lada1

For glade amatører som meg, så har ChatGPT vært nyttig for å får frem momenter i en sak og som en ellers lett ville overse. Jeg har erfaring fra flere tvister både personlig og via andre. For oss amatører kan det være lærerikt å bruke ChatGPT når en prøver å systematisere en sak og få med aktuelle momenter. Det har noen ganger blitt til at en måtte lage mange utkast og finpusse slike forenklinger og så må en ikke gå i fellen å ta utgangspunkt i bare en av partene sin side. Og så kan det noen ganger være kjekt å bruke ChatGPT når en skal kommunisere en sak (nærmest som en avensert gramatikk-kontroll) der en får luket ut unødvend bruk av faguttrykk og vanskelige måter å si enkle ting på 🙂 Dette gjelder ikke bare juss men også andre fag.

Mitt utgangspunkt var at slike "AI-systemer" for tiden bare kan fungere som et *hjelpemiddel* og en behøver ikke opphøye det til "sjefen". Slik "forfemmelse" blir bare en stråmann i denne diskusjonen, men det er fristende likevel å nevne her at også mennesker er tendensiøse og ikke alltid så "objektive" av seg. Slike AI-systemer kan ha tilsvarende svakheter som mennesker - men de kan kanskje brukes som et ekstra "filter" for å fange opp ting som det er verdt å påpeke i en sak og som ellers ble ignorert? Men finner du det ikke interessant (også for jurister) at for eksempel ChatGPT er god på medisinske diagnoser? Jeg ville føle meg tryggere dersom legen brukte "AI" for å få frem en "second opinion" som i prinsippet kunne motsi han/henne.

Takk for forsøk på seriøst svar. Ellers ble det mange stråmenn her i tråden 🙂

Det var ikke meningen å yppe til "språkstrid". Merk at en også kan kalle en spade for et "kunstig graveredskap" mens graving med hendene er "ekte", og en gravemaskin er kanskje enda mer "kunstig" eller "uekte" 🙂 ChatGPT og google Gemini han i hvert fall "svare". ChatGPT kan faktisk nå også utføre regnestykker som ikke er gjort før 🙂 Det var det smått med for kort tid siden. Jeg har også brukt ChatGPT/Gemini til å lage (originale) programsnutter/algoritmer og dette har spart meg for mye tid/penger. Så en kan vel si at ChatGPT/Gemini utfører noen slags kognitive prosesser eller kan støtte dette. Dette er ikke bare en "papegøye" selv om former for immitering ligger i bunn - men slik er det vel også med menneskelige kognitive prosesser. Når vi bedriver (manuell) matematisk symbolbehandling eller hoderegning - så er dette mye det samme som å kjøre en "automat". Vi "tenker" ikke vanligvis når vi sier at "+2=4! Ingen "gudommelig åpenbaring her". Det er uinteressant om vi kaller dette "kunstig" eller "ekte" og om systemene "forstår" noe. Kuleramme kan også være nyttig selv om den sikkert ikke "forstår" noe 🙂 En kan påstå at menneskelig innsikt/intelligens ikke er annet enn kjemiske/elektriske prosesser. Men da har man forstått lite. Intelligens er noe annet. Tilsvarende kan en si at "immiteringen" i enkelte språkmodeller ikke bare er "immitering" - selv om dette ligger i bunnen. Poenget mitt er ikke å drøfte kapasiteten til lett tilgjengelig verktøy slik som ChatGPT/Gemini slik dette er nå - poenget mitt er at det allerede er utviklet kognitive hjelpe-verktøy som kan være nyttige for kommende advokater og i rettslige prosesser. Spørsmålet nå er hvordan en best kan nyttiggjøre seg slikt verktøy - fordi det er tilgjengelig🙂 Generelt har vi neppe råd til å overse slikt verktøy. Så enkelt er det. Og flere og flere har forstått dette. Men var det ikke et godt tips til studenter å la AI-systemer "krangle" i antatte rettslige prosesser? En kan vel kalle dette "simulering" eller "øvelse" som en kan lære mye av?

