fokkeslasken

Poenget er ikke hvem som har (mest) selvskading, men undersøkelsen stadfester helt riktig at mange at de som påberopes ROGD først har kommet ut som homofile og deretter gått videre til å beskrive seg som trans. Disse personene tviler jeg altså på at har noe større problem med å komme ut som trans enn de hadde med å komme ut som homofile. De vet godt hva de går til og de vet relativt godt hvordan folk de kjenner vil reagere. De har jo gjort tilsvarende allerede - til de samme folkene. Og i såfall vil de ikke ha nevneverdige traumer forbundet med å ikke tørre fortelle dette til folk heller. Noe som altså må være tilfellet dersom ROGD skal komme fra noe medfødt som de har visst om så lenge at de har begynt å skjære i seg selv eller utføre annet lignende. Snarere stikk motsatt viser undersøkelsen at etter at de har kommet ut som trans, da begynner problemene. Ikke før. Da blir det rimelig tullete å kreve problemer før som et kriterie slik aktivistene gjør. Vel... Undersøkelsen er helt på det rene med at mange kommer ut som trans i den alderen. Dette er jo kun fakta også. Så hva er da egentlig spørsmålet? Er det om de som da kommer ut som trans egentlig er trans, eller er det noe annet? Intet sted har jeg lest at det er noe krav for ROGD at personen faktisk har blitt trans omtrent når puberteten satt inn. Snarere har jeg kun sett det lagt frem som at personene identifiserer seg som trans. Det kan jo være noe helt annet. Folk identifiserer seg jo som alt mulig rart hele tiden. Med det sagt så tror ikke jeg selv at noen i hele verden noen gang har blitt trans om de ikke var det før, men jeg tror definitivt at alt det sosiale rundt en ung person kan få vedkommende til å tro det, om enn bare for en kort periode, og det ville jeg kalt ROGD. Tross alt kan det jo være at de er i tvil - eller helt sikre også for den saks skyld. Det kan like fullt være feil. Men da må man klargjøre hva syndromet skal inneholde, for som sagt - et krav om at det skal være fakta og ikke innbilning har jeg ikke sett noe sted. Joda. Bevisbyrden er hos den som påstår noe. Likevel er det å bruke denne som et bevis for at ROGD ikke eksisterer helt feil.

Jeg må innrømme at dette vet jeg ikke, men jeg hadde blitt veldig overrasket om adopsjon som enslig mann i det hele tatt ville vært mulig.

Vel... Det jeg diskuterer er hvordan kvinnen har alle valgene - selv de som figurerer på mannen vegne - mens mannen har få til ingen i disse temaene. Der følger at samværsrett er noe hun kan bestemme dersom hun vil og ikke er fremmed for overdrivelser eller løgn for å få viljen sin. Et tårevått oppmøte hos politiet endrer dette umiddelbart. Da fratas faren all samværsrett uten oppsyn frem til saken et ferdig etterforsket. Det kan ta år og det er ikke vanskelig å forølenge for moren dersom hun vil det. Noe vi jo må anta dersom hun kan gå til det skrittet og starte prosessen i det hele tatt. Jeg har sett det skje. Det kan være ganske stygt. Men pengene hans, de vil de ha likevel. For ingen har problemer med å bli fratatt 25% av lønnen for noe moren til barnet bestemte for deg. Vanskelig å se hvordan det er noe å klage over. Ja, jeg kan og har sett det. Det var ikke meg selv, bare så det er sagt. Vi har alle slags rettigheter og støtteordninger i dette landet. Si at dersom faren får samme rett som moren til å ikke ha barn så stiller barnet uten oppvekstvillkår er rimelig bakstreversk. Hvis de er enige ja. Alt er mulig hvis man kan bli enige. Da blander jo ingen seg i det. Hvis de er uenige, som jo er det eneste dette dreier seg om, da har kvinnen flere verktøy til rådighet mens mannen har ingen. Han kan ikke si fra seg dette uten hennes samtykke. Hun kan si det fra seg uten hans samtykke. Det eneste jeg etterspør er litt likhet. Selv etter fødsel kan jo hun frata mannen samværsretten om hun ikke bryr seg om hvordan det gjøres. Et tårevått oppmøte hos politiet er alt som skal til. Du kan jo prøve det som mann. Og da burde jo likhet for individet tilsi at mannen burde fått en tilsvarende rettighet. Eller ser du noen grunn til at det ikke burde være slik likhet?

