fokkeslasken

En dame jeg kjenner sier akkurat det samme om seg selv - at hun er en god person. Som hun har sagt til meg, "Jeg er en god person med et godt hjerte og jeg bryr meg om andre". Jeg trodde også det om henne helt til den dagen sønnen min ble borte. Noe som gjorde at jeg og denne damen ikke kunne møtes den dagen, og jeg fikk ikke muligheten til å si ifra før avtalt tid. Av meget gode grunner også. Så... Da jeg etterhvert fikk sendt henne en melding for å forklare hva som hadde skjedd svarte hun ikke. Spurte ikke hvordan det gikk, spurte ikke om min sønn var funnet, hvordan det gikk med meg eller om jeg trengte hjelp eller noe som helst. Dette, i min bok, avgjorde med klar margin at hun ikke er en god person uansett hva hun selv måtte mene om seg selv. Nå sier jeg selvfølgelig ikke at det er slik du ville latt være å gjøre, men folk er som regel litt blinde for de tingene de har og gjør som kan være for mye for mange andre.

Det rareste stedet jeg har kommet i kontakt med ei dame var mens vi ventet på samme bussen. En annen gang rundet jeg et hjørne og vi kolliderte nesten, gikk litt til siden for å komme forbi hverandre og gikk kjempesakte forbi og fortsatte å se på hverandre mens hun prøvde å rekke T-banen jeg kom fra mens hun så bakover hele tiden. Atter en annen gang møtte jeg en dame i en dør. Vi hadde aldri sett hverandre før. Begge stoppet, stirret, sa ikke et eneste ord til hverandre, så gikk vi og satt oss rett i nærheten og først da sa vi noe for første gang. Snakket i timesvis. Kjempehyggelig, forsåvidt. En merkelig situasjon. Man vet aldri når noe kan skje. Det eneste som er garantert er at det skjer ikke hjemme i stua. Forøvrig, et tanke-eksperiment jeg av og til gjør er å tenke meg om hvordan jeg hadde sveipet på folk jeg mer eller mindre kjenner - bare for å "kvalitetssjekke" konseptet. Mange veldig hyggelige og trivelige folk hadde garantert blitt oversett.

Dette hørtes veldig spesifikt ut. Jeg betviler deg ikke, men ble bare nysgjerrig på hva du tenkte på her.

Det skjer som regel ikke fordi selv om mannen måtte tjene best i en familie så tjener han nesten aldri for to. Ja, men menn må. Kvinner kan. Menn både kan og ofte vil være hjemme med barn, men der er det et argument?

En av klassikerene er vel "I min tid hadde ungdommen respekt for de eldre".

Slapp helt av. Du opptar ikke nevneverdig mye av min daglige energi. Mobbere legger jeg ganske greit bakerst i rekken av ting jeg tenker på.

Så du lener deg på at de knapt nok har feminister? Ok. Det er jo det jeg sier. De har vært fraværende. Blir vanskelig å påpeke at de er fraværende hvis de ikke var fraværende.

Av og til tror jeg du gjør det du kan for å vanskeliggjøre en sak. Saken med mitt vennepar var ikke bare at de hadde barn, men at hun tjente mer enn ham men likevel valgte å være hjemme. Kjepphesten man hører ofte er jo at kvinner holdes tilbake ved at de tjener mindre og derfor er det klokeste valget å holde dem hjemme da mannen tjener mest. Var dette virkelig så ukjent for deg at jeg måtte forklare det? Problemet med det er at dersom det er sedvane, da ender det opp som noe kvinner selv vil. Sedvane blir da bare grunnen til at de vil det slik. Og da ser jeg ikke problemet lenger, dersom man ikke absolutt vil at folk skal bestemme seg for andre grunner. Religiøse grunner er jo en klassiker. Varierende politiske likeså. Men da er man jo bare over på en annen form for å "hjelpe" folk til å komme til de riktige konklusjonene, og det skal vanskelig forsvares at det er noe bedre enn sedvane. "What if"... kvinner også måtte dra i krig. Et spørsmål konservative gjerne ikke spør, og feministene ... heller ikke spør. 50-90..? Er man 50 var man tenåring på 80-tallet. Er man 90 var man tenåring på 40 tallet. Slenge disse i samme sekk og tro at de er mye det samme er i beste fall misinformert.

Fint. Da er vi enige om at det ikke gjelder lenger i dag og kan legge det bak oss og trenger ikke bruke det som et poeng om ting som kvinner må sloss mot lengre.

Forsåvidt enig. Og man må jo si det er fornøyelig å se hvordan memene som postes er for å tråkke på alle menns selvfølelse, hvor memen om feminister var først og fremst bare om feministers manglende konsistens og ikke kvinner generelt. Fint å få forskjellen i hvor nedslagsfeltet ligger vist så klart.

Noen spurte et godt spørsmål for kort tid siden: Hvor var alle Ukrainske feminister når de kunne dra fra landet og la mennene bli igjen for å dø?

