Hammeren88

Det var veldig leit å høre. Har ikke så mye tips og råd å komme med, utover at jeg alltid syntes det er lettest å spille med åpne kort, som gjør det lettere for andre å møte deg med forståelse. Ønsker deg lykke til i en krevende tid.

Spennende, gleder meg til å teste 😊 håper på de første cod spillene snart for litt skikkelig nostalgi.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det som skrives i media og her. Jeg vil gjerne dele hvordan jeg opplevde mine 7 år i barneskolen. Generelt har jeg møtt veldig mange hyggelige barn og flotte foreldre. Jeg har fått gode relasjoner med begge parter i 95% av tilfellene og følt at jeg har gjort en god og viktig jobb. Så er det de andre 5%... De siste 1,5 årene av min tid som lærer slet meg ut. Jeg møtte umotiverte barn, frekke og rett og slett uinteresserte. Arbeidsdagen gikk stort sett med til å holde orden i krevende klasser, og hvis noen fikk lært noe, var det et mirakel. Arbeidsdagene var preget av kaotiske timer hvor elevene brukte 10-15 minutter på å komme inn fra friminutt, bråkte og skravlet, og aldri gadd å åpne en bok eller Chromebook. Hvis du "pushet" dem, fikk du bare beskjed om hvor du skulle dra og hva du skulle finne på der med moren din. Som regel dreide det seg om 3-4 gutter som i varierende grad skapte og deltok i kaoset. Stort sett hadde jeg klassene alene og var på gråten flere ganger fordi jeg følte meg så frustrert og maktesløs. Til slutt orket jeg ikke bry meg. Hva er vitsen med å planlegge undervisning i en time når du er heldig om du får 15 minutter med bra arbeid? Det var ingen hjelp å få fra kolleger eller ledelse (de slet like mye). Skolen hadde ikke råd til vikarer, så rektor og ledere var vikarer, og bare det å finne en leder var et lykketreff. Elevene hadde ingen respekt for noen, og det var ingen konsekvens skolen kunne gi som virket avskrekkende. Selvsagt prøvde vi belønning også, men det var heller ikke mye hjelp i. Den siste dagen i sommerferien våknet jeg opp med at rommet bare spant, og jeg kastet opp. Dette ble starten på 2-3 måneder med utmattelse, svimmelhet og kvalme. På grunn av pengemangel måtte jeg undervise to trinn samtidig (6. og 7. trinn), noe som gjorde både planleggingen og utførelsen av timene veldig krevende. Som regel endte jeg opp med gruppearbeid hvor elevene ikke produserte noe fornuftig. Gjennom de 7 årene jeg jobbet i skolen merket jeg at elevene tok egen læring mindre og mindre seriøst. Et eksempel fra gruppearbeidene hvor jeg hadde to trinn, var et prosjekt hvor en jentegruppe konkluderte med at krigen i Ukraina startet fordi Putin ville ha flere strippeklubber der. Så var det spesielt en elev med ADHD som løp rundt i timene og kastet gjenstander rundt. Klassen lå 2-3 år bak pensum på grunn av denne oppførselen. Til slutt klarte jeg faktisk ikke å komme på jobb mer, kroppen sa bare stopp, og jeg ble sykemeldt med stress i en alder av 33. Det er så mye mer jeg kunne ha sagt… Heldigvis har jeg funnet en ny jobb og er ikke lenger lærer. Jeg jobber mer, har mindre ferie, men trives mye bedre og har ikke vært sykemeldt siden. Det er så mange ting med lærerjobben jeg endte opp med å hate og mislike. Men for meg var det de krevende elevene og maktesløsheten ovenfor disse, snarere enn foreldresamarbeid og arbeidsmengde, som "knakk" meg. Jeg ville ikke råde noen til å jobbe i skolen før det gjøres store endringer. Elever som ikke kan oppføre seg, må få konsekvenser, ikke individuelle avtaler og belønninger. Jeg er far til to gutter i barnehagen og undersøker privatskoler for at de skal få slippe den nye, moderne norske skolen.

Jeg vil også nevne dette med støy. Det kan være litt lyd fra en stasjonær. Men jeg gav opp gaming laptopen på grunn av støyen. Ville koble den til tv-en for å kunne ligge på sofaen å spille, men kunne ikke høre lyd fra tv-en på grunn av viftestøy. Dette var en dyr maskin, men viftene gikk 24/7, også når jeg bare brukte nettleser etc... Ble så plagsomt at jeg valgte å selge den.