lada1

I prinsippet burde et gå an at en gruppe mennesker definerer seg som en økonomisk enhet? Aksje-selskaper kan jo slå seg sammen til en økonomisk enhet - hvorfor ikke privat-personer?

Og så kan det hjelpe på å kvitte seg med den fjasete materialismen som signaliserer lav IQ 🙂

Jo da. Dagen går fint opp den. Forutsatt at du har en husmor og kanskje en oppegående bestemor hjemme. Jeg vokste opp omtrent slik med en arbeidsom far 🙂

En ser ofte statistikk på lønns-inntekt men ikke tilsvarende statistikk på total inntekt. Det er kanskje vanskelig å definere kapital-inntekt og fordeler man kan ha i forskjellige sammenhenger? Eksempel: Enkelte har gratis tilgang på mye mat og fyrings-ved. Andre har fordeler av sosiale/profesjonelle kontakter/nettverk.

Finnes det statistikk på (virkelig) inntekt per familie/person ? Det virker som at former for kapital-inntekt utgjør en økende del av inntekten til folk og dette bør jo komme med i statistikken for bedre å forstå samfunns-utviklingen over tid. For ganske mange utgjør kapital-inntekt en stor del av inntekten. En ung mann sa til meg forleden at han la opp til å ha flere inntekts-kilder i livet sitt. Han mente at han ikke kunne stole på å gjøre seg avhengig av en arbeidsgiver.

I 25 kvartilen (Q1|) av lønnsinntekter, trygde-ordninger eller kapital-inntekt? Og de sier ikke noe om langtids-trender?

Er det mulig for fattige i større grad å leve på smuler fra de rikes bord (i en eller annen betydning)? Dersom dette er riktig så motsier dette litt påstanden om at verdien av lønna vil gå ned. I USA er det ofte slik at når litt rike flytter, så har de "garage sale" hvor en kan få tak i nyttige ting nesten gratis. Brukt-butikker og "finn.no" bidrar også til å senke leve-omkostninger. Problemet med strategien "å leve av smuler fra de rike" er at det er på siden av markedsøkonomien. De rike velger ikke å bruke penger på måter som gir gode smuler for de fattige. Produkt-utvikling og tilbud vil rettes mot de kjøpe-sterke/-villige. Og da kan smulene fort forsvinne som dugg for solen 🙂 Generelt er det slik at de fattige/ikke-materialistiske faller ut av markeds-økonomien. En utfordring for fremtiden er å få de inn i den.

Så langt som jeg forstår så har ekteskap i stor grad blitt sett på som en økonomisk enhet angående skatt. I en nylig historisk periode var det oftest mannen som hentet inn verdier utenfra selve hjemmet enten i form av penger eller naturalia (hadde rollen som "skaffedyr" innen et "bedrift"). I landbruket var dette kanskje ikke helt sant. Er det nå i ferd med å bli helt slutt på å se på ekteskap som en økonomisk enhet? NAV ser vel fortsatt på ekteskap/samboerskap som viktig. Støtte fra NAV kan avhenge av om ektefellen tjener eller ei. NAV kan vel fortsatt få folk i fengsel dersom en formelt skiller seg men lyver om at en lever fortsatt sammen for å få ekstra støtte derfra. Imidlertid, skattereglene og de offentlige pensjons-reglene trekker i en annen retning. Skatteklasse 2 er fjernet etc. Er ikke dette litt selvmotsigende?

Er det ikke slik at de mest betalings-dyktige/-villige dominerer i markedene? For eksempel sko er såpass dyre og dårlige fordi de mest kjøpe-sterke/-villige dominerer? Og bolig er ofte så kostbart fordi de mest kjøpe-sterke dominerer? Jeg mener at jeg selv er lite materialistisk - og jeg finner lite relevant på kjøpe-sentrene. Det er til og med vanskelig å få kjøpt nøkterne støver eller jakke som varer i 10 år og som ikke er en "mote-greie".

