lada1

Problemet er at de fleste gutter (> 90 % av dem?) under 20 år ikke får med seg noe som helst fra undervisning i diktanalyse. Det virker bare ødeleggende. Er det da positivt med obligatorisk undervisning i slikt - av lærere uten talent? Jeg for min del fikk noe ut av diktanalyse først når jeg hørte på Toralf Maurstand og f.eks. NRKs "Brenner deler dikt" (f.eks. innslaget sammen med Harald Eia om "Terje Viken"). Generelt holdt norsk-faget på å ødelegge for livet mitt - men jeg hadde flaks.

Jeg har prøvd ut ChatGPT og det virker (overfatisk sett) som svært smart og imponerende. Imidlertid, så kan en finne at det ikke mestrer logikk og det kan finne på å skrive sprøyt. Dette er påvist av mange. Bare google "ChatGPT logic" eller lignene og en finner mange eksempler. Her kan spesielt interesserte prøve denne mot ChatGPT: "Simplify the expression: C = if a in A then (A \ a) otherwise A union {a}" Da fikk i hvert fall jeg merkelig svar. Jeg har i den senere tid funnet flere eksempler på ulogiske formuleringer i enkelte aviser. Kan dette komme av at en bruker ChatGPT?

Her bør en være nyansert. Diktanalyse er selvsagt bortkasten tid for i hvert fall de fleste gutter under 20 år. Det er ikke det samme som at "diktanalyse er bortkastet tid" eller at "diktanalyse er tull". Trådstarter tok opp spørsmålet om en bør bruke mye tid og ha prøver på diktanalyse i skolen der de fleste elevene er under 20 år. Svaret er NEI! En bør heller ikke bruke mye tid på fiolinspill i VGS - det betyr ikke at fiolinspill er tull 🙂

En (for-)enklet modell for nivået av utfordringer knyttet til innvandring kan være: Ufordring ~ (innvandring)² Dvs dobler man innvandringen så 4-dobler man utfordringene. Og 10 dobler man innvandringen, så blir utfordringene 100 ganger større.

Glemte du å nevne hvor åpne grensene bør være?

Svært mange mestrer ikke teknisk språk selv etter VGS. Jeg lærte det lenge etter VGS da jeg tok dr-grad. Det er ikke godt nok argument (for over 90 prosent av guttene + mange jenter) at noe er viktig for dannelse og utdannelse. For de fleste er diktanalyse uansett sløsing med tid og ødeleggende for motivasjon. Å forstå den generelle relativitets-teorien mener jeg er svært viktig - men det betyr ikke at en skal ha karakterer på det i VGS.

For over 90 prosent av gutta er diktanalyse (på skolen) bare tull og sløsing med tid. Dette kan en ikke gjøre noe med. Hva er greia med å drive med demotiverende tull og sløsing med tid?

Her må jeg for en gang skyld si meg hjertens enig med en trådstarter. En må lære å krype før man kan gå. Elevene må først og fremst kunne kommunisere skriftlig om praktiske og konkrete/tekniske ting. Det er ikke noe poeng med "diktanalyse" før man kan skrive f.eks. enkle men skikkelige bruksanvisninger og andre tekniske tekster. Diktanalyse er for de spesielt interesserte og kanskje modne. Jeg hadde ikke peiling på dikt før jeg ble 40. Nå kan jeg ha glede av det - men ikke karriere-messig. Slikt bør holdes langt vekke fra skolen - i hvert fall bør en ikke ha karakterer i slike sammenhenger. Og er det ikke slik at over 90 prosent av gutta "drar ned gardina" når en kommer til diktanalyse? Bare sløsing med tid? Få det vekk!

Men hva om valget var en ubetinget "bunninntekt" som ikke ble redusert straks en jobbet litt? Altså tok på alvor AP sitt slagord: "det skal lønne seg å jobbe" - som visstnok bare er til bruk i festtaler?

