lada1

Enkelte har en vitenskapelig artikkel som en viktig del av sin mastergrad. En PhD har gjerne 3-4 slike artikler. Det virker merkelig at de norske universitetene kan finne masse "juks" i disse artiklene som tilfredsstiller normal praksis innen vitenskapelig publisering.

Jeg prøver å få frem at spørsmålet om plagiering (og straff for det) ikke behøver å være så enkelt. Dagens regelverk ved universitetene er sannsynligvis dominert av språk-orienterte filologer eller de kommer fra andre "bløte" fagområder. Innen "harde" fag (for eksempel fysikk og matematikk) er man mye utfor denne "filolog-boblen". Innen fysikk/matematikk er det ofte bare en (eller noen få) måter å skrive setninger på. Da vil selvsagt setninger gå igjen i mange avhandlinger. Jeg ville tro at "filolog-metoden" for å sjekke plagiat innen matematikk ville føre til at veldig mange supre matematiske avhandlinger ble klassifisert som befengt med "juks". Filologene fremstår dermed som en "jorda-er-flat" gjeng 🙂 Eksempel: dersom jeg kopierer "E = m c^2" fra din avhandling (eventuelt med noe tekst rundt) så fortjener du selvsagt ikke å bli referert. Denne "plagieringen" kan sees på som enkel skrive-hjelp - noe på linje med språkvask eller stave-kontroll.

Dersom det var dikt eller høyprosa/poetisk tekst det er snakk om så er jeg enig i at man ikke kan kopiere uten videre. Imidlertid, teknisk språk er noe annet. Det er *hva* en (eksplisitt) skriver/kommuniserer som er viktig. Så er det gjerne likegyldig *hvordan* en skriver så lenge det er forståelig og enklest mulig. Helst korte setninger i aktiv form etc. Hint: https://ehlion.com/magazine/technical-english/ Om noen har brukt formuleringene tidligere er ikke så interessant. Språklig originalitet kan gjerne være negativt. Kopi fra linken ovenfor: "The words and phrases used in technical language are precise and often can only be replaced by altering the meaning." Dette betyr ofte at du *må* "plagiere" 🙂 Du har ikke valg.

For å fortsette: dersom en skole-oppgave gikk ut på å lage eget "språksprell" så var det vel rimelig at det kan kalles juks å kopiere fra andre uten å referere. Ellers er det vel *innholdet* som teller - altså *hva* en prøver å kommunisere (ikke hvordan). Imidlertid, dersom det er veldig enkelt å finne kopiering fra andre (via Internet) eller en kan lett omskrive, så kan en kanskje uansett ikke kalle det "juks" å kopiere fra andre. Generelt er tyveri og juks bare tyveri og juks så lenge det er håp om å slippe unna. Etikette og folkeskikk er en annen sak. Bare prøver å finne rasjonalitet i dette temaet.

Vi må forvente slik uro så lenge mange nok føler sosial usikkerhet og manglende kontroll over eget liv. At noe kan rakne i livet deres, liksom. Trump har forstått dette.

Nesten bingo! Men bare nesten. For å repetere meg selv, så vil begrepet "hevd" kunne løse disse motsigelsene: https://jusinfo.no/tingsrett-statisk/hevdsinstituttet/hva-er-hevd/ Skulle en avvikle denne hevden så kreves vel erstatning. Og husk at det er mange gode samiske advokater som kan tjene godt på uklarheter i denne sammenheng. Anekdote: jeg haiket en gang med en same som begynte å fortelle om hvor kult det var å fly helikopter innen reindriften. Ikke en spesielt stakkarslig type akkurat. Men så mener jeg at det er politiske opportunistiske grunner til å støtte "same-rettigheter" i utmark siden det norske samfunnet er så dårlig på å vise respekt for tradisjon og natur.

Mitt poeng var å sette på spissen for å illustrere et poeng. Tekstlig likhet betyr ikke automatisk at en har *stjålet resultater*. Og en kan unngå tekstlig likhet ved enkel omskriving. Derfor kan det være *urimelig* bare å dømme for hardt ut fra tekstlig likhet som er trivielt å unngå. Dette gjelder i hvert fall innen realfag der språkbruk og formuleringer som sådanne ikke er viktig. Et originalt bidrag innen for eksempel matematikk vurderes aldri ut fra "språkbruk" i presentasjon. "Tekstlig plagiat" er her ikke et tema. Dette kan sammenlignes med å synge "Ja vi elsker" uten å referere til hvor sangen kommer fra. Jeg startet denne tråden med utgangspunkt i begrepet *stjeling av resultater*. Og det er *ikke sikkert* (før det er bevist) at Sandra Borch har stjålet noen resultater. Jeg viste også til egne erfaring med forsøk på stjeling av resultater. Det kan ta flere år med arbeid (+ en posjon flaks) å komme frem til vitenskapelige resultater eller patenter som i prinsippet kan skrives ned på for eksempel 1-2 A4 sider. Stjeling av slike resultater kan være en katastrofe for den som blir frastjålet. Når Sandra Borch "stjal" tekst så hadde dette sannsynligvis ingen negative følger for den som ble frastjålet. En kan kanskje sammenligne dette "tyveriet" med å stjele snø fra naboens hage. Ja noen kan irritere seg over det 🙂 Jeg prøver å drøfte hva som er *rimelig* - ikke hvordan man bør tolke gjeldene "regler om juks".

