Med forholdsregler antar jeg du mener prevensjon, evt. mangel på sådan?
Jeg er enig i at hvis kvinnen ikke brukte prevensjon, har hun seg selv å takke, men jeg syns likevel det burde være helt og holdent opp til henne om hun vil beholde barnet eller ikke. Siden det er hennes kropp som må bære frem barnet.
Hva angår menn som ufrivillig blir fedre, så blir det en slags gråsone. Men såvidt jeg husker er det fullt mulig å fraskrive seg farskapet hvis mannen absolutt ikke vil bli far og kvinnen vil beholde barnet. Hvis det er eneste mulighet for mannen og han ikke vil bli/være far, så får det nesten bli sånn.
-----
De fleste kvinner som ønsker å bli mor går gjennom graviditeten med glede eller i det minste holder ut de fysiske plagene. Hva med de som ikke ønsker å bli mor? Skal de tvinges til å bære fram og føde et barn de ikke vil ha fordi de ble gravide?
Hva med graviditet som følge av uhell eller i verste fall overgrep, som jeg nevnte i første avsnittet i innlegget du siterte?
Du og andre snakker om å ta konsekvensene av sine valg. Konsekvensene av en graviditet, for kvinner som ikke ønsker å bli mor, er å evt. tvinges til å bære frem et barn som i verste fall blir uønsket. Og mange - for mange - graviditeter kommer som følge av uhell med prevensjon eller i verste fall overgrep.
Uønsket graviditet har en løsning, nemlig abort og det er 12 ukers frist for å ta abort i Norge. Det er en lovlig handling og jeg mener det er bedre å ta abort enn å tvinges til å føde et barn ingen av partene vil ha og som må vokse opp uønsket av de biologiske foreldrene.
-----
Jeg er ikke blottet for empati for mitt eget kjønn, men igjen, kvinnen er den som får hele jobben med graviditeten og alt som følger med av ubehag og smerter. Derfor mener jeg at det skal være helt og holdent opp til henne om hun vil gå gjennom svangerskapet eller avbryte det. I mitt hode er det fullstendig logisk og rettferdig og det blir helt feil om mannen på noen som helst måte skal kunne bestemme at hun må gå gjennom det fordi han ønsker å bli far.
-----
Ja, det er positive sider ved graviditet også, men jeg fremhever de negative sidene fordi kun kvinner kan/må føle disse på kroppen, bokstavelig talt, i form av ubehaget og smertene. For de fleste kvinner som velger å få barn er ønsket om å bli mor stort nok til å veie opp for ubehag og smerter og det er deres valg.
Noen vil, andre vil ikke. Noen har sikkert en lettere graviditet mens andre opplever det verre. Noen kvinner kan få morgenkvalme i flere måneder og når det kommer til fødselen er det mye som kan gå galt. Som mann slipper jeg å tenke på noe av dette og derfor har jeg mer sympati med kvinner enn med menn.
Hvis du syns det gjør meg uempatisk overfor mitt eget kjønn, så er det greit, men jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre.
Jeg har sympati med den parten som fra naturens side er tvunget til å oppleve alt ubehaget og smertene ved graviditet.