fokkeslasken

Nå opplever jeg vel at de enkelthendelsene ikke skyldes på de som er trans, men de som vil utnytte fordelene av å bruke den andre garderoben som følger med det.

Sant det, men nå nærmer du deg farlig det å ansvarsgjøre et potensielt offer. Dersom en person har fått tyn for å ha sagt noe gjentatte ganger, da er det ikke den personens feil at samtalene etterhvert uteblir. Dette er dessverre veldig vanlig. Det er andre grunner til at menn ikke snakker, men dette er den typiske for de som etterhvert slutter å snakke i et forhold. De andre har gjerne aldri snakket mye i en diskusjon av forskjellige grunner. Typisk er da at de er dårlige på å ordlegge seg, og spesielt når de er emosjonelt påvirket og de vet av erfaring at de ikke har en sjanse i ordkløveri med sin bedre halvdel da. En samtale er noe begge må legge krefter i, og den som er flink til å snakke må ta høyde for det dersom den andre ikke er flink til det. Den jobben er like viktig, om ikke viktigere. Litt som at en lærer må lære bort til elevene på deres nivå, og det er lærerens ansvar. Ikke elevenes. Litt sånn er det i samtaler i et forhold også. Den som har mer styringa på noe må ta ansvaret for at den som ikke får til i samme grad også er med på så lik linje som mulig. Dette klarer jeg ikke helt være enig i. Snakking/diskusjon i et forhold er for å løse problemer og/eller uenighet og/eller motsetninger. Når dette er løst er man også venner igjen. Det å bli venner igjen må være en følge av prosessen. Det skal ikke være selve prosessen, for da vil det som skapte uenigheten fortsatt være der og krangelen er bare utsatt. En vanlig feil mange gjør, forøvrig.

Det har jeg spurt om haugevis av ganger også. Selv fra folk som påstår det er en rettighet. Rart det ikke kommer noe svar på det. 0?

Så kan man spørre samme kvinne om hun mener det samme om vedkommende transkvinne kom ubarbert i dress rett fra kontoret med absolutt alt kroppslig intakt slik som menn (også) har. Det eneste som ville satt forskjellen var ordene "jeg er en kvinne". Mulig svarene fra mange av de hadde endret seg litt.

Ja, det blir interessant å se hvor langt det går før "de" ser at det kvinner har sloss for i evigheter blir tatt fra dem. Det kommer nok, men når det skjer er fortsatt et åpent spørsmål.

Drøy snarvei der fra at man vil at kvinner skal kunne føle seg trygge til at det er hat.

Igjen sirkler vi oss inn på problemet.

Her sirkler vi oss vel inn på problemet. Du fatter det ikke så da er det ikke slik.

Det virker som enkelte har glemt hvordan det var å være tenåring.

Er dette seriøst et krav du er villig til å stille for at de skal kunne bruke "den andre" garderoben?

Så hvis det bare skjer av og til så er det greit? Det begynner å ligne veldig på en mening om at vi må godta voldtekt av kvinner som går hjem alene om natten fordi menn faktisk blir overfalt oftere. Ta den diskusjonen med hvilken som helst dame og se hva som skjer. Referer gjerne til dette med antallet problemer med garderober som referanse til hvorfor det du sier er så lurt.

Setter du seriøst opp én urett mot en annet som et argument?

Man kan vel prosentvis si det samme om voldtekt. De som er der nettopp for å gjøre noe annet enn å skifte bryr seg vel nevneverdig lite om folkeskikk.

Problemet er jo ikke om transkvinner går i jentegarderoben. Problemet er at en mann som vil gjøre ugang bare gå inn der uten at noen kan nekte.

Det var vel relativt gratis å forklare hva for en enorm inntjening det kunne hatt.

