fokkeslasken

Jo, det er da én side av saken. Men gitt hvordan menn som bare skal ha seg litt ikke bryr seg om hvordan folk ser ut eller oppfører seg, så kan hvilken som helst kvinne som ligger rundt få seg litt gjevnlig fra hunks. Spørsmålet er da; Hvordan skal disse kvinnene kunne slå seg til ro med en vanlig mann for resten av livet etter det? Så uansett om man mener menn er redd for denne konkurransen eller ikke så er det kvinnen det er ødeleggende for, og det er ofte døden for et livslangt forhold.

Ingen overraskelse der. I samme slengen kan man jo lure på hvorfor CGI ikke har blitt nevneverdig bedre de siste 20 årene også.

Man vekter ikke alle som passer til en jobb likt. Hvis kravet er en viss skolegang og man får to søkere, en rett ut fra den påkrevde skolen og en med samme skole men 10 års erfaring, da vil valget falle på den med 10 års erfaring. Sett slik er det ingen søkere som stiller likt i sine kvalifikasjoner, og kvotering blir bare en øvelse i å senke lista for krav.

En annen måte å se det på er når man har hatt et visst antall partnere så må man regne med at en andel av disse er bedre på flere områder enn en selv. Greit nok, men hva er garantien for at en får beholde partneren når hverdagen setter inn og minnene om hvor bra det var før partnerskapet melder seg? Man kan sikkert tenke på det litt som narkotika. Uttrykket der er "Chasing the dragon", hvor alt som kommer etter aldri blir så bra som det som var før. At mange ikke vil ha en partner som er nesten garantert å ikke bli fornøyd burde være forståelig og har lite med at man er redd å gjøre.

Hvordan vet du hvem som er single her?

Det tar noen år før man lærer at menn og kvinner ser forskjellig på potensielle partnere. For menn er det ofte at de vil ha seg med kvinner de vet de ikke vil ha et forhold med. Uttrykket "beverdame" (*) kommer fra et sted, tross alt. Sjeldent til aldri dette for kvinner. Om en mann vil ha deg i senga så fort som mulig er det nesten garantert at han ikke ser på deg som partnermateriale. Det betyr jo ikke at det ikke er mulig å overbevise ham senere, men det blir jo vanskelig om du ikke får sjansen fordi han holder deg på en emosjonell armlengdes avstand. (*) For de som ikke vet så er beverdame en dame hvor man morgenen etter heller gnager av seg armen hun sover på enn å vekke henne.

Enda kjedeligere med arbeidsplasser hvor de ansetter folk som ikke kan jobben sin fordi de er ansatt på andre kriterier enn kompetanse. I posten i området jeg bor ansatte de en gang en venn av adm. dir. som leder av logistikkavdelingen. Han begynte sin første dag på jobben med en presentasjon for sine ansatte slik: "God dag. Jeg er Navn Navnesen og jeg er nær venn av administrerende direktør." Jeg har forøvrig historien fra at jeg datet en av hans ansatte som var avdelingsleder under denne fyren. En drøy måned senere hadde alle lederene under ham sluttet bortsett fra to. Det tok kun kort tid før man ikke lengre kunne stole på at posten kom til rett tid, og vi sliter nå fire år etter fortsatt med dette i området.

Forøvrig, til de av dere som ikke forstår hva for et problem man ser så kan dette være et eksempel på hvordan det føles å se slike produkter med overdrevne forsøk på korrigering (MacGyver parodi):

Ja, det er jo medaljens bakside. Dersom man ikke ekskluderes kun på grunn av hva de har mellom beina, da gir jo kvotering kun dårligere arbeidere. Faktisk de eneste argumentene jeg noen sinne har hørt mot det har vært "Nei, det gjør det jo ikke" (i forskjellige innpakninger). Aldri en forklaring på hvordan.

Hvis hans kondom sprekker, da straffes han likevel. Hvis hennes P-pille ikke virker, da kan hun gjøre noe med det.

