lada1

Det er på tide med litt rydding i denne bransjen og en start er å se etter juridiske aspekter. Enkelte politikere fremmer at de som jobber for Foodora, har krav på ansettelse. Det mener jeg er å bomme på målet. Slike levterskel-muligheter for inntekt er viktig for mange, og krav om ansettelse ville ødelegge. Jeg kjener til folk som har flere slike internet-baserte "strøjobber" og det er viktig for dem. Å påby (i praksis) yrkesforbud og henvise folk til NAV ville være fryktelig. Noen tjener faktisk bra på "appjobber" dersom de kan multi-taske. Flere oppnår slik en normal lønn som de trenger før de får etablert egen forretning. Skal man jobbe for Foodora så er fortjenesten så lav at man helst må jobbe med flere "apper" samtidig, men det blir gjort vanskelig dersom de krever gratis tilstedevakt der en skal være tilgjengelig for oppdrag på få minutters varsel. Tar man ikke oppdrag i denne "gratis vakttiden" så får man advarsel og eventuelt (automatisk) utestengelse. Den juridiske siden her angår kanskje ført og fremst "ubalanserte maktforhold". En kan sammenligne med at tannleger tar oppdrag - men de gjør det per passient og makt-forholdene er i tannlegens favør. Tannleger har ikke en "mellom-organisasjon" tilsvarende Foodora som kan utestenge tannleger dersom de ikke opererer innenfor et regime med gratis vakttjeneste. Det er et poeng å avklare juridiske forhold rundt bl.a. Foodora. Dette kan hjelpe mange og en unngår at bransjen fremstår som en rå utnyttelse av importert arbeidskraft.

Jeg hørte/forsto at Foodora krever at de som er tildelt operasjons-tid for dem må være mye tilgjengelige for oppdrag i denne tildelte tiden - uten betaling. Man får betaling per oppdrag - men må likevel være tilgjengelig for oppdrag som en slags gratis "tilstedevakt". Med forbehold om at jeg har missforstått, er dette lovlig? Det er vel "usymmetri" mellom Foodora og de som tar oppdrag for dem. Har dette betydning for hva som er lovlige kontrakter?

Kjøpe eller selge? Behovet for handel er vel mye et spørsmål om tids-horisont? Og er det ikke slik at toll helst bare er for fysiske varer? Det kan vel ikke bli toll på Dropbok og Netflix-filmer? Jeg forestiller meg en litt fjern fremtid der man har god kontroll over det fysiske/materielle og man trenger egentlig ikke handle så mye med fysiske varer. Tidligere trykket man avviser og sendte rundt - nå kan man trykke lokalt eller bare abonnere digitalt. Og så kan man vel dyrke tomater etc ganske så lokalt uten stort plassbehov? Gro grønnsaker i skap knyttet til butikken og som fungerer som "varmeskap" for lokalet? Drivhus uten ekstra energi-kostnader?

Du mener altså at vi mennesker egentlig er fortapte? Eller reflekterer du bare en mental latskap der det bare er å fortsette med "business as usual"? Definisjon av "materielle goder" kan endre seg til "immaterielle goder"? "Gammeldagse" materielle goder blir jo fort harry🙂 Jeg har sett rike som har en hel bilpark for seg selv. Hva er greia? Morsomt å være klovn?

Dette kan sies å ha mye med "psykisk robusthet" å gjøre. Jeg tror at det er forsket lite på hva som gjør folk psykisk robuste. Kanskje bør forsøk på å "ordne opp" i følkelseslivet være "last resort" og heller se etter muligheter for å kunne tåle mye. Har en ung mann muligheter til å følge opp sine drømmer (helst på lovlig vis) så tipper jeg at han med stor sannsynlighet vil kunne være ganske så robust psykisk.