Det har også jeg lagt merke til når jeg leker med ChatGPT som kan være god til å "trøste" 🙂 Et tips til juss-studenter som også vil sjekke ut mulig nytte av ChatGPT i for eksempel sivile tvister, er at en i en tenkt sak simulerer uavhengig utganspunktene til de involverte - altså at en får ChatGPT til "å krangle med seg selv". Slik kan en få frem aktuelle momenter tidlig i en prosess. Og så (som nevnt) er det et poeng å prøve å forenkle på forskjellig vis ved å representere usikkerheter. Folk (fremtidige kunder for advokater) vil komme vil å bruke slikt verktøy, og fremtidige advokater må sikkert forholde seg til dette og kan ikke bare "rynke på nesen" av slikt da kundene på mange andre områder blir vant til å bruke slikt verktøy. Dette kan sikkert sammenlignes med at leger opplever at pasienter har googlet sine plager og ikke bare sluker hva legen sier 🙂 Jeg har hørt om leger som har blitt stresset av dette.

Jeg kan også bidra med filosofering omkring kognitive hjelpemidler som historisk ofte har blitt møtt med skepsis som kanskje yngre kan overkomme best. Jeg kan minne om at Sokrates i sin tid hadde sterke argumenter mot skrivekunsten: I Platons dialog "Faidros" uttrykker Sokrates bekymring for skrivekunstens innvirkning på menneskets hukommelse og læring. Han hevder at skriving kan føre til at folk stoler på skriftlige tekster i stedet for sin egen hukommelse, noe som kan svekke evnen til å huske og forstå dypt. Sokrates sier at skriving "vil skape glemsel i sjelene til dem som lærer det; de vil ikke bruke hukommelsen sin, men stole på det som er skrevet, og dermed minnes ting utenfra, ved ytre tegn, ikke innenfra, ved egen innsats". Videre påpeker Sokrates at skriftlig informasjon ikke kan forsvare eller forklare seg selv når den blir utfordret, i motsetning til kunnskap som er levende og kan tilpasses gjennom dialog. Han mener at skriving gir en overfladisk forståelse, hvor man ved hjelp av bokstaver vil få vite mye, men ikke lære noe. *Noe å tenke på for gamle innen juss-bransjen som har "ekte intelligens" som bare vil skades av "kunstige" kognitive hjelpemidler - og der de mener at juridiske prosesser bør være som et slags absurd teater der en trumfer sunn fornuft og en må bare godta at 2+2=5. Da må legfolk bare holde seg unna for de mestrer bare sunn fornuft 🙂 Var ikke dette morsomt? Jeg for min del ser materialistisk på tilværelsen. Jeg synes at kognivive hjelpemidler ikke er mer "kunstige" enn verktøy slik som spade og en hammer. Papir og blyant har vært mitt viktigste kognitive hjelpemiddel - men er det kunstig og bør defor unngåes?

Jeg tipper at dersom man i Oljefondet hadde tilsvarende forståelse av nytten av bla kognitive hjelpemidler, så hadde vi tapt mange mange milliarder 🙂

Arch? Det brukes nå milliarder på forskning på bruk av AI-metoder innen banebrytende medisin. Bare for å nevne noe. Og for ikke å snakke om styring av våpen 🙂 Finnes det tilsvarende innen forskning som har med juss/rettsikkerhet å gjøre? Dette har bl.a. stor økonomisk interesse. Forskningsrådet på banen?

Hallo! Hva snakker du om her? AI er nå bl.a. på rask vei inn i former for kreft-behandling 🙂 Nyttig verktøy.

Riktig. Og nå skjer det en videre utvikling på området.

Men det burde ikke være slik. Ingen dommer burde akseptere at 2+2=5 uansett hvem som mener det. Da gjenstår å forbedre det juridiske systemet 🙂 Edit: og oppførte dommere seg slik i sitt "irrasjonelle teater" så var det fritt fram å missbruke rettsystemet.

