fokkeslasken

Dette har jeg lurt litt på. Dersom det er så forskjell på disse - hvorfor er det så viktig at de samsvarer? Jepp. La de først få ta en tatovering etter eget valg. Hvor de vil på kroppen. Hvilket motiv de selv vil. Gjerne finansiert av staten. Når foreldre, famile, støtteapparat og venner alle sier dette er greit for barnet, da kan vi begynne å se på andre mer krevende ting.

Joda, men at noen krever det gjør det ikke til en rettighet. Man hører rett som det er om rettigheter enkelte grupper ikke har, men man hører aldri hva disse rettighetene som alle andre har visstnok skal være. Da strekker jeg meg til å si at man krever noe som ikke er en rettighet. Man kan altså kreve noe som ikke er en rettighet. Bare fordi en rettighet kan kreves så gjør ikke det et krav til en rettighet. Og for å binde det til det det kom fra, så mener jeg at bare fordi man har et krav fra hva man føler så gjør ikke det at dette ikke etterfølges til at ens rettigheter krenkes. Deri ligger ingen automatikk.

Nuvel. Kroppsdysmorfi er en medisinsk tilstand. Den vil være lik enten du bor i jungelen eller i storbyen. Er du født med bare ett ben vil det være likt uansett om det er jungelen eller storbyen også. Hva man føler rundt ens egen tilstand er selvfølgelig påvirket av samfunnet rundt, men i aller størst grad er det formet av ens egne følelser og sikkerhet rundt det samt hvor tilbøyelig man er til å ta ting til seg. Enkelte vil kanskje bryte ned i gråt om noen kaller de "idiot" mens andre bare børster det av seg og forstår at det er den som sier det som har problemet. Jeg mener altså at dersom man går til det skrittet å tvile på sitt kjønn på grunn av samfunnet rundt så er det verken kjønnet eller samfunnet som er problemet. Man kan kreve til krampa tar seg. Ingen er pålagt å følge ethvert krav noen måtte føle for å fremlegge. Rettigheter er ikke det samme som krav.

Nettopp. Det er komplekst. Og også helt unødvendig i daglig virke å kunne innkapsle dette til noen som helst nøyaktighet i enhver omtale av personen. Kreve dette er helt bak mål, slik enkelte helst vil at skal skje. Forstår man hvem man snakker om er vel mye gjort. Burde vært, hvertfall.

Jeg tror nok ikke det går på at transpersoner er en større risiko. Det går nok heller på at det åpner for at noen kan figurere som transperson for å få til noe de ikke kunne før. Som damegarderober og studiepoeng som nevnt i tråden.

Hva noen godtar eller ikke endrer jo ikke hva de faktisk er. Forskjellen ligger vel i om hva man selv mener endrer realiteten. Altså, har man ment man er mann opptil et visst punkt så har man faktisk vært mann til da, og så mener man noe annet og da er man også dette fra det tidspunktet. Altså, hva man mener endrer realiteten. Hva den som står ved siden av deg på bussholdeplassen mener endrer jo ikke det en tøddel. Det andre som kan ha skjedd er jo at man selv har tatt feil tidligere og først nå har man rett om seg selv. Spørsmålet da er jo; Hva er det som sier at man ikke nå tar feil? Det virker som at det skal være en umulighet når dette omtales. Kanskje begge deler kan skje. Ja, ikke sant? Men ingen kan kreve å bli behandlet etter sine følelser. Det er ingen rettighet. Selvfølgelig er følelsen ekte. Likevel fordrer den en annen behandlingsmetode enn den egentlige sykdommen. Og der ligger vel mye av uenigheten. Spesielt da en slik følelse kan skapes av innttrykk utenfra. Noe alle er enige om, bortsett fra om dette spesifikke tilfelle av en eller annen grunn.

Så, for eksempel, hvis en mann vil gå i kjole må han kalle seg kvinne for at det skal være sosialt akseptert? Hmm... Her ble vel alt basert på introspeksjon. Altså, hvis "mine" interesser, "mitt" utseende, "min" oppførsel for meg føles feminint, da er sjansen stor for at jeg føler jeg er født i feil kjønn. Ingenting av dette tilsier kjønnsdysfori. Absolutt ingenting. Man kunne likegjerne sagt at de som leser på seg en sykdom fordi de pløyer gjennom legeleksikon (noe som skjer uhyre ofte), så betyr det at de egentlig er syke og må behandles. De føler det jo sånn. Virkeligheten be damned. Nei. Utopien er at en mann tror han noen gang vil bli akseptert som kvinne og omvendt. (Jada, som med alt annet finnes ekstremunntak.)

