Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×
  
      
  
  
      
  

Smule8o

Medlemmer
  • Innlegg

    2 113
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Smule8o

  1. Det kan justeres. Lavere sats for boliger med dokumentert energiklasse A eller B, og høyere for alle andre feks. Eller så kan man innføre en ny "energiklasse-skatt". Men antar noe slikt ikke blir innført. Vanskelig å selge inn til befolkningen.
  2. Fordi det finnes ingen lokal frekvens. Frekvensen er som sagt mer eller mindre eksakt lik i hele vårt synkronområde som består av hele Norge, Sverige, Finland og deler av Danmark. Og det brukes til tider store resurser på å holde det sånn, da noe annet kan være katastrofalt. Heldigvis mye mindre kostbart enn på kontinentet, hvor kostnadene for stabilitet til tider er enorme. Om de så har samme grense for frekvensavvik for utkobling vil alle koble ut samtidig. Desverre fint lite på dagtid om vinteren. LCOE er en utrolig dårlig kost å bruke da den ikke inkluderer systemkostnadene. Og i følge NVE er heller ikke ikke LCOE for solkraft på store flate tak særlig mye lavere enn kjernekraft (avfallshåndtering inkludert) her på berget. Om man da også inkluderer at solkraft lett kan utløse store systemkostnadene blir bildet helt annerledes. Forstår ikke hva du prøver å si her
  3. Beviset er at de hopper elegant over alle problematiske sider. Nemlig utfordringer dette gir Statnett og at produksjonen i stor grad skjer når behovet ikke er tilstede. Pek gjerne på noe i rapporten om jeg tar feil, men jeg fant ingenting. De har kun sett på det byggtekniske og hvor mye energi det teoretisk kan gi ut fra byggene. Og den delen stemmer sikkert. Men er bare en liten del av det store bildet. Dette er langt nærmere en konspirasjonsteori. Dette er et ikke-problem. Du skrev at solcelleanlegg kobler seg ut automatisk ved frekvensavvik. Hele strømnettet i vårt synkronområde har nøyaktig samme frekvens til en hver tid. Så med den løsningen vil alle koble seg ut samtidig (altså ved store frekvensavvik). Løsningen på dette er da store anlegg som Statnett kan ha kontroll på, ikke mange små som "gjør som de vil". Innen elektro? Folk som har solcelleanlegg montert og driftet av energiselskap har ingen forhold til disse problemstillingene. Det er Statnett, lokalt nettselskap og eventuelt selskaper som drifter det som har det.
  4. Fordi det knapt nok produserer en ting når man faktisk har bruk for det. Det ser vi allerde i dag i Tyskland. Og det med å spare på magasinert vann, på slutten av sommeren er vannmagasiner over 80% fulle. Mange kan uansett ikke fylles mer opp pga krav til vannføring, mens noen kan fylles litt mer opp. Problemet er at man på sikt vil behøve mer effekt når behovet er størst, på vinteren. Og da er solkraft temmelig ubrukelig. Dermed kommer kostnaden på å bygge noe som gir effekt når behovet er størst i tillegg. Solceller er genialt i land hvor sola skinner når man uansett har størst behov for strøm. Spesielt i land med stort behov for air conditioning. Men det er ingenting å legge store resurser i her på berget. Spesielt ikke å gjøre bygging enda dyrere enn det allerede er ved å påby det. Det er ingen hensikt i å bruke masse penger på noe som uansett ikke hjelper oss til å nå målene. Og toget for å nå de har uansett gått. Å bare kaste penger på noe for "å gjøre noe" er meningsløst. Det er bedre å bruke ressursene på å gjøre ting riktig med en gang. Selv om det tar lengre tid. Og angående folk som har solcelleanlegg privat og er kjempefornøyde kjenner også jeg noen sånne. En ting de har til felles er at ingen av de klarer å sannsynliggjøre at det er noe de faktisk vil spare noe særlig på det. Og om så er tilfellet er det pga ymse subsidier. Det har heller absolutt ingen forhold til utfordringer og kostnader dette skaper med hensyn til nett, da det alltid er et energiselskap som styrer den delen. Det er stort sett entusiaster som gjerne vil "bidra" etter min oppfatning
  5. Man skal vel helst ikke befinne seg i mellom noen av høyttalerne og mikrofonen. Om man feks fester mikrofonen på nesa vil hodet blokkere lyder fra bakhøyttalere og det blir dermed overkorrigert for det. Oppå hodet blir for høyt. Enn så lenge det er fri sikt mellom høyttalere og øre blir vel å ikke være i nærheten "minst feil" skulle man tro.