Så du sier at homofile ikke har noen problemer med å opplyse sine omgivelser om sin homofili..? En særdeles vågal påstand vil jeg si. Hvorfor det vil være vanskelig for dem er da virkelig ikke viktig. Om det er skam eller frykt eller hva du nå enn vil sette på den merkelappen. Det jeg sier er at det de er redd for ved å komme ut som homofil nok ikke er forskjellig fra hva samme person er redd for ved å komme ut som trans. Altså, dersom en person ikke er redd for å komme ut som homofil så tviler jeg på at samme person er spesielt redd for å komme ut som trans heller. Greit det. Aktivister forsøker bruke den som et bevis på at ROGD ikke finnes. Det er hva jeg sier er feil, og også hva jeg sier er den røde tråden gjennom alle disse undersøkelsene som figurerer i forumet.

Er det? Kan faren velge å være en del av barnets liv slik moren kan? Hvis moren vil det slik, kan ikke da faren miste all samværsrett samtidig som han avkreves store deler av lønnen mot sin vilje hver måned? Jeg har aldri hørt om at det fungerer slik andre veien.

Selv mistenker jeg at grunnen er at dersom menn får noen som helst medbestemmelsesrett vil staten bli sittende med regninga. Og det er vel der det smerter vil jeg tro.

Likevel har barnemoren dette valget og faren har ikke.

Vi er enige, bortsett fra at jeg ikke forstår hvorfor du gjentar dette med tvungen fullbyrdelse av svangerskap da ingen har snakket for dette. Jeg har kun nevnt at kvinnen kan avbryte svangerskap som noe hun har rett til uansett hva mannen vil, som en motsats til at mannen ikke har noen valgmuligheter. Altså; Kvinnen har flere valgmuligheter og mannen har ingen. Blant disse valgmulighetene er både abort og å tvinge mannen til å betale de neste 18 årene.

Nei. Det er bare graviditeter ønsket av kvinnen som fullføres. For uhell skjer jo aldri. Men slik er det altså for menn. Er uhellet ute er det manen som må rette seg etter kvinnen. Aldri får han alternativet av å ta eget et valg da. Kvinner får det. Har hun virkelig det alternativet? Kanskje hvis hun aldri opplyser om hvem som er barnefaren, muligens. Men hvis dette er kjent, da vil vel hans lønn bli trukket for å dekke bidraget fra nav uansett hva de vil selv. Uansett er det fortsatt hennes valg. Ikke hans. Faren er i praksis umyndiggjort i slike saker.

Jeg sier da ikke at det er likt for begge. Menn og kvinner er tross alt forskjellige. Det eneste jeg sier er at vi ikke tvinger kvinnen til å bli mor, og selvfølgelig skal vi ikke det. Hva med å gi mannen samme valgmulighet?

Men faren er ikke hennes, likevel har hun full råderett.

Nei, hvis hun vil ta abort er det ingenting man kan gjøre med det. Men det jeg jo etterspør er likebehandling. Hvis hun kan velge det bort, da må han få lov også, og da står vi jo igjen med at han må kunne få lov til å velge å ikke bli far. Hvis han ikke vil bli far da har han ingen plikter eller rettigheter i barnets liv, og det burde være farens valg. Men det kan vi ikke av en eller annen grunn. Moren skal heller kunne velge dette for faren. For faren skal ta ansvar for hva han gjorde enten han vil eller ikke mens moren skal slippe om hun vil. Likhet i praksis.

Dersom det var en 1:1.000.000 sjanse for å få barn når man ble gravid hadde du hatt et poeng, men i dagens verden er sjansen nesten sikker dersom man ikke gjør noe selv. Så forskjellen her er ikke sjansespillet, men at noen aktivt går inn og forhindrer utfallet. Din fotballkampanalogi hadde vært mer korrekt dersom du tapte fordi noen hadde fikset kampen. Men skal vi gå etter hva du skrev i forrige post så vil det emosjonelle resultatet være det samme om du tapte fordi laget ditt var for dålig, eller om kampen ble avlyst grunnet været, eller om noen hadde fikset kampen så det andre laget vant. Alt er det samme, eller hva? Fool me twice, osv.

