lada1

I denne debatten kan det være et poeng å prøve å avklare/forstå tidsperspektiver og trender over tid. Det ville selvsagt oppstå friksjon dersom en plutselig endret et system der mange risikerer hus og hjem på grunn av at de for eksempel ikke kan betjene sine lån. Så "arbeidslinjen" vil serie politisk på kort sikt der vi alle må være med på å betale forsikring til de som har høye lån🙂 Et "enklere NAV" er det eneste vi kan håpe på innen for eksempel 10 år og som fjerner en del uheldige sider med dagens praksis innen NAV: https://www.nrk.no/trondelag/nav-trondheim-vil-tilby-egen-stonad-til-unge-1.16764529 Langtidstrender frem til et system med borgerlønn: 1. Mer fleksibilitet angående arbeid/utdannelse. Det blir mindre vanlig med karrierer slik som "utdannelse fra man er 6 til 25 år og så arbeid/ansettelse til man er 67". Skolesystemet vil endre seg deretter. Tidligere fungerte for eksempel VGS som et "filter" der bare "gode kandidater" kom ut og de andre ble "forkastet". Det var vel Guri Melby som fikk en brå slutt på dette? Neste skritt er å innføre et fleksibelt system med sertifisering av kompetanse. Dette kan være billige akademiske eksamener via computer (slik som matte-tester) eller praktiske øvelser tilsvarende sertifisering som sjåfør etc. Opplæring/trening kan basere seg på slik sertifisering og være veldig fleksibel. "Standpunkt-karakterer" som liksom skal gjelde hele livet, vil det bli slutt på. En baserer seg mye på at kompetanse er ferskvare og gamle eksamener går ut på dato uansett (dvs har ingen praktisk betydning). Begreper som at man "strøk" på VGS blir det helt slutt på. 2. Det vil bli flere meningsløse jobber. 3. Det blir mer usikkerhet rundt inntekt og mange ungdommer får ikke etablert seg med familie. 4. Kapital-inntekt vil få økende betydning. Arve-/eiendomsløse vil ofte ende opp i fattigdom eller må flytte langt. 5. En vil få ekstreme politiske utslag. Trump er bare en forsmak. Illustrasjon: jeg synes nyttårstalen til Støre var fin og varm - men vi går mot en tid der mange sinte ville tenke at det tyter ondskap ut av øynene hans. 6. Universitetene er i dag ofte svært kostbare å drive med høye lederlønninger etc. Her ligger det ann til en massakre:-) 7. Mer?

Jeg har ingen oppsiktvekkende spådommer for 2025. Noen som tør å dumme sge ut?

Mye "så". For å forklare ved å sette på spissen: anta at ingen tjener i nærheten av medianen og økonomer sier at "median-inntekten følger inflasjonen" - så sier økonomene noe som bare er relevant for "ingen" 🙂 Meningsfult?

Det betyr ikke at det er mange som tjener noe i nærheten av medianen 🙂

For å forsøke å bidra til økonomisk tenkning, så er *viktigheten* av 50% økning i prisen på havregryn, poteter og brød, fisk-måltid (sild?) etc større dess lavere inntekt man har. Pris på feriereiser/hotell og annet luksus har jo null *viktighet* ("velferds-vekt"?) for en vesentlig (økende?) del av befolkningen. Husk at mange har ikke "median-inntekt" - statistisk sett ingen (med stor sannsynlighet). Det svekker tilliten til økonomer når de påstår noe slikt som at "vi lever bedre nå siden median-inntekt har økt mer enn median-utgift". Jeg har aldri møtt mr median🙂

Her kan det være et poeng i større grad å vekte priser spesifikt på rimelig og nøktern mat. Hva har for eksempel økningen vært for prisen på brød, havregryn og poteter? Og for et fiskemåltid? Min dårlige hukommelse tilsier at økningen har vært over 30 prosent de siste 5 åra.

Kan du presisere angående hva slags resurser? Land-arealer? Vann?

Er det mulig/enkelt på noen slags "lovlig" måte å forhindre (organisert) kriminell adferd i internasjonalt farvann? Forby enkelte rederier å operere i deler av verden?

Men burde en ha visse planer om internering bare for å vise at en har dette på menyen? Også for å vise at det ikke er akseptabelt å leve i en "russisk verden" inne i Norge? Jeg tror at det er mange som lever inne i dette russiske akvariet i Norge.

