fokkeslasken

Da kanskje sjekke litt statistikk om hvor mange som liker jobben sin. Hvorfor tror du de går til disse kjedelige jobbene de ikke liker? Ikke for sin egen fornøyelse hvertfall.

Noe som de som "aldri" har sjans aldri får noen mulighet til å vise. Og der ligger vel hovedklagen deres vil jeg tro.

🤔 Vanskelig å lese dette på noen annen måte enn at du tilegner ordet "trenge" noe helt annet når andre sier det enn når du sier det selv. Når folk flest sier at man trenger en mann, så virker du til her å være helt enig, bare at du tilegner andre folk å snakke økonomisk der det nok sjelden er tilfellet. Grunnen til at man i dag oftere snakker om at kvinner trenger menn er fordi kvinner er de eneste som snakker om at de ikke trenger menn. Hadde menn "hele tiden" snakket om at de ikke trenger kvinner, ja da hadde det også vært en ting som ofte hadde måttet blitt påpekt; At menn trenger kvinner. Men slikt trenger man ikke si, fordi menn sier typisk ikke at de ikke trenger kvinner. 40 er det høyeste som nevnes der. Da er man tross alt bare halvveis i livet. Jeg skal også tildels være enig i det, men da med tillegget at jo yngre man er, jo bedre hanskes man med ensligtilværelsen. Hvordan går denne ensliglykkestatistikken for 50-åringer? 60? 70? Nevne bare opp til halvveis i livet virker litt opportunt.

Hun kan også gi barnet til faren om faren vil ha barnet, og så burde hun kunne frasi seg alle rettigheter og plikter på samme linje som faren burde ha lov til.

Som jo bringer det tilbake til penger, hvorpå man nok ganske kjapt får en endring i kvinners rettigheter da det ville blitt veldig dyrt for staten. Selv i dag løses jo dette via påtvunget lån til barnefaren dersom han ikke er kapabel til å betale. Eksisterer han ikke har vi jo en annen situasjon selvfølgelig. Og åpner man for slik barnetrygdordning vil man nok også ganske raskt få par som på papiret skaper en situasjon hvor staten må stå for regningen. Da er det jo lettere for både kvinner og staten å påtvinge byrden på mannen. Nå skal det jo også sies at noen kvinner betaler til mannen, men disse er i foruroligende mindretall - da mye støttet av mannens sviktende rettsvern ved konflikt. Jeg har ikke noen eksakte tall for hva vi snakker om av summer - som sikkert har med at man rett og slett ikke har kontroll på den delen hvor foreldrene er enige om en sum, men jeg fant en artikkel fra VG i 2003 om problembetalingene. Den sier at i 2002 var det 129.000 bidragspliktige hvor 82.000 av disse (63%) ikke klarer gjøre opp for seg. 8,8% av disse var kvinner. De eneste tallene de hadde i kroner var fra 1992, og da var 2,7 mrd kr utestående. Tar vi en tilnærming med 63% så ender den totale summen på 4,4 mrd kr. Med dagens kroner ser vi nok et betraktelig større tall. En sum i ekstra barnetrygd jeg tviler på at staten vil ta uten å prøve absolutt alt annet først. Da forblir det nok status quo hvor menn ikke har noe de skal ha sagt og kvinnen i all hovedsak kan bestemme om mannen skal betale eller ikke.

Ja, kvinner styrer prosessen, og ingen har vel heller talt for tvungen abort. Så alt dette er vel og bra, men fakta gjenstår likevel at kvinnen kan bestemme for mannen og ikke omvendt. Er det likestilling bare når det gavner kvinnen eller ville det vært rettferdig at også menn skulle kunne frasi seg farskapet? I det tilfellet ville det sågar heller ikke påvirke kvinnens morskap slik det i dag gjør den andre veien for menn. Så, ikke helt likestilling men betraktelig nærmere hvertfall. Argumentet om at hun ikke klarer seg uten farens økonomiske støtte er bare tull i all den tid man likevel får det til å fungere der det ikke eksisterer noen far. Hva er egentlig i veien med at faren kan få valget om å nedgradere seg til en sæddonor på linje med hva man kan kjøpe seg på en svipptur til Danmark? At mannen må ta ansvar for sine handlinger holder heller ikke som argument, for det er nettopp hva kvinner slipper i de tilfellene. Sannheten er vel mye nærmere at dersom menn fikk en slik rett som lignet mer på den retten kvinnen har, da hadde det blitt for dyrt for staten og de overlegne rettighetene kvinner har i dag ville blitt innskrenket. Penger har en tendens til å gi slike utslag, og jeg mistenker dette er hva som ligger bak motviljen til å gi menn mer like rettigheter.

