fokkeslasken

Kanskje tydeligheten av budskapet ikke er problemet med ordene da.

Og der ligger vel strengt tatt problemet.

Dette er en mening. Dette derimot er en rettferdiggjøring for å ha meningen. De er ikke det samme.

Jøssda... Forsvar din bruk av kallenavn som fruktbar diskusjon så mye du vil. Deg om det.

Dette er jo bare ord. Du sier påtagelig lite om hva barnepride er men velger heller å sidestille det med opplæring uten å konkretisere.

Så det du sier er at barnepride er en læresituasjon?

Men gir du ikke motsvar tar de det også som et bevis på at motsvar ikke eksisterer. I praksis forteller du dem at de har rett.

Nå er vel ikke pridetog og å lære om legninger engang relatert til hverandre, men sammenblandingen er vanlig å gjøre.

Det som gjør det ille er at de kaller det en dokumentar. Intet annet.

Det er vel ingen hemmelighet at kunnskapen om andre land er laber. Jeg har sågar hørt klager på at USA må betale for Nato for alle andre og de andre får gratis beskyttelse av USA. Altså at bare USA betaler til Nato. Forståelig om man ikke liker alle de andre om dette er hvordan man tror man blir behandlet i verden..

Misinformert om andre land er ikke det samme som dum.

Dette er vel strengt tatt stereotypen for de fleste land innad i USA. Noe jeg har inntrykk av brukes i den hensikt å "selge" at det USA gjør er riktig. En måte å opprettholde status quo, med andre ord.

Lettere å peke på disse enn de man egentlig diskuterer med.

Hvis Quisling også hadde vært en farge så hadde du kanskje hatt en sak.

Så det du sier er at fjellet er oppkalt etter en gruppe mennesker og ikke en farge..?

Det kommer jo an på hva, da. Skal de ikke kunne ta ut skilsmisse eller skal de ikke få halvparten av mannens verdier lengre?

Fordi det er først nå det blir gjort for ikke å støte noen. Altså endrer man ting fordi det finnes noen som ikke liker noe. Problemet med det burde være åpenbart.

En til før det er natta, og vi holder oss til samme land. Inni der sitter en dame som er trommeslager i bandet Maximum The Hormone og kan sees i stillbildet i videoen under. En av deres mer kjente låter:

Duden til høyre gjør en serie med gjestevokalister, og der er det mye talenter innom. I videoen under har han funnet en med usedvanlig likt register som seg selv. Artig å nesten høre når de bytter ved 1:55+. Og det er alltid slående å høre hvor godt japansk kan synges. Det har rytme i språket. Duden er forøvrig vokalist i Visual Kei bandet キズ , "Kizu", Scratches (No: Riper) Kan jo slenge med en fra bandet selv også. Bandet キズ ("Kizu") med låta 黒い雨 ("Kuroi ame"), Svart Regn. En kjærlighetssang som nok sklir over i det psykotiske. Så en mer realistisk en enn de vanlige da.

Hehe I mitt "korstog" mot folk som motsier seg selv kan jeg nok være det ja.

Ser ikke skrivebordskrigerene seg selv i en film i dag må den jo kanselleres. Man har tatt narssissisme til nye høyder de siste årene.

Poenget var ikke bare barn, men det å etablere seg. Man skal gjøre alt mulig annet først. Man skal presse ungdomsårene så langt at når man endelig selv infinner seg med at de er over og man er klar for å være voksen så har allerede ryggen begynt å bli plagsom, leddene verker og komplikasjonsraten ved graviditet har skutt forbi 50% (cirka ved 35 år) og gjerne opp mot 80% (er ikke det ved 40 år omtrent?).

Men du skjønte de, ikke sant? Det var jo poenget.

