lada1

Jeg tror ikke at noen krever at en skal tenke nytt/originalt på en eksamenen. Dette skjer i praksis nesten aldri. Du kan dog kanskje ha et poeng dersom kandidaten gjorde denne aktuelle teksten (som hun gjenbrukte) under et privat/kommersielt betalt arbeidsforhold selv om den ikke var publisert. Da bør en kanskje helst referere fordi en kan så tvil om "opphavet" bare er kandidaten sitt. Det virker som at dette ikke er en aktuell problemstilling angående denne kvinnelige studenten som ble utestengt som "jukser" - etter min mening på ulovlig grunnlag. På en eksamen er man som regel forberedt og noen ganger lager man tekster eller for eksempel regne-eksempler som en normalt fritt kan gjenbruke uten referanse. Dette er standard. En kan kopiere fritt fra hukommelsen eller "copy/paste".

Bare for å få med aktuelle momenter: her var det snakk om at kandidaten måtte referere til seg selv eller ikke. Jeg tipper at å referere til seg selv ville kreve bare et par minutter, så tidsbesparelse kan en ikke si at det er å utelate referanse til seg selv. Her er det snakk om en straff som kunne koste kandidaten kanskje en halv million? Rimelig? En kunne også tenke seg at kandidaten (eller andre kandidater) hadde tilsvarende tekst helt privat/hemmelig - da ville han/hun ha en "hemmelig fordel".

Her sliter jeg med rettsforståelsen. En høgskole kan vel ikke helt fritt lage forskrifter/regler? Ved dette høvet så virker forskriftene/reglene ulovlige og det burde i hvert fall være ulovlig (tjeneste-forsømmelse?) å anvende dem. I følge min skrale forståelse så er disse reglene/forskriftene helt kunstige og umulig å etterleve. De vil kunne slå ut vilkårlig og har ikke noe med stjeling av intellektuell eiendom å gjøre. Da må disse forskriftene/reglene være ulovlig og enda mer ulovlig å håndheve og straffe ut fra. Mitt inntrykk er at rettsvesenet er lite kompetent og effektiv til å behandle intellektuell eiendom. Det finnes kanskje to slags former for plagiat og forsøk på stjeling av intellektuell eiendom. I eksemplet ovenfor blander en vel sammen dette. En form for stjeling av intellektuell eiendom er å plagiere kunstnerisk tekst (for eksempel lyrikk/musikk). Noe helt annet er å gi seg ut for å ha gjort vitenskapelige/kognitive oppdagelser som andre har gjort (og potensielt lykkes med det). Jeg var i min tid helt rettsløs når medarbeidere i sin tid prøvde å stjele et vitenskapelig resultat som jeg gjorde (og slik potensielt kunne påføre meg stor karrieremessig skade). Dette var klare forsøk på forbrytelser (som riktignok misslykkes), men rettsmessig burde det kunne behandles som forsøk på skade (tilsvarende å skyte etter noen men bomme). Jeg har også sett at store selskaper har stjålet navnet på mindre selskaper og har klart å kjøre mindre nærings-drivende i grøfte via rettsvesenet. Konklusjon: ikke stol på rettsvesenet når saken omhandler intellektuell eiendom. Pass på deg selv 🙂 Dersom jeg skulle "plagiere" en teknisk tekst (men likevel gi riktig kreditt til andre), så er det enkel teknisk sak å omskrive litt. Dette er spesielt aktuelt dersom en skriver på et annet språk enn den opprinnelige teksten som en kopierer fra. Jeg kunne til og med bruke ChatGPT til å omskrive for meg til det ugjenkjennelige på to sekunder dersom jeg var for lat til å gjøre denne tekniske jobben selv 🙂 Dette understreker at det gir lite mening å si at en plagierer en teknisk tekst og samtidig gir riktig kreditt. Slik "plagiat" finnes ikke. Det kan dog virke dumt å "copy-paste" en teknisk tekst som andre har gjort (men passe på ikke å forsøke å stjele andre sine resultater) - men jeg tror ikke at det på noen måte krenker noen eller er ulovlig. Dette har mest med "god skrive-stil" å gjøre. Ren gjengivelse at tekst kan være *kjedelig* og forstyrrende for leseren - men ikke krenkende. Noen ganger er det bare tull å referere når resultatene er godt kjent fra før. Jeg kan godt skrive "e = mc^2" uten at noen kan kreve referanse 🙂

