lada1

Lurer på om kunstig intelligens (KI) vil bidra til noe slags kurs-justering hvor en ikke bare tråkker vannet i strømmen. KI kan gjøre det tydeligere at velferd er mye et spørsmål om "tilgang" og ikke så mye om "arbeid". Og så kan det vel bli aktuelt med "globale velferds-krav" der økonomiske avtaler og kjøreregler blir koblet til krav om velferds-ordninger - for eksempel at en kan ikke bare ha store handels-avtaler uavhengig av velferds-ordninger/sosial sikkerhet i de deltagende landene. Og så tror jeg at en foreløbig kan glemme "økonomisk fordeling" men heller sikre minimum sosial sikkerhet for alle. Man blir ikke kvitt super-rikingene så lett 🙂

Takk for den. Jeg skummet litt nå via denne siden, men er den ikke mest om å områ seg innen et "(gude-)gitt" økonomisk system? Spillereglene er liksom gitt og det gjelder å spille godt? Lite om reformer?

Du mener tidspunktet for hendelsen tyder på det?

Skal en spre generell frykt så er det vel et poeng å angripe på litt tilfeldige steder? Angripes "høyprofilerte" steder så kan folk tenke at det er trygt å oppholde seg på annonyme/"vanlige" steder.

Har ikke kilden, men er det ikke slik at EU vil skattlegge skiten produksjon bak importerte produkter slik at renere produksjon blir mer konkurranse-dyktig - såpass mye at de som produserer skittent blir økonomiske tapere?

For å presisere: greia mi er at en stor prosent (>90?) ikke har noe utbytte av diktanalyse når de er under f.eks. 18 år. Dette gjelder spesielt gutter. De har ofte null grep om poesi og har ikke "mottaks-aparat" for det. Norsk-karakterer som delvis kan ha med diktanalyse å gjøre, er derfor ikke optimalt. Jeg lurer på om mye av norsk-undervisningen kan være resultat av "prefesjons-kamp" blant ansatte i skole-systemet? Dersom en prøver "ChatGPT" for å analysere dikt, så kan en få svært gode besvarelser (så langt som jeg har sjekket). Dette tyder på at "dumminger" og "copy-cats" kan produsere gode dikt-analyser uten å ha forstått mye. Slik praktisering kan være like mye fordummende som utviklende. Norsk for unge som er totalt umusikalske angående poesi, bør kanskje helst fokusere på å utvikle språk-ferdigheter angående å kommunisere om noe konkret og bruke skriving som kognitivt hjelpe-middel og eventuelt få karakterer i forbindelse med det. Svært mange kommer ut av VGS uten å ha produsert en lettlest og logisk sammenhengende tekst (såkalt teknisk språk-bruk). En sauser sammen "poetiske" tilnærmelser og teknisk språk der en ikke skal kommunisere "mellom linjene" og ha "dobbel-betydninger" - men hele tiden formulere seg eksplisitt og så enkelt som mulig. Dette er langt fra trivielt. For eksempel mange studenter ved bl.a. NTNU får seg "en på trynet" og snubler når de skal begynne å skrive slikt. Googler du "technical English" så kan du få en indikasjon på hva som kreves når en skal skrive teknisk/vitenskapelig. En kan gjerne ha poesi og "politiske språk-analyser" relatert til norsk-faget - men dette burde gjøres uten at det fungerer destruktivt karaktermessig for svært mange. Jeg har sett at til og med ungdoms-skole elever har for eksempel om kåseri-sjanger i norsk-faget. Tror du at en elev som strever med å skrive en sammenhengende "teknisk" tekst, har utbytte av dette? Undervisningen i dette blir som at læreren "masturberer" med seg selv overfor de fleste elevene 🙂

Men de er lite konkrete? De kjører mot en mur som det står "politisk urealistisk" på? Litt salong-sosialisme liksom?

Men har de en tendens til å selge Putin som om de skulle prøve hardt å selge en gammel bil?

Sikker på at de blir fornøyd da? Hint: sunni- og sjiaislam...

De fleste systemer må tilpasse seg for å overleve. Dette gjelder i hvert fall "åpne" systemer slik som levende organismer. For eksempel de fleste dyrene i skogen eksisterer fordi de har tilpasset seg nye virkeligheter. Også kapitalismen må tilpasse seg for å overleve - men finnes det noe fremtredende tenkning rundt slik tilpassning/overlevelse ?

Argument som det lukter av 🙂 Her kan du leser om Litauens historie: https://no.wikipedia.org/wiki/Litauen .

Jeg kjente en krigs-seiler fra Trøndelag. Og vet om en til. Teller det? Og sabotasje ved Orkla: https://oi.no/sabotasjeaksjonene-no kan telle med. Her er mer om "Heltene fra Trøndelag": https://www.avisa-st.no/nyheter/i/RyjOPx/heltene-fra-trondelag Vet ikke om denne er så relevant: https://www.nrk.no/trondelag/viser-fram-glemt-sabotasjeaksjon-1.7847480

Er disse "sidene" (høyre/venstre) en slags "identitet" ? En "tilhørighet" lissom? Virker helt ko-ko spør du meg 🙂

Som for å plukke ut terrorister?

