lada1

Det vil selvsagt være utfordringer ved bruk av KI inne juss, og det er vanskelig å spå. Jeg tror at om ganske kort tid vil KI-systemer i hvert fall kunne hjelpe mange til bedre å forstå hvordan de ligger an i en sak og hva de må passe på å få med av argumenter og å formulere seg. Da kan kanskje flere *unngå* å gå til rettslige skritt og ordne opp seg imellom (i private tvister). En kan tenke seg "front-ender" til generelle KI-systemer og som er tilpasset juss eller spesielle typer private tvister. Det ville kunne bli en fin student-oppgave å teste ut hvordan en kan bruke KI til å gjøre rettsprosesser billigere og raskere. En har ikke svaret før en har prøvd. Bedre enn å "synse"🙂 Jeg tror at dersom en student gjør en bra jobb med å vise hvordan en kan forbedre/effektivisere rettsystemet ved bruk av KI, så kan han/hun får en interessant jobb etterpå. Et annet spørsmål er om advokat-standen vil være i front i denne utviklingen🙂

Ellers er ordningene med "Husleietvistutvalg" og "småkrav-prosess" eksempler på forsøk på effektivisering av rettsystemet som må sies ofte å være lite tilpasset til sin tid.

"selvrealisering"? Det får meg til å tenke på masturbasjon 🙂 Mennesket er et flokkdyr og isolert "selvrealisering" som ikke blir sett av andre, er lite verdt for de fleste. Man må helst ha *tilskuere* eller beundrere for å "selv-realisere" seg. Bor du alene på en øde øy uten håp om å bli "sett" noen gang, så kan du foretrekke å bo ganske enkelt og luksus og fjas har liten betydning. Spesielt for damer er det viktig å bli "sett på".

Jeg tror at det om ganske kort tid blir det mulig å selge en (automatisk) KI-basert tjeneste som kunne bidra til å unngå og/eller forbedre sivile tvister ved å avsi "forhånds-dommer". Dette ville bidra til at partene fikk bedre oversikt over hvordan saken deres står og en kunne lettere unngå kostbare runder i rettsystemet. Jeg har selv mye IT-kompetanse og tror jeg kunne lage et slikt system på 1-2 år (i hvert fall en prototype). Kanskje kortere tid. Med de rette ideene kunne jeg kanskje lage et slikt system på under 6 måneder. Det blir lett en avsporing i denne diskusjonen å tenke seg et 100 prosent automatisert rettsystem (det er å gå for langt), men på sikt kunne en tenke seg at "forhånds-dommer" ble så gode at de svært ofte erstattet tradisjonelle rettsprosesser. Et slikt automatisk system, som jeg skisserer ovenfor, kan ha visse likheter med Bitcoin, som er et system litt "utafor" det offentlige pengesystemet. En kunne tenke seg at folk i sivile tvister ofte baserte seg på "forhånds-dommer" og fikk ordnet opp på billige måter. Kanskje kunne en sak som på tradisjonelt vis ville koste 300.000 kroner og vare et år, ordnes på et par timer for kanskje 1000 kroner? Min begrensa erfaring er forøvrig at det skjer lite "magi" i rettsforhandlinger. Dommeren oppfører seg helst som en "fotball-dommer" uten faglige bidrag, og etter en slik "forhandling" får man lite anledning til å komme med nye argumenter som en først forstår er viktige etter at dommen er avsagt. Det blir som et "fotball-kamp" som er over. Jeg erfarte at en dommer kom men en "tulledom", som bryter med naturlovene, og som en krever godt over 30.000 kroner for å få rettet på. Jeg hadde ikke god nok fantasi for å forutse at slikt tull er mulig. Muligheten til å få produsert "forhåndsdommer" via et KI-basert system - og som en kunne kjøre mange omganger (iterasjoner) med uten ekstra kostnader, ville kunne forbedre rettsystemet - ikke nødvendigvis erstatte det🙂 En kunne tenke seg at i en tvist så produserte man over 20 "forhånds-dommer" for å se om de konvergerte (repeterte seg) etterhvert. Dette gjort på kort tid - helst gratis. Kunne man bli rik dersom en lanserte en slik KI-basert tjeneste om 2 år? Poenget er da ikke å revolusjonere/erstatte rettsystemet men å forbedre det på godt konservativt/forsiktig vis uten å forstyrre for mye i første omgang.