Slik jeg forstår så er det mange russere i Norge som i hovedsak bare følger russiske statlige media. Jeg lurer på om de lett kunne detaljert informere Russiske angripere om militære stillinger/lagre, forflytninger etc samt utføre sabotasje innen vårt sårbare samfunn for bl.a. å skape frykt. Amerikanerne internerte japanere under krigen bare ut fra at de hadde japansk bakgrunn, og de aller fleste var selvsagt uskyldige. Jeg ser for meg lignene litt kontroversiell praksis i Europa.

Jeg sliter med å finne noen gode historiske paralleller til Russlands angrep på Ukraina. Hitler hadde i det minste en ideologi eller en slags uttalt konsistent mening med å angripe andre land. Hos Putin finner jeg bare sprikende "julenisse-historier". Er Putin sin ideologi å rette på det han mener er "historiske feil"?

Jeg antar at tyskerne drev å fotograferte Norge fra fly under krigen? Finnes det bilder fra slikt?

Noen som vet om arkiver med gamle flyfoto. Kartverket har noe men det finnes vel mer?

Viser til denne artikkelen: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/naturvernforbundet-om-frier-vest-i-telemark_-_-spokelsespark-1.17165507 Er det flere enn meg som har en magefølelse av at dette prosjektet er resultat av nære forbindelser mellom kommune og lokale entreprenører som så langt har tjent godt på dette? Lokalpolitikk kan være mye mer korrupt enn det som foregår mer sentralt.

Det var nettopp det hun hadde. Var hun og medstudenten litt mer oppegående i å bruke aktuelt verktøy så hadde de lett unngått å bli "tatt" i å gjengi triviell tekst der ingen egentlig ble forsøkt frastjålet intellektuell eiendom. I dette master-oppgave temaet er vel mer enn 90 prosent av masteroppgavene mer eller mindre avskrift 🙂 1-0 til meg? 🙂

En masteroppgave (og i større grad en PhD-avhandling) kan hovedsaklig bestå av (en eller flere) vitenskapelige artikler. Når det gjelder vitenskapelig publisering så er en forglemmelse av en referanse helst sett på som en forglemmelse - i praksis aldri en grunn til utestengelse eller noe slikt. I høyden får man en påminnelse. Gjerne en kjedelig påminnelse 🙂 Jeg har selv blitt forsøkt oversett angående referanse og klaget (dvs jeg burde blitt referert til) - men det skjedde ikke noe. Det finnes egentlig ingen relevant instans å klage til i slike sammenhenger. Jeg har til og med sett at enkelte har prøvd systematisk å "ikke-referere" - men det eneste en kan gjøre er å gjøre slik "tråkke-på-adferd" kjent. Altså "shame". Så disse "reglene" har store unntak 🙂

Nei,man kaller det ikke "forglemmelse" (det uskyldiggjør jo den som glemmer). Man kaller det "utelatelse av referanse" eller noe slikt. Her er jo et eksempel på at ikke alle godtar slike regler: https://www.khrono.no/dom-i-sak-om-selvplagiat-studenten-fusket-ikke/907389

Kanskje juks i forhold til spesielle tolkninger av spesielle (lokale) regler. Så langt som jeg forstår så sier disse reglene for eksempel at en forglemmelse av en referanse er "juks". Da strekker man begrepet "juks" veldig langt. Jeg har helt sikkert i min karrière glemt å føre opp en aktuell referanse i et vitenskapelig arbeid - er jeg da en "jukser"? I så fall er sikkert over 99 prosent av forskerne i verden "juksere" - og da mister liksom det universelle begrepet "juks" sin generelle/universelle mening.

Med tulleregler marginaliserer universitetene seg selv. I den vitenskapelige verden er det resultatene som teller og ikke simple "juridiske regler" løsrevet fra den virkelige verden og der det straffes hardt dersom en bryter disse reglene. Glemmer man en referanse så kan det lett koste deg mange hundre tusen kroner i tapt arbeidsfortjeneste og gi store frustrasjoner. I den virkelige verden kan man i høyden få en bemerkning eller påminnelse om forglemmelse. Bare de som føler de har "makt" kan finne på å lage slike tulle-regler.

Kanskje ikke helt overraskende, men er dette å regne som unntak? Det er jo vekket håp om at opprørsgruppene er/blir enige om "lov og orden"? Vi holder pusten.

