lada1

Jeg tror at AI-teknikker vil ha stor inflytelse på vårt kapitalistiske system. Kanskje vil det føre til at de fleste vil bli tapere på børsen (og noen få blir vinnere)? Det vil bidra til å redefinere "arbeid" og kanskje på sikt gjøre at vi får en høyere sivilisasjon langt unna materialisme og grådighet.

Ja ikke la han slippe billig unna 🙂

Ut av nysgjerrighet: sender denne thailenderen penger hjem (familiære forpliktelser) ?

Obs, 5.500 kr/år gjelder vel bare når man er ganske ung? Virker merkelig at det koster så lite for en 75-åring.

Jeg kjenner til flere fra utlandet som jobber i Norge. For eksempel tyskere flest er kjappe til å lære seg norsk dersom de har tenkt å være her en stund. Nederlendere også. Enkelte engelsk-talende er gjerne tregere med å lære seg lokalspråket siden de klarer seg så godt med sitt morsmål i Norge. Jeg ser egentlig ikke behovet for offentlig organiserte språkkurs i norsk for gjeste-arbeidere. Språk finner de som regel ut av selv. De er jo som regel ikke dumme 🙂

Begrepet brukes aldri ifm tanker/forestillinger om "sjel" ? Jeg kan forestille meg at jeg "dør" hver dag på den måten at jeg ikke er den samme personen som jeg (liksom) var i går. Jeg kan for eksempel bli belønnet/straffet for alt det gode/gale "jeg i går" gjorde - og ellers tilegne meg erfaringer fra "mitt" tidligere liv. Men dette forutsetter vel ikke at "jeg i dag" er den samme som "jeg i går"? Kanskje "identitet" i en slags betydning av "jeg eksisterer over tid" bare har med oppsamling av erfaring å gjøre? En sammenhengende histore, liksom? Drømmer har vi en tendens til å glemme sannsynligvis fordi de ikke er "logiske" og ikke utgjør en sammenhengende forståelig historie. Vårt liv er i motsetning en ganske så sammenhengende historie. Så historien om våre liv tar vi vare på (konstruerer) og knytter gjerne dette til en "identitet" og "mission in life". Annet: Å ha en "identitet" knyttet til politiske holdninger virker merkelig for meg.

Er det noen andre land som har gratis språk-kurs for arbeids-innvandrere/gjeste-arbeidere? Har egentlig aldri hørt om slikt.

Jeg lurer på om begrepet "identitet" har en flytende/uklar betydning. Alternativt at jeg ikke har forstått. Har noen en slags presis definisjon - gjerne underbygget med eksempler?

Kanskje er jeg overfølsom, men for meg virker veien kort fra et Pride-tog til slike perversiteter.

Mulig fun fact: Jeg mener at Abid Raja sa noe om de siste års utvikling i Oslo-området. Noe litt kontroversielt/"ukorrekt". Eller tar jeg feil?

Hvem skulle føre Russland sin krig dersom Putin satt i arrest (i Afrika)?

Man kan fort bli politisk uaktuell med slike forslag 🙂 Kanskje mer interessant å gå inn på Svenneby sin argumentasjon? Den virker i hvert fall ærlig og godt ment samt minst mulig kontroversiell. En fremtidig politiker?

Jeg har bare historien fra vedkommende unge mann (som jeg tror på). Han har smerter som ligner nakke-prolaps og må f.eks. ha medisiner for å sove. Han kan gjøre fysisk jobb bare i kortere perioder og kan knapt kjøre bil en halvtime uten at smertene melder seg sterkt. Det er en omstendig sak å få NAV til å tro på han. Medisinske bilder viser ikke noe skade og det er derfor vanskelig å gi diagnose. Derfor ingen uføretrygd. Så dama hans må ta regningen 🙂 Mitt poeng her kan illustreres med følgende bilde: tenk deg et stup med skikkelig rekkverk ved kanten. Da kan de fleste uten frykt gå helt frem til kanten av stupet. Imidlertid, tar man vekk rekkverket så vil høydeskrekken melde seg for de fleste og de vil prøve å holde god avstand til kanten av stupet. Dagens kapitalistiske system baserer seg på at det skal være et dårlig/upålitelige (noen steder manglende) rekkverk ved kanten av det "økonomsike stupet" slik at de fleste har "økonomisk høydeskrekk" og ikke frivillig kan leve et lite materialistisk liv og ellers ha det fritt der en kan realisere seg via bl.a. jobb/karriere. De vil da søke enten stor materialistisk rikdom/sløseri eller f.eks. trygghet ved jobb i offentlig sektor. Lite poeng: Den store og kostbare offentlige sektoren i Norge kan delvis forklares ved at mange søker trygghet og god avstand til "det økonomiske stupet". Reduksjon av offentlig sektor vil møte stor politisk motstand i en setting der en tråkker vannet innen dagens kapitalistiske system. Dette betyr ikke at jeg er imot kapitalisme generelt. Jeg ser klare fordeler med det.