Delvis riktig. Hvis faren ikke kan, altså han eksisterer men har ingen penger, da vil pengene lånes til barnefaren for det ene formålet å betale barnebidrag. Dette må tilbakebetales. Hvis han ikke eksisterer, da er det jo ingen dette kan kreves fra. Sluttresultatet er at det ikke går ut over barnet selv om faren ikke betaler. Ja, det er rart med det hvordan man får det til likevel. Bare ikke når det er menn det er snakk om. De må tåle å bli fratatt et ønsket barn eller få et uønsket barn med alle følger det måtte få. Sant det. Da kan en kvinne ta abort eller velge å beholde barnet. En mann kan ingenting annet enn å finne seg i hva moren bestemmer. Det som slår meg er hvordan folk reagerer på dette når de tror at det tales for å tvinge kvinner til å ta abort som om dette er det verste man kan gjøre. Men ingen reagerer når en mann vil ha et barn men kvinnen tar abort likevel. Da er det plutselig ikke verdt å nevne engang at man fratar noen barnet deres.

Hva gjør man der far er ukjent? Lar man det bare gå ut over barna eller har man ordninger?

Bortsett fra om man er kvinne og kan ta abort..? Fordi alt dreier seg om kvinnen i dagens samfunn, og for kvinnen er jo ikke det en hendelse som forandrer resten av livet som hun ikke har kontroll på. Det er bare for menn det er et reélt problem. Da blir det gjerne underkommunisert. Hva så da? Skal vi syntes synd på kvinner som slipper få barn der de vil men syntes mannen får som han fortjener når han blir tvunget til å ha barn? Det skal vel vanskelig finnes et bedre eksempel på hvordan menn ikke er verdt mer enn lommeboka i dagens samfunn. Hva med menn som vil ha barn men kvinnen tar abort likevel? Kunne vi ikke komme til en ordning hvor hun betaler ham litt da eller noe lignende? Men nei. Kvinner skal jo ikke ha konsekvenser for sine handlinger utover at "de tar det ikke med lett hjerte".

Ah. Mulig det ble borte i siteringen, men jeg markerte Nord-Korea i det jeg siterte ut. Atså mener jeg å huske Nord-Korea har lovlig cannabis.

Der er vel cannabis lovlig også, om jeg husker rett.

Jah. Og ADHD-medisin. Mange smertestillende. Og en haug andre medikamenter fra apoteket. Hele denne narkotikadebatten bunner vel i all hovedsak ut i bruk og ikke så mye i preparat.

Men vil det ikke vise seg at ens egen hevn i lengden bare skaper flere og mer hardbarkede kriminelle? Da gjør man jo bare vondt verre. Hvis en 18-åring gjør noe slikt uhørt, vil det ikke bare skape enda flere ofre dersom han/hun får resten av livet ødelagt? Om du da ikke taler for å ha en relativt lav grense for å sperre folk inne for resten av livet da, slik at de aldri mer får noen sjanse verken til å bli lovlydige borgere eller skade andre, noe som må tilegnes med sikkerhet om det skal ha noen nytte. Altså en lav grense. Man gir folk én sjanse som sågar kan ødelegges av ungdommelig overmot. Hva med en 15-åring som stjeler pappas bil for å kjøre en tur? Få andre tilfeller vil utsette flere for mer livsfare, og vedkommende burde etter "reglene" bli buret inne på vann og brød i et mørkt hull for resten av livet. Om de kjører over noen eller ikke burde være irrelevant. Handlingen er den samme. Hvor er egentlig sjansen til å lære i den settingen? Den virker fraværende. Og da blir jo spørsmålet hvor grensen skal gå for de som bare får en eneste sjanse i livet og de som får flere. La meg også legge til at jeg er langt på vei enig med deg i at noen ting er så uhyrlige at man burde kaste nøkkelen. Spørsmålet blir jo hvor den grensen går, og om den skal styres av følelser ligger vi an til å skape et undertrykkende samfunn mer enn et rettferdig samfunn. Da basért på hva den til enhver tid rådende makt må føle er for mye. Ønsket om hevn er tross alt en følelse, og det å lovfeste hevn tror jeg er en farlig vei å gå. Du nevner også at enkelte handlinger får for lite straff. Der er vi også enige. Straffeutmåling kunne med hell ha blitt revidert. At det derimot skal innebære øye-for-øye metoden og dehumanisering finner jeg heller kontraproduktivt. Det blir litt som å slå hunder. Etterhvert kan hunden finne ut at dette er en akseptabel måte å fremtre på, og da vil du tape den etterfølgende kampen.

