lada1

Noen som vet om det er blitt mindre råkjøring i Danmark etter at de begynte med å legge beslag i bilene som ble råkjørt? Dette er jo et viktig poeng i denne diskusjonen. Jeg legger forøvrig merke til at saken er kommet på dagsorden: https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/06/14/hoyre-vil-frata-rakjorere-bilene/ Håper at det blir gjort noe. Folket må ta tilbake veiene 🙂

Uenig. Saken er mye tilsvarende om jeg låner deg en stradivarius fiolin eller en ming-vase og du knuser den. Saken er vel også tilsvarende som om jeg låner deg bilen min (eller om du har stjålet den) og du vraker kjøretøyet etter å ha kjørt i bergveggen i fylla. Det gjelder å ha forsikring for da bli forsikring-selskapet "den uskyldige tredjepart" som har en sak med stakkars deg 🙂

Bilen burde bli tatt uansett hvem som kjører/eier den. Låner jeg bilen min til deg og du råkjører og jeg mister bilen min pga at at du råkjørte (uten at jeg var med), så har vi enten en sak mellom oss eller du har en (regress-)sak med forsikring-selskapet mitt + mister førerkortet. Jeg, derimot, burde ikke miste førerkortet. Saken kan sammenlignet med at jeg lånte deg en verdigjenstand som du knuste. Den kan være forsikret eller ei.

Apropos dette innslaget om råkjøring på offentlige veier: https://www.nrk.no/osloogviken/reagerer-pa-kappkoyring-pa-e18_-_-set-oss-alle-i-eit-darleg-lys-1.16442972 Det er sikkert ikke første gang disse bedriver råkjøring. I Danmark har de visst begynt å ta bilen fra slike råkjørere. Burde en ikke gjøre det samme i Norge?

Tja, historie-forståelse er inetressant. Kristendommen vant vel fram fordi den var formbar og hadde aspekter som det var "marked" for. En litt billig analogi: det var ikke Ford som skapte bilismen - det var markedet🙂 Og det er ofte forskjell på narrativer og virkeligheten. Nå er det vel ikke lenger marked for kristendommen.

Dette gir jo mulighet til få slutt på dette maset om minst 40 prosent kvinne-representasjon i styre og stell?

Noe forslag til kontroversielle stunts som kan sikre fremtiden til de indre kretser i Pride? Hva med brudekjoler for menn med skjegg? Ikke noe problem for meg 🙂, men hva med bot for ikke å flagge med Pride-flagget? Nye "kjønns-teorier" i skolen? Fascistiske innslag slik som "ny politisk biologi" på universitetene? Bokbrenning? Eldre menn låner gutter på 16 som skolefag/praksis? *Det* ville vel vekke motbør? Som passiv tilskuer så er jeg nysgjerrig på hva som skal til før korrigeringen slår inn 🙂

Hvordan pleier det generelt å gå med bevegelser som dreier over til det autoritære? Pleier de å forsvinne etterhvert som de eventuelt har oppnådd sine mål? En kan gjøre en "karrière" via en bevegelse. Og har man oppnådd de første uttalte mål så gjelder det å skjerpe kravene for å holde "bevegelsen"/organisasjonen i gang? Er dette en forklaring på at enkelte bevegelser blir mer autoritære?

Det burde gå an å uttrykke usikkerheter så presist som mulig uten å ty til tåkeprat. En fordel med "teknisk språk" er at det er upersonlig og uavhengig av autoriteten til den som skriver/signerer - det være seg en marginal straffange eller paven selv - eller Xi Jinping 🙂

På dagsrevyen i går var enkelte klar i logikken: "Den som ikke er med oss er mot oss". Hørt den før?

Utafor tråden, men likevel: Det burde være umulig å forandre på andre sine innlegg. Jeg gjorde det selv en gang i distraksjon og ble riktignok "tatt" av en årvåken bidragsyter. Uansett kjedelig.

Det hører med i en kultur å kunne skrive lettlest, entydig, eksplisitt, upersonlig og informativt - uten noen slags form for dobbelbunn og behov for tolkning (dette er bl.a. idealet for vitenskapelig litteratur). At det f.eks. kan være morsomt eller kunstnerisk med "bunner" er ingen unnskyldning for teknisk inkompetanse.