  6. Ja, det et faktisk ikke helt innlysende første gangen man gjør det. Men når du først har den lagret behøver du ikke kjøre ny målerunde om du ikke har endret åpen høyttalerenes plassering, større endring i møblering o.l. Det er også lurt å lage en kopi av målingen inne i appen, så har du alltids originalen å gå tilbake på om du skulle trykke deg bort. Når det kommer til plassering av mikrofonen er det greit å følge guiden. Men mange oppnår bedre resultat med å bruke noe mindre avstander fra første posisjon. Type 30cm til hver side eller noe i den dur. Men her finnes ingen fasit da alle rom er forskjellige. Det viktigste er at mikrofonen er ca i ørehøyde.
  7. Om du får satt delefrekvens 80Hz på høyre, venstre og center så er de per definisjon "small". De har vel kanskje endret litt på dette på nyere receivere når jeg tenker meg om. Det er heller ingen skam å skru opp nivået på subwoofer etter Audyssey. Den setter den veldig lavt som standard. De fleste setter den opp minst 3dB. Mange mye mer. En annen ting du kan prøve er å skru ned hvor langt opp i frekvens Audyssey jobber. Det forekommer at det gjør mer skade enn nytte i øvre frekvenser. Prøv å begrense til noen hunde Hz under frequency range i appen. Må gjøres for både front og center i så fall, og det må sendes til receiver på nytt. Det er også nesten alltid lurt å skru av midrange compensation for alle høyttalere. Gjøres også i appen.
  8. Høres ut som om fronthøyttalerne dine har blitt satt til large? Det er sjeldent fordelaktig. Prøv å sette de til small, delefrekvens på ca 80Hz og juster heller nivået på subwoofer opp etter smak og behag. Subwoofer spiller bass med mye mindre forvregning enn små høyttalere. Om du går inn under Audyssey på menyen så skal du se det der. Altså at det ikke står off. Audyssey er på som standard
  9. De vil oss ikke nødvendigvis vondt. Tror oppriktig de fleste på Stortinget handler av god vilje. Men rett som det slår idealisme kombinert med inkompetanse til. Type godkjenne enorme eksportkabler til dysfunksjonelle strømmarked. Skattepolitikk som jager vekk store mengder kapital og investeringsvilje. Skattepolitikk som gjør leie av bolig skamdyrt. Osv
  10. Fakta er vel heller at man vet ikke hva som vil gjøres for å oppnå dette enda. Det er en bitteliten sjans for kraftig pisking for å få folk til å oppgradere. Men det virker ikke særlig sannsynlig at målet om 16% reduksjon i forbruket innen 2030 kan nås. Hva som skjer når man i 2030 ser at vi ikke en gang er i nærheten blir spennende å se.
  11. Ikke bare pøse inn penger på, men faktisk pålegge folk og bedrifter å installere det på nye bygg
  12. Forøvrig er det ingenting å se til den meldte kraftige økningen i strømforbruk her til lands.
  13. Ja, sol og vind kan begrense nedtapping av vannmagasiner noe, men ikke all verden. Men i motsetning til sol har vind faktisk ok produksjon på vinterstid. Så lenge den står på land behøver det ikke å bli dyrt heller. Men pga mangel på forutsigbarhet kan ingen av delene benyttes til å øke tilgjengelig effekt. Men én ting hele landet har til felles er veldig få timer solskinn på vinteren. I Tyskland er produksjon på vinterstid 1/10 av sommeren. Og de har lysere vintere enn oss. En graf! Men hva viser den?
  14. Det er helt vanlig å bestille rapporter fra konsulentselskap som understøtter det man ønsker å oppnå. Selv om sånne rapporter som regel (men ikke alltid) er ok når det kommer til fakta så lar man naturligvis være å gi problematiske områder særlig oppmerksomhet. Tok en kikk på rapporten du viser til, og det var det stort sett bare konkludert med at utfordringer med nett må Statnett bare fikse. Uansett kostnad. Og det er logisk nok, da de ønsker å selge solceller. Langt fra gratis. Men pdd er det eneste utslippsfrie alternativ som faktisk produserer strøm når man har bruk for den. Ikke bare når det tilfeldigvis er sol eller vind. Pdd finnes det ingen gode og økonomiske former for lagring som monner. Det var det nå du som skrev. Altså at det skal kobles ut ved frekvensavvik. Frekvensen er lik i hele det nordiske synkronområdet, så da vil mye koble seg ut ved avvik. Dr. Ing. Knut Styve Hornnes fra Statnett forklarer mye av problemstillingene med uregulerbar produksjon om du tar deg bryet med å se denne: https://www.tekna.no/fag-og-nettverk/energi/energibloggen/uregulerbar-kraft--en-utfordring-for-kraftsystemet/ Få store anlegg kan Statnett forutsi og til og med til en viss grad styre. Masse små private er helt bingo, og på forskjellige steder i nettet. Umulig å forutsi. Har generelt høy elektrokompetanse, og jobber med invertere i det daglige(dog mest mot motorer, generatorer og batteri). Hva med deg?