Sant nok, men hvis man legger til at du selv skrev at de (kvinnen som beholder barnet) får pengene uansett så er vel den delen tatt hånd om, og man sitter bare igjen med hvor pengene skal komme fra. Bare så det ikke er noen tvil så er det basis for hvorfor jeg sier noe av dette i det hele tatt. Jeg vil selvfølgelig ikke stille barnet i noen dårligere situasjon. Jeg har selv brukt kondom som har sprukket, og jeg er ikke alene om det. Det er aldri så rett frem som å si at det bare er å gjøre slik og sånn så er alt greit. Uforutsette ting kan skje, og det betyr ikke at mannen som deltok i akten er eller har vært ansvarsløs, som jo var hvordan du nevnte disse mennene. Det jeg sa var at det virker som mange mener man må overdrive det formelle for å få reell likestilling, altså at man må forskjellsbehandle "andre veien" for at det skal bli likt. Da som noe noen mener man må gjøre - uansett om vi gjør det i en sak eller ikke. Kvotering er et godt eksempel på hva jeg vil kalle å overdrive. Noe som jo er forskjellsbehandling for å oppnå likt resultat og ikke like muligheter - som kan tippe resultatet andre veien, som igjen kan være veldig vanskelig å slutte med selv når likt resultat (klarer ikke få meg til å kalle det likestilling engang) er oppnådd, slik at det bare fortsetter og det igjen blir ulikt men andre veien. Ekstra studiepoeng basert på hva man har mellom beina eller hvor man er født i verden er vel en slik greie også. Vel - man ser vel at det er vanskeligere om man har et uvanlig navn når man søker jobb, jeg har selv vært "offer" for dette flere ganger (*), men en kvotering på slikt kan like ofte sørge for at noen som ikke burde hatt jobben faktisk får jobben. Nøyaktig det samme med skoleplass, forøvrig. Joda, jeg vet man bare skal kvotere i jobb om søkerene er like, men ingen søkere er like så det er intet mindre enn dårlig ryggdekning for regelen. (*) Jeg har sågar gitt mine barn morens etternavn kun fordi de skal slippe å slite med dette når de skal begynne i arbeidslivet. Jeg finner det likevel interessant når man ser på slikt som dette om psykologi: https://www.khrono.no/berit-kjeldstad-kjonnspoeng-kvotering/ntnu-onsker-enda-mer-radikal-kjonnskvotering-pa-psykologi/408227 Denne er dessverre fra 2019, men den forteller om hvordan menn og kvinner blir sett på forskjellig: "NTNU har per i dag ingen studier hvor det gis kjønnspoeng til mannlige søkere. De har imidlertid god tradisjon for å gi kjønnspoeng på studier der kvinner er i mindretall, innenfor tekniske og naturvitenskapelige fag. Det gis i dag tilleggspoeng til kvinnelige søkere ved følgende studier: Bachelor i ingeniørfag (unntatt kjemi og bioingeniør), Bachelor i nautikk, Femårige integrerte masterprogram i teknologi, Datateknologi: Elektronisk systemdesign og innovasjon, Fysikk og matematikk, Ingeniørvitenskap og IKT, Kommunikasjonsteknologi, Kybernetikk og robotikk, Marin teknikk, Materialteknologi, Produktutvikling og produksjon. — Hvorfor ser dere først nå på kvoteringstiltak på et studie der menn er underrepresentert? — Godt spørsmål. Dette er nok litt kulturelt betinget. Det har nok sittet litt lenger inne å komme med tiltak der menn er i mindretall, sier Kjeldstad." Det hinter til noe av det jeg snakker om med å overdrive i én retning for å kalle det likestilling. For at dette skal stemme kan ikke kvotering forsøke rette opp mulige forskjeller grunnet interesse, for da er det kun et forsøk i å rette opp en ulikhet i resultat over mulighet. I artikkelen over vil de gjøre det for å få likere resultat da det er det ønskelige da psykologi er et spesielt område hvor terapeutens kjønn ofte kan bety noe for pasientene. Likevel ligger det fryktelig etter, og etter artikkelens syn så er det fordi det dreier seg om menn. Det burde være tankevekkende at de så åpenlyst sier at menn diskrimineres og at det ikke forsøkes rettes opp med samme vigør som man ville gjort for kvinner. En naturlig følge av dette er at dette ikke er det eneste området hvor menn overses. Hva som er lovlig er jo uansett ikke saken når man snakker om lovbrudd. Hva som er de facto resultatet er vel mer av interesse. Hvis menn kan få skylda når kvinner slår så er det noe strukturelt galt et sted, og man må se på muligheten for at menn diskrimineres mot mer enn hva man liker å tro. Voldtekt er også i all hovedsak utført av noen man kjenner i en eller annen grad, så sammenligningen er ikke riktig når man snakker om hvor trygt det er på gata. Vi kan vel ikke nekte folk å bli partnere. Nei, langt ifra. Jeg etterlyser at man ser at menn har problemer også, og at de kan tas alvorlig selv om kvinner har lignende problemer. Men det virker vanskelig. Har kvinner problemer på gata om natta, da bryr man seg ikke om at menn har mer problemer på gata om natta. Bare som et eksempel. Det første steget mot løsninger er å først innse og akseptere at et problem eksisterer. Men dessverre er den vanligste reaksjonen jeg ser på dette at "det er menn som banker opp menn", og diskusjon over. Slik forøvrig din link også påpekte. Igjen er vi da tilbake til at menn får fikse sine egne ting, for ingen bryr seg. Ok. Han sa det definitivt mer spesifikt. Det er vi enige om. Forøvrig så er jeg ikke enig i at man hjelper både kvinner og menn ved å frigjøre dem fra tydelige kjønnsroller. Tross alt, gjør man dette hjelper man de som vil ha svakere skiller, men man gjør det verre for de som vil ha skillene. Man finner både kvinner og menn på begge sider av denne "konflikten". Derfor er jeg også litt tvilende til å skulle styre normer med lover og regler, for det blir fort til at man bare bytter gruppe man hjelper. Da kan man jo spørre seg om man egentlig har gjort noe bedre for noen om man bare gjør det for noen andre. Eksempelvis kan man da nevne barselpermisjon. Hvis man (igjen, eksempelvis) tvinger seks måneder permisjon på hver av foreldrene, da ødelegger man for de som vil ha det slik at den ene er hjemme så mye som mulig. Så kan man argumentere for at man hjelper de som ikke vil ha det slik også ved at de får lønn og bedre pensjon, men man må stole på at folk forstår denne rekkevidden av sine valg men velger slik likevel. De er voksne mennesker tross alt.