Tenk deg at du publiserer en avhandling som forklarer din løsning på verdens energi-problemer uten forurensning og andre ulemper. Et nobelpris-resultat! Og så har du litt skrive-sperre og kopierer noe A4-fjasete tekst fra noen (fra eksempel energi-ministeren) i for eksempel "Introduction" for å forklare at dette er nyttig - uten å referere. Så kommer det en student med lyst hode og finner at du har plagiert og høster bare spott og spe. Mister jobben etc. Rimelig?

I tråd-tittelen står det "..stjal hun fra andre sine arbeider.?" 🙂 Svaret er sannsynligvis nei.

Saken er ikke så enkel siden alle med enkle midler/metoder kan kamuflere kopiering/plagiat (ved omskriving). Overfladisk sjekk av tekst-likhet er ikke godt nok for å sjekke stjeling eller ei. Mitt start-innlegg angikk *stjeling* av *resultater* fra andre. Det er vel ikke opplagt at hun har stjålet *resultater* - bare kopiert tekst uten å omskrive. Det er slettes ikke sikkert at det er noen ofre i denne saken (bortsett fra henne selv). Jeg tipper at de studentene som hun har kopiert fra, ser på denne saken bare som noe de kan skryte av 🙂 Jeg for min del synes det bare er morsomt dersom noen kopierer tekst fra meg. Det har som regel lite med tyveri av intellektuell eiendom å gjøre.

Strengt tatt behøver ikke (alltid) utelatelse av referanse ha noe med kompetanse å gjøre. Det kan ha mer med "orden" og skikkelighet å gjøre. Rent språklig plagiering kan også være copy-paste av trivialiteter.

Det virker som at "bløte" fag skiller seg fra "harde" (real-)fag i denne sammenheng. Aktører innen samfunnsfag og psykologi har vel en tendens til å mene at de tenker så "dypt" og "viktig" slik at deres tekster er så vesentlige. Innen realfag er ikke tekstene så viktige. Der er det resultatene som teller. En kan stjele som bare det innen realfag uten å bruke "copy-paste". "Tekst-analyse" blir for primitivt/overfladisk angående vurdering av stjeling innen realfag. Og så er det svært skjeden at det finnes ofre innen plagiering innen "bløte" fag.

Dersom mange nok finner at begrepet "urfolk" ikke passer for reindrift-samer i Norge - så vil begrepet sikkert forsvinne. Enkelt og greit. Begrepene "eiendomsrett"/"hevd" forsvinner vel ikke så lett. Er det flere jurister og professorer blant samene enn de som driver reindrift? 🙂

Det kan hende at den offisielle definisjonen kan utfordres? Jeg mener altså at "hevd"/"eierskap til rettigheter" burde erstatte bruk av "urfolk" når det gjelder mange samers rett til uforstyrret bruk av utmark. Dette ville være mer bærekraftig og politisk forståelig. Dette gjelder spesielt når det offisielle Norge er dysfunksjonelt når det gjelder bruk av og respekt for natur. En kan ikke alltid ta innersvinger ved å definere seg fram til ønsket konklusjon 🙂

Disse vestlandsbøndene er verneverdige !

Denne utviklingen med flytting av produksjon (hjem) til Vesten kan være mye uavhengig av politikere og noe av slik produksjon trenger ikke mye energi. "Lite energi" kan forøvrig være en kortvarig greie.

Viser til at Sandra Borch ble tatt i plagiering. Jeg er ikke sikker på om en kan si at Sandra Borch stjal resultater fra andre sine arbeider. En enkel/triviell omskriving av tekst kunne hindre at hun ble tatt for å plagiere. En slik omskriving kunne kanskje kreve 2-3 timers arbeid. Snart vil det også finnes programvare som gjør slik omskriving for deg. En kan altså både teste (via Internet) om det finnes "plagiering" og så automatisk "rette" på dette. Som ung person opplevde jeg at noen medarbeidere prøvde å stjele virkelig originale vitenskapelige resultater fra meg - men de brukte ikke kopiering av tekst fra meg. Dette var en alvorlig sak der jeg ble forvirret og fant at det ikke fantes hjelp for å få tatt opp denne saken. Jeg varslet som bare det, men sjefene ville dysse ned saken og prøvde å true meg til å holde saken for meg selv. Jeg opplevde det hele som en slags voldtekt. Imidlertid, min gud Flaks hjalp meg også her og jeg vant egentlig til slutt på min måte 🙂 Jeg mener at ren plagiering/kopiering av tekst uten referanse er en tulleting som en bør holde seg unna, men det er 100 ganger verre å bli utsatt for tyveri av vitenskapelige (og kanskje kunstneriske?) *resultater*. Slikt tyveri kan ødelegge mye for den som blir frastjålet. I denne sammenheng har man ikke noe apparat som kan hjelpe når en blir utsatt for dette. Jeg tipper at de studentene som Sandra Borch kopierte fra, ikke ble skadelidende. Så da burde regelen være "no harm - no punishment". Dvs jeg vil egentlig forsvare Sandra Borch - hun dummet seg ut men ingen har blitt skadet (bortsett fra henne selv). I mitt tilfelle - hvor medarbeidere virkelig stjal resultater - kunne jeg potensielt blitt sterkt skadet - men det er i praksis ingen hjelp å få i slike sammenhenger. Jeg tror at jeg heller ville blitt fysisk voldtatt enn å blitt frastjålet vitenskapelige resultater.

