Milhouse85

Uproblematisk. Du styrer elevene. Om du ikke vil de skal sitte på kontoret ditt, og glo på skjermen din. Så får du finne et-eller-annet relevant de kan drive med. Det er alltid noe de kan lese/gjøre/drive med. De skal lære! Ikke overvåke/observere deg. At du har så mye rettigheter når det gjelder dette, tviler jeg på. Ser ikke problemet i det helet tatt skal jeg være ærlig. Du kan jo i grunn plassere de i et hjørne med fargestifter og ark, og be de tegne noe relevant. I teorien. ;P Jeg ba "mine" elever, om å vaske bilen min og stikke på Rema og kjøpe lunsj. I den tiden jeg holdt på med slikt. Kjekt med noen lydige assistenter som du kan befale rundt.

Kontoen din blir ikke "fryst" uten videre. Jeg hadde selv en, hmm, kall det konflikt med DNB grunnet uenigheter. Endte opp med at jeg ble oppsagt som kunde, men fikk to måneder på å "avslutte alt". De sendte meg mange brev, med varsel om stengning. Handler nok mest om hvitvasking. DND/Sbanken er kjent for å være litt mer "hard core" på dette, særlig når det gjelder krypto. Har selv hundrevis av tusen overført gjennom min nåværende bank og Revolute o.l. Aldri fått lignende epost/brev. Dette handler om hvitvasking - garantert. Og ikke skatt! Dersom det var skatt, så ville du fått brev fra Skatteetaten og ikke DNB. Er nok bare en rutinebasert sjekk/kontroll. Helt uproblematisk. Som andre skriver her inne; bare skriv til banken slik det var. De kan ikke forvente at du har aktive kontoer åpne etter fire år. Min erfaring (bortsett fra når det gjelder DNB) er at de godtar enkle, logiske svar - nokså greit. Jeg har stort sett fått tilbakemeldinger som: "Takk for info" - og thats it. Uten videre oppfølgingsspørsmål. Det handler vel mest om at de bare vil ha et slags tilsvar fra deg. Men jeg hadde uansett byttet bank.

Det har lite med Ukraina å gjøre. Selv lenge før krigen, har Russere et rykte på seg for å være nokså "brautete" og lite respektfulle på ferie. Der de slipper alt av hemninger, og det høy konsumering av alkohol. Det er også stor avstand i kultur og sosiale normer, som gjør en tilnærming til Russere nokså vanskelig. Dersom man ønsker å ha et godt "naboskap" med de man deler hotell med... Av egenerfaring, er Russere og Briter de jeg MINST ønsker å dele hotell med.

Finn Reiser fungerer bra. Samleside for alt av charter. Eventuelt ticket.no. (Bare pass på å bestille direkte fra charter-selskapet). Du skriver "i ferien" - snakker vi fellesferien i sommer? Da blir det nok dyrt. Siden dere er såpass mange, 6 stykker. Så tror jeg det hadde vært best å kjøpe flybilletter og opphold separat. Alicante er en by med hyppige fly fra de fleste byer i Norge. Samtidig er det nokså billig å leie et helt hus/leilighet med privat svømmebasseng og full pakke. Ta leiebil rett fra flyplassen til leiligheten, og stopp på Mercadona (supermarked) på veien - og fiks maten selv. Så kan dere ta bilen på "ekspedisjon" ila dagen. Leilighet kan du booke enkelte på Airbnb eller tilsvarende (sjekk referansene). Mye bedre enn et charter-helvete-hotell-styr med trange hotellrom og sure tenåringer. ;p