La oss tenke oss at produktiviteten øker 10 ganger sånn generelt. Hvor går fordelene med dette? 🙂

Det gjelder nå å sikre at folk stresser rundt pengespørsmål. Jeg for min del vokste opp i paradis der vi praktisk talt aldri råket på pengespørsmål. Å reise på ferie var ikke en greie. Kjedet meg aldri. Voksne blandet seg ikke borti barns lek, men vi måtte flere ganger hjelpe til hjemme, og vi fikk bli med når noen voksne i nabolaget skulle gjøre noe spennende ute. Slikt blir man fingernem av og på sløyden lærte vi håndverk/tekniske ferdigheter - ikke å bli "liksom-kreative" ved å gjøre meningsløse ting. "Gjenger" eksisterte ikke, og venner/vennskap var som luft - en tenkte ikke over det men det var alltid tilgjengelig. Ville en snakke med noen og foreldrene var borte så var det bare å stikke over til naboen. På en måte delte nabolaget på omsorgen for barna der. Noen var mer interessante å snakke med enn andre. Vanskelig å gir barna slike verdier i oppveksten nå.

Kjeder gullfisken seg i sin bolle?

Minner om at start-innlegget omhandlet internasjonale langtids-trender. Timelige norske spørsmål og quick-fix er ikke relevante i denne tråden.

Du mener denne: https://www.panoramanyheter.no/nyhetsmelding/kvinne-henrettet-i-singapore-for-smugling-av-narkotika/341756 Kopi derfra: "Henrettelsen er den andre i Singapore denne uka. Onsdag ble en 57 år gammel mann hengt for å ha smuglet rundt 50 gram heroin." ? Det er vel en gråsone mellom "besittelse" og "smugling" ?

Det er neppe mulig å bekjempe smugling og kriminalitet relatert til narkotika ved å prøve å ta ut de store innen bransjen. Tar man ut en av dem så betyr det bare at nye tar over. De står klare. Dersom man godtar denne påstanden min, så står man overfor følgende tøffe valg: 1. Fortsette som nå - ikke bry seg. Aksepter en sterkere narko-mafia og mange ofre. Kanskje snakke vekk temaet? 2. Innføre nulltoleranse og hard straff også for slutt-brukerne (narkisene). 3. Innføre offentlig/kontrollert produksjon og salg av narkotika (ødelegge markedet for smuglere og ulovlige produsenter). 4. Innføre et veldig kontrollert samfunn. Alle alternativene har kostnader. Mer enn dilemma dette.

Poenget mitt er at det virker som nulltoleranse og ekstrem hard straff angående besittelse av narkotika kan bidra til tryggere storbyer. Har dog ikke forsker på temaet. Jeg bare ser på dette som en tanke-øvelse 🙂

En er enig om at "snitt-lønn" (aritmetisk middel) ikke har menig som mål på velferd eller "levestandard". Noen her foreslår å bruke median (av reallønn) som måll på "lønnsnivået". Jeg foreslår 25 persentil: altså det nivået der 25 prosent tjener mindre og 75 prosent mer. 25 persentilen er et bedre mål på velferd. Kanskje er 10-persentilen enda bedre? Slike lave "persentiler" forteller hvor mye de dårligst stilte sliter - og om risiko for at ens barn kan havne der nede (risiko = "sjanse for hendelse" x "kostnad dersom sjansen slår til"). Median 50 persentil er vel ikke et relevant mål på velferd. Mitt start-innlegg angikk langsiktige trender. En faktor her er teknologisk utvikling. Noen kan tro at teknologisk utvikling/forbedring og økt produktivitet bare fører til mer velferd. Det gjør det ikke ubetinget. Dette kan sammenlignes med at en i et fattig (vanstyrt) land finner store natur-ressurser. Det fører ofte til lavere velferd i landet.

Det interessante for meg er langsiktige trender og "motsetninger" som vil måtte medføre endringer. Dersom det er riktig at avhengighet av vanlige lønninger gir vesentlig nedgang i levestandard de kommende 20-30 (50?) år, så vil det sannsynligvis bety at det er aktuelt med grunnleggende justeringer. Det er grenser for hvor lenge en kan snakke seg vekk fra ting 🙂 Allerede nå så er kapital-inntekter viktige for mange. Det kan bli mer av slikt, og "noen" betaler for denne kapital-inntekten. Imidlertid, vi har vi en tendens mot at "winner takes it all" så da vil det vel også bli slik at noen vinnere tar over kapital-inntekter rundt om?