For å sammenfatte mine tidligere bidrag i denne tråden: En måte å løse ghetto-problemet på er ikke å integrere/invitere i/til et fellesskap - men å oppløse fellesskapet ! Got it? 🙂

Dyr kan ha tendens til "moral" også. Empati kan visst ha evolusjonære fordeler: https://forskning.no/sosiale-relasjoner-aper-primater-biologi/dyrenes-empatiske-verden/828150 Spesielt for flokkdyr.

Selvfølgelig opplever rekrutterings-firmaer litt av hvert. Hva forventer de? Usikker jobbing via rekrutterings-byråer ville kanskje svært mange skygge unna. Dette vet vi dog lite om. Jeg ville selv prøvd ut jobb basert på et sosialt trygt ståsted der jeg selv har kontroll. Dersom jeg kom bakpå slik at jeg ble satt under administrasjon av saksbehandlere i NAV som kanskje viste meg videre til rekrutterings-firmaer, så ville jeg føle at de (NAV) hadde ansvaret for mitt liv og jeg hadde liksom tapt. Da gjelder det helst å tråkke vannet via stønader fra NAV. Kanskje litt billig sprit? Få seg en diagnose? Slå kjerringa?

Dette sosial-demokratiske felles-skapet er det vel ikke plass til i et større kapitalistisk system der en ikke bryr seg om sosial sikkerhet for alle? Og gjelder overfladiske definisjoner av "norsk" så kan en vel like gjerne kvitte seg med begrepet?

Har hørt at mange med indisk bakgrunn drar hjem til India når de blir pensjonister. Har dog ikke tall på dette. Kanskje bare noe spesielt jeg har hørt?

Obs, er det ikke slik at JAS Gripen er mindre krevende logistisk sammenlignet med F-16?

Hva med å påstå at "nordmenn" ikke finnes? Problem løst? Og er ikke 17 mai ganske så krampe-oppskrytt? Forresten, var det ikke en EU-politiker som sa at dansker ikke finnes? Har man en global sosial sikkerhet så trenger man kanskje ikke nasjonalt fellesskap bortsett fra når russerne truer oss. En trengte forresten nasjonalisme da en skulle frigjøre seg fra Sverige - men den jobben er jo fullført 🙂 Husk på at en ikke trenger så mye familie når staten sikrer en minimum velferd.

Hva er greia med å være så veldig "norsk"?

Det kan være uproduktivt på postulere at "folk er idioter" - da kunne en forøvrig i samme slengen glemme demokrati. Det er ikke jeg som har funnet på ideen om direkte cash til folket: https://www.dn.no/utenriks/norad-direktor-bard-vegar-solhjell-vil-gi-verdens-fattigste-milliarder-av-kroner-i-cash/2-1-1291480 Dette burde en finne mer ut av og få fart på. Profesjonalisering og byråkratisering av "hjelp" har lite for seg på lengre sikt. Jeg tror på "markedet".

Hva tror du?

Jeg tipper rubler + at greia ikke er sannhet men (gjerne sponset) formidling av "offentlig sannhet".

Hva med å benekte problemene? Definere dem vekk, liksom? Eller skylde på Erna?

Jeg tror ikke at noen krever at en skal tenke nytt/originalt på en eksamenen. Dette skjer i praksis nesten aldri. Du kan dog kanskje ha et poeng dersom kandidaten gjorde denne aktuelle teksten (som hun gjenbrukte) under et privat/kommersielt betalt arbeidsforhold selv om den ikke var publisert. Da bør en kanskje helst referere fordi en kan så tvil om "opphavet" bare er kandidaten sitt. Det virker som at dette ikke er en aktuell problemstilling angående denne kvinnelige studenten som ble utestengt som "jukser" - etter min mening på ulovlig grunnlag. På en eksamen er man som regel forberedt og noen ganger lager man tekster eller for eksempel regne-eksempler som en normalt fritt kan gjenbruke uten referanse. Dette er standard. En kan kopiere fritt fra hukommelsen eller "copy/paste".