Jeg er enig i at en konflikt kan handle om manglende forståelse og forsoning. Men det blir for enkelt å si at man skal "forsone seg med sin egen bitterhet." Mange, meg selv inkludert, har innad i en familie blitt utsatt for langvarig urett. Det kan være omsorgssvikt, misbruk, vold, utroskap eller andre tillitsbrudd. Det kan også komme av sykdom, avhengighetsproblematikk eller andre lidelser. + + + Ta meg som eksempel. Jeg kommer fra en svært dysfunksjonell familie. Min egen mor misbrukte tabletter i svangerskap med meg, samtidig som hun ble utsatt for vold av min far. Og på topp av det - var hun misbrukt seksuelt av sin egen stefar som barn. Alt dette, gjorde at hun dessverre var svært uegnet som mor. Så barnevernet flyttet meg over til far, som var en voldsmann som "ga faen". Derfor var ikke oppvekstkårene mine helt ideelle - mildt sagt. Og jeg kan jo være bitter på min mor, for å at hu knasket piller og ødela ting for seg selv. Eller skal jeg skylde på denne stefaren som aldri ble dømt og tatt for systematisk voldtekt av et barn? Og hvorfor gjorde denne stefaren dette? Har han en "unnskyldning" for sin atferd? Skal alle bli tilgitt på løpende bånd? Kontakt med egen familie i voksen alder ble tyngre og tyngre for min del. Mye grunnet det du selv skriver - mangel på forståelse og urettferdig behandling. Men allikevel, har jeg forsonet meg med dette. Og tilgitt, og lagt bak meg all bitterheten. Selv om det var en lang prosess. Du har plikt til å elske dine barn, men dine barn har ingen plikt til å elske deg. - Leste jeg i en bok for lenge-lenge siden. Og ja - hvorfor skal jeg absolutt tviholde på en familiekontakt. Tviholde på en kontakt med mennesker som har gjort meg urett, utsatt meg for vold og en rekke andre ting. Er jeg bitter fordi jeg tenker slik? Neppe. Det å ta på seg "smile-maska" og bli konstant påminnet dette, gjennom å opprettholde en slik relasjon er ekstremt slitsomt og utmattende. Det koster rett å slett mer enn det smaker. Jeg (rettere sagt vi) har i årevis forsøkt å forstå hverandre. Men; jeg føler - for å si det brutalt - at manglende intellektualitet og innsikt, hindrer til dette. Og hvorfor skal jeg fortsette å bli "straffet" - også i voksen alder? Nei; så valgte jeg omsider - etter å ha tenkt i mange år - å bryte alle bånd med min biologiske familie. Jeg kan velge å være bitter. Det er jeg ikke. Allikevel, er det vondt å vite at jeg er den "onde" - sett fra deres ståsted. Men det får jeg vel bare leve med. Dette er vel en av de bedre livsvalgene jeg har tatt. Noe jeg ikke angrer noe som helst på. Så jeg er uenig i at - "I det store og hele så ligger fokuset som enkelt-individ på å forsone seg med sin egen bitterhet". For selv om man som enkelt-individ forsoner seg. Hjelper ikke det - dersom man ikke har blitt forstått. Da vil konflikten alltid ligge der å ulme under overflaten. Og før eller siden igjen ta fyr og blusse opp. Noen ganger må man bare forsone seg med at en eller flere man har rundt seg er noen idioter. Så brutalt som det kan høres ut som.

Da må du nok grave i hvert enkelt land sin historie. Dette lærte jeg på grunnskolen: En grense blir satt for å tydelig avgrense et område fra et annet - av sikkerhetshensyn, kontroll og regulering av handel og immigrasjon, for å fordele ressurser, skille mellom ulike etnisiteter og kulturer. Kort oppsummert: For å skape orden. Afrika ble delt inn som et "kakestykke" grunnet kolonisering. Balkan har en veldig spennende og sær historie; om hvordan de ulike landene ble "stykket opp" etter at Jugoslavia falt. Jugoslaviakrigene er jo et godt eksempel på hvor galt det kan gå - dersom man ikke sikrer orden ved hjelp av geografiske soner, eller landegrenser om du vil. Bosnia er jo fremdeles et kaos av Albanere, Russere, Serbere og Bosniere som ikke klarer å samarbeide og bli enige om, grunnet en kaos av uenigheter. Men sånn blir det ofte, om det er "fri flyt" av immigrasjon der forskjellene blir for store til å samles om en felles agenda. Ellers er det masse rare og spennende historier om hvordan grenser oppstår. Blandt annet Caprivi-stripen i Namibia (https://snl.no/Caprivi-stripen) https://www.youtube.com/c/geographynow/videos Her er en bra Youtube-kanal som "skummer overflaten" på hvert enkelt land. Anbefales.

Måtte ettergå dette. Du har helt rett, selv om det finnes mange kilder på det motsatte. Selv ChatGPT mente "China Export" og CE var tilfelle. Men det henter vel bare info fra Google, slik jeg gjorde. Måtte på Wikipedia og CE for å finne hele "historien". Deilig å ta feil av og til. Takk for irettesettelsen... edit: ahh, ser nå du også lenket til wikipedian jeg nevnte. Bra! Da slipper jeg gjøre det. ^^

Jeg hadde brukt bilen som normalt. Så lenge du ikke kjenner noe helt vesentlig galt på kjørekomforten. Med mindre det er helt ekstremt høye skrapelyder eller noe som skaper røyk, lekkasje eller gjør at bilen går unormalt. Kanskje er det hjullagrene...

"In 2006, China created a logo for its exports, China Export, whose font and size are similar to its European counterpart. It was designed to compete fraudulently with the legitimate CE marking and circumvent controls. In this way, the Chinese logo prevents China’s products from getting assessed to find out whether they meet the requirements set by the European Economic Area, which in turn leads to confusion among EU consumers." Kilder: https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/E-10-2024-001996_EN.html https://www.hqts.com/differences-between-ce-conformite-europeenne-and-ce-china-export/ + 1000 andre som du enkelt finner på Google. Dette er velkjent - og langt i fra en myte.