Denne bestemmelsen virker som et avvik fra normal akademisk aktivitet (så langt som jeg forstår så strøk hun på den eksamenen som hun gjenbrukte tekst fra - dvs den var ikke publisert). Kunne hun argumentere med at det er vanskelig å få med seg slike spesiell ikke-intuitive avvik? Og hva er "avskrift"? Dersom jeg skriver en tekst på en serviett og viser det til side-personen på en fest - ville det være "jusk" å bruke denne teksten på en eksamen uten å referere til servietten? Dette virker jo sprøtt.

Fasiten er: en bør ha et slags internasjonalt regulert skattesystem som overfører penger direkte til enkelt-personer. Ikke til korrupte politikere og organisasjoner. En slags internasjonal ordning som sikrer et minimum for alle. Teknologi kan brukes for å realisere dette.

Når man har ideer om å bli selvstendig så er det naturlig at man "hater" den man mener at man bør frigjøre seg fra. Var det ikke slik at man i sin tid "hatet" Sverige? Litt i hvert fall?

Eller sparkes ut tilsvarende fotballspillere og de på skilandslaget? Litt ille at man skal være være så knyttet til en bestemt arbeidsgiver. Tenk deg at skilandslaget skulle måtte finne "en annen stilling" til Therese Johaug etter skikarrieren 🙂

I Midtøsten? Iran?

Kan denne saken der en student ble utestengt fra studier pga gjenbruk av egen upublisert tekst (uten referanse) medføre noe slags tjeneste-forsømmelse: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JQqKxb/student-utestengt-i-ett-aar-for-aa-bruke-egen-tekst ? Slik saken er blitt gjengitt i media, så burde de som stengte ute studenten ha forstått at reglene for eksamener tillater gjenbruk av egne tekster når de ikke er publisert. Dette er jo normal arbeidsmåte innen akademia, og ingen kunne i fult alvor mene at eksamener skulle bryte med normal arbeidsmåte og folkeskikk innen akademia. Så langt som jeg forstår så er ikke den aktuelle teksten noe spesielt (eget) originalt vitenskapelig bidrag heller. Det er visst en slags oppsummering av tidligere arbeider som hun har referert til og hun har ikke forsøkt å stjele ideer og resultater fra noen (dvs ikke utgitt seg for å ha gjort andre sine arbeider). Å dømmes for å stjele fra seg selv har vel ikke mening? Å stenge ute studenten for "juks" kan bety stor skade for henne. Det kan derfor lett bety tjeneste-forsømmelse å gjøre dette på tvilsomt grunnlag som en burde forstått bedre? Og dersom det viser seg at de som stengte henne ute, har tillatt andre å gjenbruke egne tekster? Da kunne det bli lettere å anklage de for tjeneste-forsømmelse? Jeg mener at jeg selv ved flere høve åpenlyst har gjenbrukt mine egne upubliserte tekster ved besvarelser ved Universitetet. Dette har vært helt uproblematisk. Likheter for loven tilsier vel at denne jenta må få love til det samme? Fun-fact 1: jeg har selv med vilje kjørt på rødt lys og mot "innkjøring forbudt" da jeg transporterte en fødene kvinne en gang🙂 Jeg trodde ikke jeg gjorde noe strafferettslig galt så lenge jeg ikke utsatte andre for fare. Gata var tom om natta. Jeg tenkte at hensikten trumfer loven. Fun-fact 2: som ung PhD-student opplevde jeg at noen kolleger ga seg ut for å ha gjort noe originalt vitenskapelig som jeg vitterlig gjorde. Jeg var dum nok til å fortelle dem om mine resultater. Jeg var dog heldig nok til å publisere først. Jeg protesterte likevel på manglende referering - og ble truet av arbeidsgiver med reaksjoner fordi jeg protesterte. Ikke noe rettsvesen kunne hjelpe meg - man flaks hjalp🙂 Jeg finner det derfor litt merkelig at rettsvesenet gir seg ut for å ha peiling på regler for å gi kreditt/referering i akademiske sammenhenger.