Du forstår de gjør litt narr av alle, ikke sant?

Det kan, men det er også andre tilfeller. Når man legger opp regelverket må man ta høyde for begge deler, og ikke bare de tilfellene hvor kvinnen trenger noe. Men det vil merkes for mannen, og om det også skal handle om mannen må også den delen tas med i beregningen. Det gjør det jo bare verre om man sier at mannen skal tvinges til å betale en anseelig sum av sin inntekt bare for at kvinnen knapt skal merke det. Det virker mer som hevn enn et ønske om hjelp, i så fall. Enig i det. Men jeg syntes likevel at om kvinnen skal ha rett til å si at hun ikke vil så burde mannen også ha den retten. Si at mannen må ta ansvar for sine handlinger mens kvinnen kan velge å la være virker mer enn bare litt urettferdig. Det virker ikke veldig likestilt, og blir bare seende ut som likestilling når det ikke går ut over kvinner. Ansvarsløse? Det er nok av de som gjerne vil ha ansvar for barnet som ikke får lov av kvinnen også. Det er sikkert lett å ta den enkle løsningen og se på alle fedre som har minimum samvær (om de har noe i det hele tatt) som unnasluntrere eller ansvarsløse, men det er ikke hele sannheten. Du vil nok finne endel historier hvor kvinnen er sinna på mannen for et eller annet, og dermed vil straffe ham med å frata ham samvær så mye hun kan. Igjen vil jeg understreke at jeg tror nok de fleste vil barnets beste og at brorparten av slike saker løses på en måte som er best for barnet, selv om det nok er mange faktorer som spiller inn. Det kan være ting som at faren er den som må flytte og dermed ikke får råd til et sted som har plass til langtidsboende barn, til og med. Eller han ikke finner noe som er i praktisk avstand til skole eller barnehage - igjen tibake til mannens økonomi etter brudd - og den beste praktiske løsningen for barna er hovedtiden hos moren, eller andre slike ting. Det betyr ikke at han er ansvarsløs. Helt klart at jeg er opptatt av det formelle, fordi folk er forskjellige. Man kan tross alt ikke lage én regel for hvert tilfelle. Ei heller kan man gi alle muligheter til alle. Akkurat som menn ikke går gravide så kan de ikke heller bestemme om barnet skal fødes eller ikke. Så der overser man heller den reelle likestillingen. Altså man overser den, da ved å ikke kompensere på noen som helst måte. Det syntes jeg er fryktelig dårlig reell likestilling. Menn må ta ansvar enten de vil eller ikke. Kvinner kan velge. Så for å ta det reelle mot det formelle så mener jeg at uten faktisk likestilling i det formelle så er det reelle dømt til å mislykkes, selv om det kan virke som at mange mener man må "overdrive" den formelle likestillingen for at det skal bli reell likestilling. Der er jeg ikke enig i det hele tatt, for det er oppskriften på ulikheter. Der kommer eksempelvis ting som kvotering inn som heller søker et resultat om likt resultat heller enn like muligheter. Har vi egentlig det? Menn sliter fryktelig med problemer i hjemmet fordi de ikke tas alvorlig. Ingen reell likestilling der, og ingen statistikker som viser at det er et problem som er kritisk viktig å rydde opp i heller. Kvinner kan slå menn, menn har ikke lov til å forsvare seg uten fare for å være den som blir arrestert. Ingen reell likestilling der, eller statistikker som sier det er et problem som må ryddes opp i. Selv på gata blir menn overfalt mer enn kvinner. Ingen statistikker som forteller noen at det er noe som bør gjøres noe med - selv om tallene er kjente. Man har tilsvarende følgeproblemer med krisesentre for menn. Jeg ser ikke hvordan disse tingene du nevner fanger det opp i det hele tatt. Det er mulig. Jeg mente å huske du har skrevet noe om at dersom man hjelper kvinner så hjelper man menn, men jeg kan huske feil selvfølgelig.