Og så har vi Singapore: https://www.panoramanyheter.no/nyhetsmelding/kvinne-henrettet-i-singapore-for-smugling-av-narkotika/341756 Kopi derfra: "Henrettelsen er den andre i Singapore denne uka. Onsdag ble en 57 år gammel mann hengt for å ha smuglet rundt 50 gram heroin." Reise-informasjon angående Singapore: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/velg-land/reiseinfo_singapore/id2416992/ Kopi derfra: "Det er generelt lite kriminalitet i Singapore, men generell aktsomhet bør utvises." Inspirerende? 🙂

Her er reiseinformasjon ifm Malaysia: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/velg-land/reiseinfo_malaysia/id2415975/ Kopi derfra: "Malaysia er i hovedsak et trygt reisemål. Reisende bør følge de anvisninger som gis av lokale myndigheter, og utvise generell forsiktighet." Mer derfra: "Narkotika og våpenbesittelse: Vær spesielt oppmerksom på Malaysias narkotikalovgivning og ulovlig våpenbesittelse. Malaysia praktiserer automatisk dødsstraff for narkotikasmugling og ulovlig våpenbesittelse. For narkotikabesittelse risikere man langt fengselsopphold og mulig piskeslag. Du kan bli bedt om å ta en urinprøve ved ankomst til Malaysia om det er mistanke om at du er påvirket av narkotika. Er denne positiv kan du bli sendt til et rehabiliteringssenter eller deportert." Her er annen info: https://www.swedenabroad.se/sv/om-utlandet-för-svenska-medborgare/malaysia/reseinformation/ambassadens-reseinformation/kriminalitet-och-personlig-säkerhet/ Kopi derfra: "Att leva i och resa i Malaysia är normalt sett problemfritt, men inbrott, stölder av pass, pengar och kreditkort förekommer. "

Her kan en lese om dette (angående bruk av "medisinsk cannabis" i Japan): https://www.mycannabis.com/no/Japans-underhus-vedtar-et-landemerkelovforslag-for-å-legalisere-medisinsk-cannabis/ Imidlertid, nulltoleransen står vel uansett sterkt der borte? Det interessante spørsmålet er vel: legalisering eller null-toleranse. Kompromisser er vel ikke så relevante? "Kompromisser" kan komme til å bli en vesentlig sikkerhets-trussel som inkluderer pengesterke mafiaer som kan true for eksempel dommere og politi. Volden i Sverige er vel bare et hint om hva som kan tenkes komme.

Hva med denne: https://amnesty.no/aksjon/malaysia-domt-til-doden-besittelse-av-narkotika Japan er vel heller ikke så snille med narkiser. Poenget mitt er å drøfte om en bør bruke harde eller myke metoder angående narkotika. Og en kan jo få inspirasjon fra andre land. Kanskje Nord-Korea dog ikke egner seg til å få inspirasjon fra 🙂

For å legge til en kommentar: Anta at det er riktig at en vil få en langsiktig trend med nedgang i de fleste lønningene (forutsatt det det kapitalistiske systemet ikke blir oppgradert/justert). Dette kan bli interessant angående AP sin "arbeidslinje": https://frifagbevegelse.no/nyheter/brenna-star-fast-pa-arbeidslinja--ogsa-som-landets-nye-arbeidsminister-6.158.996743.92e86ddbe5 Dersom antagelsen ovenfor slår til, så vil det ikke hjelpe mot fattigdom at alle er i arbeid 🙂

Jeg tenkte mer på land der man bruker spisepinner og samtidig gjør det godt økonomisk. Kan vel knapt finne tryggere storbyer. Jeg tenkte ikke på for eksempel Gaza 🙂

Det går et jetord i Finland som sier at en bør aldri stole på en russer. De snakker vel ut fra gammel erfaring 🙂