Har du noe å skjule? Hvis nei; Slapp heleeeeelt av. (Eller gå til fastlegen og fortell at du har blitt paranoid.) Hvis ja; Se på FLUS på NRK. Med tanke på politiets små ressurser, skal det mye til før de gidder å iverksette spaning på folk. Ekstremt mye. Da snakker vi drap, eller annen alvorlig krim. Og disse folka gidder garantert ikke å poste "bekymringer" på Diskusjon.no. Så jeg er 99,9999% sikker på at dette bare sitter mellom øra dine.

En bitteliten elbil i Nordland/Troms og 1250 km pr mnd? Tvilsomme greier. Jeg hadde heller kjøpt en god gammeldags dieselbil med firhjulstrekk. Det får du fint for 25000. Så er det bare å "kjøre den i stykker" til eu-godkjenningen går ut. De fleste med kredittverdighet får 25000 på kreditt. Selv uten sikkerhet og fast inntekt.

Hadde et lignende problem. Jeg marinerte den inn med Ferro-Bet over et par dager. Så gikk jeg over med en Dremel 3000 og en slipeskive. Brukte et verktøy med "bøyling slange" som lot meg kommet til uansett hvor jeg var....

Bordeaux er en veldig fin by. Har vært der tre ganger - da det har vært startpunktet for mine pilegrimsturer i 2019, 2021 og 2024. Bare å glede seg.

"Skikkelig kjærlighet" finner du mest sannsynlig ikke på en svipe-app. Skal det absolutt være over nett, hadde jeg heller valgt en mer profesjonell nettside designet for mer seriøs nettdating. Slik som sukker.no og match.com.

yay! ^^

For å si det på en enklere måte: En psykolog gir deg bedre selvinnsikt. Bedre selvinnsikt, gjør det enklere til å ta gode rasjonelle valg i hverdagen - til det bedre. Alle som går til psykolog, vil få noen "aha-opplevelser" i form av økt selvforståelse. Og det er gull verd!

https://no.getaround.com/ Du leier fra privatpersoner. Forsikring og alt er inkludert.

Finn.no

Er selv rundt 40. Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg tenker du selv må vurdere hvor langt du "gidder" å tøye vennskapet. Jeg tenker også, at historien gjennom årene har litt å si. Dersom vedkommende du nevner, som sliter med fysiske og psykiske plager har støttet deg i en tung periode i livet. Så er det naturlig at du er der for han, selv om det koster mer enn det smaker. Et solid vennskap - som er litt mer en overfladisk hverdagspreik - innebærer en forpliktelse om å være der, også i perioder de er "lavt nede". Folk i dagens samfunn tar litt for lett på relasjoner. Der har vi mye å lære fra andre kulturer. En annen typisk norsk greie, er at man istedenfor å gå til konfrontasjon bare "slår opp" og går sin vei, eller ghoster som ungdommen kaller det. 😜 Jeg syns det hadde vært helt på plass å gått hardt til verks, og konfrontert denne lystløgneren med at han faktisk er en lystløgner. Og spør rett ut hvorfor han driver på slik. Og det er ikke noe du gjør over en tekstmelding. Så kan det gå to veier. Og en helt naturlig vei, er jo faktisk at vennskapet bryter opp. Men det er jo også noe du har i tankene. Så da tenker jeg du ikke har så mye å tape. Jeg har selv "slått opp" med det jeg vil omtale som en av mine nærmeste venner. Utrolig trist. Jeg brukte ganske mange timer på å forsøke å bli forstått, og at vedkommende skulle se hva jeg så. Men til slutt ga helt opp - og sa takk for meg, og "slo opp" med vedkommende. Men - du skylder en god kompis å faktisk ta den praten! Selv om det kan være ubehagelig. Å bare finne seg i ting, er dessverre en ting mange voksne gjør i dag Er man mer ærlig, direkte og "brutal" om man vil. Så vil man nå lengre mtp relasjoner og vennskap. Men da bør man ikke bare la det surre å gå i mange år heller. Men ta det der å da. Så er det vanskelig for oss i den alderen; dersom vi ikke selv har egne barn og familie. Det er "enten eller" - føler jeg. Du finner deg ei dame, får barn - også blir plutselig hele livet snudd opp ned og formet inn i denne familie-bleie-boble. Og de som står utenfor, er gjerne de litt smått "sære" som av ymse årsaker har valgt en annen vei, eller ikke klarer å tilpasse seg hva som samfunnet forventer av deg. Jeg syns også det er helt innafor å gi beskjed om at du ønsker mindre kontakt. Kanskje spesielt på meldingsfronten, da det kan bli litt pågående med daglige meldinger. Og det høres for meg også litt spesielt ut, når man snart er 40. Er du heldig, får du en melding av meg hver andre uke. 😜 Det er godt nok det!

