lada1

Dette er bare delvis sant innen vitenskap. I for eksempel eksperimentelle studier så er det ofte et poeng at en bruker metoder som gjør arbeidet enklest mulig sammenlignbart med tidligere studier. En kan kalle dette standardisering. Da skriver man helst mye likt (angående metode) uanset og kopiering av tekst er ikke noe problem. Det er det vitenskapelige innholdet som teller - ikke "tekstlikheter" i ikke-originale/tekniske deler av en artikkel. Ofte er det bare tulliger som prøver å være mer originale enn de egentlig er 🙂

Bingo! Det er dette som er mitt poeng også. Om det finnes spor av "tekstlikheter" i ikke-originale ("obigatoriske") deler av en masteroppgave burde ikke være avgjørende - men det kan kanskje trekke ned på "stil" i en masteroppgave. Innen vitenskapelig literatur (for eksempel reportering av resultater fra laborie-tester) finnes det masse tekst-likheter innen for eksempel "Materials og methods". Det er bare tull på påpeke dette og det er alment akseptert. "Omskriving" kreves ikke og en kan si at slik kamuflering er "juks". Referanser kreves ikke. Det er de originale delene/resultatene som teller. Jeg mener at det er en uting å bedrive kamuflering av kopiering. Slikt er mer stjeling enn ren "copy/paste". Eller for å si det med REMA 1000: Det er sluttsummen på kassalappen som telller 🙂

Ja, AI truer dagens meriokrati. Og skal en fremme kompetanse i befolkningen så må en basere seg på at kompetanse er ferskvare. Har man kontinuerlig høve til å tilegne seg og å dokumenetre sin konpetanse, så burde dette fremme grunnleggende forståelse. Man faller let av lasset dersom man ofte må dokumenetre sin kompetanse uten grunnleggende forståelse. Pugg og imitering blir da for stressende.

Men avskrekking?

Hvordan er nå loven på dette punkt. Et dobbeltdrap kan gi 21 år. Dersom en person dreper to personer på to forskjellige dager så kan det i prinsippet bli 42 år? Det kan vel dømmes til 21 år to ganger ved visse høve?

Det er sikkert mye slik. Imidlertid, jeg holder fast ved at på sikt så må grunnleggende sosial sikkerhet i større grad frakobles arbeidslivet. Det blir for mye bingo å satse på at de fleste arbeidsføre skal basere sin grunnleggende sosiale/materielle trygghet på usikre "arbeidsforhold". Dette blir også en hemsko for et dynamisk arbeidsliv. På slikt vil dette også hindre fremvekst av immaterielle verdier. "Arbeidslinjen" fremmer rå materielisme. Anekdote: jeg deltar i et lite firma som ikke kan ta på seg å ansette folk som blir mye avhengig av en slik ansettelse. Å sparke folk stadig vekk er ikke morsomt og det kan fungere ødeleggende. Imidlertid, hadde folk et trygt liv uansett så ville det være mye enklere å få med andre på laget. Morsomt poeng: Nå er vi nærmest begrenset til bare å samarbeide med folk som har fet konto og ellers har gode kapitalinntekter🙂 Problemet er at disse gjerne er opptatt på annet hold og mangler ofte de rette talenter og interesser. Konklusjon: frakobling mellom arbeidsliv og sosial/materiell trygghet gir nødvendig *handlingsrom*, men det trenger ikke å *løse alle problemer* 🙂

Dette er vel ikke riktig dersom en sammeligner produksjon av fysiske produkter. Eksempel: antall arbeidstimer bak et kilo gauda-ost, en liter melk eller en kroneis er vel nå kanskje under 10 prosent av hva det var på 60-tallet. Tilsvarende gjelder å bygge et ganske standard hus? Det blir ofte svært forskjellige vuderinger dersom en tar et fysisk utganspunkt i stedet for et økonomisk 🙂 Tenke seg til: nå skal en stor del av befolkningen feriere andre steder i verden, bruke kanskje 100.000 kroner på en syk hund (inkludert veterinær-tjenester og "hundekurs"), skifte garderobe til stadighet, bruke 100-tusener på fritidsaktiviteter og "legoland-tur" for barna, rødrussen skal ha kanskje 100.000 kroner etc. Dette er jo bare tull. Kanskje bør det settes ned en fot her på en eller annen måte? Jeg legger også merke til tendenser til at for eksempel akademiske stillinger ikke behøver å være så trygge lenger: https://www.forskerforum.no/alle-ansatte-ved-institutt-pa-ntnu-har-fatt-tilbud-om-sluttpakke/ Kanskje kan slikt bidra til at en får frikoblet grunnleggende sosial sikkerhet og arbeidsliv? Jeg tror ikke at det blir skikk på fremtiden før en får til noe slikt.

Tunge beregninger og prosessering av data kan gjøres ute i verdensrommet (kanskje på Månen) med lettere tilgang til solenergi enn på jordas overflate. Dette kan bli de første "fabrikkene" der ute.