Ja, av enkelte beskrives det som en politisk agenda. Jeg tror ikke det selv, vel - ikke noe mer enn hva det også er som markedsstrategi. Det er jo helt på det rene at firmaer får føringer fra investorer på DEI innhold. Benekter man det i dag må man ha aktivt forsøkt unngå denne informasjonen. Så for de som får slike føringer på innhold blir det en ren (kortsiktig) inntektssak. Lag filmen på denne måten. Ansett disse folkene. Inkluder dette og ekskluder dette. Så er jo spørsmålet hvor investorene får det fra at de skal legge slike krav ved investeringene sine da. Rent politisk tror jeg vel det bare er en appell til en demografi de vil ha som velgere, akkurat som det for spill og film bare er en appell til en kundegruppe de vil ha i tillegg til den eksisterende kundegruppen. Men da må det jo gjøres på en god måte. Problemet kommer jo når de har fulgt investorenes krav og ansatt en spesifikk type tankegods inn i bedriften som da bryr seg mindre om det inntektsgivende enn de bryr seg om DEI, og den allerede eksisterende kundegruppen reagerer negativt på metodikken for DEI. Da kommer det som røde tall i årsresultatene, som da ikke i det hele tatt bryr folk som har lært at språk skaper virkeligheten. For, ja, de lærer faktisk akkurat det i mange sosialt anlagte linjer på universitetet, og det vil oversettes til standhaftighet i den virkelige verden, for alle andre tar jo feil, ikke sant - som da bare går så langt før inntjeningen lider dersom det ikke gjøres på en måte som er akseptabel for eksisterende konsumenter. /rant

Men bare menn, ikke sant? Så du ser ikke forskjellsbehandling som en urett?

Nei takk. Jeg klarer å tegne en sirkel inni en annen selv. At jeg er uenig betyr ikke at jeg ikke forstår hva du mener.

Ok. Hva så? Dette må være en av de mest vestlige problemene jeg har hørt om på lenge. Hvis ikke faren betaler for noe, da må noen andre betale det. Hvis du ikke ser hvordan det skal gå ut over kvinnen som eneste forsørger er du mer priviligert enn jeg trodde. Det er uansett en så minimalt problem at det er nesten bra at dette var noe av det verre du kunne dra frem. Ah, ok. Så du snakker om hva du ser som nødvendig å jobbe for. Det er jo noe annet. Såpass er åpenbart fra dine poster. Det er jo ikke det jeg sier heller. Derimot sier jeg at dersom man løfter noen opp og man er blind for de man ikke løfter opp, da merker man ikke når man har løftet noen forbi de man ser på som priviligerte. Om så er tilfellet vil man da kunne skape ulikheter på en annen måte uten å se det selv, selv der man tror man har skapt likestilling. Derfor ser jeg det som vesentlig å finne ut hva feminisme gjør for menn spesifikt, da som en motsats til å bare si at dersom man hjelper kvinner hjelper man menn. Denne "Se så mange kvinner vi hjelper. Menn må ha fått det kjempebra nå" -holdningen dekker altså ikke for å ha en blind flekk i synet på likestilling. Jeg sier ikke at den blinde flekken engang eksisterer da problemet med slike er at man ikke ser dem, men det er ingenting som har fortalt meg enda hvordan man har sikret seg mot det. I det syntes jeg vel denne saken om at menn burde kunne frasi seg alt ansvar og plikter er en god lakmustest, for når den neves vil de færreste engang se det som et problem at menn har dette unike problemet. Da har man en blind flekk om man ikke ser et klart problem. Jeg har enda tilgode å høre en eneste ting menn får fordi de er menn. Jeg prøver å tenke på mitt eget liv og kan ikke komme på en eneste ting. Da forveksler du vel rettighet med sosial forventning. Du kan ikke diktere sosiale forventninger med lover og regler. Da ender mann opp med saker som i England hvor de arresterte over 3000 folk for hva de skrev på sosiale medier i løpet av ett år. Helt enig med deg. Men likevel ser jeg problemet dersom den ene foreldren har fått hovedomsorg, for det betyr gjerne at den andre er mindre kapabel for ansvaret. Men uansett snakker vi om et uhyre spesifikt tilfelle her. Vi snakker vel om at noen må flytte fra hverandre før barnet blir rundt ett år. Og, mange vil nok se det på en annen måte enn hvordan du ser det, hvor de vil si at de er glade for at ordningen finnes så de kan få mer tid med barnet i en vanskelig periode.

