lada1

Jeg i prinsippet mot "økonomisk utjevning" - og mot fattigdom/sosial usikkerhet. Helt uinteressant å ta penger fra de rike 🙂

Jeg mener at *vanlig* bruk av ordet "diskriminering" er "negativ diskriminering". Negativ er normalt default her (dersom ikke sammenhengen tilsier noe annet). Mener en å uttrykke positiv forskjells-behandling så sier man "positiv diskriminering" (ellers blir betydningen noe negativt). Det praktiseres ofte former for positiv diskriminering overfor minoriteter i f.eks. USA. Det gjelder bl.a. urbefolkningen der. En kan også si at samer i Norge ved enkelte høve har fordeler av positiv diskriminering (rettigheter ifm reindrift og andre rettigheter i utmark). Dersom en skal formidle at samer har bestemte rettigheter i et område så sier man ikke at de blir "diskriminert" i området. Eiendomsrett (og rettigheter generelt ) kan noen ganger forveksles med positiv diskriminering.

Fortsatt språkdebatt: jeg oppfatter "diskriminering" som noe en bør motarbeide. Slik blir ikke ditt bruk av ordet? Diskriminering kan være "bra", liksom? For du mener vel ikke at en skal slutte med sikkerhets-kontroller? Eller gjøre dem svært trege/ineffektive der en sjekker alle uansett? Hvilken konklusjon lander du på? Kanskje bruk av (AI?) teknologi for å gjøre utvelgelsen mer effektiv?

Prøv å stirre på et skogholt i timevis dag etter dag for å se om det kommer noen uten at det gjør det. En kan da nærmest svime av 🙂

Finnes det noen slags definisjon på "vestlig propaganda" ? Noe i retning "tendensiøse media-innslag"? Hva er "propaganda" i samfunn der en ustraffet kan publisere motargumenter? Jeg forbinder "propaganda" med noe sentral-styrt/kontrollert innen diktaturer der en risikerer streng straff for å komme med motargumenter. F.eks. russisk propaganda er i prinsippet ikke likeverdig med "vestlig propaganda". Men jeg er ikke språk-ekspert.

Bare språkpirk: "diskriminering" forbinder jeg med noe negativt. Fra Store norske leksikon: https://snl.no/diskriminering "Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre." Forskjells-behandling har ikke samme negative assosiasjoner. Jeg er ikke språk-ekspert, men jeg tror at *intensjonen* er avgjørende for om noe bør kalles diskriminering eller forskjells-behandling. Dette kan gjelde intensjonen bak overordnede regler eller intensjonen til den personen som direkte utøver forskjells-behandlingen. Å begynne med "likebehandling" i form av å bruke store ressurser på å sjekke gamle damer (ubegrunnet) fordi en gruppe unge menn utgjør en trussel, har jo noe negativt over seg. Hva bør en kalle det moteriktig?

Valgkamp?

En anekdote som illustrerer: jeg prøvde en gang å kjøpe et par solide støvler. Noe tilsvarende som var vanlig i gamle dager og som kunne lappes og vare i kanskje 10-20 år. Det var ikke lett. Det butikkene kunne tilby var noe fancy kortvarige greier til høy pris. Det virket som at nøkterne ønsker var ignorert. Folk med penger vil ha nye sko stadig vekk. Det er lite marked for varige ting som eventuelt kan repareres. Konklusjon: dersom fattige får litt mer penger mellom hendene, så kan det hende at nye "nøkterne" markeder utvikles på bekostning av produksjon/salg av tulleting for litt rike.

Dette bør dog ikke fremstilles som en quick fix som utføres med tilsnakk og kanskje utskjelling. Merker mange nok stor avstand mellom erfaringer (indre som ytre) og det en bør føle - kombinert med sosial usikkerhet - så kan dette slå uheldig ut politisk.

Du mener kanskje at oppgaven til politiet er å konkurrere med SSB ?

Ikke glem kostnader ved "sampling". Spørsmålet kan delvis være hvor mye "fangst" får man per krone 🙂

For å følge opp meg selv: har en forsøkt å regulere hvor mange biler det er samtidig inne i lange tunneler i Norge? Slik regulering burde jo være ganske enkelt å få til ved f.eks. bruk av trafikk-lys og tellere av antall som går inn og ut? Kostbart? Bruk av mobil-telefon kunne også tenkes brukt i denne sammenheng. Jeg var en gang lenge i en lang bilkø inne i en lang tunnel. Dette virket å være en sårbar situasjon (angående terror/ulykker).

