fokkeslasken

Jeg så en artig TikTok hvor en dame filmet mannen sin sitte og spille, hvorpå hun bare skrudde av spillet og spurte hvorfor han måtte spille hele tiden. Han svarte tilbake "Fordi det er det eneste jeg har!" Man aner jo en viss måte å styre husholdet på fra kvinnens side i bakgrunnen der. Det kan jo hende at det trengs to til for samspill i forholdet og ikke alt ille er på grunn av mannen.

Nei. Det er nok av kvinner - akkurat som med menn - som er usmakelige, gir beng i egen helse og fremtoning, og har null anelse på hvordan fremstå som en likandes person. Det er ingen grunn til å syntes det er noe bedre enn når menn gjør det.

Eller ... kanskje du bare mener han ikke setter de lavt nok..? Hvordan kom du til den konklusjonen? Hvordan fikk du det siste der ut av det første?

Kanskje kvinner og menn er irrasjonelle på litt forskjellige temaer? Sånn generelt sett, altså.

Ikke at jeg skal blande meg så mye i den diskusjonen, men man må jo få si at det går en viss grense ved valgfriheten. At det påtvungne gir jentene mer skader enn guttene burde ikke være en formildende faktor.

En eller annen person (husker ikke hvem sånn i farten) forsøkte bevise det rent vitenskapelig ved å hensvise til kilder som ikke sa dette i det hele tatt. Da det ble påpekt at det ikke sto der, med forespørsel om å vise hvor det sto i tilfellet jeg ikke forsto teksten, skiftet fokus fort. Det er rart med det hvordan enkelte påstander om vitenskaplig sannhet ikke kan underbygges med vitenskap.

Et alternativ for ris til egen bak kan jo være å sjekke opp alle referanse RF gir, de er mange, og avskrive alle som kommer fra noen som tror på Gud - og bare derfor. Ingen annen grunn nødvendig, tydeligvis.

Forstår du at dette ikke er noe vi kan sette regler for alle andre etter?

Uten at jeg vet hvor de på pro-siden engang klarer å finne all denne trollfabrikkinformasjonen (*) så vil jeg gjette at de som forsøker skremme om dette sier det allerede er slik i alt for stor grad. At de lærerene finnes er jo bare å ta en svipptur innom youtube for å se eksempler på, men det gjør det jo ikke til et nevneverdig problem noe annet sted enn på den ene skolen. Selv sier jeg at en lærer som holder på slik vil være et problem - og jeg kan begrunne det som jeg jo har gjort i løpet av mine seneste poster, og jeg sier det fordi det finnes de som sier det ikke vil være et problem, da fundert i ... absolutt ingenting. Og har man meninger om at barn er immune mot påvirkning, da er det de som er et problem for de er helt og totalt misinformerte om barn og da burde man være bekymret for at det kan finnes andre som er like misinformerte som har mer påvirkningsmakt om saken. Dette finner jeg ikke rart i det hele tatt at mange kan bekymre seg over. (*) For å være helt ærlig er dere de eneste jeg hører dette fra. Det er vel verdt å tenke over kanskje.

Må vi vente til det er et de facto problem før vi bryr oss om det som et potensielt problem? Eller sier du at dersom det er/blir realiteten er det ikke et problem?

Les bøker. Jo mer du leser, jo mer gode og reviderte formuleringer vil du se og absorbere. Og som med alt annet man skal bli flink til er det repetisjon som er nøkkelen. Altså, les så mye bøker du klarer, og etterhvert vil det du leser bli en mer og mer naturlig måte for deg å tenke på i forbindele med å uttrykke tanker. Tenk på det slik at når du har lest en bok og du skal gjenfortelle innholdet, vil du da velge formuleringer som boken i all hovedsak bruker eller vil du bruke de som du selv mener er frekke? Når mange bøker er lest vil det bli mer og mer naturlig for deg å uttrykke deg anderledes. Det tar tid, men det fungerer. Det er ingen snarveier når det gjelder å lage gode metoder for å oversette ens tanker til ord. En enkel måte er å lese litt hver eneste kveld når du legger deg. Det skal ikke så mye til før man har pløyd igjennom flere bøker bare man passer på å få dette inn i rutinene. Da jeg selv begynte med dette fikk jeg email fra Amazon etter ett år hvor de kommenterte på hvor mange bøker jeg hadde lest. Da var det vel 39 bøker på ett år eller noe sånt. Altså drøye 9 dager per bok bare ved å lese litt før jeg sovnet. Etterhvert byttet jeg fra papir til Kindle appen på telefonen som fører statistikk over lesingen og har i skrivende stund en lese-streak på 259 uker i strekk. Slikt hjelper på formuleringsevnen. Anbefales på det sterkeste.

Man blir vant til det fra den kanten. Selv fikk jeg jo kjeft for å være på bærtur om et syndrom som vedkommende ikke ville være med å definere. Som jo skulle bety at jeg er imot eller for noe som ikke er definert eller at jeg tar feil uten å fortelle hva som er riktig. Javelnei.