Bl.a. Wolfram Mathematica var en overraskelse for mange. Lommekalkulatoren var vel i sin tid også en overraskelse 🙂 Spørsmålet her er ikke om programvare er deterministisk eller ei men om computer kan brukes til å støtte kognitive prosesser. Jeg har selv brukt randomisering for å utføre kompliserte beregninger som i prinsippet er deterministisk (finnes bare en løsning). Spørsmålet her er om juss-studenter burde lære/øve mer på bruk av computer-verktøy til nytte for samfunnet - fordi det nå er mulig.

Ja da, og bruker man ChatGPT til å søke så finner man flere eksempler i Norge også. Men en dommer som skal prøve å få frem riktige dommer bør kunne få sjekket ut slike svært skjeldne tilfeller i fjellandskap og ikke ture frem med skylapper som en idiot. Jeg forventer forøvrig at en dommer heller ikke bør godta at 2 + 2 = 5 selv om partene er enige om det.

Jeg husker da de første data-programmene for matematisk symbol-behandling ble lansert. Eldre matematikere hadde en tendens til å rynke på nesen av dette. Det var en overraskelse at relativt enkle programmer for eksempel kunne kjapt løse kompliserte integraler som en matematiker ville streve med lenge. Jeg har selv blitt utkonkurrert av slik systemer🙂 Innen matematikk kunne en dog ikke overse fakta om ting som lett kunne demonstreres. Og det var i sin tid litt sjokkartet at et dataprogram kunne slå de beste sjakkspillerne. En trodde at sjakk krevde "menneskelig tenkning og forståelse". Nå godtar man at relativt enkle programmer slår Magnus Carlsen🙂 Men dette er jo ikke værre enn at med sykkel så kan man lett slå Jacob Ingebrigtsen i å forflytte seg. Jeg tror at mye "menneskelig tenkning" ofte ikke er så unikt biologisk. "Cognitive prosesser" bygger ikke så mye på "unik forståelse". Også mennesker er "papegøyer" i stor grad og maskinelle verktøy kan hjelpe kognitive prosesser. Det er svært sjelden at mennesker tenker noe originalt. De fleste kommer aldri så langt. Jeg tror at maskinelle metoder vil måtte komme fort som obligatoriske øvelser også for juss-studenter. Begrunnelse: fordi det nå er mulig! Dette vil også virke demokratisk og kunne hindre at økonomi avgjør rettslige prosesser (anke/advokat-utgifter koster!). Og jeg er usikker på om aktuelle maskinelle metoder her bør bare dreie seg om norsk lovverk. Advokater og dommere må også kunne bruke kunnskap om både økonomi og for eksempel fysikk/biologi - og kanskje også historie. Du vil vel ikke stole på en dommer eller advokat som er idiot på alt utenom juss? Du vil vel heller ikke stole på en snekker med hammer som bare ser spiker som kan bli slått inn 🙂 Personlig anekdote: i en grensetvist hadde jeg i sin tid flaks som ikke ble offer for at en "idiot" av en arrogant dommer ikke forsto at det var lite sannsynlig at en innsjø kunne ha flere samtidige utløp og han såg ikke noe "rødt flagg" når en part påsto dette. Dersom en hadde et slags (KI-basert?) ekspertsystem som fanget opp slikt tull på et tidlig stadium, så ville en spare både tid og penger. Til og med ChatGPT "forstår" at innsjøer med mange utløp er svært skjeldne 🙂

Jeg mente selvsagt at KI-verktøy bør kunne brukes som *verktøy* innen kvalitetsikring (ikke utføre selve kontrollen). Dersom en advokat bare snakker ned slikt verktøy - og kanskje heller ikke vil bruke lommekalkulator 🙂 så velger jeg en annen advokat.

KI er nok kontroversielt innen juss og mange innen bransjen søker nok å snakke ned verktøyet på forskjellig vis (redd for å få redusert sine oppdrag?). Jeg bruker ofte KI innen mitt fag og ser ikke på dette som noen trussel (det gjelder matematikk, fysikk/kjemi og programmering). Tips: Jeg har forsøkt å leke med KI og juss og har så langt funnet ut at forskjellig representasjon av usikkerhet kan forenkle en sak (scenario) når en "spør" KI. Da kan en sjekke hvor mye konklusjonene avhenger av usikkerheter. Det er mange måter formelt å uttrykke usikkerhet på. Intervall for sannsynligheter er en mulighet. For eksempel at en sannsynlighet er større enn 60 prosent eller er i intervallet 50-70 prosent etc. KI kan for eksempel også helpe til med å sjekke om en har glemt noe.