Poenget mitt er i hvert fall å skape bevissthet rundt utfordringene med å samle unge over lengre tid. Har du sett filmen "Fluenes herre" ? https://no.wikipedia.org/wiki/Fluenes_herre

Jeg mener at det er unaturlig å samle barn og unge i grupper på samme alder slik som en ofte gjør i skoleverket. Et skrekkens eksempel er kanskje VGS der unge på mye samme alder samles i grupper/klasser som så igjen organiserer seg i separate russegrupper. Siste nytt angående dette er at russegrupper går med egne logoer/symboler allerede i andre klasse på VGS. Dette mener jeg er sosialt unaturlig og mange faller utenfor dette systemet. Unge begrenser seg ofte sosialt til sin gruppe selv om mange av dem ville ha bedre nytte av kontakt med flere folk av forskjellig alder og på tvers av disse gruppene. Og noen er "kulere" enn andre og spiller en spesiell rolle i denne "hønsegården" som burde være et morsomt tema å forske på der en kunne bruke for eksempel graf-teori-begreper for å kartlegge relasjoner mellom elever og slik skape bedre oversikt og finne sammenhenger. Min intensjon er at her kan være mye sykt som kan forklare psykologiske problemer og selvmord blant unge. Jeg ser for meg et samfunn der unge i større grad gjør ting sammen med både voksne og barn. Anekdote: jeg for min del hadde en fantastisk barne- og ungdomstid der det var mye blanding på tvers av aldersgrupper. Jeg la knapt merke til at enkelte på VGS plutselig gikk i russeklær og at dette var en greie. Jeg hadde ikke tid til å opptre som russ og det var også bare sosialt unaturlig. Gjeng- og venne-grupper var et ukjent fenomen. Mitt sosiale liv kretset mest om landsbyen med både gamle og unge. Ensomhet og psykologiske problemer var bare fjern teori som en bare kunne lese om. OK, ikke alle hadde det bra. De som hadde dysleksi, for eksempel, ble gjerne sett på og behandlet som dumme. Imidlertid, hadde man tendenser til "autisme"/asperger så behøvde dette ikke være noen krise på samme måte som det ofte er i dagens skoleverk og arbeidsliv.

Akkurat. Her er forøvrig litt interessant drøfting av temaet (google "consciousness fridge door" så finner du mer): https://philosophyandpsychology.wordpress.com/2012/10/26/the-refrigerator-light-problem/

Hvilket teori sikter du til her? Eller kanskje du med uttrykket "i teorien" mener "kan tenkes" eller noe slikt? Jeg for min del tillater meg å påstå at vi ikke vet om mennesket (og andre aktuell levende vesener) bare er "litt biologi, fysikk og kjemi". Dersom vår verden er noe som kan kalles simulert så kan en kanskje si at vi "bare en samling bits". Det kan lett bli som å si at Jon Fosse sine bøker bare er en samling bokstaver og tegn 🙂 Det kan jo tenkes at vi ikke enda forstår visse sider av vår verden. Jeg kan ikke på noen måte forstå at det kommer opplevelser ut av prosessering av informasjon + interaksjon med omverdenen ("åpne systemer") eller noen slags kjemiske/fysiske prosesser. Jeg melder pass. Jeg bare føler meg som en idiot i den sammenheng 🙂 Og dersom en kan si at en har skapt et "bevisst vesen" basert på prosessering av informasjon, så kommer spørsmålet om dette er relevant for oss på noen slags måte. Vi har jo ofte behandlet dyr som om de var maskiner og ikke følsomme vesener. Og også motsatt: vi tillegger gjerne ting og tang menneskelige følelser uten at dette egentlig er rimelig. Hunder, for eksempel, blir vel ofte tillagt menneskelige trekk fordi de har tilegnet seg evnen å imitere mennesker og har et kroppsspråk som vi liksom kjenner igjen. Og nå tilegner vi gjerne ChatGPT menneskelige trekk 🙂 Forresten: jeg lurer på om bilen min er litt menneskelig av seg fordi den ikke alltid fungerer som den bør. Mye rart under panseret der. Og så er den netta. Noen ganger ser jeg på den som en "antenne" som vibrerer med Den Store Ånd 🙂 Slik ser jeg på bilen min: https://viaplay.no/store/biler-2006

Dette vet vi vel ikke. Og med "oss" mener du vel ikke bare mennesker men ganske mange dyrearter?