Nå fikk jeg med meg at flere større teknologisk intensive bedrifter i Vesten "hjem-sourcer" produksjon. I tillegg har bl.a. tilsvarende kinesiske selskaper begynt å outsource til Vesten. En bakgrunn til denne tendensen er bl.a. erfaringen at det viste seg risikabelt å investere i det dårlig fungerende Russland. Og nå truer Kina med å krige mot Taiwan. Dette gjør det ekstra risikabelt å investere i Kina. Også kinesiske selskaper kan finne det tryggere å investere i Vesten enn i Kina hvor de kan se tegn til ustabilitet. En annen grunn til å out-/hjem-source til Vesten er den teknologiske utviklingen og robotisering. Billig arbeidskraft blir ikke så viktig lenger. En tredje grunn til å flytte produksjon til Vesten er offisiell politikk om å få kontroll med verdikjedene.

Jeg kom til å tenke på "urmennesket"/samen Lars Monsen 🙂

Så langt som jeg forstår så har ikke reindrift-samer "privilegier" - men enkelte av dem har/eier hevd på å bruke mange naturområder. Denne forståelsen er vel mest juridisk holdbar? Enkelte sauebønder har (burde ha) tilsvarende hevd på å bruke utmark? Friluft-folk burde også ha "hevd". Det er vel i stor grad en missforståelse at samene var spesielt tilknyttet "nordkalotten" som ble "kolonisert" sørfra? Sør i Skandinavia/Finland var det vel i riktige gamle dager også mange samer, men de ble lettere assimilert pga mer kontakt med andre. Riktig? Referanse: https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-2944-2008-01-02 https://samiskeveivisere.no/article/samene-i-norron-tid-likeverd-og-samarbeid/ https://www.duo.uio.no/handle/10852/33240?locale-attribute=en Kanskje Oslo også hadde en gammel samisk bosetning? 🙂

Er det ikke litt merkelig at sør-samene skal regnes som opprinnelig befolkning ("ufolk")? Det må jo være 100 prosent feil 🙂 Men de må gjerne ha eierskap til rettigheter. Da er det vel snakk om arvet *eiendomsrett* (til ressurser) på linje med annen eiendom. Arveskatt?

Hva med sørsamer da? De som driver i Midt-Norge?

Det er noe jeg lurer på: hvorfor sier man at IQ-en i et samfunn går opp eller ned dersom medianen av IQ (for flesteparten) går opp eller ned. Dette kan være misvisende. Det kan være mer interessant å vite andelen av "idioter" eller "meget smarte" (altså persentiler). Ofte er *fordelinger* mer interessante enn *median*. Det sies at folk i Østen har høyere IQ enn for eksempel i Norge. Med det mener man vel at den målte *medianen* er høyere der. Jeg har sett at jøder/Isrealere har en median IQ på ca 100, men kanskje er de 5 eller 10 prosent smarteste der smartere enn i mange andre land på grunn av at de har mange Nobelpris-vinnere? OK, bare spekulasjon.

Et problem er at dersom en skal drive landbruk i store deler av landet slik som en gjør nå, så trenger bønder forutsigbarhet. En trenger sikkerhet for å få levert produktene til en rimelig forutsigbar pris. Alternativet er kanskje mer stordrift der større selskaper driver landbruket på ett eller annet vis. Kanskje med egne ansatte eller tilsvarende som REMA 1000 driver butikker. I prinsippet kan et landbruk-selskap drive for eksempel 20 (50?) prosent av landbruksarealet i for eksempel Trøndelag. En kunne drive mer rasjonelt og utnytte utstyr bedre en i dag, en kunne drive med produktutvikling og eksperimentering etc. Husk at allerede i dag er REMA 1000 involvert i kylling-produksjon. Hvorfor kan de ikke produsere poteter og melk, høste gress etc? OBS: høye leder-lønninger og bonuser hører med 🙂 Eller er det grunner til at kylling bør produseres bare i "familiebruk" - og at staten bør passe på at det ikke sklir ut?

Hva er topplønningene til Tine? Finnes bonus-ordninger der? Å drive aktivt overfor utlandet kan fort gi gode leder-lønninger og nye høye stillinger. Telenor er et eksempel på dette - der en bruker fortjeneste i Norge på å drive internasjonalt. Jeg mener at både Tine og Telenor bør holde seg hjemme og ikke tenke ekspansivt 🙂