Bare for å få med aktuelle momenter: her var det snakk om at kandidaten måtte referere til seg selv eller ikke. Jeg tipper at å referere til seg selv ville kreve bare et par minutter, så tidsbesparelse kan en ikke si at det er å utelate referanse til seg selv. Her er det snakk om en straff som kunne koste kandidaten kanskje en halv million? Rimelig? En kunne også tenke seg at kandidaten (eller andre kandidater) hadde tilsvarende tekst helt privat/hemmelig - da ville han/hun ha en "hemmelig fordel".

Her sliter jeg med rettsforståelsen. En høgskole kan vel ikke helt fritt lage forskrifter/regler? Ved dette høvet så virker forskriftene/reglene ulovlige og det burde i hvert fall være ulovlig (tjeneste-forsømmelse?) å anvende dem. I følge min skrale forståelse så er disse reglene/forskriftene helt kunstige og umulig å etterleve. De vil kunne slå ut vilkårlig og har ikke noe med stjeling av intellektuell eiendom å gjøre. Da må disse forskriftene/reglene være ulovlig og enda mer ulovlig å håndheve og straffe ut fra. Mitt inntrykk er at rettsvesenet er lite kompetent og effektiv til å behandle intellektuell eiendom. Det finnes kanskje to slags former for plagiat og forsøk på stjeling av intellektuell eiendom. I eksemplet ovenfor blander en vel sammen dette. En form for stjeling av intellektuell eiendom er å plagiere kunstnerisk tekst (for eksempel lyrikk/musikk). Noe helt annet er å gi seg ut for å ha gjort vitenskapelige/kognitive oppdagelser som andre har gjort (og potensielt lykkes med det). Jeg var i min tid helt rettsløs når medarbeidere i sin tid prøvde å stjele et vitenskapelig resultat som jeg gjorde (og slik potensielt kunne påføre meg stor karrieremessig skade). Dette var klare forsøk på forbrytelser (som riktignok misslykkes), men rettsmessig burde det kunne behandles som forsøk på skade (tilsvarende å skyte etter noen men bomme). Jeg har også sett at store selskaper har stjålet navnet på mindre selskaper og har klart å kjøre mindre nærings-drivende i grøfte via rettsvesenet. Konklusjon: ikke stol på rettsvesenet når saken omhandler intellektuell eiendom. Pass på deg selv 🙂 Dersom jeg skulle "plagiere" en teknisk tekst (men likevel gi riktig kreditt til andre), så er det enkel teknisk sak å omskrive litt. Dette er spesielt aktuelt dersom en skriver på et annet språk enn den opprinnelige teksten som en kopierer fra. Jeg kunne til og med bruke ChatGPT til å omskrive for meg til det ugjenkjennelige på to sekunder dersom jeg var for lat til å gjøre denne tekniske jobben selv 🙂 Dette understreker at det gir lite mening å si at en plagierer en teknisk tekst og samtidig gir riktig kreditt. Slik "plagiat" finnes ikke. Det kan dog virke dumt å "copy-paste" en teknisk tekst som andre har gjort (men passe på ikke å forsøke å stjele andre sine resultater) - men jeg tror ikke at det på noen måte krenker noen eller er ulovlig. Dette har mest med "god skrive-stil" å gjøre. Ren gjengivelse at tekst kan være *kjedelig* og forstyrrende for leseren - men ikke krenkende. Noen ganger er det bare tull å referere når resultatene er godt kjent fra før. Jeg kan godt skrive "e = mc^2" uten at noen kan kreve referanse 🙂

Denne bestemmelsen virker som et avvik fra normal akademisk aktivitet (så langt som jeg forstår så strøk hun på den eksamenen som hun gjenbrukte tekst fra - dvs den var ikke publisert). Kunne hun argumentere med at det er vanskelig å få med seg slike spesiell ikke-intuitive avvik? Og hva er "avskrift"? Dersom jeg skriver en tekst på en serviett og viser det til side-personen på en fest - ville det være "jusk" å bruke denne teksten på en eksamen uten å referere til servietten? Dette virker jo sprøtt.