Ingen prøver å nekte noen å være seg selv. Du må nesten ha noe bedre å komme med enn det.

Spennende. Så hvis jeg noen gang mister jobben og hjemmet og all inntekt så kan jeg definere meg som 70 og få plass på pleiehjem? Her åpner det seg nye muligheter.

Dette betyr ingenting annet enn "det folk er enige om at skal være det". Du har ikke barn selv tydeligvis.

Dette gir ingen mening. Kan du nevne en eneste ting innen "sosiale normer, kjønnsroller, stereotyper, utseende, oppførsel" som ikke er sosialt akseptert for begge kjønn? For greia med det er at dersom du kan nevne én ting for f.eks kvinner, da betyr det at den ene tingen er alt som skal til for å være kvinne da alle andre ting går for begge. Ingenting annet betyr noe. Fra det følger at den listen burde være rimelig lang. Er den veldig kort, da betyr i praksis ikke begrepet noe som helst. Og om dette begrepet skal ha noen mening, da betyr det at de som taler for at dette skal ha noen mening i praksis drar oss tilbake til en forsvunnen tid hvor kjønnsroller definerte hvem du var og hvordan du kunne være. Noe jeg definitivt trodde vi var ferdige med. Men tydeligvis ikke. Når du sier "[a]t noe er koblet med en diagnose betyr ikke nødvendigvis noe i seg selv" så blir vel det et mulig utfall..?

Da spør jeg deg også; Hva er det?

Prøv å forklar det uten en link. For så langt begynte linken å bli rimelig uinteressant etter at den nevnte at det var noe feminister begynte å bruke tidlig på 70-tallet, og da for å peke på konstruerte kjønnsroller i samfunnet. Skal man da følge den videre i dag så betyr det at man ikke anser det som sosialt greit at en kvinne er trailersjåfør. For gjør man det er man jo en sosialt definert mann. Siden dette skal støtte seg på kjønnsroller i samfunnet altså.

Så du sier at selv om noen er diagnostisert med kjønnsdysfori så trenger vi ikke bry oss om det?

O-kej... Så hva er det da?

Selv lurer jeg litt på hvorfor en som vil være mann vil bli gravid i det hele tatt. Det sender jo litt feil signaler.

Neivel. Så om du vil kan du velge å ikke tro på Gud? Altså, du kan bare bestemme deg for at nå tror du ikke Gud eksisterer? Jeg tviler. Og slik er det for alle. Akkurat som de ikke kan velge å tro noe eksisterer bare ved å bestemme seg for det så går det heller ikke andre veien. Altså - det er noe man ikke kan noe for eller kan gjøre noe med. Ok. Jeg ser ikke hvordan det henger sammen, men du får jo selv velge hvordan du ser på dét. Selv tenker jeg at dersom man må ha en instruks for hvordan man skal være, da er man kanskje ikke så god på bunnen. Det finnes hva jeg vil kalle psykopatiske svovelprester som rett ut har sagt at dersom Gud ikke hadde instruks om å ikke drepe så hadde de drept. Da tenker jeg at man er en råtten person uansett om man ikke dreper. Men for de fleste andre så trenger de altså ikke en instruks på denne måten, og å se på hva de tror for å dømme hva slags person de er vil nok ikke nødvendigvis være en god rettesnor. Men nok om det. Du står fritt til å velge slik om du vil, men at det er noe folk kan noe for og dermed de som tror er hva du vil kalle folk som har valgt rett, det ser jeg ikke.

Det nok enkelte har forsøkt påpeke med dette, kanskje ikke alltid med like velvalgte ord, er at der du syntes høyde er et tilfeldig og unødvendig krav vil mange syntes religion også er det. De forsøker altså påpeke at også du har krav på linje med hva kvinner har, men da på andre ting. Og akkurat som du er uenig i det om religion så er de uenig med deg om høyde. Mulig du syntes du har en bedre sak fordi ditt krav ikke går på utseende som man tross alt ikke kan noe for, men når sant skal sies kan man ikke noe for hva man tror på heller. Så... Nei, det er jo ikke det samme selv om de deler mer likeheter enn man skulle tro ved første øyekast.