For å følge opp: stokkender kan ha et interessant sex-liv: homofil nekrofili https://www.dagbladet.no/kultur/homofil-nekrofili-hos-stokkender/60157641 Dette er dog litt utafor for min del 🙂

Min erfaring er at svært mange bare kan skrive tekster som må tolkes for å blir forstått (dersom temaet er litt komplekst). Det ser jeg på som lavt og umodent. Stryk-karakter. Mangel på dannelse.

Skal løgn tjene sin funksjon, så må man noen ganger si sannheten. Fasit får vi senere.

Og bonoboen roper høyt angående sin sex med partner av samme kjønn: https://forskning.no/aper-primater/bonoboen-annonserer-homosex/1144268 Dette er konsistent med Pride-kulturen? 🙂 Men det må være lov å ha en "gammeldags" holdning til sex også? Det er mye å lære fra dyre-verdenen. Enkelte dyr praktiserer voldtekt og noen (hunner) spiser det motsatte kjønn🙂 Jeg har mest sans for utroskap og lureri ifm formering i dyreverdenen. Mange hanner i dyreverdenen kan aldri være sikker på om han er biologisk far til barnet sitt. Og enkelte hanner (spesielt fugler) lurer hunner ved å ha to familier. Jeg skulle også gjerne ha vært som en hanngorilla med mange damer å passe på.

Jeg er med på den, men tror du tenåringer flest på egen hånd kobler slike dikt til politisk historie (nasjonal frigjøring)? Jeg tror ikke det. De fleste må ha imitert seg fram til dette salgbare poenget. Altså gjengi noe de er blitt fortalt og så helst gjemme det. Og en oppvakt svensk elev (eller museums-direktør) vil vel se på diktet som fascisme 🙂 Forresten: hva med kunst-analyse (maleri/skulptur) som eksamensfag for tenåringer (VGS) og kriterium for tilgang til høyere utdannelse? Det er jo viktig for dannelsen av folket? Like viktig som dikt? De beste kunst-kritikerne blir morgendagens ingeniører?

I gamle dager trodde mange at trusselen om å havne i Helvete var viktig for å opprettholde moralen - spesielt blant de fattige og marginale. Nå tror man at trussel om dårlig tilgang til høyere utdannelse er viktig for at tenåringer skal lære noe? 🙂

Innen idretten og musikk-livet ser man ut til å klare dette uten pisk, trusler og vesentlige "menneskelige tapstall".

Tilgangen til utdannelse blir neppe rettferdig før en kompletterer med former for uavhengig sertifisering innen diverse fag. Det er ikke rasjonelt at prestasjoner i tenårings-alderen skal ha så mye å si for hva en gjør senere i livet. Har ikke bevis/referanse, men jeg har hørt at dårlige prestasjoner i gymnastikk i prinsippet kan ødelegge mye for enkelte. Og så har jeg forstått det slik at fokus på fag som en er god i, fremmer læring generelt. Mye terping på fag som en er håpløs i, ødelegger bare. Dette er i alle fall min erfaring. Jeg har forstått det slik at for eksempel "språk-trening" for spesielt språk-svake elever, ikke fungerer som en lett kan tro. Er du språksvak og god i visuell (mye språkløs) matte, så kjør på med dette og la språket komme senere. Det er feil at elever med IQ over 130 på mensa-tester blir klassifisert som dumminger på skolen og må ha "spesial-undervisning". Må du ha krykker for å gå - så slutt med tvangs-øving i høyde-hopp 🙂

Så skal trusler om ødelagte muligheter for videre utdannelse sikre at tenåringer blir flinke nok i tekst-analyse og blir "dannet"? På meg virker dette usannsynlig og krever bevis. Jeg som tenåring var forresten uforbederlig i norsk - ingen trusler ville hjelpe 🙂 Språkforståelsen min kom først etter 25 år og som tenåring stolte jeg på min flaks. Kanskje en kan en si at det holder å være "flink nok" i språklige sprell - eller bør det være mulig å blir "best" (6-er) i dette faget og slik ha mest mulig fordel i tilgang til billig høyere utdannelse? Dette ville jo bidra til å sikre filologene jobber, og det er vel viktig? 🙂

