lada1

Kanskje de har forstått at ensidig formidling av Hizbollah/Hamas sin fortelling er et negativt bidrag i denne konflikten?

Er det mulig å få et svar med to streker under angående følgene av å frigi cannabis? Sier empirien/dataene at enten må en ha mye dødsstraff i denne sammenheng eller så må en ha former for kontrollert produksjon/salg ? Mitt uvitenskapelige inntrykk er at dødsstraff fungerer i mange land 🙂

Nå leste jeg en "publikasjon" i den velkjente vitenskapelige journalen Aftenposten der det virker som at en reiser spørsmål rundt mot-debattanters politiske tilhørighet 🙂 Jeg klarte ikke å få mer ut av dette enn at forfatterne er (saklig sett) *enige* med sine mot-debattanter. De liksom slår inn åpne dører. Er det flere som forstår det slik? Eller kanskje alsheimern som er i ferd med å ta meg? Her er artikkelen: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/LMj9Qq/er-det-foerst-og-fremst-partnerloese-menn-som-ikke-faar-ligget-og-er-misfornoeyde-med-det

Kanskje off topic dette, men husk at vi vurderer Nasjonal Samling og Quisling i ettertid og har "fasiten". Da folk stemte på Nasjonal Samling så kunne en lett mene at man sto overfor en svært alvorlig trussel fra Sovjet. En kunne forestille seg at store deler av den norske befolkningen ble sendt til Sovjet (støttet av hjemlige kommunister). En kunne da lett tenke seg at det var bedre å bli okkupert av Tyskland - altså at Tyskerne kom sovjeterne i forkjøpet. Ekkel logikk dette.

Det tror jeg også. Imidlertid, går denne prosessen for fort så kan det lett bli tilbakefall på grunn av turbulens som oppstår. Analogi: Kjører du motorsykkel så kan luft-motstanden øke betraktelig når farten går forbi en viss grense.

Ja, men jeg lurer på om gutter flest uten tilstedeværende far er mer sårbare enn jenter (?).

For den spesielt interesserte så finnes det matematiske teorier for hvor mange en skal vurdere/teste før en slår til og stifter familie: https://en.wikipedia.org/wiki/Optimal_stopping Det optimale er å teste ut noen men ikke for mange. Kanskje er det slik at jenter trosser sin "optimal stopping time" og ender opp med dårlige beslutninger.

Jeg tror at det ligger *mer* politikk bak denne sutringen over at folk ikke vil selge fritids-husene sine billig (og heller kanskje bør ta seg billige sydenturer flere ganger i året?). Senterpartiet har tidligere vært en pådriver for å innføre boplikt på småbruk slik at bønder lettere kan utvide eiendommene sine. Dette kan selvsagt ha sin rimelige begrunnelse, men det ligger vel grådighet bak også? De ønsker seg bl.a. jakt-terreng som kan leies ut etc. Nå har rasjonaliseringen innen landbruket gått så langt at dette presset kanskje har dempet seg og barna har kanskje ikke interesse i å ta over gårdsdriften. Da tenker man vel ikke så mye på å ta over nabo-eiendommer. Og dessuten har prisene økt - så det koster å utvide eiendommer. Tidligere kunne en få et (konsesjons- og bopliktig) småbruk tilsvarende prisen på en ny bil. Slik er det ikke så mye av nå.

Og ikke glem at gutter ofte kan ha nytte av aktive fedre som interesserer seg for dem. Min far er ofte med i mine beste barndoms-minner.

Det høres ut som at disse huseierne er dumme og irrasjonelle og må overtales til å selge. Det finnes sikkert eksempler på dumminger de fleste steder. Imidlertid, en million eller to ekstra kan mange ganger hjelpe på fornuften. Jeg tror personlig at det ikke hjelper stort å sutre i media over at folk ikke vil selge familiehytta/fritids-boligen (billig). Det vil ramme altfor mange med inngripende nasjonale reguleringer for å avhjelpe enkelte lokalsamfunn. Det finnes for eksempel trangbodde familier med dårlig råd i byen men som har "fritidsbolig" tilgjengelig (kanskje hele året). Skal barna bli henvist til å slenge som tapere i gata hele sommeren og i helgene - og kanskje lever de sammen med en urban enslig mor som helst går på kafe-besøk med venninner? Tenk deg gutter som er henvist til å besøke Legoland og/eller billige sydenturer om sommeren (kanskje sammen med en vindrikkende enslig mor) når de heller kan kjøre gravemaskin på landet i maskuline omgivelser? Forøvrig: Ikke alle har nytte av "tilrettelagt" fritid.