Nemte jeg uføretrygd?

Noen ganger bryr man seg ikke om å begrunne påstander. Det er nok å anta tvilsomme motiver blant "motstanderne". Russisk propaganda er ofte slik, men de er ikke alene om tilnærmelsen.

Kan en si at det gjelder å skaffe seg et slags alibi?

Som nevnt tidligere så har jeg mest tro på at vanlige folk blir født med en slags eierskap til en minimum forutsigbar kapital-inntekt. Dette må helst være en global ordning på ett eller annet vis. Uten best mulig sosial sikkerhet - ingen handelsavtale! Denne ideen har lite med for eller imot "arbeids-linjen" å gjøre siden det allerede er etablert menneskeretter ifm sult og andre minimum materielle behov. Greia kan være å få orden på håndhevelse av slike menneskretter. For eksempel å håndheve menneskeretter via farefull menneskesmugling til velferd-systemer i Vesten har jo lite mening. Jeg snakket forørig med en arbeids-ufør her om dagen som fikk 1500 kr i måneden fra NAV. Han hadde dame som betalte han underhold. Under slike forhold er det ikke lett å tenke seg reformer i retning av et mindre materialistisk basert system der folk generelt får nytte og frihet ut av den teknologiske utviklingen. Det er vel heller et veikart mot rå destruktiv kapitalisme.

Ja slik *har* det vært (i Norge). Men byr den teknologiske utviklingen på noe nytt der gammel tankegang ikke er tilstrekkelig? Trenger vi for eksempel egentlig mer materielle "goder" (i Norge)? En har sosiale problemer - men ikke (strengt tatt) materiell nød. Barnefamilier i matkø er vel et *sosialt problem* - ikke et "økonomisk" problem. Jeg tror at en ikke på noen måte kan "oppheve" markedsøkonomi i de nærmeste 10-åra. Og for eksempel det grønne skiftet forutsetter vel former for markeds-økonomi, og markedsøkonomi kan blomstre i den prosessen. Imidlertid, så er det skjær i sjøen. Markedsøkonomi kan også skape stor fattigdom og sosial uro samt skape mye sløsing av ressurser og muligheter. Dette gjelder spesielt i land med svak stat og lovregulering - men kanskje også andre steder? En rimelig bærekraftig markadsøkonomi kan vel i fremtiden ikke basere seg på at en viss del av befolkningen har vesentlige "kapital-intekter" mens andre bare kan selge sin arbeidskraft ? Og hvorfor skal folk med "de rette gener" ha lettere tilgang til goder og status enn andre?

Kapitalismen har jo sine fordeler som det kan være vært å beholde. Et alternativ kan være noe udemokratisk og mye dårligere fungerende. En kan tenke seg et fast-låst system der en havner i fengsel dersom en kritiserer, naturværnere blir kalt terrorister m.m.

Men er dette ditt "veikart" for en bedre verden?

Lurer på om kunstig intelligens (KI) vil bidra til noe slags kurs-justering hvor en ikke bare tråkker vannet i strømmen. KI kan gjøre det tydeligere at velferd er mye et spørsmål om "tilgang" og ikke så mye om "arbeid". Og så kan det vel bli aktuelt med "globale velferds-krav" der økonomiske avtaler og kjøreregler blir koblet til krav om velferds-ordninger - for eksempel at en kan ikke bare ha store handels-avtaler uavhengig av velferds-ordninger/sosial sikkerhet i de deltagende landene. Og så tror jeg at en foreløbig kan glemme "økonomisk fordeling" men heller sikre minimum sosial sikkerhet for alle. Man blir ikke kvitt super-rikingene så lett 🙂

Takk for den. Jeg skummet litt nå via denne siden, men er den ikke mest om å områ seg innen et "(gude-)gitt" økonomisk system? Spillereglene er liksom gitt og det gjelder å spille godt? Lite om reformer?

Du mener tidspunktet for hendelsen tyder på det?

Skal en spre generell frykt så er det vel et poeng å angripe på litt tilfeldige steder? Angripes "høyprofilerte" steder så kan folk tenke at det er trygt å oppholde seg på annonyme/"vanlige" steder.

Har ikke kilden, men er det ikke slik at EU vil skattlegge skiten produksjon bak importerte produkter slik at renere produksjon blir mer konkurranse-dyktig - såpass mye at de som produserer skittent blir økonomiske tapere?