lada1

Kunne jeg få en slags referanse her? Og finnes kjente eksempler på slike situasjoner der Landbruksmyndighetene ikke "kjøper" en dom i Jordskifteretten - men på en måte kan sies å handle uten å ta hensyn til den? En dom i Jordskifteretten er vel å betrakte som "sivil" ? Og hva er "offentlig jordskifte" ?

Finnes det data på hva finansielt uavhengige gjør om dagene? De er sikkert en spesiell gruppe som på mange måter avviker fra den gemene hop. Mange kunstnere blant dem?

Da forstår jeg bedre. Det ville være merkelig at en bare kan organisere for eksempel et "forlik" i Jordskifteretten for å redusere arealet av en eiendom og gjøre den konsesjonsfri. Da trengte en vel ikke lyve høyt til en dommer heller🙂 Et "forlik" er vel rettslig jevngodt med en dom?

Dette virker godt oppklarende. Bare et spørsmål til: hvilken instans(er) er involvert i delingstillatelse? Du har vel skrevet det allerede, men jeg er ikke sikker på om jeg fikk det med meg riktig.

Dette kan bety at B sin eiendom likevel er konsesjonspliktig etter en slik dom som impliserer at arealet er mindre enn 100 daa? Slike saker kan i prinsippet bli et mange-mange-million-spørsmål dersom en landbruks-eiendom inkluderer en havn i et område med oppdrettsnæring. Og hva med Kartverket i slike sammenhenger? Hvordan ville eiendoms-kartet se ut (på for eksempel kart.finn.no)? Spørsmålet minner forresten litt om straffesaker der en person blir frikjent - men må likevel betale erstatning til pårørende/offer.

Jeg trodde at dommen var så "endelig"/spikret at A og B senere kunne si at de nok missforsto de fysiske/geografiske fakta uten at dette fikk noen praktiske/juridiske følger. Da slapp de å tviholde på en løgn. Historien deres blir bare at de hadde en midlertidig "missforståelse" - som en tjente godt på 🙂 De kunne etter et salg til over 6 mill liksom bare "peke lang nese" til landbruks-myndighetene og si til dem at nå tok vi innersvingen på dere 🙂 Æ-da-bæ-da...

Siden du er interessert i bakgrunn for mitt spørsmål, så er dette delvis teoretisk men ikke bare det. Jeg mener at jeg har oppdaget svakhet i lovverket angående visse typer sivile tvister. Jeg finner dette interessant. Jeg har vært igjennom en tvistesak som kunne tjene som illustrasjon på en slik svakhet (dog ordnet vi opp i ettertid, men det angår ikke denne diskusjonen her). For å forenkle så er historien slik: A og B er eiere av to nabo-gårder (de er nære slektninger og kamerater). B sin eiendom er på knappe 200 daa. A sin eiendom er større. B vil selge ut 100 daa (utmark) til A for å gjøre eiendommen sin konsesjonsfri (slik at den blir mindre enn 100 daa og arealet av dyrka mark er lite nok). B søker landbruks-myndighetene om å selge disse ca 100 daa og får nei til svar. Det hører med at en annen nabo, C, er klar til å overta B sin eiendom til landbruks-takst. B kan få solgt eiendommen til landbrukstakst til for eksempel C (for ca 3 mill). Uten konsesjonplikt så er verdien kanskje det dobbelte eller mer - gjerne mye mer siden det er en havn inkludert). Så hva gjør man? Gå glipp av mer enn 3 mill (kanskje 6 mill)? A og B er kreative og reiser "eiendoms-tvist" mot hverandre og legger frem (falske/feil) "bevis" for at eiendomsgrensene er feil registrert og vil rette. Jordskifteretten gir dem medhold og så blir eiendommen til B konsesjonsfri ! Dommen er rettskraftig og B kan selge for over 6 mill eller mer! Jeg misunner ikke B her, men jeg sliter med å forstå at det er mulig og overstyre ("ta innersvingen på") landbruks-myndighetene på denne måten. Et mer generelt spørsmål er om en dom kan bli vurdert som ugyldig ("nullet") på grunn av dets innhold.

Men det er vel et tidsbegrensning her? Det virker her litt som at en for lett kan slippe unna med svindel - med loven i hånd ? Hva om det er rimelig å tro at A (likevel) visste om at beviset var falskt *før* dommen ble rettskraftig (for eksempel innen en måned etter at dommen ble avsagt) - men holdt informasjonen tilbake? Dommen er fortsatt rettskraftig? Det virker som et prinsipp at en dom er rettskraftig uansett så lenge den ikke blir imøtegått av en annen (nyere) dom. Imidlertid, så kan det hende at en dom (i en sivil sak) kommer i konflikt med lover og reguleringer av høyere prioritet - for eksempel straffeloven? Tulle-eksempel: anta at en dom sier at der er OK å rive en verneverdig bygning i et område der det ikke er lov å rive noe (og det strider imot straffeloven å gjøre det). Er det da bare å rive i vei så lenge ingen imøtegår dommen (etter at ankefrister er utgått) ?