Jeg mener at det er en stor statistisk positiv korrelasjon mellom evnen/ressursene til å styre livet sitt (typisk sikker økonomi) og helse generelt (ikke bare "psykisk helse"). Fattige lever kanskje bortimot 10 år kortere enn rike? En vet ikke 100 prosent om årsaksforhold/kausalitet i dette, men det er grunn til å tro at "fattigdom gir uhelse". Nå har det kommet så langt at mange heller ikke har råd til å bruke tannlege - og bare vissheten om dette kan være en psykisk belastning for mange. Helsevesenet (inkludert psykiatrien) kan neppe gjøre noe med dette. Bortskjemte meg har ikke egen erfaring med ikke å ha hatt muligheter til å ha realistiske drømmer for fremtiden (som ung). Jeg kan dog tenke meg at dersom jeg var prisgitt tilfeldigheter uten egen kontroll, så ville jeg ha "psykisk uhelse" som ingen "psykisk helsetjeneste" eller piller kunne hjelpe med. Spørsmålet koker ned til robusthet og følelse av kontroll. Flere forhold på for eksempel arbeidsplasser (mobbing/trakasering) kan sammenlignes med voldtekt - og psykisk uhelse i slike sammenhenger blir for lett diagnosert som "psykiske problemer". En person med ressurser (for eksempel en rik person) vil aldri oppleve dette. Og tenk deg å bli diagnosert som "gal" dersom en har blitt voldtatt?🙂 Skal man fremme folkehelsen så bør en ført og fremst se etter muligheter til at folk skal ha bedre følelse av kontroll over livet sitt. Det finnes selvsagt psykisk uhelse som ikke er relatert til materielle livssituasjoner - slik som fysiske forstyrrelser i hjernen - men det er ikke hoveddema i dene diskusjonen.

Det er lite "business" i å utvikle slike billige løsninger. Og skulle en innen det militære prioritere slike nye løsninger - så ville enkelte ledere/mellom-ledere bli mer marginale og "nerdene" fikk mer plass (penger og status). Det tar tid å justere retningen til flokken 🙂

Ingen grunn til å analysere meg 🙂 Et poeng for meg er at mye snakk og eksponering av følelser *også* har negative sider. "Psykologisering" kan fungere som en avledning når det for eksempel er konkrete/materielle forhold som er grunnleggende årsaker. "Psykologisering" kan føre til at en en begynner å tro at man er "syk" (og for eksempel trenger piller) dersom en ubevisst registrerer at en lett kan miste jobben og man er sosialt sårbar. Da hjelper det kanskje bedre å ta en oppfriskning av kompetanse eller unngå store utgifter sammenlignet med å "psykologisere". Kanskje leie ut et rom via Airbnb eller selge bilden i stedet for å gå til psykolog? 🙂

Forstår. Men kanskje noen kunne hjelpe meg med å finne referanse til høyesterettsdommer på temaet: "domstolen skal være forsiktig med å tolke grenseforhold i tilfeller med usikker dokumentasjon" eller noe lignende? Dette var bare et forsøk.

OK, dette kan til en viss grad være relevant for min sak: anta to mitstridende påstander: 1) Saksøker sin påstand: en ytter-grense til hans eiendom X går fra P1 til P2 mot en tredje (utenforstående) eiendom. 2. Saksøkte sin påstand: denne grensen er grensen til en teig tilhørende matrikkelenhet A (tilhørende saksøke sin eiendom Y). Mulig vid tolkning: hele denne teigen tilhører eiendom X. Mulig snevrere tolkning: denne teigen tilhører ikke matrikkelenhet A (eiendommen Y består av to matrikkelenheter A og B). Annen mulig tolkning: denne teigen må flyttes litt (eller mye?) fra grensen til den tredje eiendommen. Det kan sikkert gjøres andre tolkninger også. Et poeng er kanskje at Y kan påvise (tinglyst skjøte) at han eier store deler av eiendom X (tilhørende matrikkelenhet B) - så å "ta vekk" teigen betyr at Y sin eiendom blir latt i et "limbo" 🙂 Dommere er jo mennesker de også og kan kanskje påvirkes av moralske argumenter. Dersom en får frem at domsslutningen baserer seg på fiktive/ikke-eksisterende bevis som i praksis ikke kunne motbevises - så kan vel dette påvirke tolkningen?

Russland er på mange måter svakt militært, men de kan gjøre mye skade. Andre enda svakere terrorister kan også gjøre stor skade. Det skal ikke mye til for å kunne gjøre stort skadeverk i våre samfunn.

Noe annet som virker nytt for meg: jeg ser at en i offentligheten ofte poengterer (maser om?) at en må ha venner og at "å henge med venner" er viktig. I praksis betyr "å henge med venner" at en danner gjenger. Gjerne ekskluderende gjenger. Ulykkelig er den ensomme. Sosiale media støtter dette synet. Er dette sunn kultur? Anekdote: da jeg var ung så unngikk jeg å henge i gjenger. Jeg oppfattet medlemmene i gjenger som å ha IQ på det jevne. Jeg hadde jo IO mange 10-talls poeng over dette, og jeg fikk fort "mark" av å henge for lenge med de samme "dummingene". Korte perioder gikk bra. Jeg bare klarte det ikke over lengre tid og gikk helst tilbake til mine prosjekter og kanskje andre smartinger i landsbyen. De kunne gjerne være 10-30 år eldre enn meg - og noen yngre. Dagens "holdningskampanjer" skulle tilsi at jeg var en "einstøing" og sosial taper og burde skamme meg 🙂