Det krever andre men lignende interne konflikter, like fullt forbundet med skam som gjør det vanskelig å snakke om. Hvis de klarer å fortelle om én ting som er vanskelig om sin egen identitet - da vil jeg si at sjansen er skyhøy for at de klarer det om en annen ting som er vanskelig om sin identitet også. Noe annet blir veldig drøyt å påstå. Det blir som å si at man tør hoppe i fallskjerm fra ett fly men ikke fra et annet. Nuvel... Selv er jeg ekstremt skeptisk til ROGD som faktisk dysfori da jeg tror dette er noe man er født med. Likevel er det et faktum at mange utviser slik oppførsel, og det som da virker til å være modus operandi er at dersom ROGD ikke er tilfelle, da slutter vi bare der. Føkk alle som sosialt sliter med det dersom de bare har sosiale grunner. For det skal ikke være mulig (eller lov) virker det som. Vi ser det jo gjennom misrepresentasjon av slike undersøkelser hvor det er viktig å vise at dette er noe som har vært hele livet og hele problemet er at de ikke har kunnet komme ut med det. Det er den eneste linsen de vil se på det gjennom. Ingen annen eksisterer i deres univers. Det ser vi jo på hvordan de har møtt subjektene i undersøkelsen, og ikke minst hvordan det senere presenteres av aktivistene. Dette selv om undersøkelsen i seg selv peker i retning av at det er en sosial greie mer enn en fysiologisk greie. Men er det en sosial greie, da er de ikke interessert lengre. Føkk dem, liksom. Inklusivitet i praksis, muligens.

Hehe. Alltid morsomt å lese dine spark i forskjellige retninger uten at du sparker åpenbart i noen spesiell retning. Du ordlegger deg definitivt bedre og mindre konfronterende enn meg. Jeg er veldig enig med deg i alt dette. Dette fokus på toppnivåene virker litt vikarierende.

Ja, ikke sant? Når man kommer opp i disse nivåene i arbeidslivet begynner "vanlige" ansettelsesprosesser å bli unntakene. Man kjenner noen som kjenner noen, og man ansettes med ens person som kapital, innsats og garanti. De fleste som engang lukter på disse nivåene er i all hovedsak godt nok kvalifiserte og da går valgene gjerne på andre ting.

Hjælpe meg. Altså, hans fremtidige barn kan nektes ham helt uten hans innsigelse. Derfor brukte jeg ordet "barn" fordi dette ble nektet ham. Han ble ikke nektet å få et foster. Han ble nektet å få et barn. Fosteret ble abortet, ja, men han fikk ikke barnet sitt. Hva er det neste? Blir man ikke nektet lønn hvis arbeidsplassen ikke setter penger inn på konto heller? Det var jo ikke lønn før det var på kontoen din, ikke sant? Hvordan kan da lønnen ha blitt nektet? Godt ingen har foreslått dét da.

Når jeg sier jeg ikke finner det så svarer du med at jeg kan lese det der..? Javelnei... Merkelig holdning i en diskusjon. Kanskje du som vet hvor det står kan finne det for meg? Kanskje jeg har funnet det men ikke forstått og behøver deg for å forklare? Fordekker. For all del - forklar gjerne hvordan kvinnens kropp er relevant for om mannen skal ha mer selvbestemmelsesrett. Det er jo det du her påstår i så fall. ___ Bare fordi jeg mener det ikke var relevant til det vi da snakket om betyr ikke at jeg fordekker det. Mener du det er relevant får du gjøre det relevant i diskusjonen selv. Ikke bare sleng det ut og tro at det er ferdig arbeid. Prøv å husk at ingen oppfatter samme tekst på samme måte og ingen er tankelesere. Det betyr at du må gjøre dine tanker, intensjoner og meninger klare. Jeg har en datter på 13. Hun gjør mye det samme ved å tro at alle tenker jo på ting slik hun gjør og klart man kan gi folk pepper for ting hun aldri har sagt høyt. Det var jo så åpenbart. Fikk bare litt flashback her.