Å nei du. Det er nok ikke så enkelt. Du unngår her å definere hva som er "the total polulation". Det er ikke opplagt. Inkluderer "the total polulation" katter og hunder? Vegatasjon? Pasientene på nærmeste gamlehjem? Barnehagen på utflukt? Butikk-personell? Og jeg tipper at politiet ikke driver med former for "bred meningsmåling". De driver vel heller med å lete etter mulige langere og å vise seg frem så folk skal føle seg trygge og mulige langere føler seg utrygge? Folk vil neppe føle seg tryggere (og langere utrygge) dersom politiet brukte tid på å sjekke gamle damer. Slikt ville heller skape usikkerhet og skepsis angående hva de bruker tida si på. Apropos "meningsmåling": skal en mest mulig effektivt finne ut hvor mange som stemmer på et veldig lite parti, så er det et poeng å blinke ut de som en tror stemmer på lilleput-partiet. Dersom en vet at det i praksis bare er små-bønder, så er det ikke noe poeng i å spørre stortings-gruppa til AP eller Høyre🙂 Det blir lite effektivt å drive "random sampling" ved dette høvet. Ja en risikerer bias når en sorterer ut "sample-populasjonen" og at noen går under radaren, men det er effektivt å sortere ut basert på erfaring og kunnskap. Man bare dummer seg ut dersom en krever at politiet skal drive bred tilfeldig sampling som standard. Er trusselen kjempestor så kan kostbar "bred sampling" dog rettferdig-gjøres. Hadde en f.eks. misstanke som at noen hadde en atom-bombe i veska si, så måtte en drive bred sampling eller eventuelt stenge av/evakuere - og kanskje innføre portforbud og eventuelt skyte den som likevel gikk ut 🙂

Jeg mener at det er lurt å prøve å være presis og etterrettelig i slike sammenhenger. Der mora mi vokste opp var det mye fattigdom - men veldig lite kriminalitet. Folk i disse områdene som du henviser til, er søkk-rike til sammenligning. Mange av dem har til og med råd til å kjøpe frukt og tomater. Og de "super-rike" av dem har bil! Der min mor vokste opp måtte en jobbe kanskje 7-10 timer om dagen mest bare for mat. Selvsagt ikke lørdagsfri.

Jeg mener at det vil være diskriminering av gamle damer (med rullator?) å sjekke dem for om de kan bære en farlig kniv (som kan brukes til å angripe noen i gata). Det blir for over overfladisk å si at dette ikke er diskriminering "fordi da behandler man liksom alle likt". Det ville heller være å *plage* gamle damer. Å sjekke noen på tross av at en nesten helt sikkert vet svaret er å plage/diskriminere. Har du tilfeldigvis samme kjennetegn som en forbryter og blir sjekket - så er dette *ikke* å plage (uten grunn). 2 + 2 = 4

Burde en få bedre beskyttelse av norsk infrastruktur? Broer, tunneler, kraftverk/demninger - for ikke å nevne olje-installasjoner. Eksempel: hvordan er Alta-kraftverket/-demningen beskyttet? Sykehus? Ledelse? Mobil-nett?

Hvordan var det med de som har giftet seg (i utlandet) med 14-15 åringer?

Godt poeng. Det blir vel ikke aktuelt å beskylde politiet for rasisme (eller forskjell-behandling) før andelen skyldige blant de spurte/kontrollerte er spesielt lavt for en gruppe. Driver politiet å stopper gamle damer for å sjekke om de har en farlig kniv på seg (noe jeg antar de nesten aldri har), så blir det fort diskriminering av gamle damer 🙂