Jeg forstår det slik at mange juss-studenter og advokater nå har begynt å bruke for eksempel chatgpt innen bla kvalitetsikring av det de gjør. Forstår jeg riktig? Det er sikkert en kunst og krever kompetanse å bruke slikt verktøy, men mange har vel nå allerede oppdaget at det kan være et nyttig verktøy. Dersom jeg skal bruke en advokat så vil jeg kreve at han/hun bruker slikt verktøy. Jeg skulle gjerne også ha sikret meg at ved en eventuell sivil tvist så var dommerne oppdaterte på å bruke slikt verktøy innen for eksempel kvalitet-sikring. I riktig gamle dager var det "juks" dersom en student/elev brukte kalkulatur og andre computer-baserte verktøy. Automatisk stavekontroll innen språkfag var også "juks". Ja jeg forstår at man kan regne feil og skrive mye tull selv om en bruker kalkulatur og stavekontroll 🙂

Med fare for å dumme meg ut: jeg spår at kretsen rundt Putin begynner å bli lei av han i 2025. De ser svakheter i hans posisjon og ingen lojale etterfølgere og slår til. Snipp snapp snute så er Ukraina-krigen ute.

Interessant poeng. Trump er jo ute for godt om 4 år. Han har kanskje forstått denne tegningen også og kan ikke regne med 100 prosent lojalitet - i hvert fall om et par år eller så? Skal han få lojalitet så må han passe på å ha en etterfølger som "resten" må passe seg for. Men det er vel inget slike kandidater som han kan vifte med?

Jeg er ikke "støttespiller" og har aldri stempt på AP, men jeg mener også dette. Det er direkte skadelig å sidestille slurv og tull med virkelig juks og svindel. Jeg har blitt forsøkt svindlet/frastjålet virkelige resultater. Det er noe av en helt annen orden. Kaller man en feilparkering for jusk, svindel eller en kriminell handling- så blir jo forsøk på mord bortimot det samme som en feilparkering, moralskt sett 🙂 Slik inflasjon av begrepene blir bare feil.

Det kan være et poeng å presisere tidsperspektivet i slike beskrivelser. En hovedgrunn til at USA (som bare var ved Øst-Kysten) ville bli selvstendig i sin tid, var jo at de ville ta landet i vest. Grunnen var ikke så mye irritasjon over skatter til London o.l.

Går en langt nok tilbake i tid så finner man argumenter for det meste 🙂

Jeg har ikke sett seriøse utredning på dette der en samholder med oppdaterte skatte-regler, spart administrasjon etc + endret adferd/forbruksmønster. Det er sikkert ikke så enkelt å regne ut dette presist, men da må en ikke bare simpelt påstå at "det blir for dyrt".

Du mener vel her at du betaler mer skatt når du får mer inntekt fra annet hold? Begrepet "borgerlønn" brukes gjerne i betydningen "universal basic income". Skatt er da noe som kommer utenom slik at Kjell Inge Røkke neppe kommer i pluss ved å innføre borgerlønn - kanskje snarere tvert imot 🙂 Litt utenom: jeg tror at ordninger med et (lavt) nedre inntektsgulv ville hjelpe *mange* uten at dette ville koste samfunnet noe ekstra totalt sett. Det er et poeng at en ikke krever "total revolusjon" og avskaffelse av NAV 100 prosent. Med slik krav blir diskusjonen bare stående i stampe. Hørt om salong-radikale som bare leker med urealistiske tanker?

Flere enn meg har levd bra ved bare å *levere*. "Sykelønn" er da ikke en relevant problemstilling. En universal/ubetinget sikring av en minimums-inntekt (for eksempel "negativ skatt") vil gjøre dette mer funksjonelt for flere. Dette er fremtiden. Husk at allerede i dag er det mange som har gode kapital-inntekter. Enkelte kan si at de da "lever av andres arbeid" 🙂