Jeg bare nevner at du gjør det samme som du klager på at andre gjør. Om du føler deg bedre ved å lese det som anti-trans så for all del. Stå på. Ok..? Du virker til å være av den villfarelse av at jeg tviler på at kvinner kan få skjeggvekst ved hormonbehandling..? Mulig du har lest llitt for mye mellom linjene igjen da. Eller kanskje det er noe annet. Vanskelig å si. At du i det hele tatt forsøker gjøre dette til et, fra min side, spørsmål om utseende som sådan er jo skivebom nok i seg selv. Ok. Her går jeg ut ifra at du snakker om garderober, og mitt eneste poeng om dét er at alle som benytter garderoben burde kunne føle seg trygge og komfortable når de gjør det. Så får du vri det til noe anti-trans om du føler for det. Nei, det har aldri skjedd. Det denne psykiateren sa var at de ikke hadde behandlingstilbud for det, altså at de ikke vil ta tak i selve dysforien i noe forsøk på å gjøre noe med det. Derimot jobbet de med underliggende symptomer som depresjon, selvskading, angst, autismespekteret, osv. Dette var bare en kommentar på hva psykiateren sa de (ikke) gjorde med slike pasienter. Om dette kan ligne på noe noen andre har sagt kan jeg ikke gå god for. Mulig verbal paradoli spiller en rolle i din tolkning der. Det stemmer at vedkommende sa noe om det, men det var altså ikke om trans som sådan men snarere at i en viss alder er kroppsdysfori relativt vanlig og mange vokser dette av seg og slutter å lure på om de kan være noe annet enn det de er født som. Når du kategorisk kaller alle de trans så er det å dra ytterpunktene for hva som kan innlemmes i begrepet "trans" litt vel langt. Eller benekter du at mange vokser dette av seg oppover i tenårene? Nuvel... Jeg forsøkte få deg i tale om dette, men du ville jo ikke være med å klarlegge begrepene så vi kunne snakke om det samme. Slikt vil jo nødvendigvis involvere at man legger frem informasjon for så å bli enige om hva som er sannheten. Vil du ikke det så kan det jo bare være. Nei, det har aldri skjedd. Men for all del, vis gjerne til der jeg sier at jeg har hørt på noen uten oppdatert kunnskap. Du har sagt de ikke hadde oppdatert kunnskap. Ikke jeg. Altså er ikke det min erkjennelse, men din påstand uten annen begrunnelse enn at de ikke har din kategoriske tilnærming. Det heter jo "affirmative care" for en grunn. Men for all del, forklar gjerne hvordan dette ikke er å tro på selvdiagnosen. Nei, det er ikke utelukkende basert på det. Ei heller er økningen i biologiske kvinner som er trans. Økningen er i unge jenter som tror de kan være trans. Altså nok til at de oppsøker profesjonell hjelp i en eller annen form. Det betyr jo ikke at de er trans for det. Det betyr jo ikke at de anser seg selv som trans engang. Så din målgruppe der er feil. Derimot er det basert blant annet på at barn er usikre individer og store forandringer skjer med dem i oppveksten - da mer for jenter enn gutter i ren kroppslig forstand, samt at i oppveksten er barns "jobb" å finne sin plass i gruppen(e) i deres omgivelser, samt plassere seg selv i og utenfor disse gruppene etter beste evne. Blant annet. Så kan man legge til at man de senere årene blir mer og mer bombardert med disse temaene, og ikke alt som kommer fra noen av "sidene" er spesielt balansert eller faktuelt, som nok for mange (ikke alle) unge søkende sjeler kan og vil resultere i feil konklusjon. Det er mange faktorer, og resultatet er faktuelt at det er en eksplosiv økning i tilfeller for en spesifikk demografi. Redusere dette til enkeltgrunner er mildest talt feil. Også når du gjør det ved å si at det er slik fordi nå slipper de gjemme det mer. -og kun det. Det har jeg da ikke sagt noe om. Derimot regner jeg med at tallene man har for det er ganske gode/korrekte. De jeg snakker om er de som tror de kan være trans som unge, men som etterhvert finner ut at de ikke var det likevel. Der er nok tallene mer usikre, om de finnes i det hele tatt. Mitt poeng med dét er at dette burde de "få lov" til å finne ut av før man pumper dem fulle av medisiner som vil endre dem for livet. Noe som jo leder over i en diskusjon om hvor permanent hormonblokkere egentlig er, osv. Litt usikker på horfor du skriver dette. Mulig du tror jeg er imot trans-behandling eller no'. Hvem vet.

Man hadde det vel ikke fordi det var gratis.

Klart det, men de gjør det ikke likevel. Det er jo hele poenget.

En legekompis av meg fortalte om den mannlige testgruppen for viagra, hvor han fortalte at resultatene var dårlige for det pillen egentlig skulle gjøre, så de ville avslutte testene. Noen av testsubjektene hadde da spurt om det var mulig at de fortsatt fikk pillen likevel da det var andre mer trivelige effekter de fikk. Vips, en milliardindustri ble født Menn fikk alminnelig stemmerett 15 år før kvinner. Før dette var det en haug av kriterier for å kunne stemme. I et visst år (husker ikke når) var det 4% stemmeberettigede i Oslo. Noe de som klager på "før i tiden" kaller at menn hadde stemmerett.

Det er en vesensforskjell på å ikke klare snakke om følelsene sine og å velge å la være fordi det alltid har endt opp med negativ sluttsum når det har blitt forsøkt. Dette er mest typisk ved at man mister anseelse hos sin bedre halvdel og/eller at det man sier blir brukt mot en i senere konfrontasjoner. Mistet anseelse kan jo bunne i at ens bedre halvdel er en dust og det kan bunne i at man lufter sine følelser på en dårlig måte. Høyst trolig en kombinasjon av begge. At det man sier blir brukt mot en senere har jeg inntrykk av at er mer regelen enn unntaket. Til syvende og sist bunner det ut i at det er mindre negative følger ved å holde kjeft. Det betyr ikke at man ikke klarer si noe.

Bruke penger på slikt? Hun bruker det jo allerede. Dette er ingenting annet enn ansvarsfraskriving for at kvinnen skal slippe å lide for å ikke komme på noe som er til fordel for alle kvinner.

At du mener jeg har en mistro til dét er kun din egen tolkning av min motstand til hva du sier om din egen dokumentasjon. Da blander du kortene.

Tro kan man gjøre i kirka.

Nuvel... hadde en fabrikkeiers kone kommet opp med en løsning som mannen kunne produsere i sin fabrikk og selge til 50% av befolkningen og dermed tjene haugevis av penger tviler jeg på at han hadde nektet fordi det hadde vært for kvinner.

Nei.