Alt dette er vel og bra, men det er lite til ingenting i dette som hindrer lærere fra å "konfrontere" elever med sin egen identitet. Det er altså punktet hvor man går fra å undervise om noe til å gjøre det til noe personlig som elevene må ta stilling til. Når dette nevnes i diskusjoner blir det "snakket bort" som at det er jo bare undervisning. Du er imot at det undervises om dette da tydeligvis. Transfob. Osv... Det er mer regelen enn unntaket at det er absolutt null forståelse for at barn ikke er voksne. Slik eksperimentering med å plassere selvet i en ny setting er vel og bra for voksne som forstår hensikten, men for barn som da konfronteres med konsepter de aldri har tenkt på og som de ikke har noen kapasitet til å forstå selv om de tenker på de så betyr slikt noe helt annet, og de små hodene deres jobber på spreng for å plassere disse greiene innen en relevans de kan forstå. Da det feiler, noe det vil gjøre for de fleste på barneskolen, gjør barn slik barn gjør og kopierer noen de oppfatter som til å stole på innen temaet. Derfra er veien veldig kort til sosial smitte på den skolen. Et konsept som er faktuelt og bevist ved flere anledninger selv om mange lener seg på at det er umulig med dette temaet helt uten å kunne stadfeste hvorfor dette skal være noe unntak der selv splittet personlighet har vist seg å være et offer for slike effekter. Da holder det ikke å si at det bare er undervisning. Det fremviser en total manglende innsikt i hva de driver med. Til sammenligning kan nevnes at den økende mengden muslimer på enkelte skoler har øket antallet av de som kategoriserer seg som kristne. Dette nettopp fordi i deres omgivelser har det blitt viktigere å identifisere seg med en religion. Dette da fra de som ellers ikke ville identifisert seg med noen religion fordi de ikke egentlig tror på de greiene, men omgivelsene presser det frem. Forskjellen er altså at man "tvinges" til å ta et standpunkt man normalt ikke ville engang vurdert da det for dem har vært unødvendig. Og i de tilfellene er det ikke fordi de har hørt om muslimer, så å lære om det er ikke det utslagsgivende, men hvordan det behandles i deres nære virkelighet. Aldri har jeg fått noen forklaring fra noen på hvorfor prideundervisning vil være immun mot problematikk som religion, splittet personlighet mm, beviselig lider under. Jeg regner heller ikke med å få noen slik forklaring, for det virker ikke som de med høyest stemme noen gang har tenkt på det. (**) Så når, som du skriver, at "pedagogiske prinsipper innbyr til varsomhet når det kommer til valg av undervisningsmetoder", så vil jeg nok tro at enkelte lærere vil se på det som skjødesløst å ikke konfrontere barna med disse identitetene og la dem ta stiling til det for sin egen person. Det er jo bedre å lære fra virkeligheten. Noe annet vil nok anses som skjødesløst av de som har klokkertro (*) på sin egen virkelighetsoppfatning og liten til ingen kunnskap om hvordan barn fungerer. (*) Digresjon: Ja, det heter "klokkertro" og ikke "klokketro". Dette henviser til troen en klokker (han som før ringte i klokkene i kirken) har til Gud. (**) Når jeg tenker etter ble det forsøkt forklart én gang av RF, da ved å kategorisk påstå at barn kan ikke forvirres om dette.

Det er vel ikke spesielt landsbestemt da det er opp til hver enkelt lærer hvordan de velger å undervise. Som jo bringer det tilbake til hvem som er lærere. Så kan man jo legge til at kravet for pedagogikk for lærere i Norge er latterlig, så da kan man jo ende opp med lærere som ikke har snøring på hvordan barn fungerer og tenker på dem som (små) voksne som har stålkontroll på hvem de er og hva de står for, og da kan man jo si hva som helst og stole på at vedkommende er fullt ut kapabel til å sortere ut hva som er relevant for dem selv. Man ser det jo gang på gang i disse diskusjonene også at det florerer av de som tror det om barn.

Ok. Selv er jeg mer bekymret for lærerene dersom de skulle være slike "ekstremister". De trenger ikke være ekstreme engang. Det holder med de som syntes det er passende å spørre barneskolebarn hva for et kjønn de tror de er. Mer skal det ikke til for å forvirre barn. Tross alt, når barn blir konfrontert med å måtte svare på noe de ikke har tenkt på selv, da forsøker de svare slik de tror den som spør vil at de skal svare. Tross alt, dersom de ikke har tenkt på det og meldingene er at det er normalt å være hva som helst, da vil barn forsøke å passe det de blir lært at er normalt. Og dersom vennene deres bytter hver uke så vil de også gjøre det. Så gjentar man dette lenge nok, og forvirringen er komplett. Så ... lærere i første rekke, deretter regelsettere (deriblant politiker) som kan gjøre det påkrevd med slik malplassert "opplæring".