Slik jeg ser det er det to hovedgrunner for å ta seg av kriminelle. Den ene er straff og den andre er hevn. Grunnene for å ønske seg disse kan sikkert variere veldig mye, men de overlapper nok lite da de har forskjellige mål. Straff burde vel ha en preventiv effekt mens hevn får vel en tilfredsstillende effekt. Jeg spør altså fordi det finnes de som vil ha dødsstraff som preventiv metode selv om det viser seg at det ikke har det der det benyttes, og da gjenstår vel egentlig bare hevn som motiv. Derav spørsmålet om at de skal ha det fælt når de først sitter i fengsel. Dette da fordi det viser seg vel at der fangene har det fælt i fengsel så ender de typisk opp som hardere kriminelle enn der hvor de får bra behandling. Og da er vi vel tilbake til hevn som motiv; Altså en personlig motivasjon over det beste for samfunnet i sin helhet. Norge har vel tross alt verdens høyeste andel av tidligere kriminelle tilbakeført til samfunnet. Nå burde jeg vel legge til at folk selvfølgelig er i sin fulle rett til å ønske hevn, men at det er mer negativt for samfunnet enn positivt virker mer nærliggende.

Bare av nysgjerrighet - hvorfor mener du dette?

Så hvis folk er for dyre er det et argument å drepe dem?

The blue dot effect. Her tror jeg man har mange feminister.

Covid.

Men kvinner skal slippe å ta ansvar for sin sexuelle fremferd om de mot alle solemerker blir gravide..? Menn skal ikke slippe..? Og kvinnen skal bestemme dette for begge. Hva med de menn som vil ha barnet men kvinnen tar abort likevel?

Fordi om man er så for likhet så burde det være likt for begge. Men feminismen sloss ikke for det. Skal man se på de andre tingene de ei heller sloss for så tegner det seg jo et bilde av at de kun sloss for det som de selv får noe ut av. Så som med soldater kunne de jo like gjerne sloss for at menn skulle slippe om noen menn ville dét. Man er altså ikke ute etter at kvinner nødvendigvis må i krig, men man vil påpeke at feminismen er for likhet bare der det passer dem. Eller sagt på en annen måte; De står ikke egentlig for likhet, men fordeler for kvinner. Derfor tas det opp som et argument. Det er selvfølgelig ikke feminismens skyld at det er verneplikt. Derimot er det feminismens skyld at de ikke snakker om det. Så du ser ingen annen løsning enn at kvinner får bestemmelsesrett over mannens lønning? Ingen hater kvinner for dette. Derimot påpekes det igjen at feminismen kanskje ikke er så for likestilling som de liker å smykke seg med. Det virker til å være en balansegang mellom like muligheter og like utfall alt ettersom hva som gir best sluttresultat for kvinner. Så det kapitalistiske samfunnet er et produkt av feminismen..?

Det var bare eksempler. Likevel er det veldig høyt, syntes jeg.

Hjælpe. Det var skyhøyt. Jeg har jo hørt at sædkvalitet og overvekt er med på å gjøre dette, men trodde ikke tallet var så høyt.

...og så tolker du det til verste mening. Vi har snakket om det før også. Da sluttet du vel å svare meg etter å ha fått eksempel og fått det grundig forklart, om jeg husker rett. Så går det litt tid, og så begynner det fra begynnelsen. Og det er bare deg det skjer med. Tolk det som du vil.

Det står du fritt til å syntes.

Man sammenligner de som utfører dåden, og med det sier vi at vi er bedre enn mordere.