Poenget mitt var å vise et enkelt eksempel på at det ikke behøvde å koste noe å unngå slik tekstlikhet. En trenger forøvrig ikke AI-metoder for dette. Konklusjon: det henger ikke på greip å påstå at Kjerkol brøt regler for å oppnå noe (annet enn kanskje å spare 30 minutters arbeid) - dvs en kan ikke da kalle dette svindel (men kanskje bare et sløvt regelbrudd i en spesiell sammenheng). Jeg har nå reist et naturlig "mørkt" spørsmål: en stor del av master-oppgavene i "bløte fag" (inkludert juss, pedagogikk, psykologi, historie etc) er vel mer eller mindre kamuflert imitering? Svaret mitt er klart JA! Kjerkol bare rotet med kamufleringen i en triviell del av oppgaven sin 🙂 Når en i skoleverket bli bedt om å "reflektere" ("tenke selv"?) over et tema - så betyr dette i praksis ofte at en blir bedt om å imitere og bruke en sjargong som sensor liker. Det gjelder liksom å "kle seg i rette språkdrakt". Keiseren er naken 🙂 I mine sammenhenger gjelder det (motsatt) å kommunisere resultater så enkelt og universelt som mulig - og ikke kjøre "ronkering" med spesielle måter å si ting på. Da er det *bare* resultater som teller.

Her viser jeg et eksempel på kamuflering av kopiering/plagiering av tekst: Denne teksten er kopiert fra Store Norge Leksikon: "Første verdenskrig er ansett som en av de dødeligste konflikter i nyere tid. Det totale antall drepte soldater og sivile er anslått til nærmere 18 millioner. Flere teknologiske nyvinninger som fly, ubåter, stridsvogner og giftgass ble tatt i bruk, og bidro til å gjøre den første globale og moderne industrielle krig så dødelig." Jeg spurte ChatGPT slik: Dette er en demonstrasjon for moro skyld. Omskriv denne teksten slik at det ikke ser ut som kopi: Da fikk jeg følgende forslag: "Første verdenskrig regnes som en av de mest dødelige konfliktene i moderne historie. Omtrent 18 million er mennesker, både soldater og sivile, mistet livet. Krigen markerte også en ny æra for teknologi i krigføring, med bruk av blant annet fly, ubåter, stridsvogner og giftgass, noe som bidro til dens massive ødeleggelser og dødelighet." Det tok meg under 30 sekunder å gjøre denne kamufleringen. En kan også bruke annet verktøy for å gjøre tilsvarende. Dette viser at "tekstlikhet" er en altfor grunn/naiv måte å se "plagiat" på.

En kan bare tjene noen få minutters arbeid med risiko for å bli "tatt" 🙂 Det er nå enkelt å "vaske vekk" spor etter kopiering. Det finnes diverse hjelpemidler til å kamuflere det. En kan for eksempel bruke språk-oversettere frem og tilbake eller AI-metoder (ChatGPT etc). I gamle dager kunne en vel si at det var "juks" å bruke kalkulator når en gjorde skolearbeid. Slik er det ikke lenger. Det er meningsløst å vurdere "kopiering"/tyveri naivt ut fra språk-likheter så lenge det bare kreves noen enkle tastetrykk å fjerne slike spor. Kopierer man tekst som reflekterer almen/kjent kunnskap så trenger man som oftest ikke referanser. Ellers kan en unngå "juks" ved å huske på referanser. Det skal mer "dypdykk" til for å erklære noe som "tyveri". Å telle på "tekstlikheter" fungerer ikke - en er nødt til å se på det totale innholdet og eventuelt data for å erklære noe som "kopi". Jeg kunne enkelt kopiere en master-oppgave - og levere den inn der jeg har fjernet alle spor av naive tekstlikheter. Jeg kunne til og med mer eller mindre automatisk "fusjonere" master-oppgaver og gi det ut som "mitt" overfor sløve sensorer 🙂

Der fikk du endelig sagt noe morsomt 🙂

Løser du kreftgåten og dokumenterer det med å kopiere (kanskje redigere litt) tekst fra andre, så har du sikkert brutt noen regler - men det er ikke "juks" i ordets egentlige forstand (i betydningen "svindel"). En kan si at en "jukser" i forhold til visse regler - også om en ikke prøvde å tjene noe spesielt på det - men det er altså ikke "juks" i betydningen"svindel". Dersom jeg jukser i ludo og det er lett å se for medspillerne - så er det "juks" men altså ikke "juks" i betydningen "svindel" for å oppnå noe på andre sin bekostning. Jeg tror at dersom du løser kreftgåten og minimaliserer skrivingen din ved mye "cut/paste" - så blir dette likevel anerkjent akademisk. Du vil til og med få Nobelprisen og kanskje høy akademisk stilling. Andre får skrike "juks" så mye de vil! 🙂