Spot on!

Det er slikt som får meg til å bli lei av (pride) regnbue-flagget med tilhørende ensrettende "menings-påbud".

Jeg jeg mener at det er et godt *marked* for KI (og kompletterende automatisering) når det gjelder (i hvert fall) sivile tvister. Jeg antar at det årlig går med mange milliarder til slike sivile tvister i Norge og på måter som er både irrasjonelle og urettferdige - for ikke å si skadelige. Jeg kjenner til altfor mange eksempler på dette. Et slikt eksempel var om et større konsern som stjal firma-navnet til en dame. Firmaet gikk bra og hadde mange oppdrag, men selve rettsprosessen ifm dette tyveriet ødela firmaet. Dama fikk nerve-problemer og slutta å jobbe. Familien hennes fikk dårlig råd. Et automatisert system kunne hindre slike skadelige retts-prosesser der dette store konsernet hadde store ressurser til å engasjere advokater som knuste dette firmaet og de som drev det. Argument: Når det er et godt *marked* for automatisering av retts-prosesser eller verktøy for å hindre det - så kommer det 🙂 En kan da spare milliarder årlig bare i Norge. Forresten: Det koster over 30.000 kroner bare *starte* å anke en sak til Lagmannsretten (?) - hvor går pengene? Det er typisk at når det sløses "privat" så reises det lite kritikk. Var denne pengebruken i rettsystemet betalt av skatte-betalerne direkte så ville en ikke akseptere slikt sløseri. Dette minner litt om helse-systemet i USA. Det offentlige bruker lite der borte - men *privat* betaler man i USA kanskje dobbelt så mye på halse sammenlignet med hva man gjør i Norge (der en betaler via skatte-etaten) 🙂 Fredrik Solvang burde ta opp sløseriet i rettsystemet under "Debatten" i NRK. Han er flink nok til å finne mange graverende eksempler på slikt "privat" sløseri - som fellesskapet (indirekte) uansett til syvende og sist betaler mye av (eller taper skatte-kroner på). Kunne noen som er flinkere enn meg, tipse han?

For lenge siden var jeg i en sivilsak med en påståelig "forståsegpåer". Jeg fikk brev fra hans advokat med påstander som jeg liksom måtte imøtegå. Siden jeg ble irritert så skrev jeg lange og omstendelige svar og argumenterte i hytt og pine. Det hele endte opp med veldig mange brevvekslinger (fysiske brev) der jeg gjerne skrev opp til 10 sider hver gang. Til sammen kunne det bli kanskje minst 50 tettskrevne sider. Egentlig masse tull og gjentagelser - for at motparten skulle få svi ved å få fete regninger fra advokaten. Saken kostet ikke meg noe - og brevvekslingen var bare en morsom hobby. Motparten tapte så det suste i rettsaken som fulgte. Hvor mye kunne det koste motparten at jeg skrev for eksempel 50 A4 sider i en brevveksling med advokaten hans (fordelt på - la oss si 7-8 brevvekslinger) ? Dette er selvsagt galskap. Mye av juridiske prosesser må sees på som noe (kostbart/sløsende) anakronistisk noe - på linje med "kongehuset"🙂 Bruk av kunstig intelligens (KI) kunne rasjonalisere dette kanskje med mer enn 90 prosent? KI kunne også gjøre at en unngikk mange rettslige sivile tvister.

Er det noen som tror at kunstig intelligens vil erstatte mange advokater og dommere? Jeg kunne tenkt meg en "kunstig intelligens-dommer" i sivile tvistesaker der selv-prosederende kunne prøve ut sin sak (gjerne med KI-assistanse) og få en "forhåndsdom". Slik kunne en ofte unngå kostbare prosesser i rettsystemet og partene hadde (mer eller mindre) fasiten før de gikk i gang med å starte opp krevende prosesser i rettsystemet. Da kunne den ene parten lettere enten gi seg eller man kunne inngå forlik. Og kvaliteten på rettsystemet kunne bli bedre.