Bl.a. slikt gjør det politisk urealistisk å ta fra folk fritisboligen deres uansett hvor "snilt" det gjøres: Jeg kjenner til folk som bruker fritidsboligen sin flere måneder i året og tar med seg arbeid dit. Dette er i et område hvor det er hundrevis av fritidsboliger og noen hus har råtnet ned. Fritidsfolket holder liv i mange steder og bruker håndverkere etc. Barna blir kjent med og får tilknytning til bygda. Det er ikke mangel på boliger. Det ville være altfor inngripende å ta fra folk disse eiendommene. Det ville være verre enn å forby sydenturer eller å forby ferie-boliger i Spania.

Hva ville definisjonen på "ubebodd" bli i følge din mening? Bor du i en utkant og skal på Stortinget i 4 eller 8 år, så må du gi bort boligen/eiendommen din? Problemet med slik meninger er at de er uinteressante siden de er politisk uaktuelle de kommende 30 (?) år. Derfor er det bare latterlig at noen i fult alvor oppfordrer folk til å selge fritidshuset sitt for å være "snill" - siden det er praktisk talt bare *pengene* som råder. Slike oppfordringer er helst bare politisk lyn-avledere 🙂

Hmm, da gjelder det vel å la partneren din (formelt) eier den boligen som du bor mest i dersom du vil beholde arven? Eller leie? Det finnes også andre muligheter. Legg forøvrig merke til at dersom du frivillig *kan* beholde en fritidsbolig/hytte - så vil restriksjoner som holder prisen nede gjøre at du ikke vil selge og tar beslutning ut fra bruksverdien og ikke salgsverdien som er lav. Former for boplikt er noe som holder prisene nede. Jeg ville aldri investert mange millioner i en bolig med boplikt. Jeg ville generelt prøve å unngå områder med boplikt.

Arv da?

Jeg prøvde å lese følgende kronikk: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wgvLAG/kamilla-danielsen-svarer-mads-larsen-simen-velle-og-magnus-marsdal-kvinnfolk-og-hoeyverdimenn Og jeg lurer på om jeg er veldig dum eller om kronikken er på et veldig lavt nivå. Jeg finner ikke annet enn billig retorikk og det saklige kunne kanskje kokes ned til noen få setninger. Her er det forsøk: - Menn bør gjøre seg mer attraktive for slike som forfatteren (som er kvinne). Og de må vise interesse for sin partners følelsesliv. (Det er uklart om menn har følelsesliv - og det er *viktig* å *føle*). - Kvinner trenger ikke menn. De er (hele livet) mest lykkelige som barnløse eller eneforelder (og også barn/gutter har det best uten fedre?). - Forfatteren liker ikke jakt og fiske og ser ned på sjåfører (men kanskje ikke piloter?). "Hennes" menn må helst være ganske så urbane som henne. Motorsykkel er visst heller ikke bra. Jeg bare klarte ikke å få mer ut av denne kronikken.

En oppfordring er jo greit i seg selv - men jeg tipper ingen hører på "oppfordringer" når det er penger som gjelder. Da blir slike oppfordringer bare noe dumt. Spørsmålet er pisk eller gulrot. Jeg tipper også at det ville virke bare latterlig dersom noen "oppfordret" folk til å selge leiligheten sin sentralt i Oslo fordi det er "boligmangel" der. Det er ikke slik samfunnet fungerer - men det kan være kjekt med politiske lyn-avledere 🙂 Solgte du leiligheten din billig for å hjelpe noen - så er sjansen stor for at den atter havner på det harde eiendomsmarkedet. Anekdote: jeg kjenner noen som fikk kjøpt en tomt billig fra et snilt venne-par - fordi det ville bli koselig å bo nært hverandre. Kort tid etterpå solgte kjøperne tomta videre med god fortjeneste ! Å være "snill" i en hard markedsøkonomi kan være spesielt dumt. Oppfordringene om å selge fritidsboligen din billig for å være snill kan lett bli det samme som å oppfordre til å være dum.