Bare lurer: anta at A og B har en sivil tvistesak seg imellom. A vinner på grunn av et bevis som A året etter oppdager er falskt. Har A da plikt til å si ifra om dette? Den aktuelle (opprinnelige) dommen blir bare stående rettskraftig?

Har du opplevd noen som er skikkelige sint og frustrert over noe som de mener er galt og kanskje rammer dem? Bare "snakker de med noen"? Hørt om "road rage" ? En sinna hund biter og oppfører seg ikke nødvendigvis rasjonelt 🙂

Blir konklusjonen at Tingretten ofte gjør en dårlig jobb? Eller at for eksempel parter i en tvistesak forstår sin sak bedre etter første gjennomgang i Tingretten? Så videt som jeg forstår så oppfører Tingretten seg ofte som en slags "fotballdommer" som bare "veier" argumenter partene kommer med og ikke sier fra om en part bør gjøre hjemmeleksa si bedre før en avsier en dom. Siden det er så kostbart å anke så er det et poeng å avsi dommer i hytt å pine i første omgang (i Tingretten)?

Anta at politiert finner narkotika i et hus der det har vært mange besøkende eller i en bil/båt og som mange har leid/brukt - men ikke da politiet ransaket. Blir da eier av hus, bil eller båt ansvarlig for å "oppbevare" disse stoffene? Til sammenligning: Jeg antar at dersom politiet finner narkotika i skogen din, så blir man sikkert ikke spesielt misstenkt/siktet :-)

Ja hva gjør man når man er sint og frustrert?

30 år kan være en interessant tips. Imidlertid, tror du Norge er et av de landene som er sist eller først ute?

Er det noen som kjenner til statistikk på hvor ofte saker i tingretten ankes til høyere domstoler? Og hvor ofte korrigeres dommene der? Er det forsket på et slikt tema?

Dette kan fort ligne på penge-utpressing. Litt lenger nede i gata kan en tenke seg "her se du at vi har kidnappa søstra di - vi kutter øret hennes helt av dersom du ikke betaler oss X kroner. Her ser du allerede litt blod via mobilen...". Etc...

Og å oppdage droner blir også en utfordring. For eksempel "sovende" droner som har visse likheter med miner.

Du har kanskje brann- og bilforsikring og du 🙂

Og som nevt ovenfor: virkelige tyver innen vitenskap og akademia bedriver ikke "copy/paste" i stor grad. Slikt er for amatører, latsabber og de som *må* ha en mastergrad i all hast uansett hva den går ut på 🙂

Verden er ikke alltid så enkel. La oss si at det var fem tilsvarende uorginale setninger (sammenhengende). Ville det være et stort (juridisk?) poeng om en brukte "copy/paste" eller ikke? Bedre å omskrive litt? Tampen brenner 🙂

Anta at i en artikkel står det noe slikt i teknisk (uoriginal del): "Rottene ble foret med X i 24 dager". Og 5000 forfattere har skrevt det samme. Ville du referere til noen av dem? 🙂

Jeg er bekymret for slikt som TikTok også fordi (annonyme) pedofile bruker det for å komme i kontakt med barn. Ensomme barn kan lett havne i en "venne-situasjon" med pedofile som så utnytter dem. En kan si at det er et foreldreansvar å hindre dette, men det er ikke et "individuelt" foreldreansvar. Individuelle foreldre er lett maktesløse i slike sammenhenegr. Da er det nærliggende å se på samfunnet/kollektivet sitt ansvar - og gjerne inkludert politiet sitt ansvar. Foreldre er jo en del av samfunnet og "privatisering" av ansvar vil ikke fungere. Jeg har hørt om annonyme (tydelig voksne) som kontakter barn sent på kvelden - for hva? Dette må en gjøre noe med i fellesskap. En annen sak er at en må kunne delta i politisk debatt som annonym. Noe annet vil gjøre diskusjon fattigere. Vi trenger fora som noen prøver å holde orden på. I prinsippet kunne dette forumet også bli brukt til kriminalitet og spredning av falske nyheter, men dette tror jeg blir i stor grad hindret. Disse russiske trolla her et jo lett å identifisere og blir gjerne kommentert.

Er det ingen som ser eksempler på tendenser til giftig kultur blant unge (fortrinnsvis < 20 år) ? Litt bevissthet rundt dette kunne eventuelt hjelpe?

En bør vel være litt forsiktig med ironi i slike fora? Jeg skrive ut fra erfraing 🙂

Og så er det noen ganger slik at visse ting helst skal skrives på bestemte måter. Noen kaller det "stammespråk" innen visse fag. Ja, forskningsjuks bør man ikke drive med 🙂