Mine råd dreier seg om å ikke fokusere så mye på fasaden. Ingen er lykkelige for fasaden. Det heter fasade av en grunn tross alt. Det er noe som dekker over noe annet. Hadde det ikke vært en fasade hadde det vært ens indre som syns på utsiden. Jeg har meget god forståelse for situasjonen. Når man mister synet av håp blir livet fryktelig vanskelig. Beklager om det ble oppfattet slik. Det var ikke det jeg mente. Derimot forsøker jeg si at man alltid skal jobbe med seg selv, og det gjelder alle. Det har ikke med å aldri bli bra nok å gjøre, men snarere det at man skal komme til et sted hvor prosessen av å forbedre seg er selve målet. Det kan sammenlignes med slanking eller trening, for eksempel. De som typisk feiler i slanking er de som ser på det som en prosess de må igjennom for å nå et mål. Det vil nesten alltid gå galt fordi de plager seg gjennom det og venter hver dag på at nåla på vekta skal komme dit de vil så de kan fortsette som før slankingen. Derimot de som ser på prosessen å slanke seg som målet, de vil endre sitt dagligliv til det bedre for vekten fordi slankingen er ikke unntaket, men den nye hverdagen. Det samme med trening. Hvis man trener for å bli sterk så vil man aldri klare det. Derimot de som trener fordi de vil trene og forbedre seg selv, de blir sterke. Og deri ligger mye av poenget med dette, og det er at det viser seg at folk blir misfornøyde om de ikke har forbedringspotensiale. Noen strikker hele tiden og de trives med å strikke, og de blir fryktelig flinke også. De trives ikke nødvendigvis med å ha uhorvelig mye strikkegensere og ullsokker, og ei heller kommer de til et sted noen gang hvor de legger fra seg strikketøyet fordi de har nådd målet. Og om man hele tiden skal se på hvor mye naboen strikker for å måle hvor flink en selv er til å strikke så vil man nødvendigvis aldri bli fornøyd. Men hvis man ser på hvor mye man strikket for et halvt år siden sammenlignet med hvor mye man strikker i dag så kan man kanskje bli overrasket over resultatet. Dette selv om naboen er i en annen klasse enn en selv. Et annet eksempel kan gjerne være å betale regninger. Skal jeg være fornøyd fordi jeg i dag kan betale alle regningene mine og ha penger til overs i motsetning til hvordan det var for endel år siden, eller skal jeg være misfornøyd fordi andre har enda mer til rådighet når de har betalt sine regniner? Jeg har jo forbedret meg der markant selv om andre stiller i en annen klasse. Og det man gjerne ser komme ut av slikt over tid er et skifte i fokus til hva man selv klarer prestere over fra hva andre klarer prestere, og med det kommer selvfølelse og det bare baller på seg. Jeg forstår at livet kan føles uutholdelig og meningsløst og du har all min sympati for situasjonen. Jeg kan legge til at jeg selv har vært i flere vanskelige livssituasjoner hvor mange har gitt opp. Jeg deler gjerne dette om du føler det kan være til hjelp, men helst ikke i en åpen tråd.

Det tror jeg ikke. Derimot tror jeg seriøsitet i forhold måles i "nye" målestokker. Som et eksempel kan jo nevnes klesvask. Det er jo ikke det at menn ikke vil ha rene klær eller at det er vanskelig for dem å bruke to minutter på å sette på en vask. Men når skal vasken settes på? Skal den settes på når man har vrengt alle underbuksene tre ganger eller skal man sette den på når det er én sokk i skittentøyskurven? Litt drøyt eksempel, men sjansen er stor for at kvinnen i forholdet vil begynne å mase lenge før mannen engang ser at det er nødvendig. Og dette blir en av målestokkene på om mannen er seriøs og bryr seg eller ikke. Sett fra en annen vinkel så blir da mannens evne til å føye seg og til å lære kvinnens metodikker hans ultimate mål på hans seriøsitet. Mange vil nok si at det er selvutslettende, og da kommer mistrivsel ganske fort, med alle de samlivsproblemer man tross alt ser over alt i dag. Mannen selv vil nok si at dette ikke engang vedrører hans seriøsitet.