Jeg mener at AI-verktøy kan være nyttig (og spare en for masse penger og tid) lenge før det er "perfekt". Man skal jo ikke ha "tillit" til eller "tro" på verktøyet. Selv med en feilprosent på 90 prosent, så kan det være nyttig. Jeg bruker det ofte som korrektur-leser, og ChatGPT eller Gemini kommer kanskje med feil og tull over 50 prosent av gangene, men det er likevel nyttig verktøy. Jeg bruker det også til å komme med forslag til enkle script og kompliserte computer-kommandoer. Slik kan en ofte spare tid - men ikke alltid 🙂

Skal man ha (bl.a. økonomisk) nytte av dagens tilgjengelige AI-verktøy så må en prøve å utnytte det på en smart måte. Det er jo ingen sak å "drite det ut". En kan også bruke kuleramme til å gjøre dumme ting og slik bevise at kuleramme er unyttig verktøy🙂

Jeg har lekt med google gemini og chatgpt i forbindelse med hypotetiske sivile (rettslige) tvister. Jeg har kommet til at det kan være et svært nyttige verktøy som kan spare mange for tid og masse kroner. En runde med slikt verktøy kan mange ganger erstatte (kostbart) bruk av rettsystemet da det ofte kan bidra til bedre forståelse hos partene og en kan bli enige uten bruk av advokater og rettsystem. KI kan også brukes innen forberedelse til en rettssak og formulere "påstander". Bruk av KI kan tenkes brukt etter en første runde i en rettssak på den måten at en dommer i hvert fall eventuelt må kunne forklare hvorfor en "KI-dom" er uriktig. Slik kan en unngå kostbare anke-prosesser der dommere i første rettsinstans "skyter fra hofta" og ignorerer eller missforstår momenter som partene måtte ha under-kommunisert. Dommer i første rettsinstans kan da bestå av en initiell dom som så må kunne korrigeres på en billig måte før en eventuelt anker videre og brenner av kanskje hundre tusen kroner. KI kan bidra til å forbedre spilereglene og fremme kvalitetsikring innen rettsystemet i hvert fall når det gjelder sivile tvister. Kanskje kan det også brukes angående kvalitet-sikring av kontrakter, spørsmål angående forsikring, arv, konkurser etc. Kort sagt: spare enkelt-personer og samfunnet for til sammen masse millioner - kanskje milliard (?) i året.

Dart? Pistol-skyting? Menn har fordeler her også? Synkronsvømming? Er ikke Norges beste i bridge en kvinne? Man har vel ikke "kvinneklasser" i kortspill vel?

Bare av nysgjerrighet: det finnes vel konkurranse-muligheter der kvinner har en fordel fremfor menn? Kanskje det er slik at tradisjonelt har menn definert hva det bør konkurreres i og da fokuserer man på hva menn er best i? "Husmorhjerne" er vel ikke et helt tomt begrep? Og konkurrerer man der sosiale evner er viktig så vil kvinnene dominere? De dominerer jo allerede innen grunnskolen/VGS 🙂 Innen film/teater så har kanskje kvinner gjerne fordeler som kan forklares biologisk? I mange såpeoperaer er det jo kvinner som har størst register å spille på. Er det ikke? Et relatert unntak angående scenekunst: jeg lurer på om menn har fordeler innen komikk. Er det mye tilfeldig at kvinnelige komikere helst må ty til seksualiserte vulgariteter for å være morsomme? Menn kan kanskje lettere være morsomme selv om de fremfører noe som er kjemisk fritt for seksualiteter. Eller er det slik at dersom en mannlig komiker fremfører seksualiserte vulgariteter, så blir dette liksom bare feil?

Her gjorde jeg meg nok skyldig i å bli missforstått: jeg mente å si at det var vel Henrik som "startet det hele" i betydningen at det er vel han som har den største delen av æren av løper-suksessen i familien?

Ikke at det behøver å ha noe med saken å gjøre: Jeg trodde at det var Henrik som startet det hele.

For meg betyr språkbruk (eller språk generelt) veldig lite. Greia er *hva* en sier. Om en vil si/skrive det samme som (mange) andre har sagt/skrevet presist likt en av disse andre har gjort det tidligere, så betyr ikke dette noe slik jeg ser det. En kan for meg gjerne lage (klippe/lime) en collage/montasje av andre sine tekster og likevel gjøre et bidrag 🙂

En bør fokusere på argumentene i en diskusjon. Og så er det et poeng å lete frem argumenter både for og imot mulige konklusjoner. "Kampanje-argumentasjon" er ikke interessant.

I den sammenheng mener jeg at det er liten grunn til å erklære som "juks" at en leverer oppgaver med feil som er enkel (fort gjort) å rette og der det er urimelig å tro at en "jukset med vilje". Spesielt i ettertid.

Det burde ikke eksistere noen "toppkarakter" i fag som matematikk. Begrepet "toppkarakter" tilsier at det er en øvre grense for god karakter man kan oppnå. Dette skiller jo ikke mellom en middelmådighet og et geni. Det kan sammenlignes med å sette 14 sekunder som maks prestasjon på å løpe 100 m og så ta ut OL-laget basert på dette. Svært gode prestasjoner på enkelte områder burde kunne trumfe dårlige prestasjoner i andre fag ved opptak til studier. Forresten: Er det ikke litt slik angående opptak til musikk-studier?

Akurat. Dette er en av grunnene til å ha fagfellevurdering. Og som regel er "dumme feil" og slurv lett å rette opp. Det er 1000 ganger vanskeligere å "rette opp" mangel på bidrag. Slik sett teller ikke "dumme feil" like mye som vesentlige feil og mangel på innhold/bidrag. For å terge i denne tråden: kanskje gjorde Kjerol bare noen "dumme feil" 🙂