Og der ligger vel noe av problemet. Da blir videre samtaler om filmenes innhold og eventuell kritikk av selvsamme unødvendig komplisert om vi ikke skal redusere det til rene følerier. Jeg nevnte aksjene fordi en oversikt over hva en film tjener i åpningshelgen er mildet talt misvisende for hva folk syntes om den. Det viser lite mer enn hvor godt reklameapparatet har jobbet i forkant. Så får man i tillegg franchisens historikk, som man jo må tro er hele poenget med å bruke en eksisterende franchise for å generere gratis inntekt uavhengig av produktets egentlig kvalitet og uavhengig av hva publikum ville ha syntes som det hadde det ikke brukt franchisen som springbrett. Og hadde det lønnet seg utover åpningshelga så tviler jeg på at aksjene hadde stupt så konsekvent over tid etter at de hadde et oppsving som en følge av (ser det ut til) oppkjøpet av forskjellige eksisterende franchiser. Så det å ville ha kvinner inn i styrerommene er ikke at deres kjønn trumfer alt annet? Utover det ble det jeg skrev tatt såpass ut av kontekst her at det er vanskelig å engang svare på noe av det. Så jeg endret ikke påstand men forklarte meg ytterligere, og det ble tolket som en ny påstand - tror jeg. Vanskelig å si hva du egentlig oppfattet ut ifra dette. Så påstanden er da at menn egentlig tar plassen til like eller bedre kvalifiserte kvinner?

Ikke sant? Men der ligger altså "logikken" som aktivisten i dette tilfellet tilskriver den undersøkelsen. Fordi man ikke bedriver selvskading kan heller ikke ROGD eksistere. Det er ingen logikk i det, og det er hva jeg påpeker. Derfor spør jeg hva det er med selvskading som er et slikt være eller ikke være for ROGD, men som du ser finnes det ikke svar på det. Jeg mistenker riktignok en grunn, men det viser seg alltid å være vanskelig å få de i tale om detaljer - av en eller annen grunn. Hva jeg forøvrig mistenker er at de mener dysfori kun er medfødt, som betyr at dersom man kommer ut med det senere i livet (12/13-års alderen virker vanlig for ROGD) må det ha vært traumatisk å holde det skjult så lenge, som da vil vise seg i slik type oppførsel. En grei nok indisierekke dersom man ikke engang vil se på alternativet at ROGD er mer sosialt forbundet enn kroppslig. Så i stedet for å se på det sosiale alternativet sier de det ikke eksisterer. At de ikke engang sjenker det en tanke at det er påvist at mange av disse har kommet ut som homofile først, ergo har de ingen problemer med å komme ut som anderledes, og likevel mener at de ikke kan/vil/tør komme ut som trans virker mer enn bare litt underlig. Men nok om det... Det var ikke kjempeviktig. Det bare irriterer meg når transaktivistene begynner å slenge rundt seg med undersøkelser de misrepresenterer.

Forsåvidt enig med deg, men da må man jo spørre seg hvorfor man mener det var nødvendig med en endring i det hele tatt.

Får du ikke større emosjonell skade av at folk lyver til deg enn av at folk tar feil vil jeg anbefale terapi. Jeg har altså ikke snakket for å frata kvinner autonomi. Jeg har snakket for å gi mannen det. Dette burde vært et minimum at de kunne valgt.

Likestilling i praksis.

Ja, hva om vi snur det andre veien slik at mannen også kunne få lov til å si nei. Hva med å kunne fraskrive seg farsskapet dersom det er noe han ikke vil ha? Slik en kvinne tross alt kan. Jeg krever jo ikke engang full likestilling her da det hadde innebåret å kreve at kvinnen skal bli mor slik hun kan for faren. Kun at faren kan velge det bort for seg selv.

Dette med sport er også litt spesielt. Normenn heier jo på svensker og finner dersom Norge ikke er med. Er det noen som ikke anså Matti Nykänen som "norsk nok" for eksempel? Men om han tapte så var han fortsatt finsk. Jeg regner med det er det samme i fotball uansett hvilket land de kommer fra.