Da tror jeg at jeg forstår bedre. Men en "feil domsslutning" vil vel helst måtte bare tolkes snevert - en kan ikke "legge til mening" i den og som kan virke "logisk"? Man vil helst unngå å spinne videre på utsagn som er gjort på bærtur? Bare for å illustrere: la oss si at en dommer avsier en dom i fylla eller (mer sannsynlig) ikke vurderer tinglyste dokumenter på grunn av at han ble avledet av bare å vurdere påstandene til partene. Da vil det vel helst være naturlig bare å ilegge en snever/bokstavelig tolkning av domsslutningen? Eksempel: la oss si et en domsslutning bare sier at en eiendomsgrense går i rett linje fra P1 til P2. Anta videre at en kunne spinne videre på dette på flere måter for å få en naturlig oppdeling av eiendom. Ville en ikke da ende opp med at dommen liksom "sier lite"? Et annet poeng: la oss si at anke ikke var aktuelt siden det var småkravprosess eller at bevis i terrenget var utilgjengelig om vinteren. Har dette noe å si for tolkning av domsslutninget? Finnes det ikke dommer som er umulig å tolke?

Jeg sliter fortsatt med å forstå noe som egentlig ikke er så viktig for den aktuelle saken: Er det ikke slik at i en sivil sak så bygger domsslutningen på partenes påstander (jf. tvisteloven § 11-2). Retten kan ikke gå utenfor rammen av det som er påstått (dispositivitetsprinsippet)? Betyr ikke dette at saksøktes påstand kan snevre inn hva som blir gjenstand for dom? Dermed får den også indirekte betydning for hva som omfattes av rettskraft?

Men morsomt blir det uansett når oppfølgingen av en jordskiftesak i kommunen ser ut til å basere seg på tolkning av premissene i en jordskiftedom og ikke bare en snever/bokstavelig tolkning av domsslutningen. Jeg har ikke referanse, men jeg ville tro at det ville være urimelig å tolke en konkret domsslutning om en grense-oppgang så fritt at en bare kan anta at dommeren mente noe annet enn det som bokstavelig står der (i slutningen). En kan vel ikke fritt "legge til" mening i en domsslutning ut fra hva en synes/mener dommeren kan/burde ha ment? Det er ikke alltid godt å vite hva folk "virkelig mente/tenkte" når de formulerer seg - men det er vel ikke urimelig å tro/anta at en dommer var seg bevisst begrensninger i kompetansen til domstolen da han skrev slutningen? En jordskifterett står vel ikke helt fritt til å dømme vekk eiendom som ihvertfall i praksis ikke har noe med "gårdsdrift" å gjøre - og i strid med tinglyste retter? Digresjon: tinglysing har vel mest (i prinsippet) med pant (økonomiske heftelser) å gjøre?

Dette kan bli morsomt . Jeg antar at en tingrett (i en fastsettelses-stevning) prøver å tolke en tidligere domsslutning i jordskiftretten slik at den ser ut som at den holder seg innenfor jordskifterettens sitt kompetanseområde. Normalt kan vel ikke en jordskifterett fradømme store deler av ens eiendom? Dette virker liksom litt utafor. Tenk deg en kjapp juridisk finte i jordskifteretten basert på falske fakta og du mister din eiendom🙂 Jordskiftretten kan vel justere på grenser, men å fradømme store eiendommer som det finnes tinglyst skjøte på (også med kopi i Kartverket) er vel ganske så utafor? Ovenfor overforenklet jeg. Saken er at den tidligere jordskiftedommen bare sier (i domsslutningen) at min motpart deler en gitt grense med en annen naboeiendom (der hvor min eiendom før dommen delte grense med nabo-eiendommen). Så "tolket" kommunen og min motpart dette til at en store del av min eiendom (som var innenfor denne grensen) ikke "eksisterte". Og så finner jeg et gammelt tinglyst skjøte som sier at jeg eier store deler av min motpart sin eiendom. Dette betyr at jeg i prinsippet kan dele motparten sin langstrakte eiendom i to adskilte deler🙂 Kanskje kan jordskifteretten flytte 1 cm på den aktuelle grensen slik at min motpart fortsatt grenser mot denne naboeiendommen🙂 En rettskraftig dom kan vel ikke stå i veien for det? Mye underholdning i dette🙂 Jeg har forresten lært mye juss i dette forumet.