Husk på Mark Twins ord: “There are 3 kinds of lies: lies, damned lies, and statistics.” Er det ikke slik at menn helst er med på å planlegge å få barn når karrieren er på vei opp? At menn med gode sikre/karrierer lettere enn ellers får barn er ikke spesielt nytt. Halter karrieren eller den er usikker så får man ikke barn. Da blir man gjerne valgt bort. For kvinner er det litt forskjellig. Også for feminister🙂 En kvinne kan lettere få barn når karrieren stagnerer/halter og mannen har da rollen som skaffedyr. Det er vel slik det er - en annen sak er hva man skulle ønske seg.

OK, for den spesielt interesserte: jeg spurte google gemini: "Er det lettere enn ellers å gjenåpne en ny sivil tvistesak der dommen har åpenbare logiske brister?" Gemini svarte: Det er ikke nødvendigvis lettere å gjenåpne en ny sivil tvistesak der dommen har åpenbare logiske brister. Selv om logiske brister i dommen kan være et sterkt argument for gjenåpning, er det ikke i seg selv tilstrekkelig. Gjenopptakelse av en sak er en ekstraordinær prosess og krever at man oppfyller strenge krav: 1. Gyldig grunnlag: Det er kun under begrensede omstendigheter at en sak kan gjenåpnes. Typiske gyldige grunner inkluderer: Ugyldig dom: Dommen er avsagt i strid med grunnleggende rettsprinsipper eller saksbehandlingsregler. Nye beviser: Avgjørende bevis som ikke var tilgjengelige under den opprinnelige saken. Saksbehandlingsfeil: Feil som har hatt en betydelig innvirkning på sakens utfall. Logiske brister faller ikke automatisk inn under disse kategoriene. De kan være et symptom på en ugyldig dom eller saksbehandlingsfeil, men det må bevises at feilene har hatt en reell innvirkning på saken. 2. Beviskrav: For å gjenåpne saken må man fremlegge bevis som støtter begjæringen. Bevisene må være sterke og overbevisende for å overbevise retten om at saken fortjener en ny runde. 3. Strenge krav: Gjenopptakelse av en sak er ikke en rettighet. Retten har et stort skjønn i vurderingen av begjæringer om gjenåpning, og det er vanlig at begjæringer blir avvist. 4. Langvarig og kostbar: Gjenopptakelse av en sak kan være en langvarig og kostbar prosess. Det krever juridisk bistand og involverer ofte nye rettsrunder. Logiske brister kan styrke saken din: Selv om logiske brister ikke garanterer gjenåpning, kan de være et verdifullt argument i begjæringen. De kan vise at dommen er mangelfull og at det er behov for en ny vurdering av saken.

Spørsmålet var om en "tulledom" (som bl.a. strider mot naturlovene) kan gjøre *lettere* å gjenoppta saken. Ikke spekuler på om jeg kan finne *nye* bevis etter et års granskning og leting 🙂

Spørsmålet var: A (premiss): *Anta* en "tulledom", som for eksempel bygger på at vann renner i motbakke og alle bevis ligger svært godt gjemt under snø og is før ankefristen går ut. Anta gjerne også at det er tvil om hvordan nye bevis kan påvirke utfallet til slutt. B (mulig følge): Vil dette gjøre det ekstra lett senere å ta opp saken på nytt - gjerne med modifiserte påstander? Poenget var *ikke* å diskutere om A (premisset) er sant. Spørsmålet var: følger B av A (altså A -> B) ? Jeg ønsker meg en "sannhets-tabell" 🙂

Dette var ikke svar på mitt spørsmål. Måke en kvadrat-kilometer på fjellet? 🙂

Anta en "tulledom", som for eksempel bygger på at vann renner i motbakke og alle bevis ligger gjemt under snø og is før ankefristen går ut. Vil dette gjøre det ekstra lett senere å ta opp saken på nytt - gjerne med modifiserte påstander? Anta gjerne at det er tvil om hvordan nye bevis kan påvirke utfallet til slutt.