Min erfaring og forståelse er at det ikke er skummelt i det hele tatt å komme tilbake å betale. Faktisk en triviell sak. En *må* jo ikke tenke "tyv" straks en glemmer å betale! En kan også tenke "distre" eller lignende - og til og med "ærlig". Jeg har erfaring med enkelte utlendinger som tenker "tyv"/"stjeling" straks de selv har rotet bort noe de eier. Mister de lua si - så *må* det har vært en tyv på ferde🙂 Det ligger dypt hardkodet nede i ryggraden.

Sikkert riktig, men KI kan tynne ut i floraen av kapitalister slik at det blir vanskeligere å være/bli kapitalist. Litt tilsvarende som at middelklassen reduseres mange steder i verden. The winner takes it all?

En kan også spørre dem om for eksempel hvem sa "Sauer er ålreite dyr", hvilken politiker lusa til en politisk motstander og kjørte fort etc. Når eller hvor brakk han/hun staven? Hvem snakket om ertesuppe på en fotballkamp? Betydningen av dialekt-ord? Hoppe etter hvem? Slikt vil trollene slite med å svare kjapt på. Vær obs på at de kan bruke ChatGPT til å skrive (ganske) godt norsk.

Har du noe forslag til å definere *meningen* med begrepet "ghetto"? Skal det brukes innen styring/planlegging av samfunnet? Jeg ser ikke mening i å bruke det bare som "skjellsord" 🙂 De fleste tingene/"features" som vi har navn på, har ofte med praktisk nytte å gjøre. For eksempel navnet på et bestemt fjell kan være nyttig for å kommunisere angående å finne fram i naturen. Og hadde begrepet "fjell" ingen slik praktisk nytte (og som vi kunne sette navn på), så ville vi sannsynligvis ikke ha ordet "fjell" i vårt vokabular. Tilsvarende må begrepet "ghetto" ha en nytteverdi. Det bør kunne brukes til å definere/kommunisere noe vesentlig? "Groruddalen" er et eksempel på en "ghetto" som vi bør gjøre noe med? For sent? Eller er Gruruddalen et eksempel på en "ghetto" som vi bør unngå å vokse frem andre steder?

Begrepet "ghetto" må ha en eller annen nyttefunksjon. Ellers blir dette bare en meningsløs ordlek. I Danmark legger en visst opp til å sanere "ghettoer". De er uønsket. Da trenger man en definisjon på "ghetto". Så ti lspørsmålet, er f.eks. Groruddalen en "ghetto" som burde saneres på ett eller annet vis: https://www.aftenposten.no/oslo/i/EQX7d3/familien-gir-opp-naerskolen-i-groruddalen-kulturforskjellene-er-skumle-og-saarende ?

Ja, når vil kunstig intelligens ta innersvingen på kapitalistene? Om 10 år? 20 år?

Ukrainsk luftforsvar har dog spart mange liv. En kan tenke seg situasjonen uten slikt effektivt forsvar. Og dess flere russiske soldater som faller - dess lavere prosent-andel sivile blir rammet.

Litt merkelig at en bruker begrepet "kjønn" om "identitet" og tilbøyeligheter. Dersom en 15-årig jente blir forelsket i en annen jente og eventuelt gjør noe seksuelt med henne, så skal man absolutt redefinere "kjønn" og lage prognoser og tulle-teorier om "skeivhet"? Helt tullete, spør du meg. Gutt: har utovertiss. Jente: har innovertiss. Thats it 🙂 Slik har man lenge klassifisert innen bl.a. idrett og "kjønns-kvotering" i forskjellige sammenhenger. Dette ser ut til å fungere effektivt. Et begrep eller en definisjon må bevise sin nytte enten praktisk og/eller kognitivt. Å operere med mange kjønn har ikke bevist sitt bidrag i så måte. Det er unyttig (og kanskje skadelig - ja medisinske teorier kan være skadelige). Det er bl.a. tull å "påvise" mange kjønn blant høyere dyrearter (ut fra adferd) og så påstå at det dermed er "naturlig" med mange kjønn. Om f.eks. delfiner har seksuelle innslag i sin lek så blir de jo ikke "mange-kjønnet" av den grunn. Og vi tenker vel ikke på oss som en subart av krokodiller? 🙂

Når jeg ser Mimir så tenker jeg nok ikke på samme måte "Wow, så pen!"

Har Rødt en like pen erstatter? 🙂

Leste her om dagen at det nå er mange flere unge jenter som hevder at de ønsker kjønnsbekreftende kirurgi. Vekk med brystene etc. Finner ikke referansen nå. Noen som finner den? Påfallende mange som sier at de ønsker kjønnsbekreftende kirurgi, har påviste psykologiske utfordringer. Og som ung er man uferdig psykologisk og gjerne litt emosjonelt "ko-ko". De fleste opplever "psykologiske problemer" som ung. Dette er *normalt* og betyr ikke at det er noe "feil" slik som at man er født i "feil kropp". En ung jente kan gjerne være forelsket i venninna eller til og med i hunden sin. Dette behøver ikke å ha noe med skeivhet å gjøre, men jeg misstenker at Pride bidrar til denne "kjønnsskifte-moten" og forvirringen hos unge jenter. De tilbyr en forklaring og et slags "felleskap/ideologi" eller "tilhørighet". De støtter opp under ideen om at har du forstyrrelser og psykologiske utfordringer - så er kanskje forklaringen at du er "skeiv" og du vil bli lykkeligere med kjønnsbekreftende behandling? Man skal jo ikke ha utfordringer i dagens samfunn 🙂