Skadelig å bruke? Neh.... Med mindre du ser tåkete, får hodepine eller andre plager. Mitt inntrykk med disse optikerkjedene er at de "dyre" merkestedene, slik som Interoptik, Synsam og lignende gjerne skal selge deg en masse unødvendige greier. Jeg ble selv "lurt" til å kjøpe progressive briller hos Synsam. Endret siden til enstyrke-glass, men disse ble ripete og stygge etter kort tid. Derimot ble jeg med min samboer til Specsavers. Og jeg ble ekstremt positivt overrasket over servicen de tilbydde. De frarådet faktisk de dyrestene glassene de hadde, selv om vi spesifikt spurte etter disse. Og fikk til svar at det var helt unødvendig. Så samboeren fikk et par briller mer korrigering for skjeve hornhinner, styrke og full pakke til rundt 1000-lappen. Som hun er knallfornøyd med.... Og jeg har briller fra Synsam til 5000+ som er dritt. Hvis du kan, hadde jeg nok valgt Specksavers + helt ordinære lesebriller. Og gått vekk fra de dyre merkevarekjedene.

https://maps.app.goo.gl/EGsEvMzEn8KrKyTr7 Her kan du stå så lenge du vil. 1,5 km fra biblioteket.

Ofte er behovet for å gli forstått og sett - kanskje det viktigste av alt. Det er sjelden folk som "sliter" har lyst på gode råd, tips til hjelp, eller verst av alt - bli fortalt hva man skal gjøre. Kunsten som "motpart", er å stille de rette spørsmålene som får den andre til å "selv" bestemme/avgjøre/komme frem til hva som er riktig. Man speiler seg selv hos andre, og den som lytter og "hjelper" vil ofte selv ta av egne erfaringer i et forsøk på å forstå. Dette kan være veldig vanskelig for en mor, som tilhører en annen generasjon. Som har en helt annen historie. Og som også har vært med på å oppdra og "lære deg opp" som barn. Da føles det veldig personlig, nært og nesten selvpåført direkte - altså; i den forstand. At dersom barnet "mislykkes" - så vil en mor også ofte oppfatte seg selv som mislykket, da hun er direkte part / og en del av deg. Satt på spissen. Og der oppstår ofte munnhuggeriet. Uoverstemmelser, uenigheter og i mangel av et godt språk. Ender det gjerne med passiv aggressive undertoner, ubevist manipulering, "blikking" og mye annet rart. Det er nok svært få som kan snakke med sine foreldre i godt voksen alder om "alt". Det forutsetter at man bygger et vennskap, eller en "ny" relasjon som voksen. Det er ikke umulig. Men det er nok noe det færreste av oss gjør.

Det fungerer svært dårlig på internett. Og særlig på forum og lignende. Ta deg en bolle. Her får du gode svar; fra folk som tar seg tid til å sette seg inn i din situasjon. Da syns jeg heller du skal vise litt respekt tilbake enn å fyre løs kanoner her og der. Det er veldig mange på 38 som er jomfru og som ikke har kysset noen. Så ikke rart folk tar det seriøst. Noe jeg også gjorde.

Her er det et stort gap mellom behov og forventning. Du ønsker bekreftelser, "trøst" og forståelse fra din mor. Når du ikke opplever å få det, så går du til motmæle - og skriver: "Min mor forstår ikke en dritt". Noe som, etter min personlige mening, er respektløst. Fordi du kan rett å slett ikke forvente å bli forstått hele tiden. Og der har vi rommet mellom behov og forventing. Du skriver jo det selv. Din mor og far har vært gift lenge, og forstår ikke hvordan dating-kulturen i dag fungerer. Samtidig er du uerfaren og usikker, på tross av alderen din - og det skaper nok også litt "støy" mellom deg og din mor. Jeg syns også det er barnslig å unngå besøk, og komme med falske unnskyldninger som at man er syk eller ikke kan. Bare fordi man ikke får de bekreftelsene man ønsker. Når man er 38 år. Gjør man rett å slett ikke slikt. Da er det mye bedre å være ærlig. Så får du heller akseptere at du ikke får den bekreftelsen du ønsker. Og som @Neffi nevner. Det å ha et bekreftelsesforhold til sin mor når man er 38 år - er ikke sunt. Noen ganger er det helt greit å ikke "forstå hverandre". Man trenger ikke bli uvenner på grunn av noe slikt. Og ja; følelser kan være altoppslukende og ta mye energi og krefter fra hverdagen. Kanskje spesielt om man ikke har så mye erfaring rundt dette. Full forståelse for det. Men da er det mye bedre å få emosjonell støtte fra venner, helst på samme alder eller som er i samme "klubb". Det å få trøst fra mammaen sin er litt rart, når man er godt voksen. (Er selv 39 år... og "sluttet" med den slags når jeg ble 18.)