lada1

Det finnes argumenter for å sette konkrete mål. Ett av dem er at det er konkret og målbart og man har klare ansvars-fordelinger og kan sette tidsfrister. Er det ikke slik at når større bedrifter må kutte kostnader, så setter de ofte konkrete mål om nedbemanning for at ikke tingene koker bort i kålen? De setter også gjerne tidsfrister. For eksempel "10 prosent skal ut innen 2 år- ferdig snakka". Og skjer ikke dette så er det noen ledere som må gå av. Konkurs eller billigsalg av bedriften er gjerne et alternativ🙂

Jeg legger merke til lyden av fugler bedre enn de fleste og er en tidligere fugletitter. Jeg vokste opp på landet uten urban støy og inntrykk som en må stenge av der. Urbane folk kan gå rett forbi ville dyr og spektakulære fugler som gjør interessante ting uten å legge merke til dem. Og så reiste jeg på ferie sammen med svigerfar som var arkitekt. Han måtte stadig se på og snakke om bygnings-detaljer. Men slike ting har vel neppe noe med autisme å gjøre 🙂

Det er sikkert ikke så enkelt som at dersom en halverer antall NAV-brukere så kan en lett halvere antall ansatte i NAV. Dette kan dog gå begge veier. "Tunge" brukere av NAV (faste trygdede) er det sikkert lite jobb med innen NAV. Kanskje er det de "lette brukerne" (tvil-tilfellene og de mest ressurs-sterke av brukerne) som krever mest? Trenger ikke disse "lette brukerne" å bruke NAV, så vil det kanskje være mulig å redusere NAV mer enn 50 prosent? Reformer som reduserer behovet for NAV-tjenester og som samtidig gir positive opplevelser, kan ha grunnleggende betydning for en bærekraftig utvikling. Mindre generell sosial sårbarhet kan bl.a. lette omstilling i arbeidslivet og kanskje kunne det også lette integrering av "nye nordmenn" som ellers er vanskelig integrerbare. Sosial sikkerhet kunne i prinsippet svekke patriarkatet og sosial kontroll av unge kvinner som slik blir mindre avhengige av sin mann og familie - og lettere kan begynne å føle seg uavhengig og får flere valg i livet. Det er forøvrig ingen dramatikk i å programfeste halvering av antall ansatte i NAV. Vi har vel merket oss at bank-filialene nærmest har forsvunnet uten politisk drama. Det virker også som at antall personer i kassa på REMA har blitt mer enn halvert de siste åra (selvbetjening). Dette har bare gått under radaren. Det har vel også gått under den politiske radaren at skattevesenet har rasjonalisert mye de siste 20 åra. Det er ikke mange lokale skatte-kontorer igjen.

I følge "min" modell der Skatteetaten bidrar til å redusere behovet for NAV-tjenester, så vil en som tjener for eksempel 400.000 kr/år ikke kunne erstatte arbeids-inntekten med dette inntekt-gulvet på 10.000 kr/mnd. En måtte tjene mye mindre for at en kunne erstatte arbeids-inntekt med denne støtten (eller skatte-system som kan gi "negative skatt"). Legg også merke til at en i praksis kan si at en i Norge allerede har noe som ligner på et (behovsprøvd) inntekts-gulv på ca 10.000 kr som administreres kostbart via NAV (eller for eksempel familie-medlemmer). Poenget mitt er at Skattevesenet kan overta dette uten ekstra administrative kostnader. Konklusjon: jeg tror du kommer med uaktuelle premisser i denne diskusjonen.

Velkommen i klubben 🙂

Den politiske nøkkelen til å redusere NAV ligger i å redusere behovet for NAV på en måte som oppleves som generelt positivt. Da kan en begynne å lempe folk ut av NAV-organisasjonen 🙂 OK, kanskje ansettelses-stopp klarer seg.

Du mener at "lett autisme" kan sees på som et karaktertrekk og ikke en sykdom? Dersom "autisme" er et "spekter" (noe de fleste har mer eller mindre av) - hva ligger da i motsatt ende av "sterkt autistisk" ? Kameleoner og typisk bedragere? Psykopater?

Kanskje jeg er besatt av djevelen også. Slikt kunne man utrede seg frem til i gamle dager da mange nok trodde på slikt.

Men er det ikke kult å prøve å øke ressurs-styrken blant folk?

Der ble jeg diagnostisert som "asperger". Morsomt. Jeg velger å tro at dette er fordi min IQ er rimelig over gjennomsnittet 🙂

Dersom du som ung/barn ble fortalt at du er annerledes og kanskje "syk" - altså at det er noe "feil" med deg. Ville dette kunne ødelegge mye for deg? Alle med "diagnose" er vel definert som syke eller har en "feil" ? Jeg ville tro at det for barn ville være best å fremheve de positive evnene og å unngå stadige konfrontasjoner som fremhever utfordringene. Det virker som at en i skoleverket ikke har forstått dette og vil i for stor grad "trene" opp svake sider. Kanskje er "språk-trening" direkte uheldig for mange som har forsinket språkutvikling? Jeg kom til å tenke på at i gamle dager ble homo-seksuelle definert som syke og måtte rettes på. Dette skapte vel mange problemer.