Hørt om symbol-politikk? 🙂

Og dersom det kommer 100 raketter samtidig? Bare for å fantasere rundt denne tenkte "nett-beskyttelsen" (altså å forstyrre raketter med nett/"garn"): Det er noe som heter "dybdeforsvar". Første "forsvars-linje" er kanskje å ta ut/sabotere raketten før den skytes ut - eller hindre at den produseres. Og aller helst unngå at noen tenker på å angripe eller produsere raketter. Neste forsvars-linje er å skyte ned raketten mens den er i lufta. Et poeng her er å hindre muligheter for at den kan gå i lav bane. Jeg antar at det er vanskeligere å skyte ned en rakett som går tett over bakken sammenlignet med høytflyvende. Dette er kanskje en sannhet med modifikasjoner. Kommer raketten i stor fart rett ned fra utafor atmosfæren så er det kanskje også vanskelig å skyte den ned? Et mulig "nett" som forstyrrer styringa av en rakett kan tenkes å inngå i et forsvar med "dybde". Forenkla regnestykke: Sentripetalkraften for å "svinge" et prosjektil er M*V*V/R (der M er massen, V er farten, og R er svinge-radius). Anta M=200 kg, V=300 m/s og R=50 m (raketten treffer altså nettet 50 m over feste-punktet). Skulle en svinge en rakett i et (lettest mulig, men sterkt nok) nett som var godt festet f.eks. nede på bakken men som sitter løst på toppen, så ville "sving-kraften" bli 200*300*300/50 N = 360000 N (eller tilsvarende kraften å løfte 36 tonn - eller 36 m3 vann - eller noe tilsvarende en melkebil med henger). Håper at det ikke ble kluss med hoderegninga mi nå 🙂 Legg merke til at det skulle være mulig å organisere (lette men sterke - noe elastiske for å fordele krefter) nett slik at opphenget ble mye lengre (ned på skrå) vekk fra der raketten eventuelt treffer - f.eks. flere hundre meter unna (ikke 50 m). Da blir kreftene mye mindre.

Mitt poeng var å *endre retningen* på missilet når det kom (så det går mot bakken før det treffe målet direkte). Dvs når missilet treffer "garnet" så blir den sittende mye fast i nettet/garnet som må være godt festet til bakken. Greia er *ikke* å stoppe missilet på noen få meter. Jeg tenker meg noe som ligner på gammeldags "trollgarn" med flere maskevidder utenpå hverandre. Kanskje kunne nettet heises opp bare ved alarmer. Det ville være nesten 1 km langt og nederste del kunne kanskje være 10-20 m over bakken? Et slikt "fiske-garn" rundt et viktig mål kunne også tvinge en angriper til å angripe ovenfra og slik ble missilet lettere eksponert for luftvern (å bli skutt ned)?

Dersom en har et kraftig nett godt rundt et viktig mål (f.eks 100 m fra/rundt en kraftstasjon), ville da en kryssermissil gå i bakken uten å treffe direkte? Nettet kunne bestå av f.eks. lett karbon-fiber. Tidligere ble det hevdet at prosjektilet ville gå rett igjennom nettet - men dersom materialet i det er veldig lett og sterkt ?

Men hans argumenter har jo ikke noe med om du har tillit til han som person. Snørr og bart....

Prøv å unngå å surre til logikken: Fotballspillere er bl.a. avhengige av publikum. (det betyr jo ikke at at mange av dem ikke jobber hardt)

Og jeg er inspirert av spørsmålet om det er riktig å bruke retorikken "at de rike bidrar til de fattige". Dersom alle fikk utbetalt et visst kapital-utbytte/arv så ville dette spørsmålet sett noe annerledes ut. Vi arver en kultur, et demokratisk lovregulert samfunn med mye tillit og det meste av teknologi samt natur. Uten denne arven ville nesten ingen ha penger til overs 🙂 Det er ikke bare "de rike" som arver dette. Også de rike lever i et samfunn. Tenk deg en søkkrik fotballspiller. Ville han vært så rik dersom han bodde alene på en øde øy eller ingen var interessert i fotball? Nei. En vellykket fotballspiller går til dekket bord. Det gjør også de fleste rike i dag. Forestillingen om at "de rike tar regninga" blir jo litt feil. Her er det mer snakk om å styre/regulere pengestrømmer. Ikke mye annet. Jeg er ikke negativ til de rike, men jeg motsetter meg å plassere de på en pidestall og å se på dem som "aleneforsørgere" i dette samfunnet 🙂