  15. Prøvd den nye store hypen, Audyssey One? En tysker som har lagd et script som fikser en del av Audysseys svakheter, spesielt når det kommer til integrering av subwoofer. Har igrunn ikke prøvd selv enda, da det fortsatt er "work in progress" og det skrives side opp og side ned på Avsforum. Og har igrunn ikke tid til å henge med for tiden.
  16. Grei guide for oppsett av Audyssey på Denon. Greit å koste på seg 20$ på MultEQ appen. https://www.sigbergaudio.no/blogs/news/audyssey-room-calibration-common-mistakes
  17. Min ville gjetting er store dyre dipoler. Selvsagt ellevill gjetting basert på at der er et stort 8-tall.
  18. Vel de skriver "our most revolutionary high end products", så kanskje naturlig å anta at det blir dyrere greier? Eller?
  19. Et konsulentfirma som har lagd en rapport på bestilling for en bransjeforening ved navn Solenergiklyngen. Jadda, nøytrale saker. Garantert. Og meg bekjent har de først og fremst sett på hva man faktsik kan stable på ymse tak rundt omkring. Ikke hvilken betyding dette får for systemkostnader i strømnettet. Det er det tross alt noen andre som skal betale. Så masse produskjon som plutselig kobler seg inn og ut i hytt og gevær. Det gjør nok jobben til Statnett enklere ja. Skal man bygge solkraft i noe særlig skala må det i alle fall være store anlegg som inngår i Statnetts beregninger. Og så vidt meg bekjent er det ingen som hindrer noen å gjøre det i dag. Problemet er at strømprisen allerede er lav når sånne annlegg har mye strøm å tilby, ergo dårlig lønnsomhet.
  20. Problemet med kablene er at det ikke er særlig mye å importere på vinterstid når vi har bruk for det. Det er en grunn til at prisene er så høye som de er på kontinentet til tider. Og landene på andre siden av kablene knuser stort sett på med mer av det samme (som ikke nødvendigvis produserer særlig når behovet er størst), så det er ikke stort håp om bedring. Og at vi ikke når klimamålene for 2030 var nå noe alle med bittelitt kontakt med den virkelige verden visste lenge før Tåkefyrsten og Barthemannen økte målet fra 50 til 55% reduksjon. Og de to fremstår som ypperlige eksempler på folk som mangler kontakt med den virkelige verden til tider. Produserer mye når man ikke har bruk for det og er et mareritt mtp frekvensstabilitet. Medfører også store skjulte kostnader.
  21. Det er fordi en stor andel av befolkningen alltid stemmer Høyre eller Arbeiderpartiet. Hadde ingen stemt på dem hadde de hatt ingen inflytelse.
  22. Hvem har valgt politikerne? Folket. Så dette er tydeligvis noe folk ønsker.
  23. Heldigvis tyder ting på at dette ikke er så effektivt i praksis som russerne hevder (noe som ser ut til å gjelde det meste de lager). Amerikansk luftvern utviklet på 70-/80-tallet skyter ned russiske hypersoniske missiler i Ukraina. https://www.defenseone.com/technology/2023/09/what-ukraines-shoot-down-hypersonic-missile-patriot-says-about-future-weapons/390498/
  24. Det skumle er at det virker som om mange tror at man slipper å betale om staten tar regninga. Hvor får staten pengene fra? Hint: Det begynner på s og slutter på katt.
  25. Er klar over at Stanley er i den billige enden, men de har i det minste pleid å levere produkter som i det minste er egnet til oppgaven den er skapt for. Det kan ikke sies om denne rakkeren: Faktisk lå sagbladet løst i eska det kom i uten annet enn tynn plast som beskyttelse. Sammen med masse løse deler. Ikke rart det blir uskarpt da. Desverre var jeg ikke i stand til å finne noe som helst tisvarende i tilsynelatende høyere kvalitet i noen fysiske butikker her jeg bor i alle fall
×
×
  • Opprett ny...