Du er sikkert inne på noe her, men det er ikke mange næringslivsledere i Høyre.

En kan alltid grave opp fortellinger fra gamle dager og kjempe for å rette opp gamle synder og slik skape nye synder.

Dette er en *mulig* oppgave angående et veldig interessant tema.

Lite politisk interessant, men kanskje dagens sosial-demokrati trenger at enkelte fremmer slike meninger 🙂

Her argumenterer du vel for mye "enten eller" (sort/hvit)? Så langt som jeg forstår økonomen Kalle Moene så kunne Skatteetaten lett (uten ekstra kostnader) administrere at alle hadde *garantert* for eksempel 10.000 kr/mnd i inntekt. NAV garanterer vel dette allerede, men de gjør det med store ekstra menneskelige og materielle kostnader? Å administrere slikt via Skatteetaten betyr ikke at alle (inkludert rikinger) får 10.000 kr/mnd som en gave. Det betyr kanskje heller at rike får *mindre* å rutte med siden Skatteetaten kan justere totalt skatte-trykk. Imidlertid, en slik ordning med *garantert* minsteinntekt via Skatteetaten (men altså ingen "gave") ville redusere behovet for ansatte i NAV - men ville det monne? Husk også at slik garantert minsteinntekt ville overflødig-gjøre mye behovsprøving ellers i samfunnet (ref Lånekassen for utdanning, støtte angående landbruk, kunstnere m.m). Annen effekt: Jeg ville også tro at dersom en var garantert 10.000 kr/mnd så ville terskelen bli høyere for å få bl.a. bostøtte via NAV siden en garantert minsteinntekt ville gjøre mange mer ressurs-sterke og modigere og da bli bedre i stand til å flytte og prøve seg i arbeidslivet. Nå øser kanskje NAV ut bostøtte til altfor mange og for mye til folk som de mener "sitter fast" i livet sitt? På lengre sikt ville kanskje bedre muligheter til utdannelse og dokumentasjon på ferdigheter/kompetanse bidra mest til å redusere behovet for NAV og samtidig gi mange et bedre liv?

Kunne du utdype?

Bare lurer: har Drillo (fotball-treneren) en form for "autisme"? Og er "autisme" strengt tatt et vitenskapelig begrep - eller kanskje bare et "praktisk begrep"?

Noen ulemper med "diagnose"?

Endelig noen som prøver. Og jeg mener at det er en viktig diskusjon. Kunne det være effektivt å la Skatteetaten overta en god del av funksjonene til NAV (kanskje kombinert med forenklinger)? Stortinget skal visst snart behandle forslag til reformer innen skoleverket for å unngå at for mange faller utenfor i skole-løpet og arbeidslivet. Det vil i prinsippet redusere behovet for NAV. Enklere muligheter til å ta videre-utdannelse og å kunne dokumentere (sertifisere) ens kompetanse/ferdigheter vil vel også bidra til å redusere behovet for NAV. For eksempel et mer stivbent VGS vil, i motsatt fall, øke behovet for NAV. Jeg tror at tradisjonelle eksamener ikke er så rasjonelle og kunne ofte erstattes med mer effektive ordninger ved bruk av automatikk. Dette kunne også motivere folk som ellers gir opp. Og så kunne ordninger med arbeids-trening uten behov for omfattende søknader og utredninger være noe. Flere kompetente folk rundt om kunne engasjeres i opplæring av unge. Utdannelse er for viktig til å overlates til et skoleverk alene.

Hvordan opplevde du skolen?

Kanskje noen har forslag/tips angående besvarelse på oppgaven (ref opprinnelig post ovenfor) ? Et poeng er at forslag skal være politisk realistisk. Annet er uinteressant.

Jeg lurer bl.a. på om noen har forslag til forbedringer av oppgaven.

Bare for å tilføye: jeg mener å ha observert at Erna har snakket positivt om Jonas. Tror dette funker bedre.

Oppgave til aktuelle studenter: Et enkelt google-søk viser at NAV har ca 22.000 ansatte. Dette tilsvarer ca 22 milliarder/år i direkte lønnsutgifter. Anta at regjeringen vil redusere dette til det halve. Hvilke politisk realistisk enkelt-reform kunne redusere antall ansatte i NAV til for eksempel det halve (11000)? Ta for deg et 4-års perspektiv og et 20-års perspektiv. Disse tids-perspektivene vil sannsynligvis være mye forskjellige. Husk at behovet for ansatte i NAV har mye med økonomiske forhold i samfunnet å gjøre. For å illustrere: Var alle i arbeidsdyktig alder friske og i arbeid, så kunne en legge ned NAV 100 prosent? Eller er det ikke slik? Kanskje uheldig materialisme og nye usikkerheter oppsto etter en tid dersom folk ikke hadde økonomisk sikkerhets-nett selv om de færreste hadde direkte behov for det?