OK, da blir det vel vanskeligere å dra lærdom fra Portugal - men kanskje det likevel er noe lærdom å hente derfra? Er det slik at "avkriminalisering" bare øker markedet og fortjenester til mafiaen? Å gjøre det straffe-fritt å ha narkotika til "eget bruk" vil øke bruk og priser/fortjeneste til kriminelle? Dette synes å være et argument for at det ikke finnes "mellom-veier" her. Enten null-toleranse eller legalisering og offentlig kontroll med omsetning/produksjon av narkotika. Jeg har lest at det er mye (epi-)genetiske forskjeller mellom folk ved Middelhavet og folk med aner langt mot nord. Greia er ikke bare "kultur" men biologi. Vi som har mest aner langt mot nord tåler alkohol dårligere enn folk fra varmere strøk som har hatt tilgang til alkohol i mange tusen år. Vi har mye "ukultur" ifm alkohol - det har de ikke lenger sør. Jeg spurte google gemeni: "Er toleransen for alkohol delvis arvelig?" og fikk til svar: ------------------------------------------------------------------------------------------- "Ja, toleransen for alkohol er delvis arvelig. Forskning har vist at gener spiller en rolle i hvordan kroppen reagerer på alkohol, og at dette kan påvirke hvor mye en person kan drikke før de føler seg beruset. Det er flere gener som har blitt koblet til alkoholtoleranse. Ett gen, kalt ADH1B, koder for et enzym som bryter ned alkohol i kroppen. Personer med varianter av dette genet som fører til et mer effektivt enzym, kan ha en høyere toleranse for alkohol. Andre gener som har blitt koblet til alkoholtoleranse inkluderer ALDH2, CYP2E1 og GABRA2. Disse genene koder for proteiner som er involvert i metabolismen av alkohol, eller som påvirker hvordan hjernen reagerer på alkohol. Imidlertid er det viktig å merke seg at gener ikke er den eneste faktoren som påvirker alkoholtoleranse. Andre faktorer, som kjønn, alder, vekt og generell helsetilstand, kan også spille en rolle. For eksempel har kvinner generelt en lavere toleranse for alkohol enn menn. Dette er delvis fordi kvinner har en tendens til å ha mindre kroppsmasse og mindre vann i kroppen, noe som betyr at alkoholen blir mer konsentrert i blodet. I tillegg kan personer med visse medisinske tilstander, for eksempel leversykdom eller hjerteproblemer, være mer følsomme for alkoholens effekter. Det er også viktig å være klar over at alkoholtoleranse kan endre seg over tid. For eksempel kan personer som drikker regelmessig, utvikle en høyere toleranse for alkohol. Dette er fordi kroppen kan tilpasse seg til de regelmessige dosene av alkohol. Imidlertid er det viktig å være forsiktig med å drikke for mye alkohol, selv om du har en høy toleranse. Alkohol kan ha en rekke negative effekter på helsen, selv i moderate mengder. Hvis du er bekymret for alkoholforbruket ditt, er det best å snakke med en lege. De kan hjelpe deg med å forstå risikoen forbundet med alkohol og gi deg råd om hvordan du kan drikke trygt. Her er noen ressurser for å lære mer om alkoholtoleranse: Alcohol Tolerance: https://www.niaaa.nih.gov/alcohol-health/overview-alcohol-consumption Genetics of Alcohol Tolerance: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3861961/ Alcohol and Your Health: https://www.cdc.gov/alcohol/fact-sheets/alcohol-use.htm Kilder kristina-hermann.dk/en/2019/12/03/how-to-deal-with-your-parents-active-alcohol-abuse/ "

Konklusjon: ikke noe å lære av Portugal (?) 🙂 Så langt som jeg forstår så trodde man (i Portugal) at legalisering var en trylleformel som løste nesten alle problemer med narkotika? Det ville fjerne smugling, redusere kriminalitet/vold og svarte penger etc. Fikk man rett? Eller er det *mulig* å ta feil? Jeg har hørt at lett tilgang på f.eks. alkohol på (øya) Grønland og nord i Canada har ødelagt samfunn der. Ikke alle tåler tilgang på slike stoffer. Og ved Middelhavet tåler man alkohol bedre enn her i Norge. Riktig? Har dere hørt om mye alkohol-relatert vold/fylleslag i Italia og Hellas blant lokale der? Jeg har selv funnet meg "sørpa full" under bord etter "fæst på bøgda" (som ung da) - men slikt er vel uvanlig ved Middelhavet?