Når de begynner å dukke opp som lærere og regelsettere har man ikke det valget lengre.

Der rører du nok ved kjernen i "motstanden" i dag. Vi har kommet så langt i dag at folk i all hovedsak aksepterer ting som ikke presses på dem. Men det er jo ikke nok lengre, virker det som. Alle må aktivt ta stilling til det, og da blir folk sure - for å si det sånn.

Det er det flere som lurer på, men man kan jo ikke spørre for da hater man visst noen.

60-40

Det var nok humor, men relativt tonedøv var den gitt hvordan og hvor det ble servert.

Jeg hørt en vandrehistorie en gang om noen som hadde blitt sjokkert over at mensen ikke var blå. Muligens ikke sant, men en artig tanke likevel.

En falsk dikotomi. Det de foretrekker er kvinner. Så får det være opp til andre å definere dette, selv om jeg nok i den situasjonen tror de andre i garderoben 100% vil definere det ut ifra utseende. Jeg tror nok uansett du vil finne få kvinner som ser på hva som ser ut som en mann uten klær i damegarderoben som komfortabelt, og for mange vil det nok føles utrygt eller usikkert. At det finnes de man ikke kan se det på betyr ikke at de syntes det er greit når man etter alle solemerker - og uten å ha snakket med vedkommende - tilsynelatende har en mann i damegarderoben. Problemet her er at man kan ikke bare si trans- kvinne∕mann og mene at alle andre skal syntes alle stadier av dette er like greit. Noen som ser ut som en mann vil vekke mer usikkerhet enn en som ser ut som en kvinne. Noe annet ville vært unaturlig i damegarderoben. Og jeg må vel understreke det siden du var helt på jordet om det tidligere (som du hoppet over - igjen): Det jeg fokuserer på her er at de som er der skal være komfortable i en sårbar situasjon, og ikke om du teknisk sett klarer presse en person inn i en navngitt gruppering. Det er altså ikke trans-merkelappen som er problemet her, men komfort og trygghetsfølelsen hos alle involverte. Deg om det. Selv forsøker jeg angripe dette fra en vinkel hvor løsningen er basert på alle som benytter garderoben og ikke et sett perifere regler gitt til navngitte grupper basert på hva gruppen på papiret tilsynelatende er/betyr. Og, for å være helt ærlig, dette fokuset på navngitte grupper over komfort og trygghet for alle finner jeg mildest talt underlig. Jeg forstår den, men det er vel vanskelig å se det som inklusivt da man figurativt skiter på de som ikke er i gruppen. Du får ha en god ferie. Her har vi strålende sol som veksler med styrtregn flere ganger om dagen for tiden. Artig vær, men ikke lett å planlegge ferieting akkurat.

Igjen med å skylde på potensielle ofre. Kan det være at noen (mange) av dem har legitime grunner hvor de må velge mellom pest og kolera, og stillhet er det som vil gi det beste av to dårlige resultater? Du har aldri bodd sammen med en dame, skjønner jeg. Fra artikkelen: "Mens menn er misfornøyd med at det er for mye krangling og for lite sex, føler mange kvinner på at de står alene. De savner mer nærhet og kontakt, og er usikre på om ektemannen virkelig er der for dem hvis de trenger ham." Da vil jeg understreke at dette er nettopp det som får folk etterhvert til å slutte å snakke. I samme slengen kan jeg vel understreke at det er forskjell på krangling og diskusjon og samtaler om problemer. Kanskje mange kvinner kunne se på sin egen metodikk for hvordan de tar opp temaer slik at det føles som noe man forsøker løse i stedet for "bare" noe man skal kjeftes på for..? Ting som får en til å etterhvert slutte å ta del i de konfrontasjonene, forøvrig. Tross alt, skal det alltid innebære at man får kjeft i stedet for at man forsøker finne ut av et problem, da vil man selvfølgelig velge den løsningen som fortest får slutt på kjeftingen. Det burde ikke være vanskelig å forstå at det da ender på den måten.

Nei, de sliter med at de ikke helt ser hvordan menn har det, og tar sine beslutninger på mildest talt sviktende grunnlag. Da typisk dette med de topp 5(?) prosentene og slikt. Ja, dette stemmer definitivt ikke. En dessverre ikke uvanlig feiloppfatning. Bullshit. Ja, dette er ikke engang litt sant.

Helt klart. Hva politikere sier om dette har jeg sluttet å høre på for lenge siden. De fokuserer på stemmefisking og gjenvalg. På samme måte tar jeg deres deltagelse i paraden for intet annet enn stemmefisking på en dag hvoir det er lurt av dem å vise seg sammen med en viss demografi. Så mye forskjellig fra å kysse babyer er det vel ikke. Hva de egentlig mener har nok lite til ingentring å gujøre med hva de sier om det og hvordan de signaliserer rundt temaene. Men klart at hvordan de fremstår vil lokke til seg et sett folk som nok mener drøye ting. Det er ikke til å unngå.