lada1
Medlemmer-
Innlegg
5 287 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
lada1 sine prestasjoner
2,8k
Nettsamfunnsomdømme
-
Bingo! Dette er en måte å bruke CharGPT på. Jeg ser på systemer som ChatGPT som nok et hjelpemiddel innen tenkning/planlegging og kommunikasjon. Mennesket har brukt slike hjelpemidler til alle tider og kanskje er det den eneste arten som bruker dette? Bare en skisse tegnet i sand eller oppsett av steiner og pinner kan være et slikt hjelpemiddel. Skriftspråket er et annet hjelpemiddel. Papir og blyant (+ viskelær) er typiske hjelpemidler innen bl.a. matematikk. Så kom kalkulatoren og diverse data-programmer. Grafiske sammenstillinger/visualisering fungerer ofte som hjelpemiddel til både å tenke og å kommunisere. Kart (gjerne på papir) kan fungere som tilsvarende hjelpemiddel. Og tenk på filmen om Napoleon som brukte situasjons-bilder på et bord. Når vi tenker og kommuniserer så foregår dette som regel ikke i ensommhet i et mørkt rom. Det finnes dog unntak: jeg kan programmere mens jeg sitter alene i mørket. Magnus Carlsen kan visst spille sjakk i mørket også 🙂 Jeg mener at en ikke bør undervurdere systemer slik som ChatGPT og "redusere" det til en slags "søkemaskin". De statistiske operasjonene kan tenkes bli til "byggesteiner" og føre til at modeller formes. Jeg mener at dette er mye tilsvarende utvikling av vår egen evne til å tenke. Vi mennesker er ganske så enkle vesener og tenker nesten aldri noe nytt og selvstendig/kritisk. Når skolen prøver å få elever til å "tenke kritisk" så blir resultatet ofte bare immitering som sliksom skal ligne på selvstendig tenkning - men hele øvelsen er som oftest programmert på forhånd🙂 . I den grad vi tenke noe nytt så er dette helst grunnet i tilfeldige feiltagelser/"mutasjoner" - på linje med biologisk evolusjon. Jeg tror ikke på "kreaksjonisme" innen menneskelig tenkning🙂 Å være "smart" betyr ikke at en lett tenker nytt men bare er flink til å koke på gamle ideer. Feiltagelser er helt nødvendig for kreativ tenkning, og klarer en å få et AI-system til å "mutere" sine modeller (gjerne helt tilfeldig) og slik skaper en "evolusjon" der modeller konkurrerer ut hverandre, så kan dette minne om kritisk og kreativ tenkning. Husk at murhus er ikke "bare er en samling mustein" eller et kunstmaleri er ikke bare "noe gammel maling" 🙂
-
Dette er vel ikke så langt fra "naturlig intelligens" hos de fleste ? Det ser nå ut som at ChatGPT for eksempel har funnet ut av dette med hoderegning. Ved å "immitere"/analysere millioner av regnestykker så kan kanskje ChatGPT ha funnet et mønster i dette og som er det samme som regneregler som vi er vant med. Dette kan bety at "ren immitering" i stor skala kan ende opp med "intelligens". Det kan jo hende at dette er mye likt utvikling av våre egne kognitive evner som kan sees på som en form for "data komprimering" der greia er kompakte representasjoner og prediksjon. For eksempel har vi en riktig/effektiv representasjon/"modell" av verden rundt oss, så blir den liksom enklere å forholde seg til (en sparer energi etc) - men en trenger ikke forstå bæret dypere sett. Jeg tror at mange har et altfor "idealistisk" syn på hva "intelligens" er for noe.
-
Bare for å filosofere: må en psykolog være god på detaljer om signalisering i hjernen?
-
Dette "underbygger" (men kan vel ikke karakteriseres som "bevis"): https://www.digi.no/artikler/chat-gpt-ble-satt-til-a-diagnostisere-sykdommer-danket-ut-ekte-leger-med-god-margin/553181
-
Den fungerte slik for mag da Obama fikk den.
- 152 svar
-
- 1
-
Bra innlegg da det er viktig for effektiv bruk av for eksempel ChatGPT at en kjenner til hvordan det fungerer og hvilken bias/svakheter det gir og kan forvirre mange. Mitt førsteinntrykk var at ChatGPT ensidig bare skulle "trøste" brukeren🙂 Senere fant jeg måter å unngå slike feller. Og diskusjon om dette kan være nyttig - spesielt for studenter. Angående hvor godt ChatGPT "treffer" så kan dette testes - så det er egentlig uinteressant å spekulere for mye på dette. Innen medisin så *har* man sjekket dette. Og siden ChatGPT bl.a. er god på å stille medisinske diagnoser, så må en tro at det har en interessant kapasitet som en kan gjøre bruk av på mange områder. Mange innen "juristbransjen" ser kanskje på AI som en trussel tilsvarende som at leger kan komme til å tro at de i stor grad blir erstattet av "wearable technology"/sensorer og AI. Formen på reaksjonene på mitt start-innlegg i tråden tyder på frykt for å bli erstattet (mange "stråmenn" her). Jeg tror at begge kategorier kan slappe av foreløbig - men jeg kan tenke meg at legene har mest å frykte.
-
Selvsagt. Men angående Trump ville det også blir morsomt og politisk forvirrende.
-
lada1 begynte å følge Trenger Norge sin egen Trump?
-
Det kunne bli morsomt dersom Trump fikk Nobels fredspris for hva han *gjorde* - og Obama fikk fredsprisen for hva han *sa* 🙂 Og tenk deg Mette Marit danse med Trump...
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
lada1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Ville fred i Midtøsten være godt nytt for Ukraina? -
For glade amatører som meg, så har ChatGPT vært nyttig for å får frem momenter i en sak og som en ellers lett ville overse. Jeg har erfaring fra flere tvister både personlig og via andre. For oss amatører kan det være lærerikt å bruke ChatGPT når en prøver å systematisere en sak og få med aktuelle momenter. Det har noen ganger blitt til at en måtte lage mange utkast og finpusse slike forenklinger og så må en ikke gå i fellen å ta utgangspunkt i bare en av partene sin side. Og så kan det noen ganger være kjekt å bruke ChatGPT når en skal kommunisere en sak (nærmest som en avensert gramatikk-kontroll) der en får luket ut unødvend bruk av faguttrykk og vanskelige måter å si enkle ting på 🙂 Dette gjelder ikke bare juss men også andre fag.
- 64 svar
-
- 1
-
Mitt utgangspunkt var at slike "AI-systemer" for tiden bare kan fungere som et *hjelpemiddel* og en behøver ikke opphøye det til "sjefen". Slik "forfemmelse" blir bare en stråmann i denne diskusjonen, men det er fristende likevel å nevne her at også mennesker er tendensiøse og ikke alltid så "objektive" av seg. Slike AI-systemer kan ha tilsvarende svakheter som mennesker - men de kan kanskje brukes som et ekstra "filter" for å fange opp ting som det er verdt å påpeke i en sak og som ellers ble ignorert? Men finner du det ikke interessant (også for jurister) at for eksempel ChatGPT er god på medisinske diagnoser? Jeg ville føle meg tryggere dersom legen brukte "AI" for å få frem en "second opinion" som i prinsippet kunne motsi han/henne.
-
Takk for forsøk på seriøst svar. Ellers ble det mange stråmenn her i tråden 🙂
-
Det var ikke meningen å yppe til "språkstrid". Merk at en også kan kalle en spade for et "kunstig graveredskap" mens graving med hendene er "ekte", og en gravemaskin er kanskje enda mer "kunstig" eller "uekte" 🙂 ChatGPT og google Gemini han i hvert fall "svare". ChatGPT kan faktisk nå også utføre regnestykker som ikke er gjort før 🙂 Det var det smått med for kort tid siden. Jeg har også brukt ChatGPT/Gemini til å lage (originale) programsnutter/algoritmer og dette har spart meg for mye tid/penger. Så en kan vel si at ChatGPT/Gemini utfører noen slags kognitive prosesser eller kan støtte dette. Dette er ikke bare en "papegøye" selv om former for immitering ligger i bunn - men slik er det vel også med menneskelige kognitive prosesser. Når vi bedriver (manuell) matematisk symbolbehandling eller hoderegning - så er dette mye det samme som å kjøre en "automat". Vi "tenker" ikke vanligvis når vi sier at "+2=4! Ingen "gudommelig åpenbaring her". Det er uinteressant om vi kaller dette "kunstig" eller "ekte" og om systemene "forstår" noe. Kuleramme kan også være nyttig selv om den sikkert ikke "forstår" noe 🙂 En kan påstå at menneskelig innsikt/intelligens ikke er annet enn kjemiske/elektriske prosesser. Men da har man forstått lite. Intelligens er noe annet. Tilsvarende kan en si at "immiteringen" i enkelte språkmodeller ikke bare er "immitering" - selv om dette ligger i bunnen. Poenget mitt er ikke å drøfte kapasiteten til lett tilgjengelig verktøy slik som ChatGPT/Gemini slik dette er nå - poenget mitt er at det allerede er utviklet kognitive hjelpe-verktøy som kan være nyttige for kommende advokater og i rettslige prosesser. Spørsmålet nå er hvordan en best kan nyttiggjøre seg slikt verktøy - fordi det er tilgjengelig🙂 Generelt har vi neppe råd til å overse slikt verktøy. Så enkelt er det. Og flere og flere har forstått dette. Men var det ikke et godt tips til studenter å la AI-systemer "krangle" i antatte rettslige prosesser? En kan vel kalle dette "simulering" eller "øvelse" som en kan lære mye av?
-
Det har også jeg lagt merke til når jeg leker med ChatGPT som kan være god til å "trøste" 🙂 Et tips til juss-studenter som også vil sjekke ut mulig nytte av ChatGPT i for eksempel sivile tvister, er at en i en tenkt sak simulerer uavhengig utganspunktene til de involverte - altså at en får ChatGPT til "å krangle med seg selv". Slik kan en få frem aktuelle momenter tidlig i en prosess. Og så (som nevnt) er det et poeng å prøve å forenkle på forskjellig vis ved å representere usikkerheter. Folk (fremtidige kunder for advokater) vil komme vil å bruke slikt verktøy, og fremtidige advokater må sikkert forholde seg til dette og kan ikke bare "rynke på nesen" av slikt da kundene på mange andre områder blir vant til å bruke slikt verktøy. Dette kan sikkert sammenlignes med at leger opplever at pasienter har googlet sine plager og ikke bare sluker hva legen sier 🙂 Jeg har hørt om leger som har blitt stresset av dette.
- 64 svar
-
- 1
-
Jeg kan også bidra med filosofering omkring kognitive hjelpemidler som historisk ofte har blitt møtt med skepsis som kanskje yngre kan overkomme best. Jeg kan minne om at Sokrates i sin tid hadde sterke argumenter mot skrivekunsten: I Platons dialog "Faidros" uttrykker Sokrates bekymring for skrivekunstens innvirkning på menneskets hukommelse og læring. Han hevder at skriving kan føre til at folk stoler på skriftlige tekster i stedet for sin egen hukommelse, noe som kan svekke evnen til å huske og forstå dypt. Sokrates sier at skriving "vil skape glemsel i sjelene til dem som lærer det; de vil ikke bruke hukommelsen sin, men stole på det som er skrevet, og dermed minnes ting utenfra, ved ytre tegn, ikke innenfra, ved egen innsats". Videre påpeker Sokrates at skriftlig informasjon ikke kan forsvare eller forklare seg selv når den blir utfordret, i motsetning til kunnskap som er levende og kan tilpasses gjennom dialog. Han mener at skriving gir en overfladisk forståelse, hvor man ved hjelp av bokstaver vil få vite mye, men ikke lære noe. *Noe å tenke på for gamle innen juss-bransjen som har "ekte intelligens" som bare vil skades av "kunstige" kognitive hjelpemidler - og der de mener at juridiske prosesser bør være som et slags absurd teater der en trumfer sunn fornuft og en må bare godta at 2+2=5. Da må legfolk bare holde seg unna for de mestrer bare sunn fornuft 🙂 Var ikke dette morsomt? Jeg for min del ser materialistisk på tilværelsen. Jeg synes at kognivive hjelpemidler ikke er mer "kunstige" enn verktøy slik som spade og en hammer. Papir og blyant har vært mitt viktigste kognitive hjelpemiddel - men er det kunstig og bør defor unngåes?