Kan noen forklare litt om når lover og regler rettmessig kan brytes? Jeg havnet i en diskusjon (med en studie-ansvarlig) om å følge regler og lover innen skoleverket. Vedkommende mente at regelverket må følges uansett selv om dette kan føre til stor skade og strider mot skolens oppdrag/intensjon. Jeg mener at dette ved visse høve kan sies å være tjeneste-forsømmelse (altså helt motsatt konklusjon). Kan noen utdype dette med juristisk argumentasjon? Jeg kom til å tenke på hun som "selv-plagerte" fra en upublisert tekst som hun selv altså har skrevet: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JQqKxb/student-utestengt-i-ett-aar-for-aa-bruke-egen-tekst Jeg kan enkelt argumentere med at du er pålagt å bryte både trafikk-regler og å "stjele" dersom dette kan redde livet mitt, så det kan umulig være slik at en kan gjøre mye galt og så slippe unna ved å gjemme seg bak lover og regler.

Jeg synes at det er mye støy her i tråden...

Ballettdansere da? https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-08-21-65 Tenk deg å være "pensjonist" som 41-åring 🙂 Lurer på hva de gjør da.

I følge visse autoritære tankeganger det vel makt og lojalitet som gjelder. Greia er *hvem* som kommer med synspunktene og "forståelsen". Det er da forstyrrende med en forestilling om en objektiv og personuavhengig sannhet/virkelighet som alle kan dele og altså i prinsippet ha tilgang på. Flere autoritære religiøse og politiske retninger er slik. Det er da *farlig* å tenke selv - i det minst risikerer man da å bli ekskludert fra det gode selskap med dominerende ledere.

Jeg vil foreslå at MDG fremmer et veikart for fremtiden som inkluderer ideen om at kapitalismen må tilpasse seg nye virkeligheter. En positiv videreutvikling der alle tjener på den teknologiske utviklingen (ikke "winner takes it all"). Mange som fremstår som de mest ivrige forsvarere av kapitalisme og frihet har en tendens å argumentere for en destruktiv reise tilbake i tid. Dette kan egentlig være et veikart for det motsatte av kapitalisme og frihet. De fleste systemer må tilpasse seg nye tider. Ellers dør de. Jeg tror forøvrig at Fredrik Hauge har forstått at kapitalismen kan gi muligheter.

Jeg mener at MDG har en funksjon for å vekke til diskusjon, og noen ganger kan de demonstrere positive tiltak lokalt. For et halvt århundre siden satt det folk på tekniske etater og planla motorveier tvers gjennom bystrøk etc. "Gammelt ræl" skulle bare rives. Hadde man mer penger tilgjengelig for å drive på så ville det bli mange lokale helvete. Nå har man en helt annen holdning generelt. I MDG kan det finnes mange fine perspektiver - men det ville vært fint med et forbedret veikart ("blueprint") frem til dette. Uten diskusjon av politisk realistisk veikart så blir de lett marginale og kan fort ende opp som politisk uinteressante "salong-radikale".

Er det mange som forbinder MDG med noe som ligner "salong-sosialister" som trygt hevder meninger som de er sikre på ikke blir realisert? Billige meninger som gjør at en føler seg bedre?

Kanskje kan man med fordel justere litt på begrepet ghetto som noe negativt en bør unngå. Kunne en få med i definisjonen at majoritets-befolkningen unngår slike områder? Kan en si at det har vært en ghettofiserings-prosess i et område dersom majoritets-befolkningen over noe tid føler seg fortrengt og fremmedgjort (og vurderer/begynner å flytte av den grunn)? Ghetto har ikke noe med blikk-tak og "informal settlements" å gjøre: https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/definition/english/informal-settlement 🙂