Det er et godt poeng. Når man sier IQ-en går opp eller ned er det jo litt popularisert, men i dette tilfellet er målingene altså at barn for første gang i historien har lavere IQ enn sine foreldre. Dette vil man jo kunne måle uansett hva IQ 100 måtte bety til enhver tid, og sett over samfunnet som helhet betyr det jo også at foreldrenes IQ går opp når barnas IQ går ned. Relativt er jo forskjellen mellom barna og foreldrene den samme uansett. Dermed kan man si om det går opp eller ned.

På hvilke kriterier matcher man i de tilfellene?

Bare som en kommentar til dette så har det vært gjort endel undersøkelser på dette, og symmetri virker til å ha meget høy korrelasjon med hva man oppfatter som "pen" uavhengig av kultur. Det blir jo en annen diskusjon om hvor mye vekt som legges på det å være pen, selvfølgelig.

Artig oversikt. Noen flere interessante tall som viser litt av forskjellen man kan oppleve som mann og kvinne. Tinder statistics by match rate Men get on average 1 match out of 40 likes (roast.dating) 52 % of men have less than one match a day (roast.dating) 13 % of men have less than one match a week (roast.dating) Men like on average 1 out of 3 profiles (roast.dating) Women get on average 1 match out of 2 likes (roast.dating) Women like on average 1 out of 16 profiles (roast.dating) Tinder statistics by users 75 % of Tinder users are male (roast.dating) The average age of people on Tinder is 26 years old (roast.dating) 45 % of Tinder users are 25-34 (roast.dating) 1 % are 55-64 (roast.dating) 20 % of Tinder users have a post graduate degree (roast.dating) Tinder users spend about 35 minutes day on the app (Statista) 42 million are daily users (Statista) 75 million are monthly users (Statista) 50 % of users are looking for a relationship (Statista)

Du skal nok se at det har noe å gjøre med hvem som postet den.

Klart det også vedrører Tinder og flere andre ting også. Noen som ser seg som overkjørt uansett grunn virker da til å ha lettere for å tilskrive det grunnen de forventer enn den egentlige grunnen i det spesifikke tilfellet. Kvinner ser kjønnsdiskriminering der det ikke nødvendigvis er det. Menn ser seg forbigått av Tinder-chads der det ikke nødvendigvis er det egentlige problemet. Dette selv om begge disse tingene kan skje så er det ikke nødvendigvis det som faktisk skjer dem i deres spesifikke situasjon. Men det blir jo et salig rør når begge ting kan skje samtidig. Med det sagt så tror jeg vel det er et større problem innen Tinder at man får servert for mange forslag på en gang, og som da kun kan evalueres overfladisk og knapt nok det. Sågar bare den overfladiske delen posteren selv velger at du skal få se. Ikke rart det blir mye tull da. Tinder er et loppemarked hvor man kan shoppe bruktvarer for en billig penge. En sjelden gang kan man finne en bra ting, men i all hovedsak er det ting andre ikke vil ha som har fått en ripe i lakken i prosessen.

Da må jeg få legge til at dette stemmer ikke. Uttrykke usikkerhet er helt greit. Det som ikke er greit er å mase om det, hele tiden "kreve" at partneren må fortelle hvor flink og vakker og fantastisk og alt slikt - hele tiden, hver dag, flere ganger om dagen. Noen holder på slik. Men å fortelle og å snakke om sine usikkerheter er helt greit, og mannen vil ta det som en tillitserklæring og et tegn på at han har en plass i livet ditt og at han ikke bare er en greie du syntes er fint å ha der på linje med klokka på armen. Du kan for eksempel fortelle at du er nervøs for å ta av deg klærne foran ham. Du trenger ikke utdype mer enn det, og han vil føle at han har en plass i livet ditt om du gjør dette. Jeg forstår tanken om å ville avslutte det selv, da typisk for å få det vanskelige overstått, men tenk på det slik; Kan du holde ut til i morgen med å avslutte det? Hvis du forteller at du er nervøs for å ta av deg klærne, kan du holde ut til samtalen er over? Når samtalen er over, hold ut til i morgen med å avslutte forholdet. Finnes det noe av dette du må gjøre i dag? Hvis ikke - hold ut til i morgen. I morgen kan du se på saken igjen. Kanskje du finner at du vil prøve å holde ut en dag til fordi forholdet gir deg noe positivt.