Den industrielle revolusjonen ga oss "velferd-samfunnet". Kan AI gi oss tilsvarende endringer?

Du slår fast det det ikke er noe å lære av Portugal? *Helt* sikker? 🙂 Jeg for min del vet ikke. Man trenger vel mer kunnskap. Sånn rent intuitivt tror jeg at enten må en ha null-toleranse og veldig strenge straffer for å fjerne narkotika-problemet (skudd i nakken på involverte?), eller så må det til noe slags offentlig monopol eller kontroll på omsetting og produksjon. Det vanskelig å tenke seg noen mellom-vei. Å stenge grensene blir litt for vanskelig? Hvordan foregikk narkotika-smuglingen under pandemien? Mindre smugling da?

Portugal da? https://www.aftenposten.no/verden/i/WR1QOg/portugals-ruspolitikk-var-et-forbilde-saa-gikk-det-galt

Vil det hjelpe å få mer kontroll med pengebruk i denne sammenheng? Avskaffe kontanter etc? Jeg mener nylig å observere en person som telte kontanter (store sedler i en tykk bunke) ved et trolig møtested for narko-langere. Det var litt sent på kvelden. Så hadde han ca et minutt møte med en annen på en mørk plass i nærheten. Dette var et møte med en som ankom stedet og drog strak igjen og som kom hadde hettegenser og mye skjult ansikt samt noen klær som jeg tror var ment til å kaste etter en gangs bruk. Tydelig utlending. Er det slike forsynings-linjer sossete cannabis-brukere vil ha? Litt kult liksom? Vise at du er litt grenseløs? Kan være en ide å få snørrungene i langvarig fengsel?

Anta at man ikke har råd til å legge ut. Da gjenstår muligheten/håpet å finne nye avgjørende bevis og legge ut ca 6000 kroner for en slags gjenopptagelse? Forstår jeg riktig? Ved det aktuelle høvet var aktuelle bevis gjemt under snø og is og er neppe lett tilgjengelig før lenge etter ankefrister.

Men man kan vel ikke anke dersom det gjelder et "småkrav"? Jeg har forstått det slik at "småkrav" (tvistesum < 250.000 kroner) kan gjøre at dommen ikke kan ankes. 30.000 kroner for å anke er forøvrig mye for de med veldig dårlig råd. Så da gir rettsystemet urettferdige fordeler til rike.

Hva ville du fram til? Mitt hovedargument er at kapital-inntekter vil spille en økende rolle i samfunnet. Og dette kan ikke LO etc ikke forhandle om sånn direkte. Tvert imot, de risikerer i stor grad å representere de med gode faste jobber og som hamstrer med tanke på kapital-inntekter som etterhvert altså vil bli viktigere og viktigere. Så vil de forsvare "velferdsstaten" slik den fungerte bra så langt med et NAV som krever diagnoser og sykdom eller salg av eiendom for å hjelpe. Jeg tenker her på en langsiktig prosess som ikke er hverken sosialt, politisk eller økonomisk bærekraftig. Vi kan risikere et "Trump-autokrati" der følelsene/sinnet styrer. Folk kan begynne å ønske seg en "sterk mann" som gir dem trygghet (og kanskje hevn?) i kaos og konflikter (Putin?). Jeg tenker ikke på kommende stortings-periode. Imidlertid, denne tråden gir meg håp om nytenkning: https://www.nrk.no/trondelag/nav-trondheim-vil-tilby-egen-stonad-til-unge-1.16764529

Så for å strekke dette langt så kan i prinsippet en rettskraftig dom være begrunnet med at Månen er en gul ost eller at 2 + 2 = 5? En kunne fantasere om en situasjon der en av partene er Kjell Ingen Røkke og den andre en NAV-klient der NAV selvsagt ikke vil betale for en anke til Lagmannsretten 🙂