Vel... Jeg lener meg på at det er et bevisst valg, og det tar jeg fra å ha snakket med kvinner og menn som har fått barn. Det siste venneparet mitt som fikk barn, der ble kvinnen hjemme lengst fordi hun ville, selv om hun tjener i området 130-150% av mannens lønn. Det var ikke et unikt tilfelle heller. Om man bare skal avskrive alt slikt som sedvane og motvilje til å stille "vanskelige" spørsmål, da fratar man kvinner alle autonome egenskaper. Selv velger jeg å tro at kvinner helt fint klarer å tenke på disse tingene selv og komme frem til en løsning de vil ha. I så fall fatter jeg ikke hvorfor noen kvinner er hjemme i det hele tatt lengre, og jeg er litt overrasket over at du mener det er slik i dagens samfunn.

På 50-tallet kanskje. Som var 70 år siden.

Herre Jesus... Ta deg et stev. Poenget er at feminisme assosieres med de personer som vedkjenner seg, og er høylytte om, feminismen og ikke hva man nødvendigvis måtte finne på wikipedia. Og i så henseende var det et godt eksempel. Om du ikke klarer skille klinten fra hveten så er det et du-problem.

For i 1920 var jo rasisme helt uhørt.

Det jeg skrev var "var på papiret ikke mye mer skremmende enn noen andre politiske retninger". At de var harmløse på noen som helst måte verken skrev eller impliserte jeg.

Du vil nok finne mange som legger "feminister" i ordet. Altså, det de ser og opplever fra de som selv kaller seg feminister blir tillagt hva feministe står for og er. Litt som at en viss politisk retning som var grobunnen for andre verdenskrig per definisjon står for noe helt annet enn hva man oppfatter fra de som benevner seg med det navnet. Tross alt betyr navnet "Nasjonal Sosialisme", og var på papiret ikke mye mer skremmende enn noen andre politiske retninger. Men se hvordan det gikk når man fikk blod på tann. Slik mange oppfatter at også har skjedd med feminismen, og at den opprinnelige egalitære versjonen er forkastet for flere ti-år siden til fordel for en mer fientlig innstilt bevegelse.

Og det står man jo fritt til i dag. Eller sier du kvinner er så evneveike at de ikke klarer ytre sin mening til sin bedre halvdel og dermed bare blir hjemme fordi de ikke klarer stå på sitt? Jeg tror ikke så dårlig om våre kvinner hvertfall. Det ligger nok noe annet bak, og jeg tror kvinner heller tar valget av egen fri vilje oftere enn man liker å tro.

Vel... Har du aldri hørt noen som mener man er født like og enhver forskjell stammer fra kultur og oppvekst så for all del. Deg om det.

Uff, ja. Den feministen jeg var gift med var fryktelig avvikende i hvordan hun ville ha ting delt likt. Det er ikke snakk om hva de kan gjøre. Det er snakk om hva de faktisk gjør og hvordan de direkte sier at de vil ha det. Og nå påstår du kvinner ser på det som å bli dullet med om mannen bytter dekk? Den var ny.

Det er en vesenforskjell på å date noen og å prøve å ha en samtale via teksting på en datingapp. Denne tekstingen er jo det du spurte om til å begynne med. Det er ingen her som sier at du ikke skal føle deg som en premie. Derimot forteller folk deg hvordan det oftest blir mottatt og at det kan være en av grunnene til det du opprinnelig spurte om, altså at de du snakker med bare forsvinner.

For mange er det et signal om at du kommer til å bli problemer, så da er den trygge tingen for dem å gjøre å velge noen annen.

Det er en fordel for alle andre som ikke er medlemmer at de kan stole på at ingen forsøker konvertere deres barn når de for eksempel er på skolen. Selv er jeg hvertfall ikke bekymret for at de skal forsøkes omvendes til en religion på skolen. At de kommer hjem med en solid forvirring om kjønn har forøvrig allerede skjedd hos oss.

Artikkelen: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/abE73M/kulturhuset-stopper-arrangement-foeler-oss-ikke-velkommen-til-aa-snakke-aapent Den var jo rimelig drøy: "Kulturhuset krever at arrangementet også må inkludere en som er fornøyd med kjønnsbekreftende behandling." Betyr det at hver gang slikt nevnes i klasserommet og alle andre steder hvor det fremstilles som fantastisk, at man også må ha en tilsvarende motvekt? Eller er det bare den sedvanlige dobbeltmoralen som er ute å går?

Men til deres "fordel" så prakker ikke de som driver med dette det på barneskolebarn. Man kan trygt sende poden på skolen uten å regne med at dette engang nevnes, eller at han har blitt spurt inngående spørsmål om hva han selv tenker om det eller har måttet ta personlig stilling til noe som helst som har med dette å gjøre. Det er den store vesensforskjellen her, og hadde det skjedd hadde det vært krigstyper i avisoverskriftene.