Ok. Vi er visst uenige i hele feminisme=likestilling=feminisme konseptet, så da blir det vanskelig å snakke om resultatene av det også. Selv om du selv skrev at feminisme kan gjøres uten likestilling. Pick one, som man sier på godt norsk. Enten er det likestilling eller så er det ikke.

Man kan si akkurat det samme til kvinner, men de slipper om de vil. Fordi det det er en klar sak hvor feminisme ikke jobber for menns likestilling. Min påstand er at det ikke er en sak for feminisme fordi det ville gått ut over kvinner å gi mer likestilling på det punktet. Om arverett så er det ingen som normalt har rett på arv i dag. Det er opp til den man arver fra. Intet lovgivende organ vil overkjøre avdødes testamente, så vidt jeg vet. Jeg har jo selv arvet en gård for en stund siden uten å være odelsgutt. Sant nok. Likevel kan jeg ikke se det er noe feminismen jobber for å ordne. Da fremstår det for meg som at feminismen jobber litt selektivt. Man må holde tungen litt rett i munnen og se at det jeg etterlyser er ikke hva som teknisk sett kan gjøres i verden, men hva spesifikt feminismen har som uttalte saker den jobber for, og det virker mye lettere å finne saker hvor det jobbes for kvinner men ikke for menn. Heller virker det nær på umulig å finne saker hvor de jobber for menn i det hele tatt. Og for all del. Det var jo et eksempel tidligere om en sak hvor man jobbet for gutter innen skolen, men den var kjemisk fri for referanser til noe som helst feministisk. Det eneste den hadde å henge seg på der var at du sier feminisme=likestilling som du også behandler som likestilling=feminisme. Disse trenger ikke være det samme. Dette er ikke matte. Nei, ikke i det hele tatt. Det blir rett og slett for snevert, for det vil kreve brudd av det man forsøker oppnå, nemlig autonomi for seg selv. Man skaper ikke bedre autonomi ved å frata dette fra noen andre. Det er jo hele kjernen i den saken. Jeg ser rett og slett ikke hvordan det skulle hjelpe mannen noe mer om barnet ikke finnes enn om han skulle ha rett til å frasi seg alle forpliktelser og rettigheter (ikke bare den ene - begge eller ingen) overfor barnet. Man gjøres om til en sæddonor, om du vil. Stille det opp mot å tvinge en kvinne til abort virker noe tendensiøst. Noe annet ville vært rart. Og dersom det skjer og faren får denne omsorgen er det han som får alt, ikke sant? En lik rettighet for begge da. Hva annet skulle ha skjedd? Den som ikke har denne omsorgen skal få permisjonen? Det virker bare rart. Fullt klar over dette. Jeg har en privat avtale selv, og moren er punktlig og pliktoppfyllende med å betale meg. Som sagt tidligere, så lenge man er enige er det intet problem. Reglene og rettighetene slår først inn når det er uenighet, og først da ser man hvor sterkt man står med sine rettigheter.

OK. Jeg syntes vel det er bare å angripe det fra andre siden. Slik jeg ser det er ikke "woke" et problem i seg selv noe mer enn religion og hva som helst annet. Derimot kan de fleste ting benyttes på en problematisk måte. Og der virker det som man mister mange som er uenige i at det eksisterer et problem. Da angriper de det at folk er imot noe som i seg selv ikke er dårlig og hopper glatt over hvordan det benyttes i de tilfellene man klager på. Det er jo lettere å si til folk at de hater fargede og homofile enn å se på hvor og hvordan ting benyttes. Eksempelvis, folk kan klage på strippere i barnehager selv om de ikke klager på strippere i strippeklubber. Det burde være åpenbart at det er en tid og sted for alt. Eller, ingen vil klage på at noen står frem som homofil i dag, men gjør du det i løpet av et budsjettmøte på jobben vil folk reagere. Ikke på handlingen, men på tid og sted. Dette er brorparten av grunnen for klagene om dagens underholdningsprodukter også.

