke samme effektivitet likevel og potensielt nødvendigvis heller ikke billigere. Mao - mobilnettet kan være noe i tillegg til fibernettene, men foreløpig ikke noe som erstatter dem. Og flere kunder som bruker mobilnettene og med større datamengder, vil kreve store investeringer.

Men det blir fort en god del dyrere å bygge raskere - eller modernisere for å kunne levere raskere. Priser på en del områder vil nok gå ned på sikt naturligvis. Så kan man her si at for 99,9%, er nok 1Gbps eller omså lavere godt nok. Selv der 1Gbps er tilgjengelig, er det i utgangspunktet veldig få som velger det. For en del situasjoner, hadde jeg nok kanskje tenkt at det kunne vært andre forbedringer i nettene som har vært viktigere for å jevnt over bedre ytelse, en ytelsen det siste stykket. I Norge er vi vel riktignok ganske godt stilt med kapasiteten i hovednettene og en del forbindelser ut, mens det i en del andre land også fort kan være slik at kapasiteten ut av en del operatørers nett nødvendigvis ikke er kjempegod, og kan bli flaskehalsen. Latency er også en faktor der det kunen vært gjort forbedringer. Per i dag vil jeg vel si at 1Gbps+ blir for "helt spesielle bruksområder". Så er det et lite antall som har helt spesielle behov i hjemmekontorsammenheng. Når man ellers ser på tidsbruk for en del gitte operasjoner, er det ganske marginale besparelser som kommer når man f.eks. oppgraderer fra 1 til 2 Gbps. Tidsbesparelsen fra f.eks. 100 til 200 blir fort noe helt annet. Tar man f.eks. utgangspunkt selv i de største spillene med f.eks. 200GB størrelse - en forskjell fra 100 til 200 Mbps vil utgjøre over 2 timer, mens snakker man forskjellen mellom 1 og 2 Gbps snakker man vel 12-13 minutter. Med tanke på evt. prisforskjell og hvor ofte man har slike overføringer, blir det for få ikke så veldig viktig. Så skal også tjenesten i andre enden klare å levere.... Jeg blir fortsatt sittende med at mange av de som klager over selv 1 Gbps er for tregt, ikke har helt "legitime bruksområder".

36 mnd? Er vel ikke lov, med mindre ikke dette er snakk om en borettslagsavtale. Hvis man ser ekom-loven (§2-4): "Avtale mellom tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og sluttbruker skal ikke være bindende for en lengre periode enn 12 måneder. I særlige tilfeller kan det avtales lengre bindingstid, likevel ikke lengre enn 24 måneder."

Er haugevis av firmaer etter hvert. Søk etter foliering av bil knyttet til området du bor i. Er det f.eks. i Oslo-regionen, vil jeg anta at det sikkert nå er 50+ firmaer som tilbyr dette... Men kan være viktig å se på erfaringer fra andre. Mistenker at det er en del "ikke fult så gode" aktører.

Det er ikke lengre behov for UPnP IGD. Men T-We-appen kan ha behov for å snakke med T-We-boksen for å finne ut om du er hjemme eller ikke. Eller som du sier, man skal caste til boksen (støttet av NEtflix og Youtube i det minste, usikker på om det evt. er andre apper også).

Jo, til visse usecase kan det være en fordel. Samtidig hvis man ønsker å separere nett her kan det være en viss fordel, selv om de bak "ruter nr 2" på mange områder vil kunne nå enheter på "ruter nr 1", men ikke omvendt. SÅ kan man si at det å kjøre aksesspunktmodus her kunne vært en opsjon også, og man da blir alle enhetene på samme lokalnett. Så kan en del elementer også løses bedre gjennom mer avanserte løsninger. Og til en viss grad kommer det også an på hvilken internettleverandør det er, ettersom enkelte deler ut flere offentlige IP-adresser slik at man kan kjøre to rutere direkte bak aksessen.

Nope. NRK-appen bruker ABR-streaming, ikke multicast-basert broadcast-signal. Mens NRK-appen bruker strømmer som er på rundt 3 Mbps, er broadcast-basert TV gjerne med bitrate på 10-15 på samme enkodingsteknologi, eller omså mer. Dermed gjerne noe bedre kvalitet. Går man inn i innstillingene på T-We-boksen, kan man stille den om til å bruke streaming i stedet for multicast. Da trenger man ikke multicast-støtten i hjemmenettet. Ulempen er at man mister opptaksfunksjon og at kvaliteten på tv-kanalene blir litt redusert.

Men du kan sette denne til å bruke streaming i stedet for IPTV-multicast. Da omgår du problemene du har. Men opptak vil da ikke fungere.

Er opptak og maks bildekvalitet viktig? For hvis det er den nyeste tv-boksen du har fra Telenor, kan du jo kjøre den i streamingmodus (er et valg i en eller annen meny)