Smule8o

Oljeproduksjon har aldri vært subsidiert. Skipsfart, ok. Men der var vi nok allerede store, og skattefordelene kom nok for å hindr massiv utflagging (eller å gjøre redere rikere) Strømproduksjon? Du tenker håpløs subsidiering av offshore vind? Janei, det er nå kjempelurt. Aluminium? Aluminiumsindustrien oppstod i Norge pga overflod av billig vannkraft. Dagens ordninger er ganske håpløse https://www.finansavisen.no/industri/2023/10/04/8039793/milliarder-i-statsstotte-gar-rett-ut-til-aksjonaerene Grundervirksomhet? Avgiftsfritak for miljørettede tiltak (slik som å bytte varebiler fra fossil til elektriske). Og dette har skapt en lønnsom elbilindustri i Norge? Nei, ikke det nei. Det var riktignok heller aldri målet da. Så en dårlig sammenligning. Enig. At staten skal velge vinnernæringer er håpløst naivt. Eventuell støtte kan gå til å unngå utflagging av eksisterende næring eller ting som er ansett som strategisk viktig. Støtte via NFI og annen kultrurstøtte er støtte til underholdning. Meg bekjent får ikke norsk spillundsti noe annen støtte? Vel, norsk film, scenekunst osv har mottat støtte i en årrekke. Det kan derfor kun sees på støtte for et underholdningsprodukt. Det er ingen grunn til at det skal bli noe annerledes med spill

Her kommer et ypperlig eksempel på en seriøs test med målinger vs svada fra den udugelige kulørte hifi-pressen. Børresen X3. Pris 120.000. Det setter forventinger til at dette skal være gode saker. Erins test viser at dette i beste fall er middelmådige greier med kraftige resonanser og store hull i frekvensresponsen: Lyder på 80Hz vil være nært 10dB høyere enn alt annet, og 300Hz 10dB lavere! Og et gigantisk hull mellom 2-4kHz i øvre mellomtone. Til 120 laken er dette nesten som skrot å regne. Hvilket som helst Sonos-produkt som har blitt lansert de siste 10 årene gruser dette (men Sonos er visstnok ikke "hifi"). Her er hele testen, både subjektivt og objektivt. Ser man på hva svada-publikasjonen Stereo+ har å si om saken så får man en annen historie. Der er konklusjonen: Kjapp og lett spillestill med resonanser i bassen som blir hengende igjen i rommet i en liten evighet? Det skriver også høy presisjon som et pluss ved den. Høy presisjon når lyder i store frekvensområder nærmest ikke gjengis? Og de gir den intet mindre enn full pott i kategorien ytelse/pris! Dette kunne man avslørt at er et i beste fall middelmådig men overpriset produkt men en måleapp på en iPhone. Men slikt driver de visst ikke med i Sterero+. Der er det bare mange ord og at alt er bedre enn alt annet i samme prisklasse som gjelder. https://www.stereopluss.no/boerresen-x3.6664151-356653.html

Ja, og hvilke suksesshistorier har vi å vise til der? I den senere tid kan vi vel nevne ymse batterifabrikker, en månelanding og andre pengesluk. Og er det sansynlig at spillindustrien blir noe mer lønnsom enn andre industrier? Har staten noe forhold til om dette blir en bra "investering"? Eller kan det tenkes at det hadde vært bedre å bruke pengene til å legge til rette for næringsliv generelt? Hva gjør spill noe unikt og annerledes enn annen utvikling av software og IT-produkter? Om man ser på verdens største software-selskap er det langt ned på lista før man finner noen som driver med spill. https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_the_largest_software_companies