Så dersom der var to forskjellige eiere av matrikkelenhetene A og B så ville ikke dommen ha rettskraft overfor eier av B? Stikkordet her er "en og samme eier"?

Har det noe med saken å gjøre at den opprinnelige saken bare behandlet spørsmålet om området tilhører matrikkelenhet A? Altså at det ikke ble prøvd rettslig om det tilhører matrikkelenhet B?

Bare for å teste logikken: anta at det kommet inn en tredje person og krever det aktuelle området? Vil rettskraften hindre denne nye personen?

For å konkretisere med et forenklet eksempel: anta at jeg har en eiendom ("driftsenhet") som består av to mateikkel-enheter (A og B). Motkart har påstått (i en tidligere tvistesak) at han eier en del av min matrikkelenhet A der jeg påsto det motsatte (at jeg altså enkelt bestridde hans påstand). Motparten vant frem med dette i jordskifteretten. Nå viser det seg året etterpå at det aktuelle omtvistede området er en del av matrikkelenhet B (som også er en del av min eiendom/driftsenhet). Det har jeg et gammelt tinglyst skjøte på. I den nye saken argumenterer motparten ("vid tolkning") at den tidligere saken *rettkraftig* tilsier at det aktuelle området er hans eiendom - dvs ikke er del av *min eiendom/driftsenhet*. Han unngår altså å skille mellom matrikkel-enheter. Min "snevre tolkning" skiller mellom matrikkel-enheter. Hvordan kan jeg argumenetre for min "snevre tolkning"? (Her har det vært forvirring angående matrikkel-enheter)

Anta at en "motpart" i en sivil tvist prøver seg med å utnytte en mulig tvetydighet i en (tidligere) domsslutning (som kunne gi han/henne nyttig rettkraft). Mer presist: Han/hun prøver seg med en "bred tolkning" (ikke helt bokstavelig) av den tidligere dommen ut fra visse vurderinger av premissene i den. Imidlertid, så inneholder disse premissene grove feil. Anta altså to muligheter: en "bred" tolkning og en "snever"/boktavelig tolkning der en holder seg strengt (boktavelig) til påstandene som ble fremmet den gang (i den tidligere saken). Er det da et poeng å argumenetre for at premissene i den tidligere dommen inneholder grove feil? Altså: grove feil i premissene og eventuell uryddig prossess den gang, er et argument for en snever/strengt formell/bokstavelig tolkning av domsslutningen?

Gjør Durek et godt bidrag til å få slutt på monarkiet, så blir han en historisk person (sammen med Marius). Hvor er poppkornet?

Dette kan illustrere klisjen: "det beste er det gode sin fiende". Mitt poeng er at "lommepenger for fattige" er viktig og bør ikke bli forbudt/hindret. "App-arbeid" blir av noen oppfattet som synonymt med dette missbruket som foregår i regi av Wolt og Foodora på Østlandet. Dette bør ikke ødelegge for alt det andre app-arbeidet som foregår (i store deler av resten av landet). For ganske mange er krav om "ansettelse" bare uaktuelt og ikke noe som er "bedre enn løsarbeid". Har du for eksempel tendenser til aspberger så er man ganske enkelt utestengt fra "fast ansettelse". Da er veier til selvstendig næringsdrivende i praksis den eneste mulighet. Dette krever at en unngår å havne i "NAV-fella". For andre er "fast ansettelse" i prinsippet svært uønsket og "app-arbeid" kan brukes til å sikre inntekt kombinert med andre inntekt og å holde NAV unna livet. Mulighet til diverse lavterskel "app-arbeid" gjør tilværelsen tryggere for mange som ellers har usikker inntekt. Og fantasier om at "fast ansettelse/NAV" er bedre hjelper ikke. Kanskje kan former for "borgerlønn" eller "nedre inntektsgulv" være en bedre fantasi - men det er heller ikke så umiddelbart aktuelt *nå*. Kanskje om 50 år 🙂 Digresjon: du kan være sikker på at enkelte av de som du ser halser avgårde med Foodora-sekk på ryggen, er bland morgendagens milliardærer og sentrale i norsk næringsliv🙂

Jeg sliter med å forstå at sosialistiske partier er så negative til "app-arbeid". Dersom det blir forbudt, så betyr det at flere ganske fattige mister hjemmet sitt eller ikke har råd til tannlege. Og noen mister mulighet til å realisere et start-up. Man må vel sitte ganske godt i det for ikke å forstå dette.

Ja da. Foodora. Du burde prøve å leve med dysleksi og sløvsinn:-)