Ordlegg det på en annen måte uten ordet "problem". Er det noe som faktisk skjer, uansett om man ser på det som et problem eller ikke?

Her var du både uenig i at problemet eksisterer og eksemplifiserte problemet på en og samme gang. Argumentum ad absurdum, men på en woke måte. Good job.

Kanskje de ser noe du ikke ser? I så fall er jo confirmation bias hos deg.

Ja det kan du vel si, men spørsmålet er jo heller om det er ønskelig for alle å se seg selv i et produkt - som jo virker å være målet (så lenge man ikke er hvit og mann). Derimot vil jeg påstå det er ødeleggende for betraktelig flere enn det er positivt for dersom et produkt fokuserer på dette ut over innhold. Forøvrig mye av hva man mener når man sier at det moderne publikum ikke egentlig eksisterer, da de som krever dette er veldig få. Så har man den skjeve fordelingen av hvordan det benyttes. Som i spill hvor menn fortsatt er så store, sterke og hotte at ingen kan si det er dem selv, mens kvinner blir gjort styggere og mer lik slik menn egentlig ser ut. Da blir det skjevfordeling nok til at det ikke lengre ser ut som den virkeligheten produsentene påstår de søker etter. Det man påstår er vel mer at det de sier de forsøker gjøre ikke er hva de faktisk gjør, og det er trenden man ser som mange er uenige med.

Jo, men ens intensjoner må gjenspeiles i virkeligheten, som da bringer det til bake til hva feminismen gjør spesifikt for menn - og da helt essensielt hva den gjør for menn der det vil være negativt for kvinner. Som det med å kunne råde over seg selv og sine penger som mann, selv om en kvinne får barn når mannen ikke vil ha barn. Men da virker ikke interessen å være så stor, så det virker mer som at menn kan hjelpes hvis man hjelper kvinner, men kun da. Det var du som rett ut sa at menn kan gjøre denne forandringen (farsskap) selv hvis de vil. Det er ganske nøyaktig slik jeg har oppfattet feminismen også, at gjelder det menn, da får de klare seg selv. Da hjelper det lite hva for slags ønsketanker som står i wikipedia eller SNL. Det har jo ingenting å gjøre med om far skal kunne frasi seg ansvaret og pliktene, og det er vel der det skurrer litt da hver gang det nevnes går du over på at det er kvinnens kropp, som om det skulle vedrøre det poenget i det hele tatt. Gi mannen denne råderetten over egne midler endrer ikke hva kvinnen kan gjøre med seg selv. Det er ikke søkt i det hele tatt. Kvinnen kan bære frem barnet om hun vil, og hvis hun velger å gjøre det, da stilles faren som et minimum økonomisk ansvarlig. Han har intet valg. Hun har makten over hans lommebok, om du vil. Hvordan er det ikke et likestillingsspørsmål når dette vil løses med loven i hånd? Det er jo sågar kjernen i feminismen at menn har bestemt over kvinner, og det ville man bort fra fordi det var urettferdig, men når kvinner bestemmer over menn, nei da må det bare være sånn. Det burde ikke være vanskelig å se at det da ikke virker som feminisme og likestilling er det samme. Jeg følger opp det andre området fordi det er en klar brist på likestilling. I de to sakene du nevner er det ikke så klart. Selv hadde jeg masse fødselspermisjon og kjenner ikke igjen det problemet du nevner i det hele tatt. Da fra et rettighetssynspunkt, da det er mulig med permisjon hvis man vil. I saken over er det ikke mulig uansett hvor mye man vil. Det eneste måtte være hvis moren nektet å ta imot penger, eller sendte pengene tilbake etter at hun har fått dem. Fordeling [av barnetid] ved samlivsbrudd er heller ikke så ille. Der blir det kun problemer om kvinnen vil misbruke systemet. Altså er ikke systemet lagt opp urettferdig i fordelingssaken som sådan, men det kan slå negativt ut for mannen om kvinnen vil det slik. De fleste er heldigvis ålreite folk og det løses i minnelighet.