lada1

Min magefølelse sier at det ikke finnes en løsning å trøste seg med.

Men dersom det inngår penger eller andre motytelser i sammenhengen? (over eller under bordet)

Jeg oppdaget noe morsomt her om dagen: en sier på landbruks-kontoret i kommunen at det er vanskelig å få godkjent salg av en utmarks-teig til tilgrensende eiendommer. Imidlertid, så sier de på teknisk etat at det er enkelt å få gjennomført grense-justeringer basert på påstander om at det er feil i offentlige eiendoms-kart (kartverket). Er det noe som skurrer her?

Men EU-medlemskap var vel viktig for mange land i Øst-Europa. Det hindret russiske tilstander på 90-tallet?

Mat for såkalte "høyre-populister".

Enig her. Ville bare tilføye et råd: vask deg! Pass på personlig hygiene og ikke vandre rundt som et stinkdyr eller nylig ankommet fra det store landet østom Norge 🙂

Og så kan penger gjøre mange blinde?

Har en følelse av litt overforenkling her. Hva med å flytte på seg? Kanskje vedkommende bor og er grodd fast på feil sted?

Tja, for 50-100 år siden klarte mange seg bra med bare en lønn.

Glemte å nevne eksempler fra NAV. Noen ganger blir det via NAV gitt altfor streng straff der "gult kort"/advarsel kunne fungere bedre ved første gangs overtredelse (eventuelt med snille tilbakebetalinger).

Jeg mener at samfunnet bør bli bedre på å gi ut "gult kort" ved regelbrudd og mulig juks. Noe tilsvarende gult kort i idrett. Eksempel: en student blir utestengt fra studiene fordi hun i en oppgave ikke refererte riktig til en tekst hun selv har skrevet men ikke publisert før. Dette mener jeg er en gråsone angående juks og burde i høyden utløse "gult kort". De som delte ut denne svært høye straffen til studenten vise bare til reglene - og intensjonen med reglene kan gjerne ignoreres. Jeg tenker "tjeneste-forsømmelse" i denne sammenheng. Jeg kjenner også til skole-elever som er blitt for hard straffet fordi de rørte en bok under en skole-prøve - helt sikkert uten noe nytte. Da kan "gult kort" være en mye bedre reaksjon. Og så har vi alle politikerne som har havnet i regelbrudd fordi de enten har rotet eller ektefellen har drevet aksjehandel sannsynligvis bak ryggen på politikeren. Dette mener og også fortjener "gult kort" ved første gangs overtredelse. Bruk av "gult kort" kan i praksis senke terskelen for å reagere på regelbrudd. Derfor betyr det ikke nødvendigvis at det blir mer fritt fram for å jukse i samfunnet.

De kommunene med størst produktivitet ligger vel ved kysten (Vestlandet, Trøndelag og nordover).

Det problemet burde vel markedet ta seg av. Er de unyttige så vil det være marked for bedre poser.

Denne søppelpose-plasten er vel ikke av samme type som plasten i handle-posene?

En kan tenke seg å dele opp EU (eller hele verden) i små nabolag og hver enkelt del var ubetydelig i den store sammenhengen. Slik kunne den definere vekk mange problemer 🙂

Men dette (med dråpe i havet) er ikke et *nytt* argument.

La oss anta at det er smart å redusere forbruket av handleposer i plast. Mitt poeng var ikke å starte en diskusjon for og imot dette. Spørsmålet var: hvorfor tok det 40-50 år å starte å prøve å bli kvitt dem? En hadde de samme argumentene for 50 år siden som nå.

Forresten: noen av disse alternative (flergangs-bruk) handleposene burde være mulig å bære på ryggen (som en slags ryggsekk). Enklere når en bruker sparke-sykkel.

Har EU en politikk på å bli kvitt disse handleposene i plast?

Man legger merke til at disse handleposene i plast er på vei ut. Når prisen på en pose blir over 10 kr/stk så forsvinner de vel helt. Man visste allerede for 50 år siden at slike handleposer er en uting, men hvorfor er det først nå bevegelse i saken om å få de vekk?

Der har du et poeng. Skal en drive distrikts-politikk så må en satse på de med røtter i distriktene. For eksempel å jage bort unge fra bygda der de vokste opp ved å ta fritidsboligen fra dem (boplikt) fører gjerne til at en mister kontakten med bygda. En burde heller tilby dem sommerjobb, muligheter til midlertidig jobb etc og vise fleksibilitet. Tilflyttere av folk uten røtter betyr gjerne "easy come easy go" - det kan også være viktig men ikke så effektivt.

Jeg tipper at det er usannsynlig at det blir bygget så mye at prisene faller på grunn av at selgere må sette ned prisen for å få solgt. En kan tenke seg en slags finans-krise slik at mange blir tvunget til å sette ned prisen, men det er en annen sak. Jeg tror at situasjonen med langvarig fallende priser er vesentlig forskjellig fra situasjonen med vedvarende prisøkning. Det skal vel mye til for å få tippet situasjonen over fra varig prisøkning til varig fallende priser. Så lenge folk tror på økende priser så graver de dypt ned i penge-kista. Som et pyramidespill. Menge er med selv om de innerst inne kan tror at en dag (om lenge) er spillet over. Og utbyggere vil sikkert sette sine prosjekter på vent dersom bolig-prisene faller. Dette øker troen på at det er smart å bruke mye penger på bolig i Oslo. Og delvis han man jo rett. Dess flere som tror dess mer rett har man. Konklusjon: dersom du tror på julenissen på kan du kanskje også tro at stimulering til økt bygging fører til fallende priser i Oslo de kommende 20 år eller så 🙂

Du har selvsagt (delvis) rett, men det er et poeng å ha myndighetene i disse landene med på laget. Det er kanskje som oftest best om folk var sikret en minimum inntekt og bl.a. gratis skolegang og helse-tilbud. Dvs cash direkte til folket - og ikke til korrupte politikere som kan frigjøre bl.a. sosial-utgifter slik at de kan ha mer privat luksus, våpen og midler til å undertrykke sine egne innbyggere. Til info: jeg har selv møtt handi-cappede tiggere på gata og som samfunnet rundt ignorerer.

Det er også noe som heter multiplikator-effekt og ringvirkninger. Effekten av å bygge/tilby flere boliger trenger ikke ligne mye på å tilby mer fransk ost eller Røros-smør (slik som kanskje mange blåruss tror) 🙂 Eksempel: Man investerer som regel ikke i ost eller smør. Og er det høye/økende boligpriser et sted så kan dette i seg selv føre til økt interesse for å kjøpe bolig der. Mange bruker mest mulig penger på bolig-kjøp når et tror at prisene går opp. De spør seg gjerne: "hva har jeg råd til?". Slik kan en tenke når en er sikker på å få igjen pengene med gode renter. Og motsatt: går boligprisene ned i et område - så rynker mange på nesen.

Og hva menes med "attraktivt" i denne sammenheng? Flere kafeer? Kultur-tilbud? Bedre utvalg i butikker i nærheten? Hva er greia? Kanskje reisetid til arbeid? Jeg bodde i Oslo en gang - det var ikke fordi dette i seg selv var så "attraktivt". Det var heller et "liv på vent" 🙂