Jeg legger merke til at i Miljøpartiet De Grønne (MDG) diskuteres EU-medlemskap. Samtidig legger jeg også merke til at f.eks. Marie Berg fremmer ideen om garantert minsteinntekt (på ca 12.000 kr/mnd). NAV får da til oppgave å hjelpe folk i arbeid uten sterkt inngripende kontroll som ofte har ført til at mange på en måte mister ansvaret for sitt liv (dvs NAV har tatt ansvaret for mange sosial-klienter sine liv): https://www.vg.no/nyheter/i/dwpB9B/mdg-berg-vil-doble-sosialhjelpen-maa-slutte-aa-stille-meningsloese-krav Dette kan jo sees på som en "høyre-vri" der en argumenterer for mer ansvar for den enkelte + noe "kapital-inntekt" som sikrer. Jeg tror Marie Berg har helt rett på lang sikt - og denne tilnærmingen hennes er kanskje eneste realistiske strategi for å redde kapitalismen og demokratiet. Det ville også sikre Vesten sin appell overfor resten av verden. Et spørsmål er om MDG ville mestre den daglige tråkkingen av vannet slik som "styringspartiet" AP driver med der de driver med strømmen 🙂 Jeg mener at MDG gjerne kunne lage en EU-søknad basert på prinsippet om fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital - men uten garantert minsteinntekt for alle innen EU ville ikke dette fungere godt og robust på lengre sikt. Norge kan ikke være en "velferd-øy" innen et slikt system. Tar MDG opp denne ballen tro?

Jeg finner det interessant at propaganda baserer seg på ideen om at Vesten (eller kanskje "den hvite mann") er moralsk overlegen (eller bør sees på som moralsk overlegen) og har skylda dersom et ikke-vestlig land gjør noe grusomt. Fortsatt godt marked for slik propaganda?

Jeg får litt "Information Operations" vibber av å lese i denne tråden.

Media blander ofte begrepene Russland og Sovjet i nyere historie-fortellinger (siste 100 år eller så). Dette gjelder bl.a. feiringen den 9 mai: https://www.aftenposten.no/verden/i/mQpzGp/putin-latterliggjoeres-etter-militaerparade-med-en-stridsvogn Her står det: "9. mai er viktig i den russiske kalenderen. Landet mistet rundt 27 millioner borgere i kampen mot nazismen.". Er det noen som kan oppklare dette litt? Var det Sovjet eller Russland som mistet 27 mill borgere? Mange allierte seg med Tyskland i kampen mot Stalin-regimet. Dette gjelder også Finland. Sovjetiske borgere som skiftet side og allierte seg meg Tyskland blir gjerne beskrevet som "forrædere" - men bare bortsett fra Finland? Lurer på: Oppfatter en gjerne "Sovjet" som at det var mer sammenknyttet enn det britiske imperiet? Er dette forklaringen på at en har en tendens til å blande sammen begrepene "Russland" og "Sovjet" - mens en alltid skiller England/Storbritannia og det Britiske Imperiet?

"Kinesisk Yuan" (CNY) er kanskje ikke klar til å overta for USD.

Spørsmålet nå er vel helst hva en robot kan gjøre raskere og billigere enn det du kan - og om du ender opp som "trygdet" 🙂

Anta at noen starter et firma som ender opp på børs. Så blir det spekulasjoner rundt disse aksjene - nærmest som et pyramidespill (det har jeg sett eksempler på). Kan dette bety at de som startet firmaet mister kontrollen og kanskje må legge ned eller selge seg ut i all hast pga skatt? Alternativt at en må flykte til Sveits? Har vi eksempler på slike scenarioer?

Det virker som at en ofte blander sammen antall returnerte (rømte?) Sovjetiske fanger under krigen og etter krigen (etter 1945). Og en blander ofte sammen "sovjetiske " og "russiske". Etter krigen fikk visst mange amnesti. Skjebnene til fanger som ble frigitt eller rømte under krigen eller ble tatt til fange etter at de skiftet side, fikk vel en annen skjebne under krigen enn i tiden etter da de ofte fikk amnesti (etter 1945)? Å bli brukt til "stormtropper" er vel mye ensbetydende med død. Jeg har hørt at ikke-russiske sovjetere ble oftest brukt som "stormtropper" og russere skjøt på dem dersom de snudde. Har ikke referanse på dette for hånden. Her er forresten litteratur angående hva en trodde tidligere: https://bokelskere.no/bok/hjem-til-stalin-skjebnen-til-83000-russiske-krigsfanger-i-norge-1945/54840/ Oppsummert: En sovjeter på avveie og som ble tatt hånd om av russere under krigen hadde vel liten sjanse til å overleve?