Av og til kommer det moralske oppfordringer til folk om å selge huset/hytta av moralske grunnet. Helst for knapper og glansbilder. Her er et eksempel der en ignorerer at en lever i en brutal markedsøkonomi: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/bustadmangel-i-nord_-arne-oppfordrar-folk-til-a-sel-husa-dei-sit-pa-1.17046736 Morsomt?

Det kan bli store endringer i arbeidsmarkedet. Wolt er et eksempel på at (smart-)telefoner har ført til endringer. Uten smart-telefoner kunne vel ikke Wolt eksistere. Jeg tror at vi vil få et mer fleksibelt arbeidsmarked der Wolt er et eksempel. Veien frem til et mer fleksibelt arbeidsmarked kan bli humpete. Kanskje får vi en periode med "Trump" og "gule vester" før en kommer så langt. Lovverket og sosiale ordninger er ikke tilpasset utfordringene. Her er en forsmak: https://e24.no/teknologi/i/yE4M3A/mistet-jobben-paa-grunn-av-kunstig-intelligens

De som lever av Wolt-arbeid tjener ca 1000-1500 kroner på en lang arbeidsdag (kanskje litt mer i helger). Dvs ca 20.000-30.000 kroner/mnd før skatt. Dersom de driver arbeidet som et firma så er det vel ca 28 prosent skatt ? (her kan jeg ta feil). MVA?

Jeg har fulgt med på hvordan Wolt fungerer. Her et et eksempel på omtale: https://www.nrk.no/rogaland/norge-eier-aksjer-for-3-milliarder-kroner-i-wolt_-_-det-er-helt-bakvendt-1.17045223 Noen mener visst at Wolt ikke har noen plass i samfunnet, mens andre ser på det som en fleksibel mulighet. Problemet er å kombinere denne fleksibiliteten med sosial sikkerhet. "Ansettelse" gir automatisk mange sosiale fordeler, mens selvstendig næringsdrivende må ordne privat pensjon og forsikringer selv. Dette gjelder ved sykdom, dødsfall og arbeidsledighet. Fortjenesten fra å ta oppdrag fra Wolt er for liten til å dekke slikt. Jeg mener at en velferdsstat burde skatte såpass at dette kunne dekke en minimum sosial sikkerhet for alle uavhengig av arbeidsforhold. Dette kan bety billigere arbeidskraft for næringsdrivende - men noe høyere skatter (?). Og alle kunne tjene på mer fleksibilitet i arbeidslivet. Wolt ville passe bedre inn i en slik sammenheng.

Dette ble vel mye off-topic. Wolt er et eksempel på at selskaper foretrekker å hyre inn selvstendig næringsdrivende i stedet for å ansette. Dette blir jo kritisert: https://www.nrk.no/rogaland/norge-eier-aksjer-for-3-milliarder-kroner-i-wolt_-_-det-er-helt-bakvendt-1.17045223 Formelt sett ligner det litt på Strømøy sin ordning?

Sikkert riktig, men min forutsetning var at de kunne tenkes å tro at de tjente på å begrense krigføringen? Kanskje først etter selv å ha blitt angrepet mye med langtrekkende raketter?

Er det realistisk å tro at Ukraina og Russland blir enige om å begrense krigen til en viss grad? At de holder seg unna å bombe visse områder?

Det har nok frem til nå vært en tendens til å source ut oppgaver innen det militæret. Blårussen fant ut at det var billigere, men militært sett sikkert svært dumt. Vedlikehold av fly, for eksempel...

Er det lett å lage seg "gråsoner" her for å omgå intensjonen bak lover og regler innen arbeidslivet? Jeg har på følelsen at den juridiske verden kan lett frakobles den virkelige/praktiske verden 🙂