Du vrir deg vel unna hoved-spørsmåla her og som er: 1. Burde en 19-årig kløpper i diktanalyse ha fordeler fremfor andre når det gjelder opptak til bl.a. videre studier i realfag? 2. Hva får de fleste tenåringer ut av å bruke tid på diktanalyse? Hva med å effektivisere? 3. Og burde en ikke sikre at en kan skrive lettleste tekniske tekster før en går løs på andre tema innen språk? Hvordan *unngå* å "skrive mellom linjene"? 4. Skal en ikke få kreditt for å meste å skrive lettlest teknisk orientert tekst? *Når* kan en få øvelse i dette og eventuelt bli formelt sertifisert for det? Å skrive lettleste (eksplisitt formulerte) tekster, som ikke krever "tolking", er vanskelig og krever øvelse. Dette burde inngå i almen-dannelsen. Det er vel disse fire spørsmåla som er de vesentlige her? Og så må en huske på at en 19-årig moden jente - gjerne klar til å bli mor eller politiker - kan ikke lett sammenlignes med en 19-årig gutt på fjortis-nivå 🙂 Moden tekst-analyse forutsetter ofte forståelse av historie og politikk. Her faller de fleste tenåringer utafor. Skal en tenåring gjøre det bra på å "tolke mellom linjene" så må han/hun derfor bli flink til å imitere og tippe hva som er de moteriktige meningene. Gjerne smøre på med billige floskler og håpe det selger. Altså en øvelse i juks og unnasluntring 🙂

Temaet er ferdig-diskutert?

Denne tråden behøver ikke være for eller imot tekst-analyse. Spørsmålet er vel heller om f.eks. du får en 6-er i diktanalyse som 19-åring (og er håpløs i tekniske språkferdigheter som 25-åring?), så skal du ha fortrinn foran meg angående tilgang til gratis/billig tilgang til videre utdannelse i f.eks. realfag. Jeg mener forøvrig at ferdigheter i diktanalyse er over 90 prosent imitering - ikke selvstendig tenkning. Det er litt tilsvarende som at kunstmaling uten teknikk kan være ren juks.

Eksempel: Når det gjelder norsk og engelsk så burde en ha anledning til å produsere f.eks. frem gode tekster der en følger reglene i teknisk språk. Dette er hva jeg mener: https://www.businessenglish2go.com/en/technical-english/technical-english/ Dette gjelder *tekniske ferdigheter* som til og med mange lærere er svært så dårlige på. Det er dog viktigere for arbeidslivet enn "diktanalyse" som for mange uansett er umulig å lære før man kanskje er 30 år. Teknisk skriving har lav status hos filologer. Så kanskje må en erstatte filologene med ingeniører? 🙂 Det virker som at enkelte på denne tråden mener at teknisk språk er noe man er ferdig med å lære i barneskolen. Da er man på bærtur. Så hvordan opparbeider man slike tekniske ferdigheter? Ganske enkelt: man får til oppgave å forstå hva teknisk språk er for noe. Så får man til oppgave å lage en slik tekst og får tilbakemelding på dette og høve til å rette. En har retterunder helt til teksten er god nok og reglene for teknisk språk følges. Produserer man for eksempel fem slike gode nok tekster, så burde man ha opparbeidet tilstrekkelige ferdigheter og bli "sertifisert" på dette. En behøver ikke ha karakterer mer enn "bestått"/"ikke-bestått". Dette kan sammenlignes med kjøreskole. Man får jo ikke karakter på hvor god sjåfør man er. Dette betyr at man ikke får spesielle fordeler ved inntak på høyere undervisning på å være "god" i norsk. Man må bare ha "norsk-/engelsk-sertifikat". Det hører med at VGS ikke bør ha monopol på å sertifisere folk innen teknisk språk, men de kan ha det inkludert som et fag. Slike sertifikater (med utløpsdato?) bør alle kunne ta når som helst på en eller annen måte. En eventuell karakter i diktanalyse og tekst-tolking burde ikke telle ved opptak i alle slags studier. Slike karakterer egner seg som regel mest til å trekke frem når en skal imponere damene. Dog viktig nok 🙂