Det Musk skal gjøre er vel ikke noe helt nytt sett med norske øyne. Allerede i 2012 ga vel Stoltenberg-regjeringen Hans-Jørgen Blomseth jobben som prosjektleder for forenkling av regelverk. Og i motsetning til Musk fremstår ikke han som helt bortreist. Og han har vel etter sin innsats der mye å si om hvor mye det sløses i det offentlige Norge. https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/87-000-norske-byrakrater-hva-hjelper-det-nar-systemet-er-fokka/o/5-95-1827501 Personfradraget kan alltids økes. Tja, hvorvidt svekkelsen av kronekursen er over er det vel for tidlig å si. Og forsetter den nedover blir det mer inflasjon. Sånn det ser ut per i dag kan det også virke som om vi må ha noe høyere rente enn andre for å holde krona sterk. Noe som kanskje ikke er heldig. Ja, spesielt straks covid-nedstengingen var et faktum tok hun helt av. Nå kan man alltids undres om det ikke hadde blitt det samme hadde noen andre styrt, siden dette var noe som stort sett ble gjort i hele vesten. Men det blir uansett bare spekulajsoner. Erna hadde ansvaret da uansett.

Ja, bla reduksjon i formueskatt er nå blant de tingene de fronter høylytt. Men det sier ingeting om hva som skjedde i 2013 til 2018. Det var da det var "ren" H og Frp regjering. Selvsagt. Men det er myyyyee en kan kutte. En kan også prøve å få den statlige delen av økonomien til å bli mindre så en kan få mer pivat næringsliv som faktisk betaler skatt. Noe de eventuelt virkelig burde fokusere på er å kutte den uendelige økningen av statsbudsjettet. Sist jeg så tall for 2025 var det snakk om 18% økning. Og dette før SV har fått noen kostbare gjennomslag. Det hjelper ikke å kutte skattene for de med lav lønn om en øker inflasjonen tilsvarende. På dette området har dog heller ikke Erna noe særlig bra historikk å vise til.

Vel, om det ikke er nok interresse i befolkningen til at de kan leve av det fra inntekter de gir kan de vel kanskje finne noe annet å ta seg til? Tviler kraftig på at engelskspråklige spill med norsk tekst er det.

Penger en bruker til bistand kan ikke helt uktritisk brukes innenrks dog. Det kan vel antas å være av de mindre inflasjonsdrivende tingene på statsbudsjettet.

Sånn som Dustborn gjorde i svært stor grad?

Men er det noe som tilsier at alt dette ikke hadde blitt noe av om de ikke hadde fått statsstøtte? Det kan så være, men er dette virkelig en kostnadseffektiv måte å støtte norsk språk på?

https://hoyre.no/2024/11/11/hoyre-vil-gi-atte-ganger-sa-mye-i-skattelette-neste-ar/ Selvsagt høy sansynlighet for valgflesk av ypperste sort, men de sier i alle fall det.

Har du noen historikk på når de eventuelt økte inntektsskatten? Vet at dagens regjering satte ned innteksskatten for lave og middels inntekter (noe som er en bra ting å gjøre i mine øyne), men hevet H og Frp den når de hadde makten? Det finnes MYE en kan kutte før en øker skattene. Dessuten mener jeg å huske at inntektene på formueskatt økte kraftig under Ernas peride selv om de reduserte satsen. Skal se om jeg finner en kilde på det.

Men var ikke formålet med norsk spillindustri å bevare norsk språk? Om et spill med engelsk språk og norske undertekster er utviklet i Norge eller et annet land er nå resultatet det samme. Mon tro om det finnes noen god oversikt der ute? Jeg tviler kraftig på om en betydelig andel av alle norskspråklige produksjoner har en betydelig andel av kostnadene dekt av staten.

Har H eller Frp ytret noe ønske om økt inntektsskatt?

Hadde det ikke da vært billigere å sponse norsk teksting av spill som uansett blir utviklet? Nesten alle poster er små hver for seg. Men mange bekker små osv. Blir det virkelig ikke produsert noe som helst norsk innhold uten betydelig statlig støtte?

Er det håp om at prosessen på sikt kan gjøres mer effektiv mon tro? Eller dett bare nok et dyrt grønt luftslott?

Er det statlig støtte som en nøkkelen til suksess for Svensk og Finsk spillindustri? Og tror du det er sansynlig at et eller annet statlig organ er flinke til å plukke ut prosjekter som fortjener støtte som kan lykkes?

Var ikke feks Dustborn (jeg har aldri prøvd spillet og har ingen formening om det) bare på engelsk? Og er feks statlig støtte til alskens 'smale' kunstrposjekter virkelig en kostnadseffektiv måte for å bevare norsk språk? Kan man ikke drive kulturarbeid uten statlig støtte? Og om det er noe folk faktsik synes er viktig, er det ikke da mer effektivt å gi det man bruker i støtte som skattelette, og la folk bestemme selv hvilke prosjekter som eventuelt er verdige å støtte?

Forstår virkelig ikke hvorfor staten skal sponse friditssysler og underholdning for voksne mennesker. Det være seg spill, kultur eller religion. Det eneste de bør sørge for er et ok tilbud til barn og unge.

Make polio great again!

Det er jeg enig i. Dog av helt andre grunner enn deg. Forøvrig legger jeg bare denne her: Det brune og mørkegrå er kull det oransje er gass. Sånn ser virkeligheten ut.

Om man stenger ned gassfeltene (noe som er en komplisert og kostbar prosess) er det heller ikke bare å åpne de opp igjen, Og hva med selskapene og folkene som driver de? Hva med signerte kontrakter om levering? Vi hadde straks blitt plassert i båsen "upålitelig leverandør", og der vil vi ikke være. Og hvordan går det med feks Tysk industri? Og vedien er nå bare nedgang i markedsprisen. EUs drøm om å klare seg uten gass er like urealistisk som at energiewende plutselig skal vise seg å ha vært lurt. Virkeligheten vinner alltid til slutt. De bør nok fokusere på å slutte å brenne så mye kull som de gjør først. Og da har man to alternativer, gass eller kjernekraft. Sol og vind kan aldri erstatte stabil produksjon.

EU er nok fullstendig klar over hvor avhengig av å selge gassen vi er. Vi har i praksis ingen andre å selge til i samme volum og til samme lave kostnad (siden mesteparten av eksporten til Europa går via rør, LNG er dyrt og logistisk vanskelig). Med det elleville offentlige forbruket vi har er vi svæært avhengig av de inntektene. De største kjøperne av norsk gass har i praksis ingen alternativer til det. Energiewende har vist seg å være feilslått, og det eneste som kan få ting på rett kjøl (massiv utbygging av kjernekraft) er ikke en gang på papiret. Alternativene til norsk gass er pdd. kostbar import av LNG.

Greia med Nordpools prismekanisne er at den er laget for å utnytte resurser maksimalt. Og det gjør den nok. Hovedproblemet er nok at vi har valgt å knytte oss tett til land som med åpne øyne har valgt elendig energipolitikk. Er avtalene for eksport lite restriktiv? Det er inngått massevis av avtaler om langtidsforsyning til ymse konsumenter i Tyskland i alle fall. Hadde ikke blitt overrasket om det hadde blitt et juridisk helvete for staten om de prøvde seg på noe. Dessuten, Statnett har meg bekjent bare 50% eierandel i de fleste forbindelsene sørover. Så å endre på forutsetningene for handel via de er nok ikke rett frem. Noe pennestrøk er det i alle fall ikke.

Økningen vi har sett i nettleien til nå er stort sett bare økt utbytte til eierne (altså stat og kommuner). De økte utgiftene for investeringer i nettet kommer på toppen av dette i nær fremtid. Så til nå kan det bare sees på som en skjult skatteøkning. https://www.nettavisen.no/okonomi/nettleien-skyter-i-varet-milliarder-gar-til-utbytte/s/5-95-2068235

Å kaste folk med dårlig råd under bussen virker å være akseptabelt innen enkelte områder. Man ser det samme med de som mener man må gjøre bensin og diesel enda dyrere for forbrukere. Dette til tross for at det knapt blir solgt en eneste ny personbil med forbrenningsmotor, og utslippfra personbiler på sikt er et løst problem. Det eneste man oppnår er å gjøre kjøring til et gode de